Er skuffet over min far og prioriteringer

[AnonymBruker]

Min far var utro mot min mor for lenge siden, de skilte seg og han fortsatte livet med sin livs store kjærlighet. Trivelig dame og vi har fungert godt sammen.. Helt til de giftet seg og pappa straks ble stefar til hennes to barn. (Vi alle var godt voksne allerede da). Men så forandret hun personlighet, brukte mye penger på shopping, ingenting var bra nok og hun ble bare mer og mer prippen.

Nå bor de halve året i utlandet og halve året hjemme. Hver jul feirer de i utlandet sammen med hennes to barn. Min far betaler selvfølgelig alt av reisekostnader. Disse to "barna" er eldre enn meg, 32 og 35, og får myyye hjelp av min far og hans kone i form av penger, hele tiden. Min søster, som også bor i utlandet, får også veldig mye hjelp.. Mens jeg, får bursdagsgave og julegave til meg og mitt barn. Thats it! 

Er jeg utakknemmelig om jeg sier at dette er urettferdig? At fordi jeg ikke ber om det i den grad de andre gjør, så har jeg ikke "rett" på det på samme måte? Å fått penger til vinterdress/barnehageklær eller litt ekstra til meg selv innimellom hadde jo vert greit det også, siden de andre får så mye hjelp økonomisk! Min far har veldig god inntekt. 

I tillegg så føler jeg på det at han aldri prioriterer å være hos oss i julen for eksempel. Eller at hennes barn er så ofte på besøk hos dem i syden, mens jeg ikke kan ta meg råd til det.. Jeg har hintet flere ganger at jeg ser på billige turer osv, men pappa tar aldri hintet på at jeg kanskje ikke har all verdens med penger jeg heller.. 

I tillegg så spurte jeg om å få låne leiligheten ett år de ikke var der, for å kunne ta med barnet mitt til syden sammens med en venninne og barn billig. Da fikk jeg nei, fodi de ikke hadde plass til oss alle(de har to dobbeltrom), mens hennes barn/søsken/venner låner stadig vekk..  

Jeg føler at jeg blir straffet fordi jeg har greid meg selv i livet, skaffet meg hus, barn og greier meg bra. Mens fiaskoen av noen stesøsken , oog søsteren min, som aldri har eid noe, holdt på en jobb og som fortsatt er avhengie av sine foreldre får alt i fanget. men samtidig aldri greier å ta seg sammen alikevell.. 

Jeg føler at jeg er frekk om jeg tar opp dette med min far.. Er jeg det??  

Anonymkode: 50ef3...639

[Tanuki]

jeg ville tatt det opp, men saa saklig som mulig, lykke til, det er kan bli vanskelig.

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 50ef3...639

[Gjest Blomsterert]

Den Friday, January 01, 2016 at 0.17, AnonymBruker skrev:

Min far var utro mot min mor for lenge siden, de skilte seg og han fortsatte livet med sin livs store kjærlighet. Trivelig dame og vi har fungert godt sammen.. Helt til de giftet seg og pappa straks ble stefar til hennes to barn. (Vi alle var godt voksne allerede da). Men så forandret hun personlighet, brukte mye penger på shopping, ingenting var bra nok og hun ble bare mer og mer prippen.

Nå bor de halve året i utlandet og halve året hjemme. Hver jul feirer de i utlandet sammen med hennes to barn. Min far betaler selvfølgelig alt av reisekostnader. Disse to "barna" er eldre enn meg, 32 og 35, og får myyye hjelp av min far og hans kone i form av penger, hele tiden. Min søster, som også bor i utlandet, får også veldig mye hjelp.. Mens jeg, får bursdagsgave og julegave til meg og mitt barn. Thats it! 

Er jeg utakknemmelig om jeg sier at dette er urettferdig? At fordi jeg ikke ber om det i den grad de andre gjør, så har jeg ikke "rett" på det på samme måte? Å fått penger til vinterdress/barnehageklær eller litt ekstra til meg selv innimellom hadde jo vert greit det også, siden de andre får så mye hjelp økonomisk! Min far har veldig god inntekt. 

I tillegg så føler jeg på det at han aldri prioriterer å være hos oss i julen for eksempel. Eller at hennes barn er så ofte på besøk hos dem i syden, mens jeg ikke kan ta meg råd til det.. Jeg har hintet flere ganger at jeg ser på billige turer osv, men pappa tar aldri hintet på at jeg kanskje ikke har all verdens med penger jeg heller.. 

I tillegg så spurte jeg om å få låne leiligheten ett år de ikke var der, for å kunne ta med barnet mitt til syden sammens med en venninne og barn billig. Da fikk jeg nei, fodi de ikke hadde plass til oss alle(de har to dobbeltrom), mens hennes barn/søsken/venner låner stadig vekk..  

Jeg føler at jeg blir straffet fordi jeg har greid meg selv i livet, skaffet meg hus, barn og greier meg bra. Mens fiaskoen av noen stesøsken , oog søsteren min, som aldri har eid noe, holdt på en jobb og som fortsatt er avhengie av sine foreldre får alt i fanget. men samtidig aldri greier å ta seg sammen alikevell.. 

Jeg føler at jeg er frekk om jeg tar opp dette med min far.. Er jeg det??  

Anonymkode: 50ef3...639

Det er jo ikke rettferdg.Samtidig ville jeg vært stolt av å klare meg selv om jeg var deg.Antageligvis er faren din det også! Vet derfor ikke helt om du skal ta det opp.Det er ikke sikkert faren din syns det er så ok å gi de andre så mye penger,at han innerst inne ville ha foretrukket å la være,og er skuffet fordi de er så lite selvstendige.

[kaninen]

Den 1.1.2016 at 0.17, AnonymBruker skrev:

  Jeg føler at jeg blir straffet fordi jeg har greid meg selv i livet, skaffet meg hus, barn og greier meg bra. Mens fiaskoen av noen stesøsken , oog søsteren min, som aldri har eid noe, holdt på en jobb og som fortsatt er avhengie av sine foreldre får alt i fanget. men samtidig aldri greier å ta seg sammen alikevell.. 

 

Anonymkode: 50ef3...639

Alt her i livet er ikke rettferdig. Vært glad for at du tydeligvis har klart deg mye bedre enn dine stesøsken og søsken!

[Gjest Klaveret]

Det er vel kort og godt misunnelse du kjenner på? De andre får, men ikke du.

Det jeg lurer på er om dine søsken kanskje har et bedre forhold til din far/stemor? Er de oppriktig interessert i de eldre og liker å være sammen med dem? Har et godt familieforhold?

Det virker ikke som om det er et godt forhold du er ute etter, men et godt utbytte av din fars goder.

Mulig jeg tar feil - men det jeg skisserer er iallefall en mulig forklaring på at du "bare" får jule- og bursdagsgaver. 

Når det gjelder spørsmålet ditt om du er frekk dersom du tar opp dette med din far - så er min mening at du skal være særdeles dyktig for IKKE å virke frekk. 

 

 

[AnonymBruker]

Den 1.1.2016 at 0.17, AnonymBruker skrev:

Min far var utro mot min mor for lenge siden, de skilte seg og han fortsatte livet med sin livs store kjærlighet. Trivelig dame og vi har fungert godt sammen.. Helt til de giftet seg og pappa straks ble stefar til hennes to barn. (Vi alle var godt voksne allerede da). Men så forandret hun personlighet, brukte mye penger på shopping, ingenting var bra nok og hun ble bare mer og mer prippen.

Nå bor de halve året i utlandet og halve året hjemme. Hver jul feirer de i utlandet sammen med hennes to barn. Min far betaler selvfølgelig alt av reisekostnader. Disse to "barna" er eldre enn meg, 32 og 35, og får myyye hjelp av min far og hans kone i form av penger, hele tiden. Min søster, som også bor i utlandet, får også veldig mye hjelp.. Mens jeg, får bursdagsgave og julegave til meg og mitt barn. Thats it! 

Er jeg utakknemmelig om jeg sier at dette er urettferdig? At fordi jeg ikke ber om det i den grad de andre gjør, så har jeg ikke "rett" på det på samme måte? Å fått penger til vinterdress/barnehageklær eller litt ekstra til meg selv innimellom hadde jo vert greit det også, siden de andre får så mye hjelp økonomisk! Min far har veldig god inntekt. 

I tillegg så føler jeg på det at han aldri prioriterer å være hos oss i julen for eksempel. Eller at hennes barn er så ofte på besøk hos dem i syden, mens jeg ikke kan ta meg råd til det.. Jeg har hintet flere ganger at jeg ser på billige turer osv, men pappa tar aldri hintet på at jeg kanskje ikke har all verdens med penger jeg heller.. 

I tillegg så spurte jeg om å få låne leiligheten ett år de ikke var der, for å kunne ta med barnet mitt til syden sammens med en venninne og barn billig. Da fikk jeg nei, fodi de ikke hadde plass til oss alle(de har to dobbeltrom), mens hennes barn/søsken/venner låner stadig vekk..  

Jeg føler at jeg blir straffet fordi jeg har greid meg selv i livet, skaffet meg hus, barn og greier meg bra. Mens fiaskoen av noen stesøsken , oog søsteren min, som aldri har eid noe, holdt på en jobb og som fortsatt er avhengie av sine foreldre får alt i fanget. men samtidig aldri greier å ta seg sammen alikevell.. 

Jeg føler at jeg er frekk om jeg tar opp dette med min far.. Er jeg det??  

Anonymkode: 50ef3...639

Kan ikke få sagt det ofte nok. Vær klar og tydelig. Ikke hint, ikke forvent at han eller andre skal forstå av seg selv. De andre får penger fordi de ber om det. De andre får fordi de er mer frempå, også angående besøk. 
At du fikk nei til å låne penger til tur, hadde ikke noe med pengene å gjøre, men at du ville ta med deg en venninne? Det er jo mye lettere å ha familie innlosjert enn din venninne som sikkert er en fremmed for dem.
Uansett, jeg tror de tror at du klarer deg selv, siden du ikke ber om hjelp. 
Begynn med å be dem til deg oftere, ikke trekk deg hvis du får nei. Men frem for alt vær klar, klar, klar. Trenger du penger til å besøke dem, så ber du om hjelp til billetten, istedet for å se etter billigturer og tro at han forstår hvorfor. Han tror antagelig du er sparsom. 

Anonymkode: 8e264...9a8

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt du er skuffet og lei. Utrolig hvordan enkelte menn mister hodet fullstendig når de finner seg en ny kone. 

Anonymkode: b1276...835

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at du er skuffa, men her må du skille mellom penger og det du sier er prioriteringer.

Hva er det du egentlig ønsker formidler her? Er det at du opplever stor generøsitet ovenfor stesøsken men ikke deg er et uttrykk for forskjellsbehandling som igjen føles som om han prioriterer dem emosjonelt høyere, eller er det snakk om de faktisk økonomiske prioriteringene?

Her må du være veldig tydelig om du skal få frem poenget.

Om du egentlig vil ha mer midler fremstår du fort smålig og sjalu(noe du jo delvis er, selv om jeg absolutt forstår det) - og da blir det vanskelig å nå frem. Han vet allerede hva han gir til hvem.

Du bør også holde deg for god for å kommentere hans valg av partner - det er hans valg. Som voksen vet du nok at din far nok ikke bare ut av det blå var utro - dette handler om mer komplekse ting foreldrene dine nok ikke har delt i sin fulle sannhet med dere barn. Ja, han var utro - det er ikke poenget her.

Du blander endel kort her, jeg anbefaler deg å skille snørr og bart før du tar noe opp både ovenfor deg selv og ham.

 

Anonymkode: 3b755...dc5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår godt du er skuffet og lei. Utrolig hvordan enkelte menn mister hodet fullstendig når de finner seg en ny kone. 

Anonymkode: b1276...835

Du undervurderer hvor mye menn verdsetter god sex

Anonymkode: 08bba...dde

[AnonymBruker]

Den ‎03‎.‎01‎.‎2016 at 20.00, AnonymBruker skrev:

Kan ikke få sagt det ofte nok. Vær klar og tydelig. Ikke hint, ikke forvent at han eller andre skal forstå av seg selv. De andre får penger fordi de ber om det. De andre får fordi de er mer frempå, også angående besøk. 
At du fikk nei til å låne penger til tur, hadde ikke noe med pengene å gjøre, men at du ville ta med deg en venninne? Det er jo mye lettere å ha familie innlosjert enn din venninne som sikkert er en fremmed for dem.
Uansett, jeg tror de tror at du klarer deg selv, siden du ikke ber om hjelp. 
Begynn med å be dem til deg oftere, ikke trekk deg hvis du får nei. Men frem for alt vær klar, klar, klar. Trenger du penger til å besøke dem, så ber du om hjelp til billetten, istedet for å se etter billigturer og tro at han forstår hvorfor. Han tror antagelig du er sparsom. 

Anonymkode: 8e264...9a8

Ja, men jeg syns ikke det bør være slik...

Å ta med meg venninne på besøk til min far, var ikke tingen her.. Det var snakk om meg selv og datteren min.. Når venninnen skulle bli med var det snakk om å LÅNE leiligheten når de ikke var der, slik som mange i hennes slekt har fått.

Anonymkode: 50ef3...639

[AnonymBruker]

Den ‎03‎.‎01‎.‎2016 at 20.09, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner veldig godt at du er skuffa, men her må du skille mellom penger og det du sier er prioriteringer.

Hva er det du egentlig ønsker formidler her? Er det at du opplever stor generøsitet ovenfor stesøsken men ikke deg er et uttrykk for forskjellsbehandling som igjen føles som om han prioriterer dem emosjonelt høyere, eller er det snakk om de faktisk økonomiske prioriteringene?

Her må du være veldig tydelig om du skal få frem poenget.

Om du egentlig vil ha mer midler fremstår du fort smålig og sjalu(noe du jo delvis er, selv om jeg absolutt forstår det) - og da blir det vanskelig å nå frem. Han vet allerede hva han gir til hvem.

Du bør også holde deg for god for å kommentere hans valg av partner - det er hans valg. Som voksen vet du nok at din far nok ikke bare ut av det blå var utro - dette handler om mer komplekse ting foreldrene dine nok ikke har delt i sin fulle sannhet med dere barn. Ja, han var utro - det er ikke poenget her.

Du blander endel kort her, jeg anbefaler deg å skille snørr og bart før du tar noe opp både ovenfor deg selv og ham.

 

Anonymkode: 3b755...dc5

Jeg har ett godt forhold til min far utenom dette pengestyret. Og jeg har aldri sagt til han hva jeg egentlig mener om hans kone. Det er forskjellsbehandlingen jeg reagerer på.

Den ‎03‎.‎01‎.‎2016 at 15.20, Klaveret skrev:

Det er vel kort og godt misunnelse du kjenner på? De andre får, men ikke du.

Det jeg lurer på er om dine søsken kanskje har et bedre forhold til din far/stemor? Er de oppriktig interessert i de eldre og liker å være sammen med dem? Har et godt familieforhold?

Det virker ikke som om det er et godt forhold du er ute etter, men et godt utbytte av din fars goder.

Mulig jeg tar feil - men det jeg skisserer er iallefall en mulig forklaring på at du "bare" får jule- og bursdagsgaver. 

Når det gjelder spørsmålet ditt om du er frekk dersom du tar opp dette med din far - så er min mening at du skal være særdeles dyktig for IKKE å virke frekk. 

 

 

Jeg HAR ett godt forhold til min far. Men siden han bor i utlandet/er på jobb mesteparten av tiden, så ser jeg han nesten ikke. Hver gang han er hjemme legger jeg til side alt og besøker ofte. 

Jeg syns, at siden de andre får flere turer i året, så kunne jeg også fått en innimellom.. Han sier jo det til meg selv, at jeg er den av barna som får minst.. Hvorfor er det slik?

Anonymkode: 50ef3...639