Går han tilbake til kona?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har vært i et forhold til en mann i snart 1,5 år. Vi var begge i et forhold da vi møttes, han var gift og jeg var samboer. Det begynte med en one-night stand, og det utviklet seg til en nær og fin relasjon relativt raskt. Vi bor i hver vår by, men har møttes flere ganger hver måned til tross stor avstand.

Etter ni måneder bestemte jeg meg for å bryte ut av mitt samboerforhold og flyttet for meg selv. Dette gjorde jeg da "elskeren" min var på ferie med familien sin, og jeg var bevisst på at jeg ville ut av mitt forhold uavhengig av om han gikk fra sin kone.

Han kom hjem fra ferie, og fortalte sin kone at han ville skilles. Men det kom alltid noe "i veien", så det skjedde ingenting. Før jul hadde jeg fått nok, og sa at han fikk flytte ut på nyåret eller så var vi ferdige som par.
Han flyttet ut, og vi har tilbragt mye tid sammen. Vi har det kjempefint sammen.

Men i de to siste ukene har han hatt et stort savn etter familien sin, og er usikker på hva han vil med livet sitt.
Han sier han elsker meg, og at det ikke er kona han savner, men rammene og familielivet.
I går bestemte jeg meg for at jeg ville ut av forholdet, slik at han kan finne ut hva han vil uten at jeg påvirker på noe vis.
Vi ble enige om at vi ikke skal snakkes på tre uker, og så ser vi hva som skjer.
Nå er jeg redd for at han går tilbake til kona og at det er helt over mellom oss. Men samtidig så vet jeg at vi ikke vil kunne starte på en framtid som par om han ikke får klarhet i hva han egentlig savner.
Så, spørsmålet mitt er: er det noen som har erfaring fra lignende situasjon og som vil dele den med meg her?

Anonymous poster hash: f0f05...68f

Anonymous poster hash: f0f05...68f

[AnonymBruker]

Vanligvis blir de hos kona pga latskap, men forholdet til kona er nok ødelagt, så muligens kommer han til å skilles før eller siden uansett. Gjerne på konas ønske...

Det er svært mange skilsmisser i Norge.
Men du kan aldri vite.

Anonymous poster hash: e32dd...53b

[Amina S]

TS her.
Vil legge til at hverken hans kone eller min tidligere samboer vet at vi har hatt et forhold. Vi holdt dette skjult, og har også i den siste tiden vært forsiktige med å være for "synlige" av hensyn til barna.

[AnonymBruker]

Kanskje, kanskje ikke. Vanskelig å spå.

Men, jeg tror det ville være dumt av ham å gå tilbake til kona hvis han bare savner familielivet og ikke henne. Men det må han jo finne ut av selv.

Anonymous poster hash: 15b7f...eb5

[AnonymBruker]

Mange menn takler ikke å være utenfor familierammene, de takler ikke å være alene med barna ved samvær, etc.

Men å få et forhold til kona til å fungere igjen kan være vanskelig, men siden hun ikke vet om deg så kan det jo være at hun er villig til å satse på å få ham til å komme hjem.

Jeg er i en litt annen situasjon, er singel selv, men hatt et forhold til en som er gift over flere år.

Han er fysisk og mentalt ferdig med kona, de har ikke barn sammen, og de fleste av barna er voksne eller nesten voksne, som de har på hver sin kant.

Han trenger også trygge rammer, men siden hans datter nå er på vei ut så blir han alene igjen med kona og hennes barn. Han prøver å legge forholdene til rette for at han skal kunne skille seg, men ikke pga av meg, da vi begge er usikre på hvordan vi vil kunne fungere, som er ordentlig par. Det har vært mye kaos pga settingen siste halvåret. Vi har kuttet ut nå, pga kaoset, men han jobber med å gjøre ferdig huset for salg, prater forsiktig med sin datter og andre om at han ikke har det bra det han er, etc. Han ser også på leiligheter. Så han ønsker seg ut. Jeg er bare usikker på om han får det til, da jeg vet at han slet veldig etter siste samlivsbrudd han hadde.

Menn er mer sårbare enn oss kvinner, og klarer seg dårligere utenfor familierammer, rett og slett.

Anonymous poster hash: 89e94...798

[Amina S]

Til anonym over her: hvordan har du det i denne settingen da? greier du å koble han ut, eller går du på vent?

[Amina S]

Jeg tror også menn er mer sårbare i forhold til det å være alene, og at de har vanskeligere for å skape nye rammer. Det er enklere å gå tilbake til det gamle, enn å stå i prosessen. Det er jo en sorg involvert i alle brudd, enten man er den som går eller er den som blir forlatt. Jeg tror det er lett å forveksle den sorgen med et savn, slik at man blir usikker på hva som er hva.
Det er kanskje noe av grunnen til at mange som bryter ut av et forhold ofte må "hjemom" en tur før man flytter for godt. De må få bekreftet at det ikke er liv laga på en måte.

Men det vil uansett være vanskelig, om ikke håpløst, å etablere et nytt forhold før man har funnet ut hva man egentlig savner fra det livet man levde.
Jeg svinger veldig mellom å tenke at jeg må gå inn for å glemme han, og på å vente på at han kommer tilbake med et mer ryddig utgangspunkt.

[Eplekaka]

TS her.

Vil legge til at hverken hans kone eller min tidligere samboer vet at vi har hatt et forhold. Vi holdt dette skjult, og har også i den siste tiden vært forsiktige med å være for "synlige" av hensyn til barna.

Det kommer alltid for en dag, og da vil du få skylda for at ekteskapet hans gikk i vasken....

[Amina S]

Det kommer alltid for en dag, og da vil du få skylda for at ekteskapet hans gikk i vasken....

Jeg forstår at mange kanskje vil se det slik. Jeg tenker at et forhold kanskje er litt ødelagt idet man kan greie å innlede en kjærlighetsrelasjon til en annen, men det varierer vel.

[Eplekaka]

Jeg forstår at mange kanskje vil se det slik. Jeg tenker at et forhold kanskje er litt ødelagt idet man kan greie å innlede en kjærlighetsrelasjon til en annen, men det varierer vel.

Ja, det varierer og flere forhold enn det som innrømmes starter mens partene var opptatt.

Men siden kona ikke vet om dere, vil hun rette sitt sinne mot deg hvis han skiller seg. Sikkert lurt å tenke gjennom om du orker hennes hat og motarbeidelse om dere skulle blitt kjærester..

[Amina S]

Ja, det varierer og flere forhold enn det som innrømmes starter mens partene var opptatt.

Men siden kona ikke vet om dere, vil hun rette sitt sinne mot deg hvis han skiller seg. Sikkert lurt å tenke gjennom om du orker hennes hat og motarbeidelse om dere skulle blitt kjærester..

Ja, det er noe jeg har tenkt mye på. Og jeg føler jo skyld og ubehag fordi jeg innledet dette forholdet, både overfor min eks og henne. Det har også preget vårt forhold. Nå har vi jo avsluttet, og kan kanskje få en "ny start" med litt blankere ark om han finner ut at han vil satse på oss.

[Eplekaka]

Ja, det er noe jeg har tenkt mye på. Og jeg føler jo skyld og ubehag fordi jeg innledet dette forholdet, både overfor min eks og henne. Det har også preget vårt forhold. Nå har vi jo avsluttet, og kan kanskje få en "ny start" med litt blankere ark om han finner ut at han vil satse på oss.

Har dere barn er det i hvertfall lurt å ta det veldig rolig i begynnelsen. Det er ikke et enkelt forhold dere går inn i hvis dere skal bli sammen.

[Amina S]

Har dere barn er det i hvertfall lurt å ta det veldig rolig i begynnelsen. Det er ikke et enkelt forhold dere går inn i hvis dere skal bli sammen.

Det har du helt rett i, mange hensyn å ta.

[AnonymBruker]

TS her.

Vil legge til at hverken hans kone eller min tidligere samboer vet at vi har hatt et forhold. Vi holdt dette skjult, og har også i den siste tiden vært forsiktige med å være for "synlige" av hensyn til barna.

Hun vet det ikke engang nå? Da har han jo sikret seg og har et "vindu" for å komme tilbake. Jeg tror ikke han virkelig vil skilles. Ville han det, hadde han fortalt at han har truffet en annen.

Anonymous poster hash: fc834...811

[Amina S]

Hun vet det ikke engang nå? Da har han jo sikret seg og har et "vindu" for å komme tilbake. Jeg tror ikke han virkelig vil skilles. Ville han det, hadde han fortalt at han har truffet en annen.

Anonymous poster hash: fc834...811

Såvidt jeg vet, så vet hun det fortsatt ikke. Han har ikke sagt det, da hun mest sannsynlig ville sagt mye ufordelaktig om han til barna. Og også om meg, vil jeg tro!

Og det hadde igjen ført til et temmelig håpløst utgangspunkt for vårt forhold. Men han har jo også sikret seg i forhold til å ha returrett til henne. Hun ønsker ikke å skilles, og jeg tror hun ville tatt ham tilbake også om hun visste om meg.

[Amina S]

Hun vet det ikke engang nå? Da har han jo sikret seg og har et "vindu" for å komme tilbake. Jeg tror ikke han virkelig vil skilles. Ville han det, hadde han fortalt at han har truffet en annen.

Anonymous poster hash: fc834...811

Såvidt jeg vet, så vet hun det fortsatt ikke. Han har ikke sagt det, da hun mest sannsynlig ville sagt mye ufordelaktig om han til barna. Og også om meg, vil jeg tro!

Og det hadde igjen ført til et temmelig håpløst utgangspunkt for vårt forhold. Men han har jo også sikret seg i forhold til å ha returrett til henne. Hun ønsker ikke å skilles, og jeg tror hun ville tatt ham tilbake også om hun visste om meg.

[AnonymBruker]

Til anonym over her: hvordan har du det i denne settingen da? greier du å koble han ut, eller går du på vent?

Da det kom som en bombe på meg for en mnd siden at han ikke taklet å kjøre dobbelt lenger, og ikke kunne imøtekomme mine krav pr idag, og kaoset gjorde at følelsene kjølnet, så har alt vært rart. Vi har hatt en distansert kontakt, og jeg sliter med å ikke vite hva som skjer fremover. Det kan fort gå et halvt år før han får ordnet ting hjemme så han kan skille seg, og det er nok for lenge for oss begge, så lenge vi ikke treffes lenger. Men han vil ikke gi helt slipp heller, så det er ganske vondt for tiden. Vi hadde ca 2 timers kontakt pr dag i snitt før, og det får man abstinenser av, når den uteblir.

Men han er nødt til å gjøre det han må, så det får bare skje det som skjer. Jeg tror nok vi er ferdige, om han ikke plutselig blir seg selv igjen, sånn han var for bare en mnd siden.

Vet også at han sliter mye psykisk med det han skal gjøre, så må la ham være ifred.

Mitt problem er at det er vanskelig å gå videre, før jeg vet 100% sikkert at vi er ferdige.

Han blir skilt uansett, men innen det så er nok vi ødelagt som par antar jeg.

Anonymous poster hash: 89e94...798

[Amina S]

Huff, det er ikke en enkel situasjon du er i. Men hva ønsker han av deg? Vil han at du skal vente på ham?

[Amina S]

Da det kom som en bombe på meg for en mnd siden at han ikke taklet å kjøre dobbelt lenger, og ikke kunne imøtekomme mine krav pr idag, og kaoset gjorde at følelsene kjølnet, så har alt vært rart. Vi har hatt en distansert kontakt, og jeg sliter med å ikke vite hva som skjer fremover. Det kan fort gå et halvt år før han får ordnet ting hjemme så han kan skille seg, og det er nok for lenge for oss begge, så lenge vi ikke treffes lenger. Men han vil ikke gi helt slipp heller, så det er ganske vondt for tiden. Vi hadde ca 2 timers kontakt pr dag i snitt før, og det får man abstinenser av, når den uteblir.

Men han er nødt til å gjøre det han må, så det får bare skje det som skjer. Jeg tror nok vi er ferdige, om han ikke plutselig blir seg selv igjen, sånn han var for bare en mnd siden.

Vet også at han sliter mye psykisk med det han skal gjøre, så må la ham være ifred.

Mitt problem er at det er vanskelig å gå videre, før jeg vet 100% sikkert at vi er ferdige.

Han blir skilt uansett, men innen det så er nok vi ødelagt som par antar jeg.

Anonymous poster hash: 89e94...798

Skrev til deg under her, ser du

Vet kona hans om dere?

[Eplekaka]

Amina er det du som er TS? Eller er dere to her som venter på en mann som skal eller ikke skille seg?