Hvor psykisk sterk er du?

[WubWub]

Hypotetisk scenario : Dine foreldre sammen med din kjæreste og dine barn dør i en bilkræsj. Det neste du vet er at du er alene i verden.

Hvordan ville du taklet dette? Hadde du greid klamre deg til livet å startet et nytt liv med nye venner, ny kjæreste og ny familie eller ville du gitt opp helt?

Jeg regner egentlig med at de fleste vil si at de hadde kommet seg videre i livet, men i praksis så tror jeg det hadde utartet seg litt anderledes. Alle mennesker har en grense når det kommer til lidelsestrykk, uansett hvor sterkt man er så er det alltid en grense for hvor mye et menneske kan tåle

[DelvisPresley]

http://www.sherv.net/cm/emoticons/guns/suicide.gif

Endret 25. mars 2015 av gutt_86

[QueenOfTheSidewalk]

Det er veldig vanskelig å vite, men jeg har jo overlevd 2 venner, bestevenninna mi, faren min og hunden min.

Det ene tok nesten knekken på meg, men jeg ser for meg at kjæreste og barn er verre, så sjansen for at det tar knekken på meg er veldig stor om jeg ikke får hjelp.

Heldigvis finnes det hjelp der ute da.

Endret 26. mars 2015 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Som introvert og lite sosial i utgangspunktet ville jeg taklet det svært dårlig, og antakelig satt meg til i sofaen med pistolen i hånda selv etter en stund.

Anonymous poster hash: a0acc...942

[drue]

Jeg tror jeg hadde slitt noe forferdelig. Vet ikke om jeg hadde klart å gå videre. Egentlig helt umulig å svare på, og jeg håper jeg aldri kommer i en sånn situasjon.

[AnonymBruker]

Det er nok tungt og vanskelig for alle. Men det blir bedre og man kommer seg litt videre etterhvert. Har selv mistet familiemedlemmer (og det har vel de fleste gjort) så vet at det er vondt. Men hadde min kjære samboer dødd så hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjort

Anonymous poster hash: a89ac...2c5

[AnonymBruker]

Jeg vil si at jeg er mentalt sterk, men det absolutt verste som kan skje meg, er at jeg mister mine nærmeste. Håper jeg aldri kommer til å oppleve det, da tror jeg ikke jeg vil føle meg så sterk. Familien min betyr alt for meg, og livet uten dem er utenkelig.

Antakelig ville jeg flyttet, laaaangt bort.

Anonymous poster hash: 2949b...e50

[WubWub]

Jeg vil si at jeg er mentalt sterk, men det absolutt verste som kan skje meg, er at jeg mister mine nærmeste. Håper jeg aldri kommer til å oppleve det, da tror jeg ikke jeg vil føle meg så sterk. Familien min betyr alt for meg, og livet uten dem er utenkelig.

Antakelig ville jeg flyttet, laaaangt bort.

Anonymous poster hash: 2949b...e50

Vi er jo sosiale dyr, og vår empati gjelder først og fremst for de vi er nærest og kjærest. Så jeg skjønner hva du mener.

Ville du dømt et menneske som i utgangspunktet var veldig snill, men underveis mistet sin empati og snillhet om vedkommende hadde lidd store personlige tap og opplevd så store traumer som et menneske ikke fortjener oppleve?

[AnonymBruker]

Vi er jo sosiale dyr, og vår empati gjelder først og fremst for de vi er nærest og kjærest. Så jeg skjønner hva du mener.

Ville du dømt et menneske som i utgangspunktet var veldig snill, men underveis mistet sin empati og snillhet om vedkommende hadde lidd store personlige tap og opplevd så store traumer som et menneske ikke fortjener oppleve?

Jeg ville i hvert fall hatt forståelse hvorfor vedkommende hadde blitt slik. Hvis den personen hadde blitt «slem» og utført «slemme» handlinger mot andre som ikke har gjort ham eller henne noe, så hadde jeg kanskje blitt negativt innstilt overfor denne personen, jeg ville ikke dømt den personen (men spørs hvilke handlinger det er snakk om), men jeg tror slike traumer heller fører til at noen blir apatiske/slutter å vise interesse for andre og deres liv (men kanskje det er det du mener når du skriver "slem"?), istedenfor å aktivt utføre slemme handlinger.

Anonymous poster hash: 2949b...e50

[Cashbah]

Jeg vet jeg har en veldig god psyke, men uten familien min har jeg ikke akkurat selv mye å leve for. Måtte jo ha blitt venner da, men jeg tror jeg ville fått meg en knekk jeg aldri hadde kommet over. Men hvem vet? Ser jo også for meg at jeg hadde distansert meg helt fra situasjonen, hoppet over sorgen, og flyttet vekk.

[WubWub]

Jeg ville i hvert fall hatt forståelse hvorfor vedkommende hadde blitt slik. Hvis den personen hadde blitt «slem» og utført «slemme» handlinger mot andre som ikke har gjort ham eller henne noe, så hadde jeg kanskje blitt negativt innstilt overfor denne personen, jeg ville ikke dømt den personen (men spørs hvilke handlinger det er snakk om), men jeg tror slike traumer heller fører til at noen blir apatiske/slutter å vise interesse for andre og deres liv (men kanskje det er det du mener når du skriver "slem"?), istedenfor å aktivt utføre slemme handlinger.

Anonymous poster hash: 2949b...e50

Helt enig her, slemme handlinger kan ikke rettferdigjøres uansett hva man har opplevd tidligere. man kan forstå det, men vi trenger ikke nødvendigvis å akseptere det.

uansett hvor mye vondt jeg har opplevd så ville jeg aldri latt det gå utover noen andre som er uskyldige.

dessverre brukes KG av altfor mange til å ventilere sine egne problemer med å plage andre

[tussi84]

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det fordi tror det må oppleves konkret for å finne det ut. Nå håper jeg at dette aldri skjer men jeg hadde nok havnet i depresjon ganske lang stund. Samtidig har jeg dyr jeg må ta vare på og hvem skulle tatt vare på dem om jeg var borte. Tror dyrene mine hadde holdt meg igjen fra å gjøre noe dumt.

[WubWub]

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det fordi tror det må oppleves konkret for å finne det ut. Nå håper jeg at dette aldri skjer men jeg hadde nok havnet i depresjon ganske lang stund. Samtidig har jeg dyr jeg må ta vare på og hvem skulle tatt vare på dem om jeg var borte. Tror dyrene mine hadde holdt meg igjen fra å gjøre noe dumt.

Jeg håper også at det aldri skjer deg

[DelvisPresley]

WubWub, når ble du kvinne?

[WubWub]

WubWub, når ble du kvinne?

hehe

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med rus og alkohol, ble slengt i fosterhjem midt i tenårene, mistet min far som 16 åring, fikk barn når jeg var 18 og 20 med en som mishandlet meg, mistet min mor OG bror med 2 ukers mellomrom for 3 mnd siden. Jeg gikk rett fra avgjørende eksamen og i begravelse til mamma. Jeg står på bena, jeg er en god mamma, jeg er straks ferdig utdannet. Jeg vil si psyken er over gjennomsnittet god. 👌

Anonymous poster hash: b5560...b2d

[AnonymBruker]

Aner ikke, men sliter med å føle bånd til andre mennesker så tror ikke jeg hadde tatt det like tungt som andre. Viser vel kanskje at eksempelet ditt ikke sier så mye om psyken selv om de fleste sikkert føler bånd til sine familie så er det jo forskjell på hvor nærme og hvor avhengig man er av dem og kjæresten.

Anonymous poster hash: 083e3...89d

[WubWub]

Aner ikke, men sliter med å føle bånd til andre mennesker så tror ikke jeg hadde tatt det like tungt som andre. Viser vel kanskje at eksempelet ditt ikke sier så mye om psyken selv om de fleste sikkert føler bånd til sine familie så er det jo forskjell på hvor nærme og hvor avhengig man er av dem og kjæresten.

Anonymous poster hash: 083e3...89d

kanskje ikke. har du empati? føler du med andre mennesker?

[WubWub]

Jeg vokste opp med rus og alkohol, ble slengt i fosterhjem midt i tenårene, mistet min far som 16 åring, fikk barn når jeg var 18 og 20 med en som mishandlet meg, mistet min mor OG bror med 2 ukers mellomrom for 3 mnd siden. Jeg gikk rett fra avgjørende eksamen og i begravelse til mamma. Jeg står på bena, jeg er en god mamma, jeg er straks ferdig utdannet. Jeg vil si psyken er over gjennomsnittet god.

Anonymous poster hash: b5560...b2d

trist historie lol. ikke meninga å le av deg , LOL. men du har klart deg bra eller hva?

[AnonymBruker]

trist historie lol. ikke meninga å le av deg , LOL. men du har klart deg bra eller hva?

Here we fuc...go again. Skjerp deg svake sjel WubWub!

Anonymous poster hash: 3fe80...df4