Jeg vil ut, og kjenner på krisen

[AnonymBruker]

Jeg var snill, snill, snill hele oppveksten. Ingen utagering fra min side, rørte ikke dop, hadde ikke sex, dro kun på noen få fester og var måteholden med alkohol. En rolig person som var (!) tilfreds med å sitte hjemme og være en rolig person, hjemme. Min kjæreste er også en rolig person, mer rolig enn meg og jeg kjenner jeg som 25-åring har begynt å spille rollen som rolig mer enn å virkelig være meg selv. Vi har vært sammen siden jeg var 18 år.

Seriøst, skal jeg få dette nå, da? 25-års krise? Tidlig 40-års krise?

Tenker på Delillos sin sang "ut": 

Jeg vil ut, jeg må ut
Jeg skal ut og drikke meg full
Jeg vil være slem, jeg vil bort fra mitt hjem
For å gjøre en mengde tull

Denne trangen etter å bare være vill, uansvarlig og full. Gjøre hva f. man vil, dra på en fest, oppleve livet! Har kjent på følelsen i noen år, jeg har ikke rast fra meg i det heletatt så det ligger bare der og gnager. Det er skikkelig karakterbrudd, skikkelig altså. Og jeg er så fengslet, jeg kan ikke bare dra ut og ta en øl for jeg har så sykt mye ansvar her i livet, og heller ingen å "dra ut med", alle jeg kjenner er noen tørrpinner. Kjæresten min hadde vel slått opp fordi jeg hadde utagert sånn. Hjelp! Hvordan døyve det, går det over eller ender jeg opp som en narkoman 40-åring som holdt følelsene inne for lenge til det rant over?

Anonymkode: d90d1...3f3

[ajarRun]

Rusfantasier er litt som sexfantasier, eller følelsen av å ville prøve røyk. Det virker helt fantastisk, men når man står ute i regnet med siggen i hånden er hele magien borte. Jeg har vært borti litt av hvert og det har bare vært kjedelig kompulsivt tidsfordriv. Funker bra om du vil sitte på ræva i en uke, dårlig hvis du vil ha en kul kveld (til en viss grad, det finnes noen alternativer som liver opp enhver kveld). Du blir ikke narkoman av å ruse deg noen få ganger, de fleste blir ikke narkoman, på samme måte som de fleste ikke får et alkoholproblem (9% får vel et alkoholproblem, og alkohol er ikke spesielt lavt på den statistikken).

Men kan du ikke bare ta deg en fylletur? Kjøp deg en flaske jack og gå ut når du begynner å bli sjanglete? Du trenger ikke å dra ut med noen, man møter alltid noen ute på byen.

[AnonymBruker]

Hmm, kjenner meg faktiks litt igjen...

Jeg var også rolig, og satt stort sett hjemme med mannen min. Så når jeg ble gravid, tenkte jeg at det er jo ikke noe problem, vi sitter jo stort sett hjemme om kvelden/helgene alikevel.

Men etter å ha fått nr 2, og barnevakt var så og si umulig å få, fikk jeg også en slik følelse.

Har lyst til å dra på alle fester jeg hører om, drømmer om å drikke meg drita, og gi faan i alt!

Føler meg fengslet hjemme! Var jo mye hjemme før også, men da var det frivillig, og jeg KUNNE gå ut hvis jeg ville. Det går ikke lenger, og da føles det mye verre!

 

Men jeg har ingen gode råd å komme med egentlig....

Anonymkode: 45bbf...e62