Del dine mest skremmende opplevelser

[solch]

Dette har jeg også opplevd i tyrkia. Men han jeg var med var litt mer diskre og tok meg bare på puppene. Var 16 år og turte heller ikke si så mye.

Anonymous poster hash: 08b82...e73

Tror ikke vi er alene heller. At det går ann, nå er ikke jeg noe rasist, men det sier jo litt om kvinnesynet deres når de tror det er greit å bare antaste unge jenter uten samtykke.

Linker til dette blogginnlegget:

tuvaw.blogg.no/1314827892_slaktet_sau_klar_for_.html

Endret 8. januar 2014 av solch

[Bellablue]

Da jeg var 14 år og var på et femstjernes hotel på ferie i tyrkia bestemte jeg meg for å prøve ut spa. Her ble jeg møtt av en tyrkisk mann i midten av 40-åra, kraftig bygd. Gikk forhåndsvis greit, han oppførte seg profesjonelt, helt ti jeg ble tatt med inn på et eget rom hvor jeg skulle få massasje. Jeg hadde på dette tidspunktet kun på meg bikini. Ligger med øynene igjen og nøyt massasjen, før han mer og mer begynner å beføle og knipe meg på puppene. Etterhvert tar han av meg bikinioverdelen, og det tar ikke lang tid før fingrene glir ned i trusa heller. Lå der med hjertebank til tusen, stiv som en stokk, turte ikke bevege en finger eller si et ord.. Anmeldte heller aldri hendelsen eller fortalt det til noen, har bare latt den gå i glemmeboka.

Akkurat dette har hendt meg også, var heldigvis endel eldre en du var da det hendte (19 år). Ble helt stiv av skrekk og turde ikke gjøre noe i det hele tatt. Er vel kanskje derfor de fortsetter med det også. Siden ingen sier ifra. En ting er sikkert, jeg kommer aldri til å motta massasje fra en mannlig behandler mer.

Det har heldigvis ikke skjedd så mye "fælt" i livet mitt. Men det er en ting som skjedde da jeg var rundt 5 år gammel som jeg begynte å tenke på etter jeg ble voksen.

Jeg vokste opp i et middels stort boligfelt med marka like bortenfor gata jeg bodde i. Oss ungene i gata var mye ute i skogen, og vi lekte, plukka bær etc uti der. Det var nesten aldri noen voksne med oss. Jeg og hun jeg var mest sammen med som ung var ute i skogen og så etter blåbær. Men det var alt for tidlig i sesongen for det. På vei hjem så ble vi stoppet av to menn som lurte på hva vi gjorde. Vi fortalte at vi hadde sett etter bær, og de lurte på om vi fant noe. Vi svarte som sant at det hadde vi ikke gjort. Å da sa de at de hadde sett fult av bær litt bortenfor og at vi måtte følge med.

Vi var jo naive som få, og ble med. Og vi spurte hvor er disse bæra da, og de svarte lengre frem og borti der. Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg og venninnen min så på hverandre, rett i øynene og jeg tror det var som et lyn som slo ned i oss samtidig at dette er ikke rett. Og vi sprang som bare det. Jeg vet ikke hvorfor vi begge bare la på firsprang ut av skogen, men jeg er veldig glad for at vi gjorde det.

Når jeg "kom på det" igjen som voksen ble jeg veldig i tvil om dette var et reelt minne eller et falskt minne. Så jeg måtte spørre venninnen min om hun kunne erindre at noe sånt hadde hendt. Og det hadde hun. Hun kom også på den følelsen som slo oss når vi så på hverandre og løp.

Liker virkelig ikke tanken på hva som kunne ha hendt dersom vi ikke hadde løpt fra stedet.

[AnonymBruker]

Ble slått ned på byen av en ukjent gutt i Oslo i fjor sommer.

Historien er ikke særlig lang, ettersom det skjedde så fort. Men var på konsert på Sentrum Scene, og plutselig kjente jeg at noen prikket meg på skulderen. Snudde meg, og da slo han meg fem ganger på høyre side av ansiktet. Besvimte, brakk kjeven og endte opp på Ullevål. Aner virkelig ikke hvem det var, og dette var på en konsertlokale FULLT av folk, ingen la merke til det, bortsett fra mine venner som så at jeg falt om.

Anmeldelsen ble henlagt etter noen måneder.

Edit:

Jeg har forøvrig aldri vært redd for å dra ut på byen i Oslo etter det. Ikke så lenge jeg er full ihvertfall Er mer redd når jeg er edru.

Shit, det her har jeg opplevd og. På spektrum riktig nok. Sto bare å så på konserten midt i lokalet ca, så var det en som tok meg på skuldra. Jeg snudde meg og fikk meg en knyttneve rett høyre. Men det var mange som så hva som skjedde og reagerte. Han var en diger mann og jeg var ei lita jente på 155 cm. Gikk heldigvis ikke så ille med meg, fikk bare en heftig blåveis.

Anonymous poster hash: 3f94b...af8

[AnonymBruker]

Veldig uskyldig i forhold til mange andre historier her, men creepy da det skjedde.

Jeg bodde i en ganske stor blokk, og midt på natta ringte telefonen. Dette var før mobilen ble allemannseie, så jeg sto opp i halvørska og svarte. Jeg var jo redd det skulle være sykdom eller ulykke i familien. Heldigvis presentere jeg meg ikke i det jeg tok telefonen. Samtalen foregikk omtrent som følger:

"Hallo?"

"Er du NN?"

"Ja...?" (Jeg skulle aldri ha bekreftet det, men dels var jeg trøtt og tenkte ikke klart, dels fryktet jeg det kunne være sykehus eller politi hjemmefra).

"Har du nettopp flyttet?"

"Hvem er du, og hva har du med det å gjøre i så fall?" (Der ante jeg ugler i mosen, det gufne var at jeg hadde flyttet dit bare noen måneder før etter å ha bodd flere år i en annen leilighet.)

"Jeg er Ivar? Har du fått deg kjæreste? Er det derfor du har flyttet?" (Jeg kjenner ingen som heter Ivar...)

"Du må ha ringt feil person, jeg kjenner ingen som heter Ivar."

"Jamen du er da NN som kommer fra "Lilleby"?!"

Da fikk jeg nok og la på, noe jeg skulle gjort lenge før naturligvis. Når en ukjent fyr ringer meg midt på natta og later til å vite alt om meg, så er det ikke moro. (Jepp, jeg var ganske riktig født og oppvokst i "Lilleby") . Ikke klarte jeg kjenne igjen stemmen heller. Det var helt klart en mannsstemme, men ingen jeg klarte å kjenne igjen.

Det virkelig spookye kom imidlertid dagen etter da jeg kom hjem fra jobb og fant beskjed i postkassen om at master key til bygget var borte, så alle leilighetene måtte få byttet lås.....

Jeg sov IKKE godt den påfølgende natten.

Anonymous poster hash: 294c4...c42

[Dunkel]

For noen historier.. Dere har hatt englevakt!

Jeg har (heldigvis) ikke opplevd noen særlig skumle episoder, men jeg husker da jeg var 12, så var jeg og bestevenninnen min ute og fant flasker som vi hadde tenkt å pante (pengene skulle brukes på godteri). Før vi hadde fått plukket opp noen flasker i det hele tatt stanset det en bil rett vedsiden av oss, og mannen som kjørte åpnet vinduet og mumlet noe. Vi hørte ikke, så vi kom nærmere siden vi tenkte at han kanskje spurte etter veien til noe. Da stakk han hodet ut av vinduet og sa med en skikkelig ekkel strilestemme: "E DOKKAR SVOLTEN? SKAL DOKKAR HA MAT??". Jeg sa bare Nei og gikk vekk, og husker venninnen min stivnet helt til og bare stod og så han inn i øynene. Jeg synes hele situasjonen var skikkelig ekkel så jeg dro henne med meg.. Angrer på at jeg ikke noterte ned bilnummeret hans.

Endret 8. januar 2014 av Dunkel

[AnonymBruker]

Jeg var en gang på en slags festival for barn som blir arrangert i nærheten av her jeg bor. Fastivalen foregår inne i en hall, og det er massevis av folk (hundrevis, kanskje til og med tusen). Jeg tok med meg mine to jenter som da var 2 og 5 år. 2-åringen satt i vogn en del av tiden, men da vi skulle se på et barneshow satte vi bort vogna og hun fikk sitte på fanget mitt. Hun ble etter hvert utålmodig og begynte å makke seg litt. Plutselig la hun på sprang inn blant elle folkene.

Jeg ba 5-åringen sitte stille mens jeg lette etter henne. Jeg gikk frem og tilbake i området vi befant oss i, men hun var ikke å se. Da jeg kom tilbake til 5-åringen trodde jeg først hun også var forsvunnet, men heldigvis fant jeg henne kjapt da hun var gått for å hente noe i vogna.

Jeg og 5-åringen gikk febrilsk rundt og lette, jeg spurte folk, og jeg ble mer og mer engstelig. Men jeg trodde jo at hallen var lukket og at det ikke gikk an for en 2-åring å komme seg inn eller ut alene. Helt til jeg så en åpning i veggen. En åpning som førte rett ut på parkeringsplassen og veien utenfor. Åpningen var dekket med sperreteip, men det stopper nok ikke en 2-åring.. Panikken tok meg, og jeg begynte å tenke at hun kunne ha kommet seg ut ubemerket og kunne bli påkjørt. Jeg spurte masse folk om de hadde sett en 2-åring vandre rundt alene. Jeg ga beskjed til vaktene om å se etter henne. Panikken må ha lyst ut av øynene mine. Jeg var så bekymret for at hun hadde kommet seg ut eller at noen hadde tatt henne.

Etter hvert gikk vi tilbake til sceneområdet som vi sikkert hadde vært i drøssevis av ganger på leting. Forskjellen var nå at det var mindre folk der. Tror dere ikke at 2-åringen satt på trappa opp til scena, helt oppslukt av det som foregikk der oppe? Da jeg fikk øye på henne, herregud, den følelsen. Gikk rett bort til henne, plukket henne opp, holdt henne fast mens tårene trillet. Så dro vi hjem.

Anonymous poster hash: cf895...412

[AnonymBruker]

Denne må forbli anonym. Denne er horribel!!

For ett år siden så var ei venninne av meg i bursdag til en av sine beste venninner. Hun som hadde bursdag bodde fortsatt hjemme hos foreldrene sine, så det var der festen var. Venninna mi hadde i løpet av kvelden klart å drikke seg alt for full og sovna på toalettet (merkelig nok uten at noen andre hadde lagt merke til dette her.) De andre som var på festen inkludert bursdags ¨barnet¨ hadde dratt til byen.

Venninna mi våkna så plutselig opp på baderomsgulvet av at faren til bestevenninna hennes forgreip seg på henne. Tenk å forgripe seg på dattera si venninne, på hennas bursdag!!

Jeg har hørt han sitter i fengsel nå for dette her.

Anonymous poster hash: 82c7c...666

[Flynn]

Etter å ha lest alt dette er jeg sjeleglad jeg ikke har opplevd noe like skummelt! Og er glad for at jeg tidlig lærte å alltid ha ytterdøra låst.

[Gjest s@nd]

Jeg har opplevd et par ekle ting, som jeg heller ikke kan forklare heller.

Jeg bodde på internat i en liten by i fjor. Jeg brukte å jogge en del i en periode, helst når mørket hadde falt seg, fordi jeg likte stemningen. Jeg var og fortsatt er fullt klar over at det ikke er så lurt å jogge ute på kvelden, men jeg var forsiktig, og tok forhåndsregler. Gjemte håret så det var vanskelig å få tak i, hadde mobilen på meg, med snarvei til 112 og min kjæreste, osv.

Jeg hadde jogget i et par uker, på kveldstid, og ofte kjørte det en hvit varebil i gjennom sentrum (sakte), og rundt vannet der jeg brukte å jogge. Jeg visste ikke om det var samme bil, men jeg ble litt urolig, fordi bilen stoppet ved vannet når jeg var der. Jeg jogget andre veien og hjem mot internatet. Sluttet å jogge på en stund.

Men så tenkte jeg, det var nok tilfeldighet. Jeg begynte å jogge igjen, samme ruta, på kveldstid (det var litt naivt av meg da). En kveld tok jeg meg en joggetur. Jogget rundt vannet da jeg så den hvite varebilen. Den sto først ved siden av vannet, så kjørte den en runde gjennom sentrum, kom ut i mørket, rundt vannet igjen, osv. Sånn holdt den på.

Jeg ble litt redd, for det var få biler ute, få folk. Så jeg jogget hjemover. På veien hjem kjørte bilen forbi meg; jeg skvatt. Den stilte seg i et mørkt hjørne mot veien jeg måtte gå for å komme meg hjem, og skrudde av lysene... Hjertet banket fort, så jeg bestemte meg for å gå andre veien (mot min kjærestes hus), og av en eller annen grunn kjørte bilen bort. Så jeg snudde og gikk over veien, mot internatet. Men bilen hadde ikke kjørt langt, og for alt jeg vet kunne personen sett meg gående over veien... Jeg begynte å gå fort, hjertet banket enda fortere. Jeg fikk litt panikk egentlig. Hvorfor skulle den stille seg akkurat der jeg måtte forbi? Hvorfor skrudde de av lysene? Hvorfor kjørte bilen når jeg byttet vei?

Jeg hadde gått et stykke av den lange veien. Jeg så internatet, så jeg snudde meg. Ingen bil. Da følte jeg meg litt dum; kanskje det bare var tilfeldighet, undret jeg meg over. Jeg var på veien opp mot inngangsdøra som jeg måtte låse opp med nøklene mine. Jeg hørte en brummelyd bak meg.... Der var den, den hvite varebilen. Den stilte seg ved butikken ved siden av internatet, i mørket. Den bare sto der. Jeg fikk helt panikk!! Jeg løp mot døra, låste den opp, og lukket den fort som fy. Deretter gikk jeg mot trappa, men holdt øye med bilen utenfor. Den sto der helt til jeg forsvant opp trappa.

Jeg jogget ikke på kveldstid etter det, ikke samme rute heller.

Og så var jeg på ferietur i Spania. Vi var på et utested (vi satt rundt et bord ute i gata). Foran oss var det et tomt bor, og midt på veien et lite stykke borte sto det et par jenter/unge kvinner i korte kjoler og snakket.

Plutselig kom det et litt eldre par/eller hva de nå enn var (rundt 50 år gamle kanskje) og satte seg ved bordet rett foran oss. Vi fortsatte å prate og drikke de gode drinkene våre. Jeg så at de drakk kaffe og vann, ikke noe slags alkohol eller noe. Etterhvert begynte jeg å legge merke til noe rart. Mannen ga kvinnen et kamera, og hun begynte å ta bilder av jentene i gata. Hun tok bilder i forskjellige vinkler, sidelengst, langt i fra, nært, rumpebilder, og masse forskjellig. Så ga hun kameraet til han igjen, så han kunne studere det. De holdt på slik, begge tok bilder av de samme jentene på gata. Jeg syntes det var skikkelig creepy, og sa det til kjæresten min, som satt ved siden av meg. Men vi valgte å ikke bry oss, vi tenkte det var noe de likte å gjøre. Kanskje hun bare ville tilfredsstille sin mann.

Men i ettertid har jeg tenkt en del på det. Hva skjedde videre? Hva gjorde de? Det var litt ekkelt, men det kan godt ha vært noe uskyldig. Jeg bare synes det var litt rart at de dro på bar, bestilte seg vann og kaffe, for og så ta bilder av jenter på gata. Kanskje de spionerte? Kanskje de skulle kidnappe de eller noe? Jeg hakke peiling, hehe...

Får håpe det bare var en rar vane da... Dette var ikke akkurat så skummelt, men det er en litt skummel tanke, for hvem vet..

Endret 9. januar 2014 av s@nd

[AnonymBruker]

Da jeg var 16 bodde jeg på Gran Canaria. Jeg og en venninne skulle ut på "byen" i Puerto Rico.

Vi hadde vært på stranda på vorspiel og skulle gå til shoppingsenteret der alle barene/discotekene ligger.

Vi gikk i en mørk bakgate (ikke særlig smart, men er man ung, litt full og dum så), og så oppdaget vi plutselig at det var en mann som fulgte etter oss.

Heldigvis, helt tilfeldig, så kom politiet, og de kjørte ved oss helt til vi kom til en mer opplyst og folksom gate.

Hvem vet hva som kunne ha skjedd om ikke politiet hadde kommet der og da.

Det verste er at jeg flere år senere fikk vite at akkurat i den tiden da vi bodde der, så var det to menn som brukte å være der på leting etter ofre (Puerto Rico, og da spesiellt barene/discotekene på Puerto Rico senteret). De hadde visst drept en del mennesker.

Ikke like skremmende og ekkelt som det mange andre har opplevd da. Jeg har vært heldig.

Anonymous poster hash: 02a4c...f6a

[AnonymBruker]

Herregud..ikke så veldig rart at mange norske kvinner blir voldtatt i utlandet når jeg hører disse historiene. Er dere virkelig så naive? Dere må ikke finne på å komme i snakk med en gjeng innfødte. Man må overse sike folk, ellers kan livet deres bli ødelagt!

Anonymous poster hash: 78b25...c74

Er jo forsåvidt helt enig i det, men så er man en gang ung og naiv, oppvokst i et land som er relativt trygt. Skjønner godt at slikt skjer...

Anonymous poster hash: 233bd...61a

[AnonymBruker]

Dette har jeg også opplevd i tyrkia. Men han jeg var med var litt mer diskre og tok meg bare på puppene. Var 16 år og turte heller ikke si så mye.

Anonymous poster hash: 08b82...e73

Jeg å har opplevd det, var 15 år og turte ikke si noe!

Anonymous poster hash: 233bd...61a

[AnonymBruker]

Syke historier! Bump

Anonymous poster hash: 93edd...17a

[Karenina]

Jeg og de jeg studerte med, hadde nettopp hatt siste eksamen for semesteret, og det var uka før vi alle skulle reise hjem og dra hver til vårt (studerte i Russland).

Det var en selvfølge at vi skulle vorse på favorittbaren vår før vi gikk videre til en nattklubb, og avtalte at jeg og Steffi skulle være igjen mens de andre gikk tilbake med PCer og bøker til studenthybelen.

Vi fant oss et bord i baren og satte oss ned, og det tok ikke lang tid før vi fikk selskap av to russere som var veldig interessert i å bli kjent med oss. Disse mennene var veldig fulle og snøvlet, så det var veldig vanskelig å forstå hva de sa, og de kunne ikke snakke engelsk heller. Så mesteparten av tiden snakket de med hverandre mens de så på oss.

Synes det hele var litt ekkelt da jeg ikke er komfortabel rundt fulle, ukjente mennesker, så jeg vinket bort bartenderen for å be dem om å gå tilbake til sitt bord.

Dette hadde heller motsatt virkning, for da vennene deres så det, kom de like gjerne bort til oss de også!

De skjønte like lite engelsk som de andre, og som løsning på dette snakket de bare høyere og ble mer aggressive, og både meg og Steffi ble skeptiske og håpet at vennene våre skulle komme tilbake raskt!

I mellomtiden ble russerne mer aggressive og begynte å slå i bordet eller brøle hvis vi ikke starte dem, og bartenderen prøvde fånyttes å få dem bort.

Etter en stund med dette gav de seg, og gikk tilbake til sitt bord. Like etter kom vennene våre, og vi pustet lettet ut. Vi satt vel omtrent 10 stykker ved et langbord og koste oss, da en av de kom tilbake igjen og begynte å snakke med en kamerat av meg.

Plutselig kjenner jeg noe som smeller hardt i bakhodet mitt, og av rent instinkt dukker jeg ned. Ingen av vennene mine fikk det med seg, så jeg snudde meg mot bordet til de russerne som hadde plaget oss.

Der sitter de og gliser mot meg, da en av dem reiser seg og gjør høyrehilsen mens han roper "Breivik!" og det er da vi legger merke til at de alle er hvite, skallet og enkelte av dem har hakekors-tatovering!

Vi reiser oss rimelig raskt og stormer ut av lokalene, ganske skjelven i kroppen. Vi var en blandet gjeng av forskjellige etnisiteter og religioner, så mange følte seg ganske såret over hendelsen.

Vi bestemte oss for å dra på en annen pub, og fikk heldigvis nyte resten av kvelden i ro og mak. Det hyggeligste var da servitøren kom med øl til oss alle, og pekte på en mann bak oss som hadde betalt for det.

Vi snudde oss og så Russlands svar på Claude van Damme, han fortalte oss at han hadde sett hva som skjedde og synes synd i oss, og at hvis noe slikt skjedde igjen, skulle vi ringe ham med en gang!

Vi så nynazistene en gang til i løpet av kvelden, da de mørbanket ei blond lita jente som hadde vært med dem den kvelden..

[happiest]

Jeg og de jeg studerte med, hadde nettopp hatt siste eksamen for semesteret, og det var uka før vi alle skulle reise hjem og dra hver til vårt (studerte i Russland).

Det var en selvfølge at vi skulle vorse på favorittbaren vår før vi gikk videre til en nattklubb, og avtalte at jeg og Steffi skulle være igjen mens de andre gikk tilbake med PCer og bøker til studenthybelen.

Vi fant oss et bord i baren og satte oss ned, og det tok ikke lang tid før vi fikk selskap av to russere som var veldig interessert i å bli kjent med oss. Disse mennene var veldig fulle og snøvlet, så det var veldig vanskelig å forstå hva de sa, og de kunne ikke snakke engelsk heller. Så mesteparten av tiden snakket de med hverandre mens de så på oss.

Synes det hele var litt ekkelt da jeg ikke er komfortabel rundt fulle, ukjente mennesker, så jeg vinket bort bartenderen for å be dem om å gå tilbake til sitt bord.

Dette hadde heller motsatt virkning, for da vennene deres så det, kom de like gjerne bort til oss de også!

De skjønte like lite engelsk som de andre, og som løsning på dette snakket de bare høyere og ble mer aggressive, og både meg og Steffi ble skeptiske og håpet at vennene våre skulle komme tilbake raskt!

I mellomtiden ble russerne mer aggressive og begynte å slå i bordet eller brøle hvis vi ikke starte dem, og bartenderen prøvde fånyttes å få dem bort.

Etter en stund med dette gav de seg, og gikk tilbake til sitt bord. Like etter kom vennene våre, og vi pustet lettet ut. Vi satt vel omtrent 10 stykker ved et langbord og koste oss, da en av de kom tilbake igjen og begynte å snakke med en kamerat av meg.

Plutselig kjenner jeg noe som smeller hardt i bakhodet mitt, og av rent instinkt dukker jeg ned. Ingen av vennene mine fikk det med seg, så jeg snudde meg mot bordet til de russerne som hadde plaget oss.

Der sitter de og gliser mot meg, da en av dem reiser seg og gjør høyrehilsen mens han roper "Breivik!" og det er da vi legger merke til at de alle er hvite, skallet og enkelte av dem har hakekors-tatovering!

Vi reiser oss rimelig raskt og stormer ut av lokalene, ganske skjelven i kroppen. Vi var en blandet gjeng av forskjellige etnisiteter og religioner, så mange følte seg ganske såret over hendelsen.

Vi bestemte oss for å dra på en annen pub, og fikk heldigvis nyte resten av kvelden i ro og mak. Det hyggeligste var da servitøren kom med øl til oss alle, og pekte på en mann bak oss som hadde betalt for det.

Vi snudde oss og så Russlands svar på Claude van Damme, han fortalte oss at han hadde sett hva som skjedde og synes synd i oss, og at hvis noe slikt skjedde igjen, skulle vi ringe ham med en gang!

Vi så nynazistene en gang til i løpet av kvelden, da de mørbanket ei blond lita jente som hadde vært med dem den kvelden..

Fyyy! jeg fikk frysninger. Vet dere hva som skjedde med jenten?

[Karenina]

Fyyy! jeg fikk frysninger. Vet dere hva som skjedde med jenten?

Desverre ikke. Vi så det idet vi skulle gå hjem, og fikk bartenderen til å ringe politiet.

Kom på en annen:

Det var siste metro for kvelden, og jeg satt i min egen verden og ventet på at den skulle begynne å kjøre. Plutselig kommer det inn en mann, og jeg kunne se på blikket at han var helt gal. Han nærmest frådet rundt munnen og ropte og brølte. Alle i vogna stormet ut, meg inkludert, og til slutt fikk 5 vakter overmannet ham og vi fikk gå inn igjen. Aner ikke hva som var galt med ham, men glemmer aldri det syke blikket!

Det er forøvrig det skumleste jeg har opplevd, dog jeg ofte går alene og i Moskva tok jeg titt og ofte "taxi" hjem alene.

[AnonymBruker]

Desverre ikke. Vi så det idet vi skulle gå hjem, og fikk bartenderen til å ringe politiet.

Kom på en annen:

Det var siste metro for kvelden, og jeg satt i min egen verden og ventet på at den skulle begynne å kjøre. Plutselig kommer det inn en mann, og jeg kunne se på blikket at han var helt gal. Han nærmest frådet rundt munnen og ropte og brølte. Alle i vogna stormet ut, meg inkludert, og til slutt fikk 5 vakter overmannet ham og vi fikk gå inn igjen. Aner ikke hva som var galt med ham, men glemmer aldri det syke blikket!

Det er forøvrig det skumleste jeg har opplevd, dog jeg ofte går alene og i Moskva tok jeg titt og ofte "taxi" hjem alene.

"Taxi" hjem, ja. Gjorde det mye selv da jeg bodde i St. Petersburg. Ung, dum, midt på natten, lyste av utlending... Utrolig at det gikk bra!

Anonymous poster hash: e4280...c2f

[Lucky Lips]

Det skumleste jeg har opplevd var en gang jeg dro fra et vors fordi jeg kjente at jeg hadde drukket for mye og ikke var i form til p fortsette festen. Gikk hjem da jeg var student på denne tiden og ikke tok meg råd til taxi. Plutselig ut av det blå tok en mann et hardt grep rundt meg og holdt meg fast inntil han. Jeg hadde ikke sjans til å komme meg unna, men jeg vrei meg og skrek alt jeg kunne. Han ba meg rolig og om å roe meg ned, men jeg fortsatte til han slapp. Skyndte meg avgårde uten å se meg tilbake og tenkte at han sikkert hadde tulla med meg. Men etter et stykke tok han tak i meg igjen og forsøkte å dra meg avgårde. Igjen skrek og hylte jeg og kom meg unna. Denne gangen sprang jeg alt jeg kunne mens tårene trillet. En dame stoppet meg og spurte hva det var. Hun ville hjelpe meg med taxi, men jeg fortsatte bare å løpe hele veien hjem. Dagen etter var det en voldtekt i samme gate. Kan jo ha vært helt tilfeldig, men jeg fikk meg en oppvekker.

[AnonymBruker]

Det skumleste jeg har opplevd var en gang jeg dro fra et vors fordi jeg kjente at jeg hadde drukket for mye og ikke var i form til p fortsette festen. Gikk hjem da jeg var student på denne tiden og ikke tok meg råd til taxi. Plutselig ut av det blå tok en mann et hardt grep rundt meg og holdt meg fast inntil han. Jeg hadde ikke sjans til å komme meg unna, men jeg vrei meg og skrek alt jeg kunne. Han ba meg rolig og om å roe meg ned, men jeg fortsatte til han slapp. Skyndte meg avgårde uten å se meg tilbake og tenkte at han sikkert hadde tulla med meg. Men etter et stykke tok han tak i meg igjen og forsøkte å dra meg avgårde. Igjen skrek og hylte jeg og kom meg unna. Denne gangen sprang jeg alt jeg kunne mens tårene trillet. En dame stoppet meg og spurte hva det var. Hun ville hjelpe meg med taxi, men jeg fortsatte bare å løpe hele veien hjem. Dagen etter var det en voldtekt i samme gate. Kan jo ha vært helt tilfeldig, men jeg fikk meg en oppvekker.

Du må melde om sånne hendelser til politiet.

Anonymous poster hash: 47201...5f6

[AnonymBruker]

Var i utlandet, ganske muslimsk land men det er mye festing der. Dette var utenfor sesongen og etter en bytur medmine venninner fant jeg ut av at det var en " kjempegod" ide å dra opp i fjellene på drt mest beryktede utestedet i byen. Tok taxi opp og da jeg kom inn var det meg ( norsk jente) og ca 150 innfødte. Kom i prat med en fyr og han ville jeg skulle bli med på et annet sted rett ved siden av. Dum som jeg var ble jeg med. Filk VIP bord og ble skikeøig oppvarta.

Jeg stussa over at det kun var menn i lokalet. Og masse damer som dansa på en scene.. Det satt tre menn med bordet mitt og deretter kom det to av de damene som dansa på scenen. Jeg fikk et glass wiskey.heldigvis liker jeg ikke wiskey så jeg helte det på bakken når de andre ikke så på. Jeg spurte etterhvert hvor toalettet vsr og ho ene dama var rask til å si at ho ville følge meg. Da vi kom inn på toalettet sa ho at jeg måtte komme meg vekk derfra, og det raskt. Ho lurte på om jeg hadde drukket drinken og fortalte meg at jeg ikke måtte drikke noe de ga meg og at jeg måtte bare komme meg vekk.

Jeg løp ut. I gata og nedover jfellene. Fikk taki taxi og kom til leiligheten jeg bodde. Skulle til å låse meg inn og da kom det en mann bak meg og dro meg nedover trappa. Jeg kjente han igjen fra det stedet jeg " rømte" fra. I full panikk skrek jeg og fikk revet meg løs. Løp opp trappa og sparka og skreik alt jeg kunne for at noen skulle våkne og hjelpe meg.

Blablabla,,,,, naboene kom, politiet kom og drt ble helt texas. Jeg endte opp med skrekken og brekte tær og vrist etter sparket i døra.

Han som kom etter meg vsr i 2011 etterlyst i england for bortføringog voldtekt..kult å se 2 år etterpå.. Jeg hadde griseflaks..

Anonymous poster hash: 43d2f...f15

Herlighet, noe så ekkelt! :-S Dro du opp til fjellene til det beryktede utestedet alene, altså uten vennene dine?

Herregud..ikke så veldig rart at mange norske kvinner blir voldtatt i utlandet når jeg hører disse historiene. Er dere virkelig så naive? Dere må ikke finne på å komme i snakk med en gjeng innfødte. Man må overse sike folk, ellers kan livet deres bli ødelagt!

Anonymous poster hash: 78b25...c74

Ikke snakke med innfødte? Det var da å dra den litt langt. Ja, jeg er enig i at man ikke skal være for naiv i utlandet (særlig ikke som en ung, blond, naiv jente med alkohol i blodet), men man må jo kunne snakke med innfødte da...

Anonymous poster hash: 6ca06...5c5