Liker ikke mitt eget barn..

[AnonymBruker]

Neste gang hun gjør deg forlegen i andres nærvær så begynn å gråt, spill på samvittigheten hennes. Hun må forstå at hun sårer deg veldig. Hun tror nok at hun er morsom og ønsker oppmerksomhet. Vis henne hvor trist du blir neste gang, om det skjer mens dere er alene hjemme så går du bare inn å legger deg i sengen å hulker i stillhet, uten at du sier noe, men vis henne. Om hun ikke forstår at du blir trist så må du vise henne.

Anonymkode: 0853a...a1d

[Jordbæra]

Skader hun noen med oppførselen sin? Kanskje du kan prøve å se det fra en annen vinkel så du slipper å irritere deg. Sier alltid at man må jobbe med seg selv hvis andre gjør noe du selv irriterer deg over. 

Syns også du høres prippen ut. Løs opp litt og vær med på spøken hennes. Hva om du skifter til sommertøy under neste julemiddag når hun gjør det. Så gjør dere en morsom greie ut av det. Prat på samme måte tilbake til henne, se hvor lenge hun prater sånn da. 

Endret 13. januar 2016 av Jordbæra

[Monky]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man sier jo at det som man misliker med egne barn er en refleksjon av en selv.

Ang klærne så ville jeg bare sagt OK, og så fikk hun bare møte opp i shorts på julebesøk. Hvis hun sier at hun ikke får lov å si noe så ville jeg prøve å reagere med at "dette har vi snakket om, innimellom passer det seg ikke å si alt i hele verden", "nå får du gi deg din tullebukk! " eller "ja... for det var det jeg mente....?" med et oppgitt uttrykk.
Etterpå så får hun høre det... Men jeg vil så legge til at jeg alltid har vært streng i tillegg til at jeg alltid har gitt henne rom for å være seg selv. Har hun slengt seg ned i butikken og skreket fordi hun ville ha kjærlighet på pinne så har jeg bare gått videre og sagt at hun får komme etter når hun er ferdig, det ordnet seg ganske så kjapt.
Har hun ønsket å dra i barnehagen kun i bleie og jakke har jeg begynt å le og sagt OK, men hva gjør du om du fryser og ikke har klær på deg?

Men det med klær har alltid vært en prøvelse for meg, klær og hår! For å beskrive meg med en setning; jeg hadde gått med dress hver dag på jobb om jeg kunne! Hun er derimot min motsetning og ønsker å dra på skolen med bukser i gul, rosa og svart leopardmønster. Håret har hun alltid satt opp i de mest finurlige varianter, gjerne med rosa tipper og fletter ustrategiske steder. MEN....! Det er så henne! Hun får det til å fungere på en måte som er imponerende selv for meg! Hun er populær, smart og har en sterk/fremtredende personlighet.
Så ser du på hele fra en annen vinkel kan det brått være at det er lettere å gi slipp? Det trenger ikke være negativt at hun er ulik, det kan være en styrke.

Anonymkode: 82650...368

Veldig godt innlegg! Helt enig😊👍

[Gjest Mythic]

Barnet ditt skriker etter din oppmerksomhet, og det hun får tilbake er signaler om at hun ikke er bra nok, og en mor som utstråler at hun ikke liker henne. Det gjør ikke akkurat situasjonen bedre. Du har negativt fokus, skylder på barnet, og tar ikke ansvar selv. Når en samhandler med barn og finner feil, skal man ikke bruke kikkert, men speil, er det noe som heter. 

Hun er 11 år. Kanskje prepubertal, og i brytning mellom barn og tenåringsfasen. Hun prøver å finne identiteten sin, og hun trenger e positiv kvinnelig rollemodell i moren sin. Klarer du å være det, hvis du snur om på fokuset ditt, TS?

[malicious]

Hun høres ut som min niese på 11 år. På vei inn i puberteten. Begrens Disney-tid, be henne snakke ordentlig til deg når hun gjør seg til, ta med henne ut på ting hun har lyst til å gjøre og vær der for henne. Får hun fortsette slik mot deg kommer tenårene til å bli ekstremt tøft. 

[AnonymBruker]

Datteren din virker som en bestemt ung dame, som ikke er redd for å gå egne veier. Det er ikke negativt i det hele tatt, men selvsagt er det mer utfordrende for foreldrene enn et barn som er føyelig. Glem dette tullet om å sende på rommet, konsekvenser osv, men ta henne som hun er. Prøv å finne de gode sidene hos henne, og finn på noe sammen med henne som hun liker. Bare dere to. Man må heller ikke glemme at alle mennesker er forskjellig, og at søsken kan være så ulike som dag og natt. Det betyr ikke at noen er bedre/dårligere enn det andre, bare forskjellig..

Anonymkode: be753...28f

[AnonymBruker]

Hvor er barnefar i dette tilfellet? Kanskje han kunne disiplinert henne siden du ikke klarer.

Anonymkode: fbe87...2e2

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor er barnefar i dette tilfellet? Kanskje han kunne disiplinert henne siden du ikke klarer.

Anonymkode: fbe87...2e2

Disiplinere? Dette er 2016...

Anonymkode: be753...28f

[AnonymBruker]

Du burde virkelig ta solid tak i dette om ikke får du nok en særdeles ubehagelig tenåringstid..

Anonymkode: bf277...76d

[Gjest Klaveret]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan man blokkere hele tråder?

Anonymkode: 5fedc...ce6

Hvorfor? Seriøst?

[Gjest Klaveret]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er IKKE bra TS! Jenta skaper seg for å få din oppmerksomhet, og det virker nesten som du ignorerer behovet hennes for å bli sett av DEG- DU som er den viktigste personen i hennes liv. Hun trenger å bli sett og hørt av DEG. ikke tanten, ikke bestemoren, DEG. og far!

 Som forelder så skal en glede seg over barnet og det hun gleder seg over. vis glede i at hun viser glede. Vis glede i det hun gjør og finner på (når det er god oppførsel) Fortell henne at du elsker henne og gi henne oppmerksomhet når hun trenger det. 

 

 

 

Ble noe feil her. Mitt innlegg under dette. Sitat over 

Du har tydeligvis ikke forstått poenget. TS gleder seg IKKE over (oppførselen til) barnet. Det er nettopp tips til en løsning på det problemet hun søker. 

Dessuten er det umulig å si at man skal føle på den ene eller annen måten. Hadde det vært så enkelt hadde livet på jorda vært langt mer rosenrødt enn det er.

Anonymkode: f948e...c19

 

Endret 13. januar 2016 av Klaveret

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er bare noen eksempler som gjør at jeg ikke liker henne (oppførselen hennes). Jeg mener ikke at det hun gjør er så veldig ille eller galt, men det er ting jeg ikke takler... Og det er nok mye det det går på, at hun er helt annerledes enn de andre ungene og resten av familien forøvrig. Hun går liksom mot strømmen på alt som er... Og er helt ulik meg, vet ikke om jeg skal kalle det at vi ikke har kjemi..? Uansett resulterer det i at jeg tåler veldig lite fra henne, og ikke klarer å glede meg over henne som jeg burde gjøre... (og hun får mer kjeft/avmålt respons enn hun hadde behøvd)

 

Får vondt av datteren din. Du liker henne ikke fordi hun ikke er som deg og fordi hun går sine egne veier? Det merker hun nok og prøver å få oppmerksomhet og bekreftelse fra deg. Det virker som du tenker mer på deg selv og dine behov fremfor hennes. 

Anonymkode: 03308...ba3

[AnonymBruker]

Hei Ts! : )  Jeg synes du skal ta tak i det du kjenner og oppsøke hjelp, jeg. Se på det som en hjelp for at du kan få lov til å drøfte dine tanker og frustrasjon, jeg dømmer deg ikke. Det kan være godt for deg! Jeg blir mer bekymret over alle tolkningene/svarene du får her på KG og foreldreperspektivene de tar mtp hva du legger frem. Å i det hele tatt gå så inn i en tekst og analysere for å så gi råd som går på veiledning for deg som mor, og henne som datter på visse nivå her er skremmende. 

Helsesøster på skolen kan være et fint lavterskel - tilbud. (evt sosiallærer)  På enkelte skoler/kommuner er det også et eget Ungdomsteam som du kan kontakte hvis du kjenner at pubertet og atferd blir utfordrende på en sånn måte at du selv kjenner du trenger synspunkter og veiledning. Jeg håper at du ser at det kan være lurt å få veiledning og svar fra noen som kjenner deg eller din datter. Ikke her, og ikke ut ifra hva du deler. Lykke til! 

 

Anonymkode: eb2a6...361

[AnonymBruker]

Høres ut som et skikkelig vanskelig barn. Huttetuu

Hadde jeg vært deg ts så hadde jeg gjort det klinkende klart hvem som er forelderen i forholdet og at den type oppførsel ikke aksepteres.

Sp ville jeg begyntå inndra goder...kutt ut wifi, ta frs mobilen, kles budsjettet forsvinner osv...

Unger bør ha respekt for voksne!! 

 

Anonymkode: c31c1...19c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Unger bør ha respekt for voksne!! 

Hvis de voksne fortjener det så bør unger ha respekt.

Anonymkode: 03308...ba3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Disiplinere? Dette er 2016...

Anonymkode: be753...28f

Ja, slik som unger holder på nå til dags så er det kanskje pga manglende disiplin? Du tenkte vel automatisk at han skulle slå ungen, men det finnes andre måter å få et disiplinert barn på.

Så TS; Hvor er far? Siden du ikke trenger å bære denne vonde børen selv. Du har tydeligvis feilet hardt som mor hittil, kanskje far kan rette opp litt?

Anonymkode: fbe87...2e2

[Frostrose]

Hvordan er datteren din på skolen? Er dette noe de har probemer med der også? Isåfall ville jeg snakket med lærer og kommet frem til noe felles løsninger og konsekvenser. Hvis hun forstår at flere regaerer og lærer snakker om hva som kan skje om hun fortsetter (venner mister interessen, folk ser ned på henne o.s.v.) vil det kanskje kunne hjelpe henne å komme ut av den onde sirkelen.

 

Dersom hun ikke har samme opførsel på skolen er dette et tegn på at hun trenger opmerksomhet fra deg. Avtal "mor og datter-tid" en gang i uken i starten og så annenhver uke etterhvert. Vis at hun er viktig for deg. Gå på shopping, kino, kafe e.l. 

 

 

[Gjest Jessica]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Neste gang hun gjør deg forlegen i andres nærvær så begynn å gråt, spill på samvittigheten hennes. Hun må forstå at hun sårer deg veldig. Hun tror nok at hun er morsom og ønsker oppmerksomhet. Vis henne hvor trist du blir neste gang, om det skjer mens dere er alene hjemme så går du bare inn å legger deg i sengen å hulker i stillhet, uten at du sier noe, men vis henne. Om hun ikke forstår at du blir trist så må du vise henne.

Anonymkode: 0853a...a1d

Verste rådet hittil. Man skal ikke oppdra barn på dårlig samvittighet 

[AnonymBruker]

Jeg blir bare trist av å lese denne tråden. Her har samspillet mellom deg og datteren din blitt fastlåst og vanskelig. Slik du fresmstår for meg er du lite varm og omsorgsfull, og du fremstår umoden. Jeg mener rådene du får her, om å bli strengere, sette grenser m.m. blir helt feilslått. Du bør få hjelp til å se jenta di og forstå jenta di. Det er ikke datteren din det er noe galt med, det er samspillet mellom dere. 

Du er ikke alene om å ikke like barnet ditt, men husk at barnet får det med seg. Det er ødleggende for et barn å vokse opp med en følelse av å ikke være elsket. 

Be om hjelp til å sortere følelsene dine og hvirdan du skal håndtere dem. For din og datterens dins skyld. Lykke til!

Anonymkode: 1f883...df9

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan du mener hun snakker? Sånn type clickbait-snakking?  "Åh, er det muuuuulig............" også må dere dra ut av henne hva det er? 

Anonymkode: 6fd28...b2d