Dumpe han pga. ungen?

[Gjest sexysadie]

Stakkars, stakkars, stakkars barn som vokser opp med egoistiske foreldre/steforeldre, - som enten bruker barna som maktmiddel eller ser på den som noe "ekkelt"!!!!!!!

Enig.

[Helena]

Hvis man føler seg så voksen at man kan ha en samboer i en alder av 20 år så må man da vel være voksen nok til å ta barnet hans også på kjøpet.

Skjerp deg skittunge!

Jeg er 24 med samboer, men hadde ikke ønsket å ta med et barn på kjøpet.

[Gjest sexysadie]

Jeg er 24 med samboer, men hadde ikke ønsket å ta med et barn på kjøpet.

Det blir man nødt til hvis samboeren har barn fra før.

[Helena]

Det blir man nødt til hvis samboeren har barn fra før.

Vet det. Derfor ville jeg unngått å involvere meg med en som hadde unger fra før.

[Gjest sexysadie]

 

Vet det. Derfor ville jeg unngått å involvere meg med en som hadde unger fra før.

Slik sett er jeg enig med deg.

[gunzilla]

Innlegget mitt var krasst, og en smule overdrevet. Allikevel har de fleste greid å lese mellom linjene og skrive saklige svar, med mange gode kommentarer.

Pjusk: Bærer du nag til noen siden du bruker så mange utropstegn?

[Gjest anelia]

så mange surmaga damer det var her da! hver eneste gang en stemor skriver at stebarnet deres ikke er noen engel kommer dere og kjefter og vi blir beskyldt for å være den onde stemor og dere lirer av dere fraser som "du visste hva du gikk til!" og "jeg er glad barnet mitt ikke har deg som stemor"!!! på kg er det visst ikke lov å si at det er vanskelig og være stemor!

vil videre oppfordre frustrerte stemødre til å ta en kikk på forumet på www.dinbaby.com som heter mine, dine og våre barn hvor stemødre får gode råd og støtte istedet for å bli mobbet.

[Gjest Tex]

på kg er det visst ikke lov å si at det er vanskelig og være stemor!    

Det er da bittelitt forskjell på å si det er vanskelig å være stemor, og å si jeg liker ikke ungen, ungen er ekkel....

[Ulrikke]

Det er da bittelitt forskjell på å si det er vanskelig å være stemor, og å si jeg liker ikke ungen, ungen er ekkel....

Må si meg enig med Tex her - reaksjonene man får kommer vel litt an på hvordan man formulerer seg... Den som svarer, svarer jo ut fra det som står i innlegget.

Som nevnt før i tråden her (og i flere andre tråder), så er jeg stemor selv, og har vært det i over 2 år. Jeg tør påstå at jeg vet LITT om hva jeg snakker om. Ja, det er til tider vanskelig å være stemor - SVÆRT vanskelig! Jeg tror heller ingen "forlanger" at man skal elske sitt stebarn som man elsker sitt eget barn, så lenge man stiller opp, viser respekt og tar del i omsorgen for barnet.

Jeg jobber med barn, og er den første til å innrømme at noen barn er MYE lettere å like enn andre. Allikevel har alle unger sin sjarm, sine flotte egenskaper. Man må bare ta seg tid til, og virkelig være villig til, å finne disse. Og hva kan vel være en bedre start, enn at barnet er barnet til den du elsker? Barnet er jo 50% den du er så glad i...

Jeg tror ikke en som skriver inn og sier "jeg vet ikke helt hvordan jeg skal finne min plass i forhold til stebarna" får noe særlig "pepper". Det er en tid med prøving og feiling før man får det til. Men at folk reagerer på "jeg liker ikke ungen", det synes jeg ikke er noe rart. Så klart kan det hende at grunnen til at man ikke liker ungen, er at man ikke "finner sin plass" - men det er jo ikke barnets feil. Da er det jo ikke barnet man ikke liker, men situasjonen man ikke er komfortabel med. Det er noe annet.

Jeg kan fortsatt få de "forbudte" tankene: "å, nå hadde det vært deilig om ungene ikke var her". Det har ingenting med ungene å gjøre, men tankene kommer gjerne når jeg er ekstra sliten. Også kommer jeg hjem fra jobb, også storkoser jeg meg med dem allikevel. Også biologiske foreldre sier jo av og til at "NÅ hadde det vært deilig med barnefri, nå"... Det er vel bare mer legitimt for en forelder å si det, enn for en steforelder...

Tilbake til hovedinnlegger: Du kan regne med at barnet vil påvirke livet ditt i ganske stor grad selvom dere flytter. Tror ikke det "hjelper" i den forstand. Om det blir enklere etter hvert som hun blir eldre? Njaei... 6-åringer er ikke kjent for å være verdens enkleste, men det vil alltid komme nye ting ettersom de blir eldre. Min eldste stesønn var 6 da jeg kom inn i livet hans - og vi har et kjempeflott forhold nå når han er 9. Men om han er "enklere" å ha med å gjøre? På noen måter ja, på andre måter nei...

Lykke til med beslutningen!

[Silfen]

Håper for all del du går fra kjæresten din slik at han har en reell sjanse til å være far.

Tenk å ødelegge slik for et lite barn.

Juling skulle du hatt!

[Gjest :-) anna (ikke pålogga)]

Jeg beklager så mye Anna, men det må bli en forandring på ting her i gården..

Vi kan ikke la livet vårt bli styrt av en sur x.

Og den stakkars ungen begynner å herme etter moren, er det så lett?

Du kan jo ikke gjøre noe fra eller til, når omsorgsforelderen skylder på oss pga nervøst sammenbrudd, og ungen ikke vil være hos oss fordi hun propper ham full med ideer, ta må noe gjøres.

Og vi kan ikke ta hensyn til at han ikke vil gjøre lekser.

Eller at han ikke vil legge seg...

Eller at han ikke får snop i ukedagene hos oss.

Vi må gå rett til problemet..

Moren, desverre...

Jeg vet om mange som er hyggelige og lite vanskelige/kranglevorne. Men hun er ekstrem til tider.

Lurer på om hun er Manisk..

Oppe der i det ene øyeblikket, krever at typen fraskriver seg foreldreansvaret i det andre..

Hva gjør man med slikt?

Når du formulerer det slik så skjønner jeg deg veldig godt.

Da er det egentlig mora som er problemet, og det høres ikke ut som små problemer heller.

Jeg synes absolutt dere bør gjøre noe. Mest av alt for barnet, som skal vokse opp med en så ekstrem mor. Som tydeligvis gjør det hun kan for å ødelegge forholdet mellom barn og far. Også fordi det kan bli vondt for faren å vite at han IKKE gjorde noe for barnet sitt. Spesielt om han senere ser at barnet har utviklet seg til å bli et menneske med merkelige verdier på grunn av påvirkningen fra mor.

Det viktigste av alt er at dere ikke lar henne herse med dere. Hun har IKKE rett til å bestemme hvilke regler dere skal ha "hos pappa". Hverken når det gjelder godterispising eller leggetider. Så det må dere bare gi tydelige signaler om. En pappa er ikke en barnevakt, men en pappa... det er ikke opp til mamma å bestemme hvilke regler dere skal ha i deres hjem.

Så ikke la henne herse med dere.

Men det betyr at mannen din må være tydelig og prinsippfast overfor henne også. Og det er ikke alltid enkelt når man frykter at samvær skal gå i stå.

Sørg for å bli et hjem for ham. Det betyr ikke at dere ikke skal ha grenser. Men at han skal føle at dere liker ham. Og tar dere tid til ham... (leser for ham, spiller spill sammen med ham o.s.v)

Det går an begge deler.

Prøv å være bestemt på grenser i en periode (noen helger) Det betyr ikke sinne og krangling og kjeftbruk. Det betyr ufravikelig og klare avtaler samtidig som man prioriterer positiv tid. (Når vi har spilt fra oss dette spillet skal du legge deg)

Holder man ut og er bestemt uten å være sint, så lønner det seg, og det gir barnet faste rammer. Han vet hva han har å forholde seg til og det gir trygghet.

Men det høres ut som det kommer til å kreve en innsats fra deres side å få til et godt samvær med barnet. Og det betyr en investering i barnet (både når det gjelder tid og krefter og kjærlighet) Håper dere er klare for det...

[gunzilla]

Kan enkelte her slutte å påstå ting som er langt fra sannheten?!

Jeg behandler denne ungen med respekt, den samme respekten som alle andre folk får! Det er en selvfølge!

Noen snakket om egoisme. EGOISME er det å få barn med noen som man knapt kjenner, og som ikke er interessert i å ha barn.

Og de som får barn på denne måten er oftest temmelig ressurssvake mennesker med lav utdanning. Jeg regner med at det er flest i denne kategorien på dette forumet.

Og da skjønner jeg det er fint å ha noen å kaste dritt etter for ingenting.

Takk til de som skrev saklige innlegg.

[Gjest gjest1]

Nå har jeg lest bare de tre første innleggene så kanskje dette er sagt før.

Seksåringer kan være en plage - det er alderen. De er ikke helt små, og de er ikke helt store. De skal løsrive seg og de kjeder seg. Enda godt at de begynner på skolen i den alderen nå. Bortsett fra at de får for lite utfordringer i det som er 0.klasse, men det er en annen historie.

Nå har jeg ikke fått med meg hvor lenge du har bodd sammen med kjæresten din, men du må regne med at ungen også skal teste dine grenser, og de er det bare du selv som kan strekke opp.

Hun skal også teste hvorvidt du og pappan hennes er enige om saker og ting, og hun skal sette pappan sin opp mot deg hvis hun klarer det.

Mamman hennes har kanskje puttet mindre pene tanker i hodet hennes, det vet jeg ikke noe om, men mennesker er dumme sånn.

Ellers er det vel ganske vanlig at barn misliker mammas eller pappas nye kjæreste ganske lenge før ting roer seg og kommer på plass.

Du må være den voksne, du er jo tross alt sammen med en pappa - og seksåringen er et barn. barn kan være onde som pokker, slemme så det holder, de kan være utspekulerte og fulle av f***, men du som voksen må faktisk kunne heve deg over det. Hun er et barn - du er voksen. Husk på rollen din. Ikke senk deg ned til hennes nivå.

[Gjest Anonymous]

Han hadde sex med ei som er fra ei slekt der det visst er vanlig å få unger i hytt og pine, da han var 20. Hun ble gravid og skulle absolutt ha den ungen. Så han måtte ta ansvaret, og hun er her annenhver helg.

Jeg må si jeg reagerer på den uttalelsen der!! :evil: Hvis han hadde "tatt ansvaret", så hadde han ikke gjort henne gravid. Tenk deg litt om!

Finn deg heller type som ikke har unge fra før. Du virker ikke moden nok til stemor rollen.

[Varja]

Jeg behandler denne ungen med respekt, den samme respekten som alle andre folk får! Det er en selvfølge!

Noen snakket om egoisme. EGOISME er det å få barn med noen som man knapt kjenner, og som ikke er interessert i å ha barn.

Og de som får barn på denne måten er oftest temmelig ressurssvake mennesker med lav utdanning. Jeg regner med at det er flest i denne kategorien på dette forumet.

Og da skjønner jeg det er fint å ha noen å kaste dritt etter for ingenting.

Jeg synes denne karakteristikken vitner om manglende resepekt for andre mennesker generelt og barnets mor spesielt. Tror nok ikke det har noe som helst med din middels utdanning å gjøre (siden du er 20 så kan du umulig ha rukket å fullføre mer enn videregående skole). Slevom det slett ikke er noen garanti, så har jeg et lite håp om at et 6 års universitetsstudium (som jeg antar du har planer om å gjennomføre?) vil gi deg tid til refleksjon og la deg få sjansen til å opparbeide deg en viss klokskap og tålmodighet med andre mennsker.

[Gjest Madam Felle]

Kan enkelte her slutte å påstå ting som er langt fra sannheten?!

Jeg behandler denne ungen med respekt, den samme respekten som alle andre folk får! Det er en selvfølge!

Noen snakket om egoisme. EGOISME er det å få barn med noen som man knapt kjenner, og som ikke er interessert i å ha barn.

Og de som får barn på denne måten er oftest temmelig ressurssvake mennesker med lav utdanning. Jeg regner med at det er flest i denne kategorien på dette forumet.

Og da skjønner jeg det er fint å ha noen å kaste dritt etter for ingenting.

Takk til de som skrev saklige innlegg.

Og du har sikkert bare hørt din samboers versjon, av det hele. Og derfor kjenner du til den hele og fulle sannheten.

Snakk om å dømme mennesker da. Du er da virkelig ikke bedre, enn de som dømmer deg her inne.

Vil man ha respekt, så må man fortjene det, og det syns jeg ikke du har fotjent med den holdningen du har.

[Gjest gjest1]

Jeg behandler denne ungen med respekt, den samme respekten som alle andre folk får! Det er en selvfølge!

Noen snakket om egoisme. EGOISME er det å få barn med noen som man knapt kjenner, og som ikke er interessert i å ha barn.

Og de som får barn på denne måten er oftest temmelig ressurssvake mennesker med lav utdanning. Jeg regner med at det er flest i denne kategorien på dette forumet.

Og da skjønner jeg det er fint å ha noen å kaste dritt etter for ingenting.

Ja dette vitner om både modenhet og erfaring gitt ....

[Gjest Anonymous]

Jeg har et problem, og håper dere har innspill. Jeg er 20 år, og er sammen med en på 27. Vi har vært sammen i to år, og han er virkelig drømmemannen.

Han hadde sex med ei som er fra ei slekt der det visst er vanlig å få unger i hytt og pine, da han var 20. Hun ble gravid og skulle absolutt ha den ungen. Så han måtte ta ansvaret, og hun er her annenhver helg.

Problemet mitt er at jeg ikke liker den seksåringen i det hele tatt, og det har gjort meg ganske frustrert. :-(

Vi bor i en liten leilighet med et soverom, og når hun er her er det null privatliv, og jeg har ingen rom jeg kan være alene i.

Vi har planer om å flytte ca. 32 mil snart, og da slipper jeg se henne. Kjæresten har da tenkt å dra hit ca fire ganger i året for å treffe henne.

Så lurer jeg på hvor mye den ungen kommer til å måtte påvirke livet mitt hvis jeg skal være sammen med han.

Jeg er i utgangspunktet glad i barn, har sittet barnevakt for mange forskjellige barn før, som jeg ble glad i også.

Men ungen hans orker jeg ikke. Kan hende det blir enklere å omgås henne når hun blir større?

Vil gjerne ha råd fra dere som har erfaringer med stebarn etc. Det er så trist å ha det sånn. Føler jeg lever i et vakuum på en måte. Vet ikke om jeg skal vente det blir bedre eller rett og slett finne meg en som ikke har barn?

Du er virkelig for ung og umoden til å innvolvere deg til hans barn. tar du far, tar du barn.

dere skal flytte og inn i en liten leilighet? "furter" for at du ikke har eget rom du kan være på? du skulle ikke ha flyttet fra pikerommet hjemme hos mor. Heller skulle din tanke vert at ungen ikke har et eget rom hos far og deg. sorry, ingen medfølelser for slike tanker som du har.

[Gjest Anonymous]

Er stemor, har et lignende "problem".

Mitt problem er at jeg ikke tåler x'en hans.

Min kjære har en gutt på 7 år, og vet du hva! 6 år kontra 7 år, det er et hav av forskjell.

I hvertfall på gutter.

Du er 20 år, du har valget egentlig.

Men du bør ta det valget før du "ødelegger" hans kontakt med sitt barn, selv om det er et ONS barn.

Får du egne barn så tror jeg faktisk ting blir lettere, vi unge stemødre ser litt annerledes på ting enn de gamle alenemødrene. De ser bare et perfekt barn, vi kan fremdeles huske hvor ondskapsfulle barn er.

Ondskapsfulle barn på 7 år? Leser jeg rett?

Tror du skal vente jeg, vente å se...

Dere har ungen så sjelden at det umulig kan være noe problem.

Men sjalusien er stor..

Ikke bare er du sjalu, men ondskapsfull.Du beskriver det som om det er barnets feil, men samtidig beskriver du deg selv som sjalu,men du er også umoden og ondskapsfull.

I mitt tilfellet så begynner det å bli så ille nå, ungens sjalusi mot meg, og morens lyst til å dominere min kjære. Jeg tror han kommer til å ta et oppgjør med henne nå snart, for slik det har vært det siste halve året kan det ikke være..

Han begynner å bli imun mot hennes propaganda... Og han begynner å blir lei av å ha ungen.. lei av sitt eget barn? så fint dere vil få det. Dump han før det er forsent. Hva med om dere får barn? tør du det? han går jo lei av sine egne barn.

Uff, jeg håper alt ordner seg, men jo eldre unger blir, jo lettere blir de..

Til eldre og mer modne foreldrene blir, til bedre blir det for barnet.

her inne vises det virkelig hvor mange umodne folk det er.

[Zaphirre]

Til gjest, har du lest det siste jeg skrev? så forstår du kanskje hvorfor vi ikke har det så lett..

Jeg sier bare at 7 år er mye bedre enn 6 år, og da tipper jeg at 8 år igjen er mye bedre enn 7 år..