Mine rare tanker

[evil eve]

Det går bare bra med magen

Ser at du og er gravid, så bra :D

Håper alt går bra og at svangerskapet går fint for seg

[Mona]

Hallo snupp, titter innom! Bra med deg vel, ikke så lenge igjen nå .

Kos og klem.

[evil eve]

Ikke lenge igjen nå nei, under tre uker til termin, men regner med å gå over

[evil eve]

Vi har nå fått verdens nydeligste jente ut av magen, hun kom på lørdag 27 og var 50 cm og veide 3530

[Mona]

Vi har nå fått verdens nydeligste jente

Jaaa - kommer på besøk til uka .

[evil eve]

Hei og hå som tiden har gått fra denne dagboka.

Har nå to nydelige jenter, ei på snart 3 år og ei som snart bikker to uker.

Får prøve å oppdatere litt oftere her nå..

[evil eve]

Fødsel nr 1, skrevet for snart tre år siden.

Hvordan var det å føde.. Tja.. Fikk veer natt til fredag, før jeg la meg kl ett så gikk slimproppen.. Tenkte som så at da var det vel greit å legge seg, for den kan gå like før eller flere uker før fødselen.. I mitt tilfelle fikk jeg veer to timer seinere..

Blei en natt med lite søvn, og mange turer ned på do, kroppen ville nemlig ikke ha noe i tarmene sine Så endte opp med at jeg redde opp på sofaen og blei i stua.. Tok to paracet og prøvde å sove...

Ringte til føden kl 11, da syns jeg veeeldig synd på meg selv, blir gjerne litt ekstra hormonell og følsom når man har det vondt og er med på noe helt nytt..

Og holdt på å klatre gjennom tlf og bitchslappe dama som ba meg ta to paracet og prøve å sove litt, det hadde jeg jo prøvd allerede!

Men beit det i meg og gjorde som dama sa.. Fikk sovet bittelitt, men ikke så mye.. Er ikke så enkelt å sove med veer, men fikk dreisen på å takle de når jeg var våken.. Fikk sovet et par timer med typen på ettermiddagen..

Ringte igjen på kvelden og fikk samme beskjeden.. Hvil deg hjemme, få i deg mat og ta to paracet, du er førstegangsfødende.. Mat, tja..

Fikk i meg en halv skive med prim, og et par skjeer med yogurt på dagtid fredagen.. Og en halv dr oetker pizza på kvelden..

Våkner kl to/tre, hadde sovet i kanskje en og en halv time.. Hadde så sykt vondt.. Klarte ikke å ligge på ryggen eller noen av sidene..

Prøvde å legge meg i andre senga vår, gikk ikke det heller.. Begynte å komme rimelig regelmessig disse veene etterhvert.. Eneste jeg klarte var å gå mens de holdt på.. Følte at jeg måtte på do, men klarte ikke sitte der, eller noe annet sted

Fikk kravla meg opp i andre etasje igjen etterhvert.. La meg i senga.. Klarte ikke å komme meg opp igjen.. flotte dagen...

Dundra i veggen så jeg trodde den skulle dette ned, og inn kom typen løpende Fikk meg opp av senga etterhvert, men hver gang jeg tenkte på å prøve så kom det nye veer.. Kom oss ned, prøvde å få i meg noe mat, fikk ned to biter.. "Hoppa" i dusjen for å se om det hjalp noe, det gjorde det ikke..

Ringte føden og sa at nå kom jeg inn, uansett.. Nå følte jeg virkelig at om de sa at jeg ikke var i gang ved sjekk, så kunne de likesågodt skyte meg..

Var inne ved sykehuset ca kl halv elleve.. Fikk noen veer på vei inn som gjorde at jeg stod i bue i bilen, må ha sett interessant ut for møtende biler

Fikk også noen på vei fra parkeringshuset til fødeavdelinga.. Kom med fire-fem min mellomrom og varte mellom 30 sek og et minutt sånn ca..

Måtte sitte og vente litt da vi kom inn, på ledig rom for sjekk.. Fikk kaldt vann, og ei skål med vann med isbiter og en klut til å tørke av panna mi med, typen var kjempeflink hele tiden

Endelig kom vi inn på rommet, følte at det tok forever.. Fikk klyster og fikk tømt ut det lille som var.. Måtte ligge på sida for å sjekke ut hvordan det stod til med tulla vår, med bånd rundt magen.. Noe som var et helvete siden jeg hadde så vondt.. Og da dama sa jeg måtte ligge sånn i tjue minutter, så fikk jeg nesten panikk.. Lå der litt, før jeg fikk pressa ut at jeg MÅ på do nå.. Og fikk av meg bånda og kom meg inn på do.. Men der kom det jo ingenting ut.. Bare pressa og pressa, ingenting..

Kom ut igjen, fikk iskald saft, jordmor sa at hu gjerne ville sjekke meg nedentil før vi tok en ny runde med bånda, hu hadde ikke fått de resultatene hun ville ha med registreringa.. Så legger jeg meg på ryggen, hun kjenner litt og ser på meg med store øyne:

"Jammen jenta mi! Er ikke rart du har vondt!! Jeg kjenner hodet, du har jo full åpning!!" "Se her ja" sa barnepleieren,

"du har jo vært kjempeflink allerede! Ikke rart det føles ut som at du må på do.. Når du kjenner at du må presse så er det bare å presse i vei"

Det gikk vel ca en time fra jeg fikk den beskjeden til jenta våres var ute Måtte få henne langt nok ned i bekkenet, og tøyes sakte, men sikkert..

Blei ytterst lite smertestillende på meg.. Epidural får man ikke når man har kommet så langt, ville forsåvidt ikke ha det heller, men når man ikke har muligheten så blir jo valget enkelt.. Fikk litt lystgass, men la den fra meg etterhvert.. Glemte jo å puste den inn når jeg fikk veer og skulle presse, er jo da man skal puste den inn, ikke utenom veene.. Da blei jeg bare kvalm og susete.. Fikk akupunktur for å tøye ut, skvatt som fy da jordmor satt inn nålene.. Brukte varme kluter og olje for å tøye ut og smøre i tillegg Fikk lokalbedøvelse just in case vi måtte klippe, men så ikke sånn ut, hadde ikke dårlig tid, sa jordmor.. Snakk for deg selv, svarte jeg, men var igrunn veeeldig glad for at jeg slapp klippinga..

Å faktisk få tulla vår ut, var mer merkelig enn vondt i grunn.. Klarer ikke å beskrive det en gang, men det var helt herlig å slippe å ha vondt i ryggen, og forsåvidt resten av kroppen også Blei to bittesmå sting på meg, ellers ingenting

Typen var kjempeflink gjennom hele fødselen, helt fra fredagen faktisk Tok godt vare på meg, stella og stulla rundt meg hjemme..

Prøvde å få i meg mat og drikke, kosa med meg og var kjempeskjønn.. På føden gav han meg kald klut på panna, kaldt å drikke mellom veene,

druesukkertabletter så jeg skulle få litt energi pga lite mat, holdt meg i hånda etc.. Elsker den gutten så høyt <3

Slik var min fødsel.. Hadde en fin fødsel, selvom ikke alt var like godt, men hadde forsåvidt mer vondt hjemme enn på sykehuset..

Jordmor og barnepleier var flinke til å prate med meg, rose meg og veilede meg på veien..

Vi fikk også familierom på sykehuset, så vi var alle tre på rommet i to netter Fikk hjelp og veiledning angående amming etc der, helt uvurderlig

Var heldige der! Ikke alle som har like flaks med personalet på barsel tydeligvis..

[evil eve]

Fødsel nr to.

Termindagen kom og gikk. Våkna med tidenes forkjølelse med piggtråd i halsen, pottetett nese og øreverk. Hurra.. Tenkte som så at det kanskje var like greit at jeg ikke kjente noen spesielle tegn til fødsel. Det som var mest irriterende var egentlig at alle andre maste veldig om noe var på gang, jeg ville jo bare bli frisk så jeg kunne føde.

Sambo jobba nattevakt mens jeg var hjemme med storefrøkna på natta.

Rundt kl fem morgenen 9 mai, 4 dager på overtid våkna jeg og måtte på do. Følte meg i bedre form enn på flere dager, bortsett fra en fraværende stemme. Da jeg skulle tørke meg oppdaga jeg blodslim og jubla, det var slik fødselen til storefrøkna starta.

Jeg gikk og la meg igjen og klarte ikke helt å sovne igjen. Like før halv seks kjente jeg det første kilende taket i magen, jeg begynte å le litt, for det kilte virkelig. Fant fram rieteller på telefonen og trykka i vei. Etter et par minutter kom det enda et tak, og slik fortsatte det, rimelig regelmessig fra første taket. Sendte en melding til sambo og skrev at jeg ikke trodde det kom til å bli noe særlig søvn på han den dagen ca kvart på seks, han gikk av vakt kl seks.

Største frøkna våkna og jeg tok henne med inn i senga mens jeg venta på at sambo skulle komme hjem fra jobb. Blei liggende litt og kjenne på takene før jeg gikk ned til de. Reaksjonen til storefrøken var priceless: "Mamma stå opp tidlig?" Hadde jo liggi som et slakt de siste dagene når hun skulle i barnehagen stakkars. Jeg ringte etterhvert inn til sykehuset og ba om å få komme inn for en sjekk, noe som var utrolig festlig uten stemme. Det var litt mye å gjøre der, men var bare å komme inn.

Vi kjørte store jenta vår i barnehagen før vi dro på sykehuset.

Kom oss opp på føden hvor vi ble tatt imot av en utrolig hyggelig jordmor som het Nina. Ble vist inn på et undersøkelsesrom, da var klokka halv ni og jeg tasta inn siste ria på rietellern, hadde fortsatt regelmessige rier med ca tre-fire minutter mellom.

Blei kobla til ctg og lå slik i en halvtime. Alt bra med frøkna i magen, henne hadde jeg kjent ytterst lite til den morgenen siden riene kom så tett, så det var betryggende å høre. Ble undersøkt nedentil etter registreringa, og hadde 4 cm åpning og en god vannblære forran hodet til frøkna, vi skulle ingen plasser.Fikk tildelt fødestue nr 4 og innstallerte oss der.

Fikk tilbud om klyster, noe jeg takket ja til, og tømte "tanken" før jeg prøvde meg i badekaret. Det varme vannet var helt utrolig deilig å ligge i mens riene kom. Hadde fortsatt ikke så veldig vonde rier, lå vel i badekaret en times tid før vi bestemte oss for å tusle litt rundt for å få litt mer fart på riene.

Vi gikk trappene ned fire etasjer for å kjøpe Fishermans Friend til meg i kiosken. Det var ikke snakk om at jeg orka å gå trappene opp igjen, riene kom mye sterkere bare på den korte tida. Vi kom opp igjen på rommet og jeg fortsatte å tusle rundt. Det var utrolig merkelig, for hver gang jeg fikk en ny ri kjente jeg det først i rumpa av alle steder. Jeg pustet meg gjennom riene og holdt meg fast i vinduskarmen og lente meg framover, så nesten ut som jeg tøyde ut hehe..

Jeg spurte etterhvert jordmor om riene kom til å dabbe av om jeg gikk oppi badekaret igjen. Det regna hun ikke med, og siden jeg ville føde i vannet var det nok på tide å komme seg oppi om vi skulle rekke det.

Klatret oppi igjen, himmelsk med det varme vannet over magen mens riene kom. Siden jeg skulle føde oppi badekaret måtte vi ha ei ekstra jordmor de siste minuttene i tillegg til barnepleier, bare for sikkerhets skyld.

Jeg begynte å få litt pressetrang, men vannblæra forran hodet til veslefrøkna hadde ikke gått og jeg hadde bare 8 cm åpning. De ble enige om å ta vannet mitt for å hjelpe på de siste cm. Det var vel det vondeste ved hele fødselen tror jeg. Det gikk fra 8 til 10 cm åpning på null komma niks og jeg hylte ut noen reale gloser.

Fostervannet var litt misfarga så egentlig måtte jeg opp av vannet for å gjøre meg ferdig, men fikk lov til å prøve et par trykk i vannet. Da gikk det en faen i meg, ville virkelig ikke opp av vannet, gå med pressrier? Nei takk.. Så jeg presset det jeg var god for. Det eneste kjipe var at jeg fløyt litt opp, noe jeg unnskyldte meg for :gjeiper:

Var heller ikke spesielt god plass til beina siden det var et vanlig avlangt badekar, så fikk på en eller annen måte beina opp på kanten og ut kom frøkna.

Fra vannet blei tatt til frøkna var ute tok det i overkant av ti miutter, måtte spørre jordmor, for jeg ante virkelig ikke hvor lang tid det tok, tidsaspektet var litt på bærtur igrunn.

Stor og god frøken på 4120 gram, 49 cm og 36 cm rundt hodet, født kl 12.57 9 mai.

En helt fantastisk fødsel, føder gjerne i vann igjen, men forhåpentligvis i større badekar