Tilsnakk fra annen forelder pga spiseregler

[Million]

5 timer siden, Nanne70 skrev:

Det er jo ikke reglene som er problemet her, men måten gutten til TS ble irettesatt på. Jeg er enig i at det er bra å lære barn å spørre når de er borte hos andre, men de voksne bør også oppføre seg ordentlig.

Hva vet du om hvilken måte det faktisk ble sagt på?

Jeg tror gutten kanskje har overdrevet "måten det ble sagt på". Jeg tviler sterkt på at moren til en lekekamerat av han har kjeftet løs på han ved bordet. Hun sa nok i fra på en helt vanlig måte, gutten er ikke vant til å få tilsnakk for sånne ting, får seg en støkk og blir såret, sladrer til mamma og fremstiller det som om han fikk kjeft. Noe jeg tviler på han fikk.

Selv har jeg litt av et temperament, men jeg har aldri noensinne kjeftet på kameratene til sønnen min, uansett hva de har funnet på mens de er her. Normale folk gjør ikke det, for ungene vet jo ikke bedre. Man sier i fra på en grei måte, så feilen ikke skal gjentas.

[Sirah]

1 time siden, Carali skrev:

Jeg er 90-tallsbarn og vokste opp med at man har ett pålegg på brødskiven av gangen.

Skjønner ikke at dette kan være en greie en gang. Fortell barnet ditt at dersom det er så vanskelig å huske, så får barnet spørre, da! "Er det greit at jeg tar en skive med ost og skinke?", "Kan jeg få en skive med Nugatti?" - jeg hadde da opplevd barnet ditt som særdeles godt oppdratt. Hadde du som mor ringt og sagt at "Per synes det er litt vanskelig å huske at man skal spise en skive med ordentlig pålegg før Nugatti, at det bare er ett glass juice per pers og at man bruker et pålegg av gangen" så hadde jeg a) tenkt at du var curlingforelder av verste sort, samt b) blitt litt bekymret for hjernekapasiteten til barnet.

 

Dette!!!!! 👍

[AnonymBruker]

Det høres så strengt, mye og detaljerende ut når du ramser opp alle reglene sånn, men det er jo faktisk helt vanlige regler i barnefamilier. Vi praktiserer mye av det der. Mine barn må drikke et lite glass melk til måltidet før de får et glass juice (ellers så drikker de seg mett på juice og spiser ikke), men de får ofte og gjerne juice ellers, bare de spør/sier i fra. Og de får ikke spise kun skinke eller kun ost, da dropper de brødet helt. Vi har ingen regel på at ost og skinke ikke er lov, men det er ikke lov å dynge på med pålegg (4 skiver skinke f.eks) eller grise med "tullete" kombinasjoner. Så vil de prøve ost og syltetøy spør de (og får lov), mens makrell i tomat og syltetøy er ikke lov. De må også spise en skive med annet pålegg før sjokoladepålegg eller syltetøy kommer på bordet. Helt vanlige ting dette da, som gutten din ikke har vondt av å lære at andre har regler på?

Vi må ha "regler" for ellers spises det ikke ved bordet til måltidene, men bare tøyses, tulles og de er like sultne etterpå. De får glatt fire skiver med nugatti til kvelds hvis de vil, bare den ene med leverpostei (som de liker) er spist først.

Er han veldig ung siden han syns det er så vanskelig?

Anonymkode: 9875e...f06

[melly666]

Men siden reglene er så annerledes hos denne familien enn det er hjemme er det jo vanskelig for gutten å vite hva han skal spørre om også, spesielt hvis det er middag som skal spises. Ganske sikker på at de fleste ville tenkt det var slitsomt med et barn som spurte om alt fordi han var så redd for å gjøre feil og få kjeft.

"Kan jeg ta en kjøttkake?" "Kan jeg ta en potet?" "Kan jeg ta saus?" "hvor mye saus kan jeg ta?" "Kan jeg ta en teskje med tyttebær?" "Kan jeg ta en til?".

Nå som barnet har vært der en stund burde jo ting starte å falle mer intuitivt, men det er jo ikke lett å vite andres regler uten å ha blitt fortalt de først, spesielt ikke hvis de kanskje så gjennom fingrene første gangen. Da er det bedre å opplyse om reglene først så barnet vet hva det har å forholde seg til. Det er jo ikke reglene i seg selv som er problemet her, men at barnet synes de er kompliserte og vanskelige å huske/vite. Hvis barnet er vant til å spise to pålegg på en skive er det jo utrolig vanskelig for han å vite at det er noe man må spørre om hos andre.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, melly666 skrev:

Men siden reglene er så annerledes hos denne familien enn det er hjemme er det jo vanskelig for gutten å vite hva han skal spørre om også, spesielt hvis det er middag som skal spises. Ganske sikker på at de fleste ville tenkt det var slitsomt med et barn som spurte om alt fordi han var så redd for å gjøre feil og få kjeft.

"Kan jeg ta en kjøttkake?" "Kan jeg ta en potet?" "Kan jeg ta saus?" "hvor mye saus kan jeg ta?" "Kan jeg ta en teskje med tyttebær?" "Kan jeg ta en til?".

Nå som barnet har vært der en stund burde jo ting starte å falle mer intuitivt, men det er jo ikke lett å vite andres regler uten å ha blitt fortalt de først, spesielt ikke hvis de kanskje så gjennom fingrene første gangen. Da er det bedre å opplyse om reglene først så barnet vet hva det har å forholde seg til. Det er jo ikke reglene i seg selv som er problemet her, men at barnet synes de er kompliserte og vanskelige å huske/vite. Hvis barnet er vant til å spise to pålegg på en skive er det jo utrolig vanskelig for han å vite at det er noe man må spørre om hos andre.

Gode poeng. Kanskje ts kan lære barnet å spørre "Hva er reglene her egentlig?". Så får han listet opp reglene, og vet hva han har å forholde seg til. Er det mange, kan det godt hende han glemmer dem. Da bør man lære barnet å reagere med "å, unnskyld, det glemte jeg", og gå videre med livet om han får tilsnakk for å ha brutt en regel. 

Jeg har selv flere ganger måttet stille slike spørsmål da jeg jobbet veldig internasjonalt og plutselig ble bedt hjem til folk med en helt annen kultur, og ikke ante om det var greit å ta av seg skoene eller om det var en forferdelig ting å gjøre. 

Anonymkode: c606f...0bd

[Gjest Nanne70]

6 timer siden, SykkelJenny skrev:

Det kan like gjerne måten sønnen til TS oppfatter beskjeden fra denne moren. 

Hvis det var min sønn det var snakk om så hadde jeg fortalt ham at mange kan oppfatte det grådig og uhøflig å "lasse" på med pålegg, og at det er viktig å følge reglene i det huset man besøker. 

TS har forklart sønnen sin dette:

" Jeg har snakket med barnet om at familier har forskjellige regler og vaner, og at dette må vi akseptere".

Jeg har inntrykk av at dette dreier seg om relativt unge barn, 7-8 år, og jeg synes at man kan være litt realistiske i forhold til forventninger til såpass unge barn. Det er i alle fall unødvendig å irettesette barnet foran øynene på resten av familien, jeg forstår godt at gutten syntes det var ubehagelig.

[Gjest Nanne70]

2 timer siden, Million skrev:

Hva vet du om hvilken måte det faktisk ble sagt på?

Jeg tror gutten kanskje har overdrevet "måten det ble sagt på". Jeg tviler sterkt på at moren til en lekekamerat av han har kjeftet løs på han ved bordet. Hun sa nok i fra på en helt vanlig måte, gutten er ikke vant til å få tilsnakk for sånne ting, får seg en støkk og blir såret, sladrer til mamma og fremstiller det som om han fikk kjeft. Noe jeg tviler på han fikk.

Selv har jeg litt av et temperament, men jeg har aldri noensinne kjeftet på kameratene til sønnen min, uansett hva de har funnet på mens de er her. Normale folk gjør ikke det, for ungene vet jo ikke bedre. Man sier i fra på en grei måte, så feilen ikke skal gjentas.

Like mye som deg, men jeg må jo bare forholde meg til det TS skriver her, det er jo på det grunnlaget vi diskuterer, ikke sant? Jeg tror ikke moren til kompisen "kjeftet" på sønnen til TS, men at han syntes det var flaut og ubehagelig å bli fortalt at han gjorde "feil" foran resten av familien. TS beskriver også at sønnen opplever det som vanskelig å klare å huske på alle reglene. Men et godt forslag er jo det som er nevnt tidligere, lære barna å spørre om de kan ta/få det og det når de er på besøk.

[AnonymBruker]

Og vi ønsker velkommen til den virkelige verden, hvor reglene ikke alltid er de samme overalt, hvor man ikke alltid vet hva som er riktig og hvor det å bli irettesatt i andres påsyn er noe man må lære seg å tåle.

Hardt og brutalt, javisst, men sånn er det faktisk. Jeg jobber med videregående-elever og ser at for en del er det for eksempel helt grusomt å bli fortalt foran klassen at det svaret de nettopp ga er galt, og det å bli fortalt at noe ikke er greit å gjøre er svært vanskelig å takle. Det er bedre å lære seg å håndtere sånt tidlig heller enn å gå gjennom livet så sart og sårbar. 

Anonymkode: 033ff...b3e

[Gjest SykkelJenny]

39 minutter siden, Nanne70 skrev:

TS har forklart sønnen sin dette:

" Jeg har snakket med barnet om at familier har forskjellige regler og vaner, og at dette må vi akseptere".

Jeg har inntrykk av at dette dreier seg om relativt unge barn, 7-8 år, og jeg synes at man kan være litt realistiske i forhold til forventninger til såpass unge barn. Det er i alle fall unødvendig å irettesette barnet foran øynene på resten av familien, jeg forstår godt at gutten syntes det var ubehagelig.

TS sier også at barnet hennes ofte sover over hos denne familen og det vil si at man da etterhvert blir ganske "husvarm" der. Hadde det vært snakk om en 3-åring så kan jeg forstå at det kan være vanskelig å forholde seg til et annet hjem med så totalt andre regler enn barnet har hjemme .. Er barnet eldre enn dette så må barnet være istand til å ta innover seg at det faktisk er hjem hvor man ser på det som viktig å ha visse såkalte "husregler".

[AnonymBruker]

du kan jo spørre moren.

Anonymkode: 0b2e8...db6

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Nanne70 skrev:

Like mye som deg, men jeg må jo bare forholde meg til det TS skriver her, det er jo på det grunnlaget vi diskuterer, ikke sant? Jeg tror ikke moren til kompisen "kjeftet" på sønnen til TS, men at han syntes det var flaut og ubehagelig å bli fortalt at han gjorde "feil" foran resten av familien. TS beskriver også at sønnen opplever det som vanskelig å klare å huske på alle reglene. Men et godt forslag er jo det som er nevnt tidligere, lære barna å spørre om de kan ta/få det og det når de er på besøk.

enig.

Anonymkode: 0b2e8...db6

[Ferny]

Den 10. januar 2016 at 15.17, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke lære barnet vanlig høflighet og spørre om han kan ta et glass juice, mer middag osv?

Anonymkode: ca414...c96

Føler mer det er motsatt. Vanlig at man blir tilbudt en runde nr. to med en gang det er tomt i glass eller på fat, og at det er høflig å forsyne seg to ganger av middagen, som en gest til kokken. Aldri opplevd å måtte spørre om mer mat i besøk i hvert fall... får heller litt dårlig samvittighet om jeg er mett etter første porsjon, og må takke nei.

Når det er sagt - vi måtte alltid drikke et glass melk før vi fikk jus som barn. Og hadde bare sjokoladepålegg på hytten. Ellers var det fritt frem. Men jeg klarte å forholde seg til reglene hos naboen også. Ikke syltetøy eller honning før vi hadde spist en skive med annet pålegg først. Når moren påpekte dette overfor sønnen som prøvde seg på syltetøyet, så skjønte jeg jo at de samme reglene gjaldt for meg også - selv om vi ikke hadde det sånn hjemme. Ulikt hus, andre regler.

Hvor gammelt er barnet egentlig?

[Gjest Nanne70]

4 timer siden, SykkelJenny skrev:

TS sier også at barnet hennes ofte sover over hos denne familen og det vil si at man da etterhvert blir ganske "husvarm" der. Hadde det vært snakk om en 3-åring så kan jeg forstå at det kan være vanskelig å forholde seg til et annet hjem med så totalt andre regler enn barnet har hjemme .. Er barnet eldre enn dette så må barnet være istand til å ta innover seg at det faktisk er hjem hvor man ser på det som viktig å ha visse såkalte "husregler".

Strenge, strenge damen! Det er TS som reagerer på reglene, ikke sønnen hennes. Han syntes bare det var flaut å bli irettesatt foran resten av familien. Det at han, tross at han kanskje er ganske husvarm hos denne familien, forsynte seg slik han gjorde, tyder kanskje på at måltidsreglene ikke er kommunisert tilstrekkelig klart fra morens side?

[Gjest SykkelJenny]

39 minutter siden, Nanne70 skrev:

Strenge, strenge damen! Det er TS som reagerer på reglene, ikke sønnen hennes. Han syntes bare det var flaut å bli irettesatt foran resten av familien. Det at han, tross at han kanskje er ganske husvarm hos denne familien, forsynte seg slik han gjorde, tyder kanskje på at måltidsreglene ikke er kommunisert tilstrekkelig klart fra morens side?

Sønnen reagerer nå såpass at han hverken ønsker å sove over eller spise hos denne vennen lenger. 

[AnonymBruker]

Hvem kan vite at man må spørre om å ha både ost og skinke på samme skive, når det er en helt vanlig kombinasjon? Det er for meg like fjernt som å måtte få spørre om å få lov til å ta både salt og pepper på maten. 

Anonymkode: 80d82...4df

[AnonymBruker]

Den 11.1.2016 at 18.23, Sushi skrev:

Men her var det snakk om fri flyt av juice, så mye barna ville ha, fordi det visstnok skulle lære dem å begrense seg. 

Barn er forskjellige, også i måten de lærer på. Hvis det ikke er behov for strenge regler på juice så er det heller ikke nødvendig å innføre. Tror isåfall at barnet kan oppleve det som en konsekvens av noe det har gjort galt, om det helt plutselig ble slike regler ut av det blå. 

Anonymkode: 7891c...c70

[clyde]

Den 11.1.2016 at 23.45, AnonymBruker skrev:

 

Høres veldig rigid ut den familien da, synes jeg. Noen liker regler for reglenes skyld. En slags hygienefajtor i overført betydning. Dere får invitere over ungen deres til dere også. 

Anonymkode: 065f4...e11

Dette tenker jeg også. Høres jævla merkelig ut med regler om at man ikke kan ha ost og skinke på brødskiva. Greit nok det med Nugatti, men gi faen i å sett Nuggatien på bordet i det hele tatt da. Skjønner godt at ungen til TS glemmer seg. Her i huset trenger ikke gjestene spørre om noe som helst ved matbordet, det som står på bordet skal alle kunne forsyne seg av. Det er den regelen vi har. Vil vi ikke servere noe så setter vi det ikke på bordet. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, clyde skrev:

Dette tenker jeg også. Høres jævla merkelig ut med regler om at man ikke kan ha ost og skinke på brødskiva. Greit nok det med Nugatti, men gi faen i å sett Nuggatien på bordet i det hele tatt da. Skjønner godt at ungen til TS glemmer seg. Her i huset trenger ikke gjestene spørre om noe som helst ved matbordet, det som står på bordet skal alle kunne forsyne seg av. Det er den regelen vi har. Vil vi ikke servere noe så setter vi det ikke på bordet. 

Men jeg antar at du lærer barna dine at ikke alle har det slik som dere? At man må innordne seg alt etter hvor man kommer?

Anonymkode: 4f355...117

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem kan vite at man må spørre om å ha både ost og skinke på samme skive, når det er en helt vanlig kombinasjon? Det er for meg like fjernt som å måtte få spørre om å få lov til å ta både salt og pepper på maten. 

Anonymkode: 80d82...4df

Har aldri hørt om noen som har praktisert påleggsregime før jeg leste denne tråden. Dette var virkelig aldri noe problem da jeg vokste opp. Vi hadde mat på bordet, som vi spiste. Hos sambo var det likedan. Spiste stort sett bare salami og nugatti husker jeg. Ble folk av meg også. K

Er det pga det blir dyrt at man nekter ungene både ost og skinke på skiva? 

Anonymkode: 85c8a...e27

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har aldri hørt om noen som har praktisert påleggsregime før jeg leste denne tråden. Dette var virkelig aldri noe problem da jeg vokste opp. Vi hadde mat på bordet, som vi spiste. Hos sambo var det likedan. Spiste stort sett bare salami og nugatti husker jeg. Ble folk av meg også. K

Er det pga det blir dyrt at man nekter ungene både ost og skinke på skiva? 

Anonymkode: 85c8a...e27

Da mine barn var små hadde vi slett ikke råd til skinke hver dag. Handlet en gang i uken og når det var slutt måtte vi spise ost eller leverposten til neste handledag. Slik var det også da jeg vokste opp. Da hadde vi omtrent aldri skinke i det hele tatt for det var altfor dyrt som hverdagspålegg. Og jeg kom fra en familie som hadde forholdsvis god råd. Vi manglet aldri noe i oppveksten, men å ikke fråtse i mat lærte vi tidlig. 

Anonymkode: 4f355...117