Er så lei av familien min, de tar ingenting seriöst. Ikke en gang julen.

[AnonymBruker]

Jeg må bare få ut litt frustrasjon. Jeg har vokst opp med kun min mor og ett søsken. Det var kun oss tre - alltid. Min/vår far har jeg aldri møtt. Resten av familien min på min mors side er enten død eller har problemer (med alkohol, rus eller psykisk). Gjennom hele oppveksten, så har ikke min mor tatt noen ting seriøst. Julegavene fikk vi gjerne i august. Bursdagsgavene fikk vi velge ut selv fra vi var liten av. Disse pekte vi gjerne ut måneder tidligere og fikk de da. Nissen finnes ikke, fikk vi vite før vi kunne prate omtrent. Tannfeen finnes ikke, påskeharen finnes ikke osv. Vi hadde ingenting å "glede" oss til. Vi har aldri feiret noen ting skikkelig. På julaften spiste vi mat, men vi hadde ingen gaver å åpne fordi disse var åpnet flere måneder tidligere. Dersom vi fikk gaver fra andre, så fikk vi åpne de dem samme dag vi fikk dem - på kvelden. Og ja, jeg er VELDIG takknemmelig for at vi i det hele tatt fikk gaver, det er IKKE det jeg klager på  

I hvert fall, jeg har min mann og to barn (en nyfødt og en på 3 år). Min mor og mitt søsken vil aldri feire skikkelig jul. Tidligere så har de kommet på julebesøk til oss i et par timer, spist maten og tatt med seg restene av alkohol og mat hjem i poser. De har i hvert fall kommet da, så jeg har vært fornøyd. Jeg spurte i år om de ønsket å komme til oss i år også, men nå synes de at vi var for mange. For mange? Med en nyfødt? Og de ønsket ikke å ha julebesøk hos seg. Det skal sies at mitt søsken fremdeles bor "hjemme". Hen bor i kjellerleiligheten i huset til min mor. Min mor og mitt søsken har ikke venner og de liker ikke mennesker (egne ord).

Jeg er veldig glad for at jeg har min mann og mine barn, men det er sårt at mormoren og onkelen til barna mine bryr seg så utrolig lite om å være med familien. Alle andre har julebesøk dersom de har familie, i tillegg til fullt av besøk i romjulen. Heldigvis har jeg mange, gode venninner jeg har pratet med dette om, så vi har ordnet vår egen juletradisjon der vi treffes 1 gang i romjulen, med ungene og spiser julemiddag og koser oss  I år har vi heller ikke fått noen gaver fra familien min. Jeg var og leverte gaver der i dag og fikk da til svar at: "vi gidder egentlig ikke å feire jul, så vi sees vel neste år". Dette er så rart fordi min mor er kristen. Hun gir 10% av pengene sine til menigheter/kirker og det har hun gjort så lenge jeg har levd. Hun "taler i tunger" og tilber virkelig Gud. Dette er jo greit, men vi fikk aldri ha nisser hos oss hjemme da vi var små, verken som pynt eller annet. Har sagt til henne at jeg ikke trenger å pynte med nisser hvis det er dette som plager henne, men det har hun sagt hun ikke bryr seg om. Uff, vil egentlig bare kutte ut de begge to. Vi har ingenting til felles - overhode. 

Anonymkode: 664a9...08f

[AnonymBruker]

Jeg glemte å si at mannen sin familie ikke bor i Norge - og de feirer ikke jul. Så derfor er det bare oss. 

Anonymkode: 664a9...08f

[AnonymBruker]

Ut i fra det du skriver virker det som om det er best for deg å kutte dem ut. Du er voksen, og har selv lov til å bestemme hva jula skal være for deg og din familie, hvilke verdier dere skal ha og hvilke tradisjoner dere skal skape.

Anonymkode: 64b6d...3a7

[AnonymBruker]

Skap deres eget, i stedet for å håpe på at de forandrer seg. Men jeg ser at det er sårt, har noe lignende her, men i mye mildere form.

Anonymkode: 6ae38...8fe

[Furstina]

Jag förstår att det känns tufft. Själv har jag bara liten familj, inga sådan som du beskriver. 

Tänk på vilken jul NI vill fira tillsammans, och strunta i din mor + syster. Bjud dem inte om de inte bryr sig, inför ert barn kan du helt enkelt förklara att mormor inte friar jul precis som din mans föräldrar inte gör.

I år är det, jag, min man och våra två barn på jul. Från helgen före jul, till ca vid nyår kommer vi inte ha någon familj som besöker oss, eller som vi kan besöka. Så är det. Det är så vår familjesituation och boende ser ut. Vi skapar oss våra traditioner och myser bara vi.

[Gjest Mythic]

Familien din er dysfunksjonell, og du har vokst opp under omsorgssvikt, dette handler ikke om at de ikke tar noe seriøst. Slik du beskriver situasjonen, vil det nok være best å ikke ha særlig mye kontakt med dem.

[ToveM]

Lag dine egne tradisjoner for barna dine. Så har de noe kjekt å se tilbake på når de blir større.  Vil ikke din mor og søster komme på besøk er det deres tap. God jul til deg og din lille familie.

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare få ut litt frustrasjon. Jeg har vokst opp med kun min mor og ett søsken. Det var kun oss tre - alltid. Min/vår far har jeg aldri møtt. Resten av familien min på min mors side er enten død eller har problemer (med alkohol, rus eller psykisk). Gjennom hele oppveksten, så har ikke min mor tatt noen ting seriøst. Julegavene fikk vi gjerne i august. Bursdagsgavene fikk vi velge ut selv fra vi var liten av. Disse pekte vi gjerne ut måneder tidligere og fikk de da. Nissen finnes ikke, fikk vi vite før vi kunne prate omtrent. Tannfeen finnes ikke, påskeharen finnes ikke osv. Vi hadde ingenting å "glede" oss til. Vi har aldri feiret noen ting skikkelig. På julaften spiste vi mat, men vi hadde ingen gaver å åpne fordi disse var åpnet flere måneder tidligere. Dersom vi fikk gaver fra andre, så fikk vi åpne de dem samme dag vi fikk dem - på kvelden. Og ja, jeg er VELDIG takknemmelig for at vi i det hele tatt fikk gaver, det er IKKE det jeg klager på  

I hvert fall, jeg har min mann og to barn (en nyfødt og en på 3 år). Min mor og mitt søsken vil aldri feire skikkelig jul. Tidligere så har de kommet på julebesøk til oss i et par timer, spist maten og tatt med seg restene av alkohol og mat hjem i poser. De har i hvert fall kommet da, så jeg har vært fornøyd. Jeg spurte i år om de ønsket å komme til oss i år også, men nå synes de at vi var for mange. For mange? Med en nyfødt? Og de ønsket ikke å ha julebesøk hos seg. Det skal sies at mitt søsken fremdeles bor "hjemme". Hen bor i kjellerleiligheten i huset til min mor. Min mor og mitt søsken har ikke venner og de liker ikke mennesker (egne ord).

Jeg er veldig glad for at jeg har min mann og mine barn, men det er sårt at mormoren og onkelen til barna mine bryr seg så utrolig lite om å være med familien. Alle andre har julebesøk dersom de har familie, i tillegg til fullt av besøk i romjulen. Heldigvis har jeg mange, gode venninner jeg har pratet med dette om, så vi har ordnet vår egen juletradisjon der vi treffes 1 gang i romjulen, med ungene og spiser julemiddag og koser oss  I år har vi heller ikke fått noen gaver fra familien min. Jeg var og leverte gaver der i dag og fikk da til svar at: "vi gidder egentlig ikke å feire jul, så vi sees vel neste år". Dette er så rart fordi min mor er kristen. Hun gir 10% av pengene sine til menigheter/kirker og det har hun gjort så lenge jeg har levd. Hun "taler i tunger" og tilber virkelig Gud. Dette er jo greit, men vi fikk aldri ha nisser hos oss hjemme da vi var små, verken som pynt eller annet. Har sagt til henne at jeg ikke trenger å pynte med nisser hvis det er dette som plager henne, men det har hun sagt hun ikke bryr seg om. Uff, vil egentlig bare kutte ut de begge to. Vi har ingenting til felles - overhode. 

Anonymkode: 664a9...08f

Hvor anonymisere kjønn når du ikke gjør det likevel?

Anonymkode: 83ffc...a1e

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor anonymisere kjønn når du ikke gjør det likevel?

Anonymkode: 83ffc...a1e

Det hender man feiler litt, da vet du, og om ingen har lagt merke til det tidligere, så sørger i hvert fall du for å gjøre det mer tydelig nå?   Hun får ikke endret det, siden hun skriver som AB, så det er jo liten vits i å gjøre oppmerksom på det. Uansett har det ingen verdens ting med tema å gjøre

Anonymkode: 2d7af...9ca

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hender man feiler litt, da vet du, og om ingen har lagt merke til det tidligere, så sørger i hvert fall du for å gjøre det mer tydelig nå?   Hun får ikke endret det, siden hun skriver som AB, så det er jo liten vits i å gjøre oppmerksom på det. Uansett har det ingen verdens ting med tema å gjøre

Anonymkode: 2d7af...9ca

Om det er viktig å anonymisere sørger man for å gjennomføre det. Om ikke burde hun bare byttet ut han med henne så hadde det forstatt vært anonymt. Jeg måtte lese flere ganger før jeg var sikker på at onkelen var søsknet og ikke et annet søsken.

Anonymkode: 83ffc...a1e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om det er viktig å anonymisere sørger man for å gjennomføre det. Om ikke burde hun bare byttet ut han med henne så hadde det forstatt vært anonymt. Jeg måtte lese flere ganger før jeg var sikker på at onkelen var søsknet og ikke et annet søsken.

Anonymkode: 83ffc...a1e

Som sagt, det hender man feiler. Har du ikke gitt dette nok oppmerksomhet nå? Har du ikke noen fornuftige innspill til det som er tema her, så bør du kanskje stoppe nå?

Anonymkode: 2d7af...9ca

[Alice123]

Din mor og bror er nok lost case, TS. Du skriver at din mor har gitt blaffen i alle år, men slik du beskriver det høres det ut som det ligger noe langt mer alvotlig enn ren giddalaushet i bunn. 

Vær glad for at du kom ut av ditt barndomshjem i en slik forfattning som du gjorde (og med det mener jeg at du nå har mann og to barn og et hjem, og ikke bor i en kjellerleilighet uten nettverk). Og skap dine egne tradisjoner med din egen familie. Din mor og bror kommer aldri til å forandre seg.

[Sheherasade]

2 timer siden, Alice123 skrev:

Din mor og bror er nok lost case, TS. Du skriver at din mor har gitt blaffen i alle år, men slik du beskriver det høres det ut som det ligger noe langt mer alvotlig enn ren giddalaushet i bunn. 

Vær glad for at du kom ut av ditt barndomshjem i en slik forfattning som du gjorde (og med det mener jeg at du nå har mann og to barn og et hjem, og ikke bor i en kjellerleilighet uten nettverk). Og skap dine egne tradisjoner med din egen familie. Din mor og bror kommer aldri til å forandre seg.

 

Helt enig. Her høres det ut som om ikke mye har vært på stell, nei. All ære til deg for at du tar tak og gir barna dine en trygg og god oppvekst. 

[Aurora M.]

Når resten av familien til din mor enten har rusproblemer, psykiske problemer eller er døde, så er det kanskje ikke å forvente at mor skal ha så mange tradisjoner å videreføre. Det er heller slett ikke sikkert at hun "ikke gidder å feire skikkelig jul", men snarere at det ligger såre minner fra hennes egen barndom der som gjør at hun helst vil slippe.

[Ragnar89]

Hun er sikkert traumatisert fra sin barndom og dermed ikke har klart å skape tradisjoner for sine egne barn. Skadeskutt fugl.

Vil ikke gå så langt som å si at det er omsorgssvikt, for det høres ut som dere har hatt det bra, bare at dere har fått lov å åpne gaver osv før tiden. Ingen struktur. Hun er nok bare preget av sin egen barndom dessverre. Skap egen tradisjoner du for din familie

[AnonymBruker]

TS her. Hun har hatt det ganske greit i sin oppvekst, så vidt jeg vet. Mine besteforeldre var fantastiske mennesker.

Vi har levd under omsorgssvikt, ja. Grov omsorgssvikt kalte barnevernet det. Men allikevel ønsker jeg at mine barn skal ha kontakt med familien sin/min - dersom de bare hadde vært interessert. Min mor har beklaget for oppveksten vår uttalige ganger, seinest i dag. 

Jeg har heldigvis skapt egne tradisjoner. Her et det fult opplegg med mandel i grøten, julekalender som skal åpnes hver dag (og ikke alt før desember har startet), julesokk, aktiviteter, stor julefrokost, julemiddag og dessert, gaveåpning osv. Men jeg hadde satt stor pris på om min mor og brør ønsket å feire med oss. Nå sitter jeg her med dårlig samvittighet over at jeg en gang kunne tenke tanken om å bryte/kutte kontakt. 

Anonymkode: 664a9...08f

[AnonymBruker]

Samme her. Det var greit da vi var små og hun og far enda var gift, men nå er ingenting på stell lengre. Greit nok at vi er voksne pr def., men ingen av oss har egen familie eller kjæreste å feire med, så vi søsknene er ganske avhengige av mor for å i det hele tatt få julefeiring. Hun bryr seg ingenting og skal på en måte vise det veldig også. Hun begynner aldri å kjøpe inn noe som helst før rett før, helst venter hun til noen andre tar tak. Jeg måtte skaffe all middagen i år, selv om det er hos henne vi skal være. Alt er bare "samma det" og null engasjement til å gjøre en innsats. Hun klarer heller ikke å gi beskjed om når vi skal komme, da må vi "mase" og hun blir irritert fordi hun vil se det an. Jeg vet enda ikke når selskapet begynner (natt til julaften nå...). Jeg vet heller ikke hvor vi skal være. Det var visstnok så veldig styr å gjøre rent til jul, så kanskje vi skulle låne huset til tante heller. Hun bor 3 kvarter unna. Veldig gøy for meg (og søsknene mine) å enda ikke vite hvor julaften skal befinne seg.

Jeg blir provosert og lei meg. Hadde det ikke vært for at søster+bror blir alene i det surret, hadde jeg sagt hasta la vista og dratt utenlands alene på jul.

 

Anonymkode: 670e5...89b

[Sheherasade]

Den 24 décembre 2015 at 2.28, AnonymBruker skrev:

TS her. Hun har hatt det ganske greit i sin oppvekst, så vidt jeg vet. Mine besteforeldre var fantastiske mennesker.

Vi har levd under omsorgssvikt, ja. Grov omsorgssvikt kalte barnevernet det. Men allikevel ønsker jeg at mine barn skal ha kontakt med familien sin/min - dersom de bare hadde vært interessert. Min mor har beklaget for oppveksten vår uttalige ganger, seinest i dag. 

Jeg har heldigvis skapt egne tradisjoner. Her et det fult opplegg med mandel i grøten, julekalender som skal åpnes hver dag (og ikke alt før desember har startet), julesokk, aktiviteter, stor julefrokost, julemiddag og dessert, gaveåpning osv. Men jeg hadde satt stor pris på om min mor og brør ønsket å feire med oss. Nå sitter jeg her med dårlig samvittighet over at jeg en gang kunne tenke tanken om å bryte/kutte kontakt. 

Anonymkode: 664a9...08f

 

All ære til deg som har klart å komme ut av det!