Klokken er bare drøyt 2 og føles som dagen er over allerede. En veninne har fått ny katt i husholdet. En skikkelig søt, kosete, nusselig liten perser. Å herregud så fin den er. Jeg er nesten litt misunnelig på henne fordi det var ikke måte på rasekatten, for ei lita krabat. Seriøst, den gjorde litt av et inntrykk på meg. Ikke at det har noe med saken å gjøre, men hu veninna byner virkelig å gå over styr på overdåd. Faren er en eller annen smellrik entrepenør av noe slag, så hu kan uansett kjøpe seg hva hun vil og det gjør hun rimelig klart for alle oss andre.

Klokken åtte kommer bestemor igjen. Da skal vi på selskap sammen med tante og tantebarn. Lille krapyl har bursdag i dag også har vi lovet å stelle i stand noe festligheter. Så da blir det kake, brus og godteri. Så koselig. Lenge siden jeg og familien har gjort noe sammen nå. Danskebåten, det er vel sist vi mer eller mindre var samlet. Og det begynner å bli en god stund siden det. Tilbake til reisedagene har jeg begynt å fundere enda mer over destinasjonsmål. Det er svært viktig for meg å ta belønning av tidligere erfaringer og dermed tilrettelegge reisen etter dette. Jeg ønsker meg egentlig ingen tilfeldigheter. Sist jeg var på utflukt ble reisen en total fiasko, grunnet manglende planlegging. Da befant jeg meg i en eller annen utvasket turistfelle ved underkontinentet på andre siden av atlanteren. Rundt meg stod det konstant masse skitne gateselgere og heller merkelige typer. Stedet stinket, maten var fæl og gjestfriheten derså. Ikke ønsket jeg meg noe derfra og ikke la jeg igjen noe heller. Jeg ville bare vekk fra hele stedet. Kom typ en meksikaner bort som var om noe kul. El gringo hadde walken og deffy talkien. Ikke var han særlig stygg heller. Jeg bet merke i et merkfundig tiltrekkende plagg han bar med et visst preg av stolthet. Som tatt ut fra en zorro film, var det. Broderiet på det var som fra en annen verden, og noe som så ut som blonder på skjortelen. Jeg var mildt sagt forbauset. Om dette er et slags tradisjonelt plagg fra stedet vi besøkte, det vet jeg ikke men definitivt noe jeg ønsket på flekken dog det ingen steds var å få kjøpt. Jeg lette faktisk etter det. Uansett, stedet hadde forfalt. Forskjellen mellom realiteten disse folkene levde i, og ambisjonen så krystallklart utrykket på gata er helt klart ikke hva jeg så for meg. Mens det var et par velsmukkede gater i sentrum så resten av byen ut som ei svær søppeldynge, et avløp. Et hull i jorden. Aldri mer ønsker jeg å besøke dette stedet. Jeg har hørt at litt lenger vest er det frodige jungler og litt mere landlige forhold. Dit vil jeg neste gang. Uansett vurderes det nå å dra helt ned til sydspissen, da i eventuelt samband sammen med veninne. Jeg tror egentlig ikke det er noen god ide, dog hu for det til å høres ut som meget trivelig. Ikke vet jeg, kanskje det er kalde føtter, kanskje det er noe annet. Kanskje kontinentet rett og slett har tatt sin toll på meg. Fortsatt ønsker jeg å dra, bare ikke dit.

Mellom europa har jeg hørt er et populært reisemål, da primært for shopping og det er vel noe jeg kunne trengt akk. nå. Som sagt, aldri noen stor fan av merkeklær men prada og gucci er for godt til å være sant. De har snøring på greiene så jeg tenker nesten å unne meg turen til et par flagstores. Om ikke annet er jeg faktisk revet mellom industriell og beachy. Beachy er jo helt klart det store plasteret dog jeg kunne tenkt meg å tape meg bort i en eller annen storby for noen dager. Jeg må egentlig ta å undersøke dette dypere da det nå føles som jeg ikke kommer noen vei. Jeg fikk øye på noe snasent på H&M nettbutikk og tenker å følge dette opp så snart som mulig. Er egentlig veldig svak for billige klær.