Hvordan gå opp kirkegulvet?

[Gjest augustbrud 2003]

Jeg er ikke spesielt tilhenger av å gå opp kirkegulvet med min far, da jeg ikke liker bakgrunnen for tradisjonen (nå overlater far sitt ansvar for kvinnen til hennes mann). Dessuten har faren min sagt at han synes det er "unaturlig" siden jeg og samboeren min har vært sammen så lenge og bodd sammen så lenge. Hva gjør dere? Vi har tenkt på det å gå opp sammen, men litt av spenningen er jo at han må stå oppe og vente. Er det ok å gå opp alene?

[Olympia]

Det var meningen at pappa skulle følge meg opp kirkegulvet.

Men dessverre døde han for litt over 2mnd siden,så nå blir det nok til at jeg og sambo går opp sammen.

Jeg synes det er helt ok å gå opp alene også.Var i et bryllup for ikke så lenge siden der bruden gjorde nettopp det.Synes det var veldig fint og rørende.

[Augustbrud02]

Jeg er av den oppfatning av at man skal gjøre som man selv føler for. Vil dere gå sammen opp, så gjør dere det. Ikke bry dere om hva andre måtte mene.

Selv skal jeg gå opp sammen med moren min, da faren min døde for 3 år siden. Mulig at noen vil synes det er snålt, men for meg er det det eneste riktige. Det er hun som har ært med nærmest i hele oppveksten og det kunne liksom aldri bli noen andre.

[scorpion73]

Jeg skla gå opp sammen med samboeren, det blir det mest naturlige for oss.

[Stinemor]

Jeg og min samboer har også vært sammen lenge, nesten 12 år når vi gifter oss, men jeg skal ha min far ved min side.

Hadde aldri klart å tatt denne opplevelsen fra min far da det er veldig stort for han å få lov til å gjøre det. Han har ei datter og en mulighet og det betyr VELDIG mye for han...........han gleder seg som en unge!!!!

Dette er mitt valg, ikke av tradisjon, men fordi det betyr mye for meg!

[Gjest augustbrud 2003]

Drar denne opp...

[Huldra]

Pappa følger meg opp...! For meg er det slik det skal være.... og kan ikke han (det er jo lenge til neste sommer, alt kan skje) skal jeg spørre mamma eller broren min....

[Gjest Anonymous]

Jeg og sambo...ehhh mannen min gikk sammen opp kirkegulvet. Det var det eneste som var riktig for meg, og dessuten så ville ikke pappa gjøre det. Og dessuten var aldri det et tema heller.

Det var kanskje en del som syntes det var rart at vi gikk sammen, men det var ingen som sa noe til oss. Men før bryllupet lurte mange på om pappa var klar for den store oppgaven, så jeg skjønte jo at det ble sett på som en selvfølge at han fulgte meg opp.

Men jeg gjorde bare det som føltes rett for meg, og det er utrolig fint å gå arm i arm opp kirkegulvet sammen,- like smånervøse begge to.