Hva slags forhold har du til ditt stebarn?

[minister-mio]

1 time siden, MapleSirup skrev:

Det kommer alltid tydelig frem hos deg.

Tydelig genuint  

Så hyggelig

[AnonymBruker]

3 timer siden, HenLu skrev:

Nå er det bare 10 år mellom meg og mitt stebarn, men vi har et veldig bra forhold. Det er meg han forteller ting til, ikke like mye til sine foreldre. Han er nå 15 år og jeg har vært i livet hans i 5 år. Vi finner på mye moro sammen og skal straks begynne og trene sammen også. I tillegg reiser vi på ferie uten bf flere ganger i året. Meg, han og mine barn/hans søsken drar til utlandet et par ganger i året  Er veldig glad for at det er nettopp han som er barnet til min samboer. Tror jeg er veldig heldig der. Det har aldri vært noe krangling eller uvennskap mellom oss. Jeg er streng og konsekvent, og han ringer meg ofte dersom han lurer på noe/trenger hjelp med noe. 

Dere er jo nesten jevngamle, så det er ikke rart han ser på deg som en venninne og ikke en oppdrager. 

Anonymkode: 1e8f7...d46

[Timseh]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere er jo nesten jevngamle, så det er ikke rart han ser på deg som en venninne og ikke en oppdrager. 

Anonymkode: 1e8f7...d46

Takk som spør, men det gjør han  jeg er den strengeste av oss og han respekterer alltid mine regler, selv om han ikke alltid respekterer hva far sier. Det er nok derfor vi ikke har hatt noe problemer oss i mellom. I tillegg har jeg vist han at han kan stole på meg og at jeg lytter til hva han forteller meg  

[AnonymBruker]

Har kjent barnet i 3,5 år. Det begynte bra for over 3 år siden. Barnet var nysgjerrig på  meg og vi ble fort knyttet til hverandre. Barnet kom oftere til meg enn faren hvis det var noe. Barnet var da 5 år. 

Mor tålte ikke at jeg ble sammen med far og fikk god kontakt med barnet. Hun gjorde alt for at barnet skulle skape avstand til meg, noe hun klarte. Så mye drittslenging og nedlatende ord fra henne om både meg og far til barnet, endte med at barnet ikke ville komme til oss på samvær en periode. Det er ikke så ille nå lengre, men vi har mistet den gode kontakten og nærheten vi en gang hadde. Jeg er fortsatt glad i stebarnet mitt, men jeg merker at hun holder litt avstand til meg og det er helt greit. Hun gleder seg veldig til å få en lillebror neste år da, så jeg har et lite håp om at vi jentene kan bli nærmere hverandre når han kommer

Anonymkode: 8a304...843

[AnonymBruker]

Forholdet er helt ok. Hun er svært glad i meg og ser på meg som primærperson. Jeg har ikke klart å få relasjonen jeg ønsker til henne, selv om deg virker slik for andre. Jeg er glad i henne, men det er deg.

Nå venter jeg og mannen egen liten, og jeg er redd for at jeg kommer til å forskjellsbehandle dem. Ikke fordi jeg ville gjort det bevisst, men fordi dette faktisk ER mitt barn og relasjonen vil bli sterk. 

Vi har stebarnet annenhver helg, så det er ikke akkurat slik at relasjonen blir styrket av hyppig samvær heller. Det er noe jeg er lei meg for og håper kan endre seg med tiden.

Anonymkode: fd982...62f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har kjent barnet i 3,5 år. Det begynte bra for over 3 år siden. Barnet var nysgjerrig på  meg og vi ble fort knyttet til hverandre. Barnet kom oftere til meg enn faren hvis det var noe. Barnet var da 5 år. 

Mor tålte ikke at jeg ble sammen med far og fikk god kontakt med barnet. Hun gjorde alt for at barnet skulle skape avstand til meg, noe hun klarte. Så mye drittslenging og nedlatende ord fra henne om både meg og far til barnet, endte med at barnet ikke ville komme til oss på samvær en periode. Det er ikke så ille nå lengre, men vi har mistet den gode kontakten og nærheten vi en gang hadde. Jeg er fortsatt glad i stebarnet mitt, men jeg merker at hun holder litt avstand til meg og det er helt greit. Hun gleder seg veldig til å få en lillebror neste år da, så jeg har et lite håp om at vi jentene kan bli nærmere hverandre når han kommer

Anonymkode: 8a304...843

Føler det er ganske mange mødre som oppfører seg slik! 

Her fortalte vi barnet at 'neste uke, når du kommer tilbake, så skal vi lære deg å sykle!'. GJETT hvem som var FULL (!) av blåmerker fordi mor fikk nyss om at faren skulle lære HENNES barn noe før henne selv. Stakkars barn Men mor fikk 'æren' av å lære barnet å sykle da, men blåmerkene og det at barnet aldri har syklet siden tilsier at det ikke var en god opplevelse.... 

Mødre der ute, det er ikke far dere straffer, men deres EGNE BARN! SLUTT!

Anonymkode: fd982...62f

[AnonymBruker]

Den 21.12.2015 at 22.10, Jerry Lee skrev:

Tja...jeg kunne nesten ikke tro det sjøl...og det var trist. Hadde jeg vært en annen type enn det jeg er...vel, you know. Men jeg elsket henne som en DATTER. Og, ja...det føltes vilt, som du kaller det. Men så usigelig sørgelig. Og jeg savner henne enda.

Men hva med kvinnen du faktisk var samboer med? Savner du ikke henne? Hun blir ikke nevnt med et ord, du får det til å høres ut som om du brøt med 16 åringen, og ikke moren.
 

Anonymkode: 41059...094

[Elefantenirommet]

Jeg har tre stebarn, føler jeg har et nært og fint forhold til dem. De er jo tre forskjellige individer, så har litt forskjellig forhold til dem, er glad i dem alle tre. De er ungdommer og jeg har kjent dem i to år.

[Jerry Lee]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hva med kvinnen du faktisk var samboer med? Savner du ikke henne? Hun blir ikke nevnt med et ord, du får det til å høres ut som om du brøt med 16 åringen, og ikke moren.
 

Anonymkode: 41059...094

Klart jeg savnet henne. Trodde ikke jeg behøvde å si det!  (Hun er død nå, dessverre.).  Men tråden handler ikke om samboere. 

PS. Jeg brøt jo med begge....

Endret 23. desember 2015 av Jerry Lee

[Gjest Nanne70]

Har hatt et godt og nært forhold til min stedatter siden hun kom inn i livet mitt for 22 år siden, og har det fortsatt i dag. Vi har alltid feiret høytider sammen, dratt på ferier sammen og gjort mye sammen. I perioder har vi selvfølgelig hatt mindre kontakt når hun har bodd langt hjemmefra pga utdanning osv., men kvaliteten på kontakten har det aldri vært noe å si på. Hun er en nydelig jente på alle måter, og jeg er veldig glad i henne

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forholdet er helt ok. Hun er svært glad i meg og ser på meg som primærperson. Jeg har ikke klart å få relasjonen jeg ønsker til henne, selv om deg virker slik for andre. Jeg er glad i henne, men det er deg.

Nå venter jeg og mannen egen liten, og jeg er redd for at jeg kommer til å forskjellsbehandle dem. Ikke fordi jeg ville gjort det bevisst, men fordi dette faktisk ER mitt barn og relasjonen vil bli sterk. 

Vi har stebarnet annenhver helg, så det er ikke akkurat slik at relasjonen blir styrket av hyppig samvær heller. Det er noe jeg er lei meg for og håper kan endre seg med tiden.

Anonymkode: fd982...62f

Hva mener du med primærperson? At barnet ser på deg som sin mor og forelder?!

Anonymkode: a542f...c94

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler det er ganske mange mødre som oppfører seg slik! 

Her fortalte vi barnet at 'neste uke, når du kommer tilbake, så skal vi lære deg å sykle!'. GJETT hvem som var FULL (!) av blåmerker fordi mor fikk nyss om at faren skulle lære HENNES barn noe før henne selv. Stakkars barn Men mor fikk 'æren' av å lære barnet å sykle da, men blåmerkene og det at barnet aldri har syklet siden tilsier at det ikke var en god opplevelse.... 

Mødre der ute, det er ikke far dere straffer, men deres EGNE BARN! SLUTT!

Anonymkode: fd982...62f

Hos oss er det slik at det er mor og far som sammen er med på alle "første gangene", som å svømme, sykle osv.

Kjærester/samboere er ikke en del av dette. Mor og far står sammen da det er deres barn. Naboer og 50/50 hele veien.

Samme gjelder skolearbeid og konfirmasjon, språkreise etc.: kun mor og far er involvert.

 

 

Anonymkode: a542f...c94

[Illuminatum]

Den ‎21‎.‎12‎.‎2015 at 17.08, AnonymBruker skrev:

Hva slags forhold har du til ditt/dine stebarn? 

Finner dere på mye sammen? Er det mye kjærlighet/nærhet? Har dere et godt forhold?

Hvor lenge har du vært i live dets, og når kom du inn i det?

 

*Lurer*

Anonymkode: 85d79...e7e

Et flott forhold. Mye kjærlighet og nærhet og gjør mange ting sammen.

Som om det var min egen datter, selv om hun selvsagt har sin far også.

Hatt henne de siste 10 år av hennes liv.

[AnonymBruker]

Det er slutt med faren deres pga han drakk for mye så nå er det jeg som passer barne på 16 og 18 år. Vi har et veldig nært og godt forhold og de vil heller være hos meg enn hos en alkoholiker av en far.

Anonymkode: 50c83...16e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med primærperson? At barnet ser på deg som sin mor og forelder?!

Anonymkode: a542f...c94

Nei, usj, ut med klørne! Her er det en dame med et stebarn som er glad i henne, dere! 

Det er vel ikke så rart at barnet ser på henne som en forelder? 

Anonymkode: 1bc0e...dae

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hos oss er det slik at det er mor og far som sammen er med på alle "første gangene", som å svømme, sykle osv.

Kjærester/samboere er ikke en del av dette. Mor og far står sammen da det er deres barn. Naboer og 50/50 hele veien.

Samme gjelder skolearbeid og konfirmasjon, språkreise etc.: kun mor og far er involvert.

 

 

Anonymkode: a542f...c94

For en flott måte å gjøre det på!! <3 

Anonymkode: fd982...62f

[kisskissbangbang]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en flott måte å gjøre det på!! <3 

Anonymkode: fd982...62f

Hvorfor er dere så livredde for at en steforelder skal få en viktig plass i livet til barna deres?

Jeg hadde syntes det var kjempetrist om ikke mine barns steforeldre (når den tid kommer) skulle være med i selskaper, avslutninger og i konfirmasjon og liknende, og særlig sånne dag-til-dag-greier som leksehjelp og læring av nye ting.  

Er barna enig i disse avgjørelsene, eller gjøres de pga et sårt mamma- eller pappaego?

[GørilB]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hos oss er det slik at det er mor og far som sammen er med på alle "første gangene", som å svømme, sykle osv.

Kjærester/samboere er ikke en del av dette. Mor og far står sammen da det er deres barn. Naboer og 50/50 hele veien.

Samme gjelder skole og konfirmasjon, språkreise etc.: kun mor og far er involvert.

 

 

Anonymkode: a542f...c94

Det var stefat som lærte mitt stebarn å sykle. (Det skal stå stefar, men det er umulig å endre noe med det nye systemet). Jeg ser ikke problemet med at nye omsorgspersoner får ta del i barnas liv. Jeg ville blitt lei meg hvis jeg ikke fikk delta i mitt stebarns konfirmasjon etter 10 år i livet hans. Men hans mor er heldigvis av typen som ønsker steforeldre velkommen til sosiale sammenkomster npr det gkelder. Når det gjelder barnet. 

Gir opp hele siteringen, blir bare tull!!

[AnonymBruker]

13 timer siden, Jerry Lee skrev:

Klart jeg savnet henne. Trodde ikke jeg behøvde å si det!  (Hun er død nå, dessverre.).  Men tråden handler ikke om samboere. 

PS. Jeg brøt jo med begge....

Tok du dette opp med 15-åringen? At slik atferd ikke var bra og moren ikke ville akseptere det heller? Og hvis hun nektet; at hun sendte ut signaler som kunne mistolkes og det kunne skape trøbbel. 15-åringer vet på en måte hva de driver med, men på en annen måte har de ikke clue om hvilke krefter de leker med.

Har du noe inntrykk av hvordan forholdet er til faren? Kan hun ha blitt utsatt for overgrep? Noen overgrepsofre mister grensene sine og reagerer med å være tilgjengelig for "alle", søker bekreftelse med kropp osv. 

Jeg får vondt av henne hvis hun nå også er foreldreløs eller enda verre; om hun nå skulle være prisgitt en far som forgriper seg

Anonymkode: 0e8eb...189

[Jerry Lee]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tok du dette opp med 15-åringen? At slik atferd ikke var bra og moren ikke ville akseptere det heller? Og hvis hun nektet; at hun sendte ut signaler som kunne mistolkes og det kunne skape trøbbel. 15-åringer vet på en måte hva de driver med, men på en annen måte har de ikke clue om hvilke krefter de leker med.

Har du noe inntrykk av hvordan forholdet er til faren? Kan hun ha blitt utsatt for overgrep? Noen overgrepsofre mister grensene sine og reagerer med å være tilgjengelig for "alle", søker bekreftelse med kropp osv. 

Jeg får vondt av henne hvis hun nå også er foreldreløs eller enda verre; om hun nå skulle være prisgitt en far som forgriper seg

Anonymkode: 0e8eb...189

Jeg tok det med henne først. Hu begynte å grine. "Jammen, jammen.....". Men det kunne jo ikke bli noe "jammen". Tårene hennes gjorde vondt. Jeg elsket henne jo...men ikke sånn.

Fant ut ja, at i den alderen vet de hva de gjør..... 😢

Faren bodde på motsatt side av landet, hennes mor sa forholdet var godt og normalt. Og jeg vet om det du sier om overgrepsofre. Men tror ikke det var sånn her. Velger å ta det som " ungdommelig utforskning/prøve seg ut...gone too far" "

Foreldreløs? Mor døde for noen år siden. Far aner jeg ikke. I dag er hun voksen og er gift. Husk at dette er 16 år+ siden.

Takk for innspill.

 

Endret 23. desember 2015 av Jerry Lee