Er vennskapet over?

[AnonymBruker]

Dette ble et langt innlegg, men jeg setter veldig pris på om noen tar seg tid til å lese det og å gi meg råd.

Jeg har kjent hun som er en av mine beste venninner i omtrent fem år.  Vi møttes faktisk på Twitter, vi var begge fans av samme TV-serie og det begynte med at vi snakket om den og etterhvert fant vi ut at vi hadde mange felles interesser og holdninger.  Ettersom hun er fra Sør-Afrika og jeg fra Norge gikk det en stund før vi møttes første gang.  I februar 2013 reiste min daværende kjærest og jeg til Sør-Afrika i to uker, og da møtte jeg "Anne" for første gang.  Etterpå har jeg vært tilbake på besøk i Sør-Afrika to ganger, både i 2014 og siste gangen jeg var sørover var i påsken i år.  "Anne" har ikke vært på besøk hos meg.

Da jeg var på besøk i fjor introduserte jeg "Anne" for en bekjent av meg i USA, "Juliane".  "Anne" og "Juliane" fant tonen, noe som ikke overrasket meg, og de holdt kontakten etter at jeg dro hjem.  Siden "Anne" og jeg begge har ganske travle liv holder vi ikke alltid tett kontakt, i perioder snakker vi mye sammen, mens noen ganger kan det gå en uke eller tre mellom hver gang vi snakker sammen, derfor la jeg ikke noe i det at vi hadde litt mer sporadisk kontakt etter at jeg dro hjem i fjor.

I fjor sommer fortalte "Anne" stolt at hun endelig hadde fått seg ny laptop, toppmodellen av MacBook Pro (som koster ca 25.000 kr).  Det overrasket meg at hun hadde kjøpt en så dyr laptop ettersom hun da jeg var på besøk klaget over at hun trang ny PC, men da hadde hun ikke råd til en "basic" laptop en gang. "Anne" nevnte at det var en gave fra noen som ikke ville at hun skulle fortelle hvem hun hadde fått den av.  Jeg tenkte ikke noe mer over det, jeg har jo ikke noe med hvem hun har fått den av.

Noen uker senere fortalte "Anne" at "Juliane" hadde kjøpt flybillett til henne og at hun skulle til USA å besøke henne i oktober. "Juliane" hadde nemlig på det tidspunktet en sønn som var noen måneder gammel, så det var uaktuelt for henne å reise til Sør-Afrika for å besøke "Anne". Siden hun så gjerne ville møte "Anne" valgte "Juliane" å spandere flybillett på henne så hun kunne besøke henne i USA.  Jeg gledet meg på "Anne's" vegne, siden jeg vet hun har hatt lyst til å besøke USA lenge.

Et par uker før "Anne" reiste til USA fortalte hun meg at "Juliane" og mannen skulle komme til Sør-Afrika være med henne og mannen på en "opplevelse" til sommeren.  Det er snakk om en spesiell opplevelse jeg har fortalt "Anne" at jeg har lyst til å være med på flere ganger og hun har sagt det er vanskelig å få plass (pga at det kun foregår et par uker i året og det er veldig få plasser tilgjengelig).  Det blir gjerne fullbooket et år eller to i forveien.  Da jeg besøkte "Anne" på våren 2014 sa hun det var fullt i både 2014 og 2015, men at de skulle prøve å få til at jeg kunne være med i 2016.  Derfor ble jeg ganske irritert når hun seks måneder etter at hun fortalte meg at det ikke var plass til meg hadde funnet plass til "Juliane" og mannen hennes, men jeg sa ikke noe til henne om det pga at jeg ikke ville skape konflikt.

Et par uker etter at hun kom hjem fra USA spurte "Anne" om jeg hadde planer om å besøke dem "som vanlig" på etterjulsvinteren.  Etter litt frem og tilbake endte det med at jeg besøkte dem i påsken pga at det passet best for alle parter.  Jeg var på besøk i 14 dager og det ble raskt et stort irritasjonsmoment at "Anne" brukte mye tid på ettermiddag/kveld på å sende meldinger med "Juliane".  "Juliane" bor på vestkysten av USA, så pga tidsforskjellen er det enten tidlig på morgenen eller sent på kvelden de kan snakke sammen.  Jeg har ikke noe problem med at "Anne" og "Juliane" er venner og holder kontakten, men jeg følte det var veldig unødvendig av "Anne" å sitte med nesa i mobiltelefonen mens hun var intenst fokusert på samtalen med "Juliane" i timesvis nesten hver kveld jeg var der.  Det kom til et punkt hvor jeg hadde mest lyst til å skrike "HALLOOOOO!!! Jeg er faktisk her!!! Kan du legge fra deg telefonen å snakke med meg, kanskje??"  

Noen få dager etter at jeg kom til Sør-Afrika fortalte datteren til "Anne" meg om hvor utrolig kul "Juliane" var som hadde kjøpt MacBook Pro til mamma og hun hadde kjøpt iPhone til hele familien og hun betalte for at de skulle ha bedre internettlinje hjemme.  Jeg vet at "Juliane" og mannen gjør det svært bra økonomisk, så de har absolutt råd til å gi bort en flybillett, en Mac og noen iPhones.  Jeg har derimot ganske gjennomsnittlig økonomi og har ikke råd til å gi bort ting og flybilletter til tusenvis av kroner.  Når jeg er på besøk hos "Anne" spanderer jeg alltid flere måltider ute i løpet av oppholdet (er vi ute å spiser er det stort sett alltid jeg som betaler), jeg betaler for dagligvarer så mye jeg får lov og inngang i fornøyelsesparker etc.  

Et par dager før "Juliane" og mannen kom til Sør-Afrika i sommer sendte "Anne" meg en melding hvor hun sa fra at de kom til å være travelt opptatt de 10-dagene besøket skulle vare, så hun kom ikke til å ha tid til å snakke med meg.  Jeg leste mellom linjene at "Anne" ikke ønsket at jeg skulle kontakte henne mens "Juliane" var der.  Fordi "Anne" brukte veldig mye tid på å kommunisere med "Juliane" da jeg var på besøk kjente jeg at jeg ble skikkelig irritert over den meldigen.  Særlig siden vi ikke hadde hatt spesielt mye kontakt i ukene før, kanskje 2-3 meldinger i løpet av en uke, følte jeg det var veldig unødvendig å sende en "ikke forstyrr" melding.

I sommer og høst har kontakten mellom "Anne" og meg vært litt til og fra, i perioder har vi hatt mye kontakt, mens i andre perioder har vi ikke hatt noe særlig kontakt.  I slutten av oktober kom det en ny "ikke forstyrr" melding. "Anne" og "Juliane" er begge forfatterspirer og i november skulle de jobbe med en "skriv en bok på en måned" utfordring sammen.  Etter det har "Anne" og jeg hatt veldig lite kontakt.

På fredag hadde jeg bursdag og det kom ingen bursdagshilsen fra "Anne", hverken på sosiale medier eller melding.  Siden vi er venner på Facebook, samt har mange felles venner på Twitter som gratulerte meg med dagen, tror jeg ikke det handler om en forglemmelse. Hun var aktiv på både Twitter og Facebook både på bursdagen min og i løpet av helgen, så jeg synes det er rart at hun ikke har gratulert meg med dagen.

Etter besøket mitt i påsken har jeg følt en endring i vennskapet til "Anne" og meg. Vi har ikke hatt like tett kontakt som vi hadde før og kontakten har vært veldig enveis.  Det har stort sett vært jeg som har tatt initiativ og sendt melding/tweet e.l. og "Anne" har respondert på det jeg har sendt henne.  Jeg er veldig usikker på om jeg overreagerer og hvordan jeg bør håndtere situasjonen.  

-TS

Anonymkode: 97176...e60

[AnonymBruker]

Herregud, så latterlig. Drit i dama og finn deg vennner i Norge i steden.

Anonymkode: 5eb4a...d5e

[WubWub]

Høres mer ut som trekant drama med forelskelser og sjalusi inne i bildet her. 

Menneh.. Situasjonen er latterlig. Slutt å kontakt hu, er ikke verre enn det. Hu har tatt valget sitt, hun ønsker lite av deg i livet sitt og hun har valgt "Juliana" som dama si.

[LukaFrost]

Dropp dem og finn deg venner i Norge.

[AnonymBruker]

Har du ikke skrevet om dette før? På tide å komme seg videre.

Anonymkode: b2cb5...70d

[Gjest Jessica]

La henne ta neste steget. Dvs, la kontakten være opptil henne 

Noen ganger trenger vi en liten pause fra alle relasjoner og tid til å savne den andre. Dessuten har jeg flere venner som jeg ikke snakker med på lang tid og som jeg plutselig snakker med i flere timer