Er arr fra selvskading turn off?

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke selvskadere har valget om hvilken vei de skal velge. De kan ikke velge noe annet for at de er tvunget til å kutte.

Jeg tror ingen kan sette seg inn i selvskading med mindre de har vært der selv, og da mener jeg ikke noen kutt på armen. Jeg mener ordentlig selvskading,

Vi kan snakke så mye vi vil om at "vi forstår, vi har vært på det punktet, men vi valgte noe annet". men vi forstår ikke. For vi har faktisk ikke vært der.

Jeg har hatt mange selvmordstanker opp igjennom livet mitt. "Jeg har alltid valgt en annen vei". men det var ikke før det ekte forsøket kom at jeg skjønte hvor lang veien fra selvmordstanker til selvmord egentlig er. Den smerten jeg følte og hvor tvunget jeg følte meg der og da er ubeskrivelig. Jeg hadde ikke et annet valg. Der og da følte jeg meg mer egoistisk om jeg ikke tok mitt eget liv.

Jeg skal ikke gå inn på metoder, men metoden jeg brukte ville tatt livet av meg hadde jeg ikke blitt sendt på sykehuset kort tid etter.

Anonymous poster hash: b5105...9d8

[Surriball]

Ryddet for avsporing og tanker om selvskading. Jeg må sitere fra reglene her:

* Selvmordstanker, selvskadingsmetoder og tanker om spiseforstyrrelser. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge disse temaene, og forstår at mange kan ha behov for å skrive om problemene sine. Samtidig kan vi i Kvinneguiden ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe. Derfor vil slike tråder kunne bli stengt, og vi henviser til steder der man kan prate med noen som har kompetanse til å håndtere slike situasjoner.

Jeg vil derfor vise til Mental Helses hjelpetelefon,telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Man kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

Stjernesol, mod.

Endret 24. oktober 2014 av Stjernesol

[Cpl Nobby Nobbs.]

Jeg er såpass vant med å omgås folk med slike arr at det ville ikke vært noe problem med arrene.
Fortid kan få være fortid om det er ønskelig. Eller hun kunne fortalt om hvorfor de er der, det hadde vært greit det også. Uansett har jeg ikke latt arr etter selvskading stå i veien for sex der og da, og om det hadde blitt aktuelt med forhold ville det heller ikke vært noen hindring.

Helt ferske arr vet jeg ikke hvordan jeg ville reagert på, men jeg tror det ville nok vært avtennende.
Jeg ville vært skeptisk til å bli sammen med noen som fortsatt kutter seg, da trengs det mer støtte enn jeg kan gi når jeg er langt borte fra henne på jobb.

[Gjest Coolaid]

Har en del arr fra selvskading på armer og bein, og er redd det er turn off.

Hva syns dere om det?

Anonymous poster hash: 07c5d...778

Det er en del av din historie og hvem du er. Alle har historie. Syns ikke det ene eller andre. Vær deg selv og ikke tenk på det. Dette har ikke noe med å være turn off å gjøre.

[Hjordis]

Aldri tenkt tanken på at arr av selvskading er turnoff, så nei ikke for meg. Gutten min har mye arr fra fortiden, vi pratet om det før jeg så dem. Aldri tenkt noe negativt omkring det. Nå er nå og da var da.

[Nanami]

Arrene i seg selv er verken turn on eller turn off. Men det at man har taklet problemene sine på en sånn måte er turn off for meg. Men ingen dealbreaker, sålenge jeg visste hvorfor og vi kunne snakke om det.

[Version 2.0]

De fleste synes nok det er turn-off nettopp fordi de stammer fra noe som viser at du har eller har hatt en psykisk lidelse. Mange som synes slikt er en deal-breaker.

[Gjest extra]

Har en del arr fra selvskading på armer og bein, og er redd det er turn off.

Hva syns dere om det?

Anonymous poster hash: 07c5d...778

Hvis du blir kjent med noen som blir støtt eller brydd over arrene, så skal du ikke ha kontakt med de. Slike arr har ofte en historie forbundet med de, og forteller om en smerte som en sterk person har vært i gjennom. Det er kun de med empati og forståelse som ikke vil spørre en om hvorfor en fikk arrene, men smile til deg og få deg til å føle velkommen sammen med de.

Ikke tenk på om arrene er turnoff - du er for sterk til det

[Gjest extra]

Men det at man har taklet problemene sine på en sånn måte er turn off for meg.

Har du noen gang tenkt at psykisk smerte noen ganger kan bli så stor at en ikke vet hvordan den skal kunne uttrykkes? Man har ikke ord for det som rører seg inni en. Kan du fortelle meg hvordan en ungdom som har problemer best skal kunne løse sine problemer? Mange har ikke nære fortrolige venner eller kan ha foreldre som er alkoholikere, rusmisbrukere eller voldelige.

Men det at man har taklet problemene sine på en sånn måte er turn off for meg. Men ingen dealbreaker, sålenge jeg visste hvorfor og vi kunne snakke om det.

Folk flest er uvitende om det som kan skje i sinnet til den som sliter.

Endret 25. oktober 2014 av extra

[Cowboy Lotte]

Bryr meg ikke så lenge vedkommende har kommet seg over den fasen, kjenner jeg hadde blitt sliten av en selvskader.

[Version 2.0]

Har du noen gang tenkt at psykisk smerte noen ganger kan bli så stor at en ikke vet hvordan den skal kunne uttrykkes? Man har ikke ord for det som rører seg inni en. Kan du fortelle meg hvordan en ungdom som har problemer best skal kunne løse sine problemer? Mange har ikke nære fortrolige venner eller kan ha foreldre som er alkoholikere, rusmisbrukere eller voldelige.

Men det at man har taklet problemene sine på en sånn måte er turn off for meg. Men ingen dealbreaker, sålenge jeg visste hvorfor og vi kunne snakke om det.

Folk flest er uvitende om det som kan skje i sinnet til den som sliter.

+1

[AnonymBruker]

Ser jeg to streker over pulsåren på håndleddet, så skal jeg innrømme at jeg blir skeptisk og absolutt vil prate om før det blir noe mer. Om dette er noe hun har vært åpen om så spiller det ingen rolle verken positivt eller negativt.

Det er altså greit for meg med arr fra tidligere faser, men er det pågående så er det helt klart avtennende og fryktelig at noen jeg har følelser for kan gjøre noe slikt mot seg selv.

Jeg har arr på lårene etter selvskading, og om en date ville snakke om arrene mine og historien bak dem FØR forholdet ble seriøst, så hadde jeg snudd i døra. Gjør heller det enn at han skal forlate meg pga mine tidligere problemer. Jeg kan godt være åpen om det, men ikke så fort for å s det sånn.

Anonymous poster hash: e964b...178

[Nanami]

Har du noen gang tenkt at psykisk smerte noen ganger kan bli så stor at en ikke vet hvordan den skal kunne uttrykkes? Man har ikke ord for det som rører seg inni en. Kan du fortelle meg hvordan en ungdom som har problemer best skal kunne løse sine problemer? Mange har ikke nære fortrolige venner eller kan ha foreldre som er alkoholikere, rusmisbrukere eller voldelige.

Folk flest er uvitende om det som kan skje i sinnet til den som sliter.

Jeg vet hvordan det er å ha det vondt, og jeg vet at folk takler det forskjellig. Jeg svarte bare på spørsmålet. At man ikke kan takle problemene sine på en annen måte enn å skade seg selv er turn off for meg.

Når det er sagt så er dette bare for en potensiell partner. Jeg har venner og familie som er eller har vært selvskadere, og jeg dømmer ikke dem for det.

Endret 25. oktober 2014 av Pompom

[AnonymBruker]

Ja det er turn off for det sier mye om en person og hvordan han/hun takler problemene sine.

Taklet som i fortid også? Hvis en har forandret måten h*n nå takler problemene sine på? Om du skiller på det

Jeg har arr etter selvskading og et lite arr etter føflekk fjerning. De fleste har ikke brydd seg, eller har trøstet meg når de visste hvor arra kom fra. Men noen forhold ville de ikke ha.

Men det var ei jeg datet. Vi gikk hjem til meg og skulle ha sex. Jeg kledde av meg og hun likte det hun så. Begynte å kysse meg på brystet og magen og skulle til å kysse nedover armene. Da så hun arret etter føflekken. Hun spurte var det var, og jeg sa det. Ok hun brydde seg ikke om det og fortsette. Så så hun selvskading arrene på armene. Hun spurte hva det var, om det også var etter føflekker. Nei, jeg sa sannheten hva det var. Da stoppet hun opp, og så rart på meg. Jeg spurte om det er noe galt. Hun begynte å kle på seg og sa, så klart er det noe galt. Du er en jævla selvskader. Jeg kan ikke være sammen med sånne idioter som deg. Så gikk hun. Enda jeg prøvde å si jeg gjør jo ikke det nå.

Reaksjonen hennes fikk meg så nedfor at jeg lagde et nytt. At folk ikke kan godta at noen har hatt det vondt og takler det mye mindre enn de selv, er helt på trynet! Hvorfor i helvete tror folk at alle er like sterke som de selv??

Feil. Selvskadere er absolutt ikke mindre svake. De kan være sterkere. Kanskje har de greid å overleve en smerte som ville tatt livet av "hu jenta der borte" og "han fyren bak der". Alle har forskjellig smerteterskel og mange tror virkelig de vet hva smerte er og at nå kan det ikke gjøre mer vondt helt til det plutselig gjør det.

Jeg vet hvordan det er å ha det vondt, og jeg vet at folk takler det forskjellig. Jeg svarte bare på spørsmålet. At man ikke kan takle problemene sine på en annen måte enn å skade seg selv er turn off for meg.

Når det er sagt så er dette bare for en potensiell partner. Jeg har venner og familie som er eller har vært selvskadere, og jeg dømmer ikke dem for det.

Skiller du på fortid/nåtid? Om noen har lært seg nye måter nå, eller holder det at det en gang var slik? Og husk at mange tror de vet hvordan det er å ha det vondt, mens så er det i en helt annen dimensjon. Ikke akkurat til svaret ditt her, men jeg hadde det helt forferdelig som barn og ungdom og overlevde groteske hendelser. psykologer tok alltid temaet selvskading opp, men jeg klarte meg uten. Mange år senere gikk jeg på en annen type smell og da ble fysisk smerte en "løsning" for meg. Jeg trodde også jeg virkelig visste hva det var å ha det vondt, men visste ikke nok. Gjelder mange.

Anonymous poster hash: 997e6...a02

[Nanami]

Skiller du på fortid/nåtid? Om noen har lært seg nye måter nå, eller holder det at det en gang var slik? Og husk at mange tror de vet hvordan det er å ha det vondt, mens så er det i en helt annen dimensjon. Ikke akkurat til svaret ditt her, men jeg hadde det helt forferdelig som barn og ungdom og overlevde groteske hendelser. psykologer tok alltid temaet selvskading opp, men jeg klarte meg uten. Mange år senere gikk jeg på en annen type smell og da ble fysisk smerte en "løsning" for meg. Jeg trodde også jeg virkelig visste hva det var å ha det vondt, men visste ikke nok. Gjelder mange.

Anonymous poster hash: 997e6...a02

Jeg sa jo at det ikke var en dealbreaker. Dersom han ikke gjorde det nå lengre, og vi kunne hatt en åpen dialog rundt det, så hadde ikke noen arr stoppet meg.

[AnonymBruker]

Skiller dere på kutt og handlinger ellers? Finnes mange former for selvskading (destruktiv oppførsel) annet enn å skjære i huden.. Spesielt dere som sier dere ikke kunne innledet noe med en som har kutt. Hva med det at denne personen i det hele tatt har sex med deg, det kan være selvskading, det. Eller at h*n dunker hodet i veggen så hardt h*n kan, kveler seg selv med klær og sånne ting. Ingenting er bedre enn noe annet, men mye er jo vanskelig å se.

Jeg har nesten alle mine arr helt øverst på lårene og nede på ankelen da de er vanskelige å oppdage.Har full forståelse for at de kan være turnoff. Jeg hadde nok begynt å lure jeg da, om en fyr ikke reagerte på de. I det minste stilte noe spm.tegn rundt dem, rynket litt på nesen eller noe. Da jeg var hos eksen min for 3.gang så drakk vi og det endte med at jeg kuttet meg der og gned såpe i sårene slik at jeg satt i sofaen og glippet med øya. Han reagerte ikke i det hele tatt. dette var HELT OK. han sa bare at jeg burde ikke gjøre sånn. (mange år siden jeg sluttet nå altså) Han hadde jo ingen standard. Missforstå meg rett, jeg mener ikke at det er galt å akseptere det, men at det er noe en bør snakke om og reagere på. Det er jo ikke 'ikkeno'

Og sist, til dere som sier dere ville ha hatt sex med en med arr, men ikke innledet noe forhold. Dere høres ikke helt gode ut, det blir helt feil i mine øyne. Jeg mener ikke at man MÅ ha noe seriøst med alle man skal ha det litt gøy med, men om dere ser at en person sliter/har slitt og derfor ikke vil ha h*n, så føler jeg det blir veldig bruk-kast å bare ha sex med henne/han. "ok, vi kan fortsette med sexen denne gangen da siden vi allerede hadde begynt, men mer blir det ikke"

Anonymous poster hash: 997e6...a02

[Birdo]

Jeg tror ikke selvskadere har valget om hvilken vei de skal velge. De kan ikke velge noe annet for at de er tvunget til å kutte.

Jeg tror ingen kan sette seg inn i selvskading med mindre de har vært der selv, og da mener jeg ikke noen kutt på armen. Jeg mener ordentlig selvskading,

Vi kan snakke så mye vi vil om at "vi forstår, vi har vært på det punktet, men vi valgte noe annet". men vi forstår ikke. For vi har faktisk ikke vært der.

Jeg har hatt mange selvmordstanker opp igjennom livet mitt. "Jeg har alltid valgt en annen vei". men det var ikke før det ekte forsøket kom at jeg skjønte hvor lang veien fra selvmordstanker til selvmord egentlig er. Den smerten jeg følte og hvor tvunget jeg følte meg der og da er ubeskrivelig. Jeg hadde ikke et annet valg. Der og da følte jeg meg mer egoistisk om jeg ikke tok mitt eget liv.

Jeg skal ikke gå inn på metoder, men metoden jeg brukte ville tatt livet av meg hadde jeg ikke blitt sendt på sykehuset kort tid etter.

Anonymous poster hash: b5105...9d8

Hvem er du til å bestemme hva som er "ordentlig" selvskader? Akkurat sånne meninger som det der gjør at folk ikke får hjelp tidlig nok, det er nemlig sånn mange starter..

Jeg merker jeg er veldig glad for folk er forskjellige, da jeg møtte min mann var jeg ganske langt nede. Første gang vi møttes var faktisk med ferske sår, hadde han da avslått meg pga det så tør jeg ikke tenke på hvor jeg ville vært idag..

Det har vært en lang og tung vei, men uten hans støtte og kjærlighet ville jeg aldri vært "frisk" den dag idag. ♥

[AnonymBruker]

Jeg har en eks som prøvde å ta livet sitt når det ble slutt mellom oss.

Så derfor kan jeg med garanti si at NEI, slike mennesker holder jeg meg langt unna!

Jeg lærte på den harde måten at personen med kutt kan ha lettere for å faktisk prøve å ta sitt eget liv skulle noe skje.

Anonymous poster hash: ec1ff...e52

[Eleutheria]

Som et kort svar til TS: Nei, selvskadingsarr hadde ikke vært turn-off. Alle har bagasje med seg fra tidligere, synlig eller ei. Det viktigste for meg hadde vært å få et godt svar på hva som hadde skjedd og historien bak.

Har vært selvskader selv, men kuttet aldri. Utsatte meg selv for andre typer smerte som ikke satte permanente merker. Ifølge logikken til en del av dere er jeg "damaged goods" for resten av livet fordi jeg har skadet meg selv bevisst pga. psykiske problemer da jeg var yngre. Forskjellen på meg og de med arr etter kutting er at det ikke syns på meg at jeg utsatte meg selv for smerte bevisst for å takle problemer. Hadde dere som sier at selvskadingsarr er horribelt følt dere lurt hvis dere hadde blitt sammen med meg for så å finne ut mer om fortiden min?

Psykiske lidelser er på mange vis ikke annerledes enn influensa: Det kan ramme helt tilfeldig, når som helst, og det er fullt mulig å bli frisk. Forskning viser at ca 1/3 av alle voksne i Norge opplever å ha en psykisk lidelse i løpet av et år. 1/4 av alle mennesker i Norge opplever å ha minst en periode med angstlidelse i løpet av livet. 15 % av befolkningen i Norge vil ha en periode med en angstlidelse i 2015. 20 % av alle i Norge vil oppleve å være deprimert minst en periode i livet, 10 % av Norges befolkning vil lide av depresjon i 2015. Det er ikke mange i Norge som ikke selv har hatt angst, vært deprimerte, eller har noen i nærmeste krets som har angst eller depresjon - og hvis du ikke vet om noen er det antagelig fordi du ikke kjenner de rundt deg så godt som du tror!

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri gått inn i noe forhold med en selvskader. God mental helse er en av de viktigste tingene jeg ser etter i en partner.

Anonymous poster hash: dab67...61d

Signerer denne.

Anonymous poster hash: 042d0...eb5