Moren nekter fars venninne å få være i barnets konfirmasjon

[AnonymBruker]

En god venninne av meg har hatt "delt bosted" for barna der de har bodd en uke hos hver og det har fungert veldig fint, virker det som om. De bor når og er venner og alt.

Barna har ulike alder og nå skal den ene snart konfirmeres.

De levde single i mange år etter bruddet - men for et par år siden fant han en "venninne".

Barnas mor (advokat) nekter fars "venninne" å delta i konfirmasjonen til sønnen. Fars "venninne" (jobber med interiør) har klaget over moren til noen bekjente av meg og da har hun omtalt barnas mor som "kjerring" m.m

En konfirmasjon er da for familien - besteforeldre/tanter/onkler/søskenbarn og etc...ikke for fars "venninne"!

Anonymous poster hash: 32807...df0

[Macro]

Og hva sier konfirmanten selv?

[AnonymBruker]

Og hva sier konfirmanten selv?

Er ikke helt sikker...

Tror ikke han og fars "venninne" har noe forhold å snakke om, verken eller.

Anonymous poster hash: 32807...df0

[Gjest O.G.]

Vel, hvis far omtaler dama som venninna si, så tror jeg ikke forholdet er så seriøst og kjerringa trenger ikke å være tilstede under konfirmasjonen.

[AnonymBruker]

Her hadde det vært alle de du sa + partner

Anonymous poster hash: b924c...b43

[Macro]

Er ikke helt sikker...

Tror ikke han og fars "venninne" har noe forhold å snakke om, verken eller. Anonymous poster hash: 32807...df0

Men da kan vel hun finne på noe annet. Så kan han feire konfirmanten sin sammen med familie.

Hvilken glede har hun av å delta da? Bare gjøre mor forbanna?

Dropp venninna

[Gjest Solsmil]

Jeg skjønner ikke hva morens og veninnens yrke har med saken å gjøre? Og jeg fikk veldig på følelsen av at det er mor som har skrevet dette innlegget

[AnonymBruker]

Hva har det med saken å gjøre at den ene er advokat og den andre jobber med interiør?

Anonymous poster hash: 79ce1...bcc

[AnonymBruker]

Hva har det med saken å gjøre at den ene er advokat og den andre jobber med interiør?

Anonymous poster hash: 79ce1...bcc

Glemte å skrive det...de to er veldig forskjellige både i utseende og i personlighet og yrkene de jobber i gjenspeiler litt det.

Er kanskje ikke så relevant...men tok det med likevel. Moren kan være ganske bestemt og litt krass.

Anonymous poster hash: 32807...df0

[Macro]

Jeg skjønner ikke hva morens og veninnens yrke har med saken å gjøre? Og jeg fikk veldig på følelsen av at det er mor som har skrevet dette innlegget

Ja, du sier noe der.

Er det far eller mor som betegner henne som venninne? Om han anser dama som partner bør hun jo få komme.

[MariaHP]

En god venninne av meg har hatt "delt bosted" for barna der de har bodd en uke hos hver og det har fungert veldig fint, virker det som om. De bor når og er venner og alt.

Barna har ulike alder og nå skal den ene snart konfirmeres.

De levde single i mange år etter bruddet - men for et par år siden fant han en "venninne".

Barnas mor (advokat) nekter fars "venninne" å delta i konfirmasjonen til sønnen. Fars "venninne" (jobber med interiør) har klaget over moren til noen bekjente av meg og da har hun omtalt barnas mor som "kjerring" m.m

En konfirmasjon er da for familien - besteforeldre/tanter/onkler/søskenbarn og etc...ikke for fars "venninne"!

Anonymous poster hash: 32807...df0

for det første så lurer jeg på hvorfor du sier fars "venninne" ? Det er jo kjæresten hans regner jeg med?

For det andre så er vel hun også velkommen om hun omgås barna på lik linje som far? Det kommer jo ann på hva konfirmanten ønsker, ikke hva mor ønsker.

For det tredje så minner måten du skriver på og hvordan du omtaler stemor om en som alltid skriver "vennlig og positiv hilsen gjest" etter innleggene sine.

[skruf]

Altså: Hva mener du med venninne? Fars kjæreste? 

 

Hvis denne venninna er et menneske som konfirmanten knapt nok har møtt og som konfirmanten ikke har noe forhold til så skjønner jeg at vedkommende ikke blir invitert. Er det derimot en fast partner over lengre tid så bør hun inviteres. 

 

Da vi holdt konfirmasjon for ikke lenge siden så ble såklart nær familie invitert, ang kjærester/partnere så inviterte vi med følge til de som var i et fast og etablert forhold. Nykjærestene til konfirmantens søskenbarn ble ikke invitert. 

 

Og: moren og fars venninne sine yrke har jo ikke noe å si. Tror ikke det er pga fars venninne´s yrke innen interiør som er utslagsgivende for at hun ikke blir invitert..

[MariaHP]

for det første så lurer jeg på hvorfor du sier fars "venninne" ? Det er jo kjæresten hans regner jeg med?

For det andre så er vel hun også velkommen om hun omgås barna på lik linje som far? Det kommer jo ann på hva konfirmanten ønsker, ikke hva mor ønsker.

For det tredje så minner måten du skriver på og hvordan du omtaler stemor om en som alltid skriver "vennlig og positiv hilsen gjest" etter innleggene sine.

Og for det fjerde så skjønner jeg hvorfor denne "venninnen" kaller mor for kjærring om hun nekter henne å komme i konfirmasjonen til sitt bonusbarn..

[AnonymBruker]

TS her, kan godt hende barnas far omtaler henne med andre ord enn "venninne", det vet jeg ikke noe om.

Barnas mor har sagt at hun ikke møter opp og ingen fra hennes familie - dersom "venninnen" skal være der. Moren sier hun da vil arrangere en egen konfirmasjon der "venninnen" had adgang forbudt...

Vet ikke hva sønnen/konfirmanten mener men ha er selvsagt svært glad i sin mor (og far!)

Anonymous poster hash: 32807...df0

[veraa94]

Mulig jeg er helt på jordet, men hva med å spørre konfirmanten selv ettersom det er hans dag?

Syns det er egoistisk av både mor og far å ødelegge en slik viktig dag med en latterlig konflikt mellom dem!

Endret 3. september 2015 av veraa94

[AnonymBruker]

Er ikke helt sikker...

Tror ikke han og fars "venninne" har noe forhold å snakke om, verken eller.

Anonymous poster hash: 32807...df0

Da har hun da selvfølgelig ikke noe i HANS konfirmasjon å gjøre heller.

Anonymous poster hash: 5dfbc...a37

[Dr. A. Kula]

Dersom venninnen har flyttet inn sammen med far, er det helt naturlig at hun er med.

Om de bor hver for seg, burde det være opp til far (i samråd med konfirmanten) hvorvidt forholdet kan sies å være etablert nok til at venninnen bør delta i konfirmasjonen.

 

Her synes det å ligge en (historisk, dyptgående) konflikt mellom mor og "fars venninne" til grunn.

Basert på mors absolutte krav om at venninnen ikke får være tilstede.

 

Å nekte andre mennesker i slike familiære sammenhenger, vitner om intoleranse og et forhøyet selvbilde.

Det er konfirmanten som skal stå i sentrum, ikke mor og far (og deres evt partnere).

Unntak fra dette finnes, feks om det er personer med rus-problemer, så helt bastant er jeg ikke.

[AnonymBruker]

Dersom venninnen har flyttet inn sammen med far, er det helt naturlig at hun er med.

 

Selv om du kan lese her at hun ikke har et forhold til konfirmanten?  Det synes jeg i såfall er å sette far i sentrum i stedet for konfirmanten. Det er hennes forhold (eller i dette tilfellet: manglende såndant) til konformanten som er det sentrale, ikke far og denne kjærestens bostatus. 

 

En langvarig kjæreste som har et godt forhold til konfirmanten kan høre med selv om hun ikke bor sammen med far, mens en samboer uten noe forhold til konfirmanten ikke hører med selv om hun evt har flyttet inn hos faren.

 

Konfirmanten er sentrum, altså er det de han faktisk har et forhold til som skal inviteres. I dette tilfellet har de ikke noe forhold å snakke om, ergo inviteres hun ikke. Enkelt og greit. 

Anonymous poster hash: 5dfbc...a37

[Lou Salome]

Og hva har du med dette å gjøre? Ufint å kalle far kjæreste over flere år som "venninne", og ufint å kalle barnas mor for kjerring. Men hvis det er en spent situasjon, kan man godt

1) Velge å bare ha slektinger/familie i konfirmasjon, og da droppe nye partnere. Det kan også være en god løsning hvis det er mange stesøsken, barn av ny partner konfirmanten ikke bor med, stebesteforeldre osv, der det er vanskelig å sette streken for hvem som er naturlig del av familien og hvem ikke og man har stor familie utgangspunktet.

 

eller

2) Hvis det ville bli god og inkluderende stemning rundt konfirmanten og i selskapet og at nye kjærester til foreldrene er en del av familien, selvsagt be dem.

 

Dette er da noe foreldrene bestemmer i samråd med konfirmanten. Det hadde vært flott hvis både mor og far lot hver å la det gå prestisje i det, og velge akkurat den feiringen for å ri prinsipper eller statuere eksempler, men folk er folk, og hver familie og hver konflikt er unik. Andre har ingen ting med å mene noe om det.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Konfirmanten bør få siste ord, også bør de voksne legge sine personlige følelser til side den dagen!