I kveld ble jeg fanget på ekte. Var ute på stampuben også kom det en klyse bort til meg og han ble hos meg hele kvelden. Jeg er vanligvis høflig av meg men noen ganger er ting bare vanskelig å takle. Selv enn hvor mye jeg hintet om det nektet han å gå. Ikke var han særlig interessant heller, han snakket konstant om jobben hans på skipet om de syv hav. Om hannes videre tokter nede i kuwait og adensbukta. Han hadde visst vært ute på skarpt oppdrag sammen med den baltiske marinen, stått livvakt osv. Øynene hans lyste idet han snakket om treffninger med pirater, ak47's og rakettdrevne granater. For ett liv, tenker jeg. Mye av det var nok bare skrøner og selv om det var morsomt i starten gikk jeg aldri lei av å høre om gyngende båter. Ved et par anledninger ble jeg nesten redd. Jeg mener, karen var svææær, som en okse. Og han stod vakt som en bikkje over meg, skremte vekk eventuelle prospekter med de store, bulende musklene sine og faenivoldske overblikk. Jeg vet ikke hvor lenge han forble ved min side, men det føltes som hele kvelden. Når det var på tide å gå forventet han å henge med. Men jeg hadde andre planer, så jeg og følget hoppet kjapt ned i en taxi og dro hjemover, hvert til vårt.

Vel hjemme kom jeg til å forundre meg litt over denne karen. Jeg fikk et par lattiser i det stille for meg selv. Han er tross alt en morsom fyr da. Men det er på tide å få tankene over på noe annet, han har ødelagt nok av kvelden min og jeg håper jeg aldri møter på han igjen. Fortsatt skremt for ham, det er jeg. Men sånn er det at byen enkelte ganger er totalt bomtur, så da får jeg heller se frem til neste. Da tenkte jeg å dra lenger inn mot sentrum hvor det er mere intenst og flere folk, slik er det garantert mere liv.