AnonymBruker Skrevet 4. november 2014 #101 Skrevet 4. november 2014 Jeg mener det at man retter de vonde tankene mot kroppen og skader den, respekten for sin egen kropp. For noen er det symbolsk også, slik min vennine har fortalt om de årene hun drev på.. Smerten og blodet som kom ut.. For meg ville det ha vært forstyrrende Hmm. Jeg skadet meg for å ikke la noe gå utover andre (det gjør jo det når man skader seg også da, men). Jeg ble veldig sint og kunne være veldig lei meg før, men når jeg skadet meg kunne jeg bare legge tingen død og være "normal" resten av dagen. Det var liksom ikke noe mer mystisk eller mørkt enn det. Mistet ofte besinnelsen veldig når jeg ble sint, og jeg kunne være voldelig. Å skade meg gjorde meg sånn sett roligere, og jeg har ikke hatt problemer med å kontrollere sinne i senere tid. Nå har jeg lært meg nye mestringsstrategier, men sånn var det altså. Anonymous poster hash: 37898...395
Gypsy22 Skrevet 4. november 2014 #102 Skrevet 4. november 2014 Hmm. Jeg skadet meg for å ikke la noe gå utover andre (det gjør jo det når man skader seg også da, men). Jeg ble veldig sint og kunne være veldig lei meg før, men når jeg skadet meg kunne jeg bare legge tingen død og være "normal" resten av dagen. Det var liksom ikke noe mer mystisk eller mørkt enn det. Mistet ofte besinnelsen veldig når jeg ble sint, og jeg kunne være voldelig. Å skade meg gjorde meg sånn sett roligere, og jeg har ikke hatt problemer med å kontrollere sinne i senere tid. Nå har jeg lært meg nye mestringsstrategier, men sånn var det altså.Anonymous poster hash: 37898...395 Dette er ikke rettet mot deg, skriver bare hva jeg tenker om det generelt Tenker ikke at det er mystisk men det er noe med handlingen som gjør at det er symbolsk. For noen så er det et rop om hjelp også.. Eller, alle mennesker har persjonlighetstrekk... Det er bare måten man takler problemer på..
AnonymBruker Skrevet 4. november 2014 #103 Skrevet 4. november 2014 Dette er ikke rettet mot deg, skriver bare hva jeg tenker om det generelt Tenker ikke at det er mystisk men det er noe med handlingen som gjør at det er symbolsk. For noen så er det et rop om hjelp også.. Eller, alle mennesker har persjonlighetstrekk... Det er bare måten man takler problemer på.. Neida, men det virket som du hadde en oppfatning, så tenkte at jeg kunne forklare hvorfor jeg gjorde det siden det ikke var inkludert i oppfatningen din. Måten man takler problemer på* i en periode, for veldig mange. De fleste kommer vel videre. Anonymous poster hash: 37898...395
Gypsy22 Skrevet 4. november 2014 #104 Skrevet 4. november 2014 Neida, men det virket som du hadde en oppfatning, så tenkte at jeg kunne forklare hvorfor jeg gjorde det siden det ikke var inkludert i oppfatningen din. Måten man takler problemer på* i en periode, for veldig mange. De fleste kommer vel videre.Anonymous poster hash: 37898...395 De gjør nokk det, men du skal ikke skamme deg over dine uansett . Håper ikke du tror det dessuten så blir de mindre markert med årene. Etter de slutter og være røde.
AnonymBruker Skrevet 4. november 2014 #105 Skrevet 4. november 2014 De gjør nokk det, men du skal ikke skamme deg over dine uansett . Håper ikke du tror det dessuten så blir de mindre markert med årene. Etter de slutter og være røde. Skammet meg ikke før jeg leste her, hehe. Mine har aldri vært røde annet enn når de er åpne. De blir hvite med en gang det er grodd skikkelig. Jeg er ikke "hardt" rammet heller. Tror du skal være god for å se det på meg. Anonymous poster hash: 37898...395
Gypsy22 Skrevet 4. november 2014 #106 Skrevet 4. november 2014 Nei ser den Det som blir skrevet her inne bør du ta med en klype salt. Vi har alle sammen indre eller ytre sår vi bærer på... Selv kunne jeg ikke ha vært med en mann som skader seg selv eller har gjort det... Men det er kun fordi jeg har en datter fra før, da må man være ganske så kresen på hvem man tar inn i livet sitt. 1
Beach Skrevet 4. november 2014 #107 Skrevet 4. november 2014 (endret) Det hadde vært turn-off for min del å se en rekke selvlagde arr oppover armer og ben. Endret 4. november 2014 av Beach 2
AnonymBruker Skrevet 4. november 2014 #108 Skrevet 4. november 2014 Ekstremt turnoff. Psykisk svake mennesker uten selvkontroll tenner meg ikke. Anonymous poster hash: 7d14c...374 1
Gjest KateW Skrevet 4. november 2014 #109 Skrevet 4. november 2014 Etter å ha vært to forhold hvor den andre slet med alvorlige psykiske problemer, må jeg innrømme at jeg styrer unna en gjentakelse. Jeg gikk selv helt i kjelleren, etter å ha vært den sterke i flere år. Når det er sagt, selvskading i seg selv, ei heller arrene er turn-off. Men det handler om hvor du er i livet nå. 1
Gjest HarryDotter Skrevet 5. november 2014 #110 Skrevet 5. november 2014 Etter å ha lest mange svar som sier at de ikke er interessert i noen med psykiske plager, og kun ville hatt en selvskader dersom h*n var ferdig med skadingen, gir dette svaret meg håp. Du er en fin fyr Uredd. Jeg blir så ... skuffa? av å lese at så mange ikke er interessert i et liv med en som har psykiske problemer. Jeg også skjønner at det er ikke noe godt å se den man elsker ha det vondt, men sykdom definerer jo ikke en person. Deprimerte mennesker er ikke "Deprimert", som en iboende egenskap. "Jeg er sammen med Deprimert." De er like forskjellige som alle andre, og hvordan kan dere så fast slå alle psykisk syke over en kam? Ville dere gått fra kjæresten den dagen h*n begynte å slite? Eller er det bare problemer som har manifestert seg i ungdomsår, og tidlig voksenalder? For statistikk viser at ca. halvparten av oss vil slite psykisk i løpet av livet, og alle vil ha det vanskelig før eller siden. Dersom dere snur i døra i det samme dere ser arr, eller hører tegn til psykisk sykdom, tror dere ikke at dere kanskje kan gå glipp av et vakkert menneske? Noen sier at de ikke vil være med en som er psykisk syk pga av smerte og noen pga genetisk arvemateriale. Men hva med de som har kreftsykdom i familien, eller er i remisjon, snur dere i døra da også? Eller er det bare psykisk syke dere dømmer nord og ned pga sykdommen? Hva med de som kommer til å få Alzheimers eller Parkinson, vil dere ikke ha de heller? Eller er det bare sånne "tullete, valgte" sykdommer som psykoser og depresjoner? Jeg skjønner at det er annerledes å bruke tid med et menneske som er deprimert enn med et menneske som har kreft, men det kan hende begge er vondt, bare på forskjellige måter. Det jeg vet er at jeg vil ikke gå glipp av sjansen til å finne den jeg elsker fordi jeg blir skremt av arr fra selvskading, eller ser h*n komme gående ut døra på den psykiatriske poliklinikken. Og en ting til, selv om du mener at ditt smertepress har vært større enn noen andres, og deres smerte manifesterer seg på en måte du aldri en gang kunne komme til å tenke på, betyr ikke at disse menneskene er dumme eller svake eller idioter. Det betyr at smerte kommer til uttrykk forskjellig fra person til person. Vi vokser opp i forskjellige hjem, og selv om vi ner 98% like alle sammen, så lærer vi noen ting ulikt, og hvordan håndtere smerte er en av dem. Å selvskade er en syk måte å håndtere smerte, men selv om man skjønner at det er dumt å gjøre det, og ikke egentlig hjelper, så betyr ikke det at det er enkelt å slutte. Mennesker ser jo at det er dumt å være blind, og det hjelper jo egentlig ikke å være blind, men de kan ikke si "La det bli lys!" og så har det fått synet igjen. Og ja, jeg skjønner at man i større grad kan velge om man legger kniven mot huden enn å få synet tilbake, men jeg tror at de fleste som selvskader gjør det i smerte, og at det er et sykdomstegn, og man kan ikke velge sine sykdommer, selv om de er psykiske. Veldig bra skrevet! Jeg støtter hvert eneste ord.
AnonymBruker Skrevet 5. november 2014 #111 Skrevet 5. november 2014 Psykisk syke mennesker holder jeg meg langt unna. Jeg tror det tildels er "smittsomt" at man lar seg påvirke av vedkommende. Som eks hvis du er gift med en deprimert og naturlig nok ekstremt selvsentrert person, så er det større sannsynlighet for at du bare lar deg selv henfalle i egoistisk selvmedlidenhet den gangen du evt opplever en trist hendelse. Hadde du derimot ikke vært gift med den deprimerte er tjansen større for at du hadde kjempet deg ut av faenskapet fordi det var ikke naturlig for deg å assossiere "å være lei seg" med "depresjon" og aksept for å være det. Anonymous poster hash: 7d14c...374 1
Gjest DirtyMimi Skrevet 5. november 2014 #112 Skrevet 5. november 2014 Fysiske arr er ikke turnoff på noen måte. De psykiske er de som man må være ekstra åpen og oppmerksom på i et forhold.
AnonymBruker Skrevet 6. november 2014 #113 Skrevet 6. november 2014 Ja, hvis du forteller hva det er. Damer som missliker seg selv av en eller annen grunn er alltid turn-off. Heller ei dame som ser ut som og lever som et kråkereir men er fornøyd med seg selv enn en fotomodell som forakter seg selv. Anonymous poster hash: bd44a...d36
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå