En skam å bli gravid, når man er alene?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri klart å sett for meg at jeg kommer til å finne noen.

Siden jeg har liten, har jeg ønsket meg barn. Men siden jeg aldri kommer til å finne meg noen, så... så må jeg nok dra til Danmark for å bli gravid.

Eventuelt ha en ONS, noe jeg synes er slemt gjort, når jeg ønsker å bli gravid.

Er 22 år, så vet det er for tidlig å planlegge nå. Men klarer ikke å slutte å tenke på det. Er det "sosialt akseptabelt" å bli gravid ved hjelp, når man er alene?

Anonymous poster hash: 1146e...d32

jeg hadde venta, helt seriøst, tro meg du vil ikke ha barn alene! Det er blytungt!

Anonymous poster hash: e553e...460

[Gjest Gjest]

Ja, jeg synes det er en skam. Har ikke noe til overs for kvinner som bevisst blir gravide alene. Saken stiller seg selvsagt annerledes dersom ektefelle dør og man finner ut at man er gravid i etterkant.

For meg hører barn til innenfor ekteskapet.

Men da hadde det ikke blitt født så veldig mange barn, du...

[Gjest Gjest]

Men når det kommer til skam å være gravid når man er singel....

En god venninne av meg går gravid som singel nu (faren er x'en, lang historie), og det virker som at folk mener at hun ikke har "rett" til å beholde barnet på lik linje med de som er samboere/gifte, og det har kommet noen spisse kommentarer hennes vei, hovedsakelig fra kvinner i forhold som går ut på at hun bør ikke klage pga hun har valgt det selv. Jeg må innrømme at jeg bare rister på hodet, pga det at kvinner og hvertfall single kvinner skal rydde opp etter fyrene bare fordi, den sitter der.

Uansett så virker det som at det blir mer ryddig juridisk for henne nu siden hun skal ha full omsorgsrett og det er jo kjempegreit hvis hun vil flytte fra kommunen om hun får drømmejobben i Trondheim f.eks, det er ikke en fyr som kan hindre henne i å ta den på pur trollskap fordi det er for godt for henne, slik som jeg har sett at menn kan finne på når barna har kommet til i et forhold og de er likestilt juridisk og han har noe han skulle ha sagt ihht f.eks flytting.

[AnonymBruker]

Hadde ikke firt på de kravene nei. Heldigvis er ikke barneønsket mitt så veldig stort

Igjen, at jeg føler det på den måten har da ingen innvirkning for deg? Jeg har vært samboer før og ønsker ikke å være det dersom jeg og min kjære skulle fått barn. For meg har det ALLTID vært en naturlig ramme, at man gifter seg deretter får barn om man ønsker det.

Lovverket har blitt endret og er bedre, men ikke like bra som gifte.

For min del er det bare det at jeg har vært gjennom et samboerbrudd før, dermed vil jeg sikre meg mest mulig mot det. Dessuten har det vært tanken jeg har hatt i alle år, at jeg ønsket å være gift først. Garantier har man aldri, men for meg er ønsket om å kunne strekke planleggingen så langt som mulig. Takk for et godt svar forøvrig

Du vet at man kan ha en konservativ tankegang uten å tro på gud? Om jeg er religiøs eller ikke har ingenting med å være konservativ å gjøre. Jeg har min mening, du har din. Jeg har sterke meninger om at man bør være gift før man får barn, på lik linje som du har sterke meninger om hvor normalt det er å ikke være gift. Heldigvis er vi alle forskjellige og velger dermed forskjellig!

Jepp, klar over det. I 2014 kan man velge hva man ønsker å gjøre selv. Noen får barn uten å være gift, andre mener det er feil. Vi står fritt til å mene og tenke og gjøre hva vi vil med den saken. Er det ikke flott?

Det er din mening. Står deg fritt til å mene det, men om det er har noe med trådens tema å gjøre er en annen sak

Hovmod står for fall!

Anonymous poster hash: 70fa7...fae

[AnonymBruker]

Ja, i det dømmende Norge er det en skam. Der er veldig mye en skam.

Anonymous poster hash: 7dcbb...60d

[Gjest Gjest]

Ja, i det dømmende Norge er det en skam. Der er veldig mye en skam.

Anonymous poster hash: 7dcbb...60d

En skam er det ikke, men det er fokus på at det skal skje i forhold, uansett om alle parter vet at det der forholdet ikke vil vare til ungen er året en gang heller...

[Jolene]

Men da hadde det ikke blitt født så veldig mange barn, du...

Kanskje like greit? Fra spøk til alvor, hva andre velger å gjøre er ikke min sak. Jeg tar mine valg, andre tar sine.

Hovmod står for fall!

Anonymous poster hash: 70fa7...fae

Jaja, deg om det. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å planlegge livet mitt

[Gjest daisydaisy]

Du er bare 22 år enda. Vent i 5-10 år før du begynner å få panikk.

Hvorfor må hun vente i 5-10 år? Hvem er du til å avgjøre det? Bare lurer.

[99699]

Hvorfor må hun vente i 5-10 år? Hvem er du til å avgjøre det? Bare lurer.

Er vel bare en anbefalning? 22 år er veldig ungt, og som nevnt før så er gjennomsnittelig fødealder her til lands 29 år.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Hvorfor må hun vente i 5-10 år? Hvem er du til å avgjøre det? Bare lurer.

Jeg sier ikke at hun må det. Jeg bare mener at hun enda er for ung til å få panikk (det virker som om at hun har det).

[Gjest Mrs. Random Nick]

Du skriver at det er skammelig. Ergo er du dømmende.

Anonymous poster hash: 70fa7...fae

Hun svarer bare i det ordelaget som trådstarter har brukt. Ro deg ned litt.

[AnonymBruker]

Hadde ikke firt på de kravene nei. Heldigvis er ikke barneønsket mitt så veldig stort

Igjen, at jeg føler det på den måten har da ingen innvirkning for deg? Jeg har vært samboer før og ønsker ikke å være det dersom jeg og min kjære skulle fått barn. For meg har det ALLTID vært en naturlig ramme, at man gifter seg deretter får barn om man ønsker det.

Lovverket har blitt endret og er bedre, men ikke like bra som gifte.

For min del er det bare det at jeg har vært gjennom et samboerbrudd før, dermed vil jeg sikre meg mest mulig mot det. Dessuten har det vært tanken jeg har hatt i alle år, at jeg ønsket å være gift først. Garantier har man aldri, men for meg er ønsket om å kunne strekke planleggingen så langt som mulig. Takk for et godt svar forøvrig

Du vet at man kan ha en konservativ tankegang uten å tro på gud? Om jeg er religiøs eller ikke har ingenting med å være konservativ å gjøre. Jeg har min mening, du har din. Jeg har sterke meninger om at man bør være gift før man får barn, på lik linje som du har sterke meninger om hvor normalt det er å ikke være gift. Heldigvis er vi alle forskjellige og velger dermed forskjellig!

Jepp, klar over det. I 2014 kan man velge hva man ønsker å gjøre selv. Noen får barn uten å være gift, andre mener det er feil. Vi står fritt til å mene og tenke og gjøre hva vi vil med den saken. Er det ikke flott?

Det er din mening. Står deg fritt til å mene det, men om det er har noe med trådens tema å gjøre er en annen sak

Ekteskapet har i stor grad mye med religiøsitet å gjøre. Derfor henger det ikke på greip

Anonymous poster hash: 9b43a...cef

[Gjest avocadoen]

oi, nå ble jeg ab

[Jolene]

Ekteskapet har i stor grad mye med religiøsitet å gjøre. Derfor henger det ikke på greip

Anonymous poster hash: 9b43a...cef

For meg er det naturlig å være gift. Selv i vikingtiden var dette viktig, så er en gammel tradisjon.

[umwar]

Syns ikke det er en skam akkurat, men syns det virker svært lite gjennomtenkt å bli planlagt alenemor i ung alder. At ting og uforutsette situasjoner kan oppstå, er ikke noen en har kontroll over. Men dersom en drar til Danmark for å bli alenemor, ja da syns jeg sannelig en bør frasi seg diverse rettigheter fra staten. Da syns jeg ikke en kan komme å kreve dobbel barnetrygd, ekstra støtte til diverse som jeg ikke vet hva er.

En bør være veldig selvstendig, økonomisk sett, for å planlegge å bli alenemor. Det meste bør være på stell da, og en kan ikke komme senere å sutre over at en ikke får overgangsstønad for å ta utdannelse.

[Gjest daisydaisy]

Er vel bare en anbefalning? 22 år er veldig ungt, og som nevnt før så er gjennomsnittelig fødealder her til lands 29 år.

Ja, men vil hun ha barn i en alder av 22 så er jo det hennes sak. Og hvorfor skal man leve livet sitt mest mulig etter gjennomsnittet?

[99699]

Ja, men vil hun ha barn i en alder av 22 så er jo det hennes sak. Og hvorfor skal man leve livet sitt mest mulig etter gjennomsnittet?

Yepp, om hun vil ha barn så er det hennes sak. Men siden hun spør her på KG, så er hun ute etter våre meninger også. Jeg sier ikke at man skal leve etter gjennomsnittet, men mennesker er laget på den måten at vi svært ofte liker å sammenlikne oss selv med andre, derfor er det ofte greit å ta utgangspunkt i gjennomsnittet.

Det jeg og noen andre prøver å få frem her er det at hun er for ung til å begynne å bli desperat etter å få barn før hun finner ekte kjærlighet. Hun er jo svært godt forplantningsdyktig i en alder av 29 såvel som 22(i mine øyne)

[Gjest daisydaisy]

Yepp, om hun vil ha barn så er det hennes sak. Men siden hun spør her på KG, så er hun ute etter våre meninger også. Jeg sier ikke at man skal leve etter gjennomsnittet, men mennesker er laget på den måten at vi svært ofte liker å sammenlikne oss selv med andre, derfor er det ofte greit å ta utgangspunkt i gjennomsnittet.

Det jeg og noen andre prøver å få frem her er det at hun er for ung til å begynne å bli desperat etter å få barn før hun finner ekte kjærlighet. Hun er jo svært godt forplantningsdyktig i en alder av 29 såvel som 22(i mine øyne)

Og mennesker i Norge har det vel altfor godt til å lide av depresjon og diverse psykiske lidelser?

Hun sier jo selv at hun tror hun ikke kommer til å få noen, og at hun virkelig har lyst på barn. Det hun lurer på er jo om det er en skam å bli gravid alene. Og det er da vel ingen skam å bli gravid alene, om man så er 22 eller 29.

[Gjest Malanthor]

Det første alle burde gjøre før de setter igang med graviditetsplaner er å vurdere om de er egnet til å få og ha et barn. Det krever både mye kjærlighet og arbeid - og en bit pedagogisk innsikt.

Alt for mange får barn bare fordi de "vil ha" det. Det synes jeg er stusselig og patetisk så lenge de overnevnte kravene ikke er oppfyllt.

Å få barn alene er ikke noe problem så lenge du klarer å gi barnet det det trenger. En jobb som jo blir vanskeligere når man er alene -men på ingen måte umulig.

[99699]

Og mennesker i Norge har det vel altfor godt til å lide av depresjon og diverse psykiske lidelser?

Hun sier jo selv at hun tror hun ikke kommer til å få noen, og at hun virkelig har lyst på barn. Det hun lurer på er jo om det er en skam å bli gravid alene. Og det er da vel ingen skam å bli gravid alene, om man så er 22 eller 29.

Jeg synes man ikke behøver å ha depresjon og psykiske lidelser når man bor i et så godt land som Norge, men jeg skjønner likvel at noen kan ha det og de må SELVFØLGELIG få hjelp!

Ser at tråden har sporet litt av, men tilbake til det med skam eller ei, så mener jeg ikke at det er noen skam å få et barn alene hvis man ønsker det. Likevel tror jeg de fleste vil anbefale å være to om å få et barn, da det i mine øyne er mye ansvar å oppdra et barn. Men som TS nevner tidlig i tråden, så ser det ut til at hun har en god mor som mer enn gjerne vil stille opp for sin datter!