Tror du på livet etter døden?

[Gjest BettyBoop]

Det er sjelen som gjenfødes.

ja dermed må sjelen enten forsvinne inn i en sædcelle eller i livmoren til noen

[Ghost Hunter]

Jeg tror ikke, men jeg håper.

Men egentlig...hva er sjansen for at det er noe mer? Jeg mener...de kan igjenopplive mennesker som i teorien har vært døde. Forlot aldri sjelen deres kroppen eller var det kanskje ikke noen sjel i utgangspunktet?

Og det så kalte tunnelen døende ser, er jo bare en reaksjon i hjernen.
Vi har ingen bevis på at verken gud, jesus eller spøkelser har, eller fortsatt vandrer rundt på jorden sammen med oss.

Jeg skulle ønske jeg var en av de som klarte å lene meg tilbake og være sikker på at det er noe mer, men jo mer jeg tenker over det, jo mindre mening gir det.

Vi har oppnådd veldig mye og funnet så mange svar om alt mulig...burde vi ikke da også visst det om det faktisk er noe mer etter at vi er død og begravd? Alt tyder jo på at det ikke er noe mer...

[Corvo]

Har dyr et liv etter døden? Hvis de ikke har det hvorfor skulle vi ha ett?

Jeg tror ikke vi har det, men det er lov å håpe, men det er bare dødsangsten som prater.

[Gjest Sitronmelisse]

Jeg har heller ikke funnet andre med denne teorien så.. Men min sjel er i alt og samtidig er jeg fri til å gjøre hva jeg vil Mens andre mennesker ofte sier at dette er en ball og den ballen der borte er en annen ball, så ser jeg to baller og samtidig bare en ball.

Det der er jo kvantemekanikk. Elektroner kan f.eks. være på to steder på én gang, og oppføre seg både som partikler eller bølger. Og ikke bare det, elektronene skifter form fra bølge til partikkel i det de blir observert av forskeren. All den tid vi fortsatt ikke vet hva sjelen er, kanskje den også følger kvantemekanikkens lover

[Gjest Corto Maltese]

Har dyr et liv etter døden? Hvis de ikke har det hvorfor skulle vi ha ett?

Om det er liv etter døden så sier deg vel seg selv at alt som kan dø også har et liv etter døden.

[AnonymBruker]

Har tenkt fryktelig mye på livets eksistensielle spørsmål i det siste. Blir nesten helt crazy av å tenke på det. Ser dokumentarer om universet, og føler meg plutselig så liten og ubetydelig. Så begynner tankene og kverne, og jeg aner ikke hva jeg skal tenke om døden. Første som slår meg er er at det blir helt mørkt, som å være i dyp søvn/før du ble født. Men det føles ikke helt riktig. For universet i seg selv er så ubegripelig at jeg nesten forventer at det vil være noe mer. Spørsmålet er hva.

Dagens filosofiske utblåsning.

Anonymous poster hash: 18f21...054

[AnonymBruker]

Selvsagt gjør jeg ikke det. Ingenting som helst tilsier at det finnes noe liv etter døden, og det går på tvers av alle naturlover. Jeg er overhodet ikke i tvil, og lever helt fint med det. Jeg er like død som alt annet dødt når jeg dør. Noe materie som går tilbake i kretsløpet.

Anonymous poster hash: 83b9b...92b

[Supernova17]

Dette tror jeg på!

[AnonymBruker]

Kanskje dette er livet etter døden... hva vet vi egentlig?

Anonymous poster hash: 4aea8...109

[AnonymBruker]

Kanskje dette er livet etter døden... hva vet vi egentlig?

Anonymous poster hash: 4aea8...109

...Mindfuck

Anonymous poster hash: 18f21...054

[Gjest paramount]

Jeg tror på et liv før døden....Er det noe etter så er det en bonus

[AnonymBruker]

Jeg tenker på hvor utrolig lite vi mennesker egentlig vet, og jeg mener det er sneversynt å gå ut i fra dagens lille vitenskap. Bare tenk på lydene vi mennesker ikke kan høre eller de fargene vi ikke kan se. Hvor uendelig mye mer finnes det som vi ikke har evne til å oppfatte?

Jeg tror på et liv etter døden og jeg tror universet er mye mer komplekst enn det vi mennesker kan forstå.

Anonymous poster hash: 89765...9ab

[Mann 42]

Jeg tenker på hvor utrolig lite vi mennesker egentlig vet, og jeg mener det er sneversynt å gå ut i fra dagens lille vitenskap. Bare tenk på lydene vi mennesker ikke kan høre eller de fargene vi ikke kan se. Hvor uendelig mye mer finnes det som vi ikke har evne til å oppfatte?

Jeg tror på et liv etter døden og jeg tror universet er mye mer komplekst enn det vi mennesker kan forstå.

Anonymous poster hash: 89765...9ab

Jeg vet ikke helt, jeg. "Det er mer mellom himmel og jord"-argumentet virker liksom ikke adekvat for dette spørsmålet. Særlig ikke hvis man skal ta utgangspkt i måten sanseapparatet vårt fungerer. Eller mener du at vi ville sett det hinsidige dersom vi kunne sett infrarødt eller ultrafiolett? Det syns ikke på varmekamera.

Endret 11. oktober 2014 av Mann 42

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt, jeg. "Det er mer mellom himmel og jord"-argumentet virker liksom ikke adekvat for dette spørsmålet. Særlig ikke hvis man skal ta utgangspkt i måten sanseapparatet vårt fungerer. Eller mener du at vi ville sett det hinsidige dersom vi kunne sett infrarødt eller ultrafiolett? Det syns ikke på varmekamera.

Takk for tilbakemelding, jeg liker argumenter mot mine utsagn.

Kanskje det ikke er adekvat for deg, men jeg mener nå "mer mellom himmel og jord"-argumentet henger nøye sammen med spørsmål om liv etter døden.

Mine sansebeskrivelser mente jeg som et enkelt eksempel for å belyse menneskets sannsynlige mikroskopiske lille evne til å oppfatte alt som er. Når det gjelder å oppfatte andre dimensjoner/liv etter døden har ikke vi mennesker vitenskapelige bevis på om det eksisterer pr dags dato. Jeg mener dette er irrelevant da jeg tror mennesket verken har godt nok utviklet sanseapperat til å oppfatte disse dimensjonene, eller intelligens nok til å forstå døden.

Jeg mener ingenting om hva vi kan oppfatte dersom vi kunne sett ultrafiolett eller infrarødt. Disse bølgelengdene har jo mennesket allerede bevist, og mitt syn er da hva finnes mer som vi ikke kan oppfatte eller enda ikke er klar over? For 300 år siden visste ingen at infrarød stråling fantes. Hva vet vi om 300 år?

Anonymous poster hash: 89765...9ab

[Mann 42]

Takk for tilbakemelding, jeg liker argumenter mot mine utsagn.

Kanskje det ikke er adekvat for deg, men jeg mener nå "mer mellom himmel og jord"-argumentet henger nøye sammen med spørsmål om liv etter døden.

Mine sansebeskrivelser mente jeg som et enkelt eksempel for å belyse menneskets sannsynlige mikroskopiske lille evne til å oppfatte alt som er. Når det gjelder å oppfatte andre dimensjoner/liv etter døden har ikke vi mennesker vitenskapelige bevis på om det eksisterer pr dags dato. Jeg mener dette er irrelevant da jeg tror mennesket verken har godt nok utviklet sanseapperat til å oppfatte disse dimensjonene, eller intelligens nok til å forstå døden.

Jeg mener ingenting om hva vi kan oppfatte dersom vi kunne sett ultrafiolett eller infrarødt. Disse bølgelengdene har jo mennesket allerede bevist, og mitt syn er da hva finnes mer som vi ikke kan oppfatte eller enda ikke er klar over? For 300 år siden visste ingen at infrarød stråling fantes. Hva vet vi om 300 år?

Anonymous poster hash: 89765...9ab

Så, hva er din begrunnelse for å evt tro på livet etter døden? Hvilken del av oss skulle evt overleve kroppens død? Og hvordan? Hvis det finnes noen del av mennesket som kan overleve med en identitet og sanseevne uten en kropp, hvordan har det seg at den ikke ser ut til å fungere dersom kroppen bare bedøves og gjøres bevisstløs? Hvordan kan det ha seg at skader på kroppen også kan påvirke sinnet, tenkeevnen og hukommelsen, dersom det som utgjør mennesket, ikke springer ut av hjernen, men noe helt annet? Hvis det finnes noen essens som kan bære informasjon, samle informasjon, huske og lære, hvorfor har vi da noe så tungvint som en kropp? Det skulle ikke være behov for det.

[Gjest SummerJudith]

Alternativt = Gale folk!

Anonymous poster hash: 22fe9...30d

Nei.

[AnonymBruker]

Så, hva er din begrunnelse for å evt tro på livet etter døden? Hvilken del av oss skulle evt overleve kroppens død? Og hvordan? Hvis det finnes noen del av mennesket som kan overleve med en identitet og sanseevne uten en kropp, hvordan har det seg at den ikke ser ut til å fungere dersom kroppen bare bedøves og gjøres bevisstløs? Hvordan kan det ha seg at skader på kroppen også kan påvirke sinnet, tenkeevnen og hukommelsen, dersom det som utgjør mennesket, ikke springer ut av hjernen, men noe helt annet? Hvis det finnes noen essens som kan bære informasjon, samle informasjon, huske og lære, hvorfor har vi da noe så tungvint som en kropp? Det skulle ikke være behov for det.

Nå forventer du kanskje forsøk på gode argumenter for mine svar på spørsmålene dine. Det kan jeg ikke gi deg, da jeg som menneske føler jeg ikke er intelligent nok til å vite svarene. Jeg har bare følelsen av.

Spm 1:

Nå er det ikke sånn at jeg har argumentert for og imot om jeg skal tro på et liv etter døden. For meg er det en følelse jeg har, og alltid har hatt. Jeg føler vi er i hovedsak sjeler som går inn i fysiske kropper (eller eventuelle annet materie i andre dimensjoner) for variasjonens eller opplevelsens skyld. Så for meg er livet litt som ett dukketeater.

Spm 2 (og 3):

Jeg mener sjelen vår alltid er. Både før, i og etter dette livet. Kroppen dør og sjelen er tilbake der den opprinnelig kom fra. Hvordan sjelen og kroppen separeres ved døden vet jeg ingenting om.

Spm 4:

Jeg mener min sjel både har sanseevne og identitet. (For meg er min sjelefølelse så sterk at jeg føler sjelen min er mye av min identitet.) Dersom kroppen er bevisstløs tror jeg sjelen er ved bevissthet, men vi som mennesker har ikke alltid evne til å huske eller fange opp disse minnene. Det blir akkurat som vi ikke har minner om sjelen fra før vi ble født.

Spm 5:

Jeg mener sinnet, tenkeevnen og hukommelsen er noe som kommer fra hjernen (Jeg er utdannet innen biologi, og er ikke uenig i det vi mennesker har forsket oss fram til pr dags dato.). Sjelen er etter min mening noe større enn sinnet, jeg tror de jobber parallelt, men også i samarbeid med den andre, og derfor vet sjelen alt sinnet og kroppen vet.

Spm 6:

Vi har en fysisk kropp fordi sjelen ønsker den opplevelsen, slik vi velger hvilke opplevelser vi ønsker i vårt liv. Kanskje det å ha en fysisk kropp er sjelens måte å lære på. Hvordan det fysiske føles, hva menneskesinnet er i stand til på godt og vondt.

Anonymous poster hash: 89765...9ab

[Gypsy22]

Lever i dag, vi har et liv... Tror ikke jeg får noen ny sjanse etter døden.

[Mann 42]

Nå forventer du kanskje forsøk på gode argumenter for mine svar på spørsmålene dine. Det kan jeg ikke gi deg, da jeg som menneske føler jeg ikke er intelligent nok til å vite svarene. Jeg har bare følelsen av.

Spm 1:

Nå er det ikke sånn at jeg har argumentert for og imot om jeg skal tro på et liv etter døden. For meg er det en følelse jeg har, og alltid har hatt. Jeg føler vi er i hovedsak sjeler som går inn i fysiske kropper (eller eventuelle annet materie i andre dimensjoner) for variasjonens eller opplevelsens skyld. Så for meg er livet litt som ett dukketeater.

Spm 2 (og 3):

Jeg mener sjelen vår alltid er. Både før, i og etter dette livet. Kroppen dør og sjelen er tilbake der den opprinnelig kom fra. Hvordan sjelen og kroppen separeres ved døden vet jeg ingenting om.

Spm 4:

Jeg mener min sjel både har sanseevne og identitet. (For meg er min sjelefølelse så sterk at jeg føler sjelen min er mye av min identitet.) Dersom kroppen er bevisstløs tror jeg sjelen er ved bevissthet, men vi som mennesker har ikke alltid evne til å huske eller fange opp disse minnene. Det blir akkurat som vi ikke har minner om sjelen fra før vi ble født.

Spm 5:

Jeg mener sinnet, tenkeevnen og hukommelsen er noe som kommer fra hjernen (Jeg er utdannet innen biologi, og er ikke uenig i det vi mennesker har forsket oss fram til pr dags dato.). Sjelen er etter min mening noe større enn sinnet, jeg tror de jobber parallelt, men også i samarbeid med den andre, og derfor vet sjelen alt sinnet og kroppen vet.

Spm 6:

Vi har en fysisk kropp fordi sjelen ønsker den opplevelsen, slik vi velger hvilke opplevelser vi ønsker i vårt liv. Kanskje det å ha en fysisk kropp er sjelens måte å lære på. Hvordan det fysiske føles, hva menneskesinnet er i stand til på godt og vondt.

Anonymous poster hash: 89765...9ab

Vel, jeg kan ikke argumentere mot en tro som er 100% følelsesbasert, så da slutter vel diskusjonen omtrent her.

[AnonymBruker]

Vel, jeg kan ikke argumentere mot en tro som er 100% følelsesbasert, så da slutter vel diskusjonen omtrent her.

Ja, tro er jo ofte følelsesbasert. Vanskelig å diskutere.

Anonymous poster hash: 89765...9ab