Veien tilbake til gleden

[Marshmallow]

Jeg har blitt singel igjen. Verdens beste kjæreste gjorde det slutt med meg. Han er en fantastisk mann, snill, morsom, reflektert og ærlig. Men ytre omstendigheter som jeg ikke kan gå inn på her, har gjort at vi har måttet tilbringe mye tid borte fra hverandre. Det var en belastning for forholdet, men jeg tenkte at vi kom til å klare oss gjennom det. Men underveis forsvant følelsene hans for meg. Savnet river hjertet mitt i småbiter. Da vi var sammen, tenkte jeg hver dag at jeg var heldig som hadde han i livet mitt. Jeg tok han aldri for gitt, og gjorde alt jeg kunne for å være en god kjæreste. 

Jeg er midt i 30-årene og har ikke barn. De fleste av vennene mine er godt etablert med mann og to små barn, og jeg har nesten ingen gjenlevende familie. Det gjør at jeg har lite nettverk rundt meg. Jeg vil ikke bli en sur og bitter kjerring, for jeg er egentlig blid, glad og optimistisk av natur. Men jeg tviler på at jeg kan finne et nytt forhold med like god kommunikasjon, like mye gjensidig respekt og tillit. Kanskje det hjelper å skrive dagbok. Objektivt sett ville nok de fleste som kjenner meg si at dette ikke er det verste jeg har opplevd, at jeg har vært ute en vinternatt før. Men subjektivt sett er dette det verste, å miste den personen jeg har elsket mest i hele mitt liv. 

[EliseAngelica]

Hei :-) dette er absolutt noe av det verste man går gjennom og jeg forstår deg godt. Husk at det er tidsbegrenset og du vil ha en helt annen tenkestrategi i senere tid og då er det viktig at du tillater deg selv til å tenke annerledes.  Noe som kan ''motivere'' deg til å komme over han er : skrive dagbok, skrive ned hvorfor du syntes det er feil at det er slutt, hvorfor det er bra at det er slitt, skriv ned hvilken oppførsel du ser etter i en mann, hva oppførsel liker du ikke?, skriv ned ting / aktiviteter du kan gjøre i hverdagen (som kan medføre nye bekjentskaper),

[Marshmallow]

Hei :-) dette er absolutt noe av det verste man går gjennom og jeg forstår deg godt. Husk at det er tidsbegrenset og du vil ha en helt annen tenkestrategi i senere tid og då er det viktig at du tillater deg selv til å tenke annerledes.  Noe som kan ''motivere'' deg til å komme over han er : skrive dagbok, skrive ned hvorfor du syntes det er feil at det er slutt, hvorfor det er bra at det er slitt, skriv ned hvilken oppførsel du ser etter i en mann, hva oppførsel liker du ikke?, skriv ned ting / aktiviteter du kan gjøre i hverdagen (som kan medføre nye bekjentskaper),

Takk for gode ord EliseAngelica... Slike lister skal skrives når jeg får det hele litt mer på avstand. I dag har vært en god dag, fordi jeg jobber sammen med fantastiske mennesker. I dag har det vært tid til tull og tøys, og det er god medisin mot kjærlighetssorg. 

Men på vei hjem har jeg tatt meg selv i å tenke og planlegge som om vi fortsatt er sammen. Tenker på hva jeg skal si til han, hva vi skal gjøre. Tankene trøster meg, selv om jeg vet det er ønsketenkning. Selv om jeg vet at sjansen er nesten ikke-eksisterende, tar jeg meg ofte i å håpe på at det er en fremtid for oss to likevel. Selv om jeg vet at jeg lurer meg selv. 

[Marshmallow]

I dag har jeg trent for første gang på en stund. Løpt blodintervaller på mølle. Det var deilig, jeg klarte å glemme savnet en stund. Etterpå sendte jeg ex'en en sms for å ønske han god helg, og han ringte meg i stedet for å svare på den. Vi hadde en hyggelig samtale, det har vi alltid. Det har aldri falt et vondt ord mellom oss. Jeg er redd for at han skal møte en ny dame, for jeg klarer ikke gi opp håpet om han. 

Neste helg er jeg invitert på fest, og i dag prøvde jeg den lille, svarte kjolen min. Den har blitt alt for stor, og slenger rundt kroppen min som en søppelsekk. Jeg har gått ned mye i vekt siden bruddet, fra å være en veltrent, men formfull person til å bli... slank. Tynn er jeg ikke ennå, men definitivt slank. Orker ikke kjoleshopping i rushet av juleshoppere, så det blir den lille svarte- som nå er blitt den store, svarte. 

[Marshmallow]

Her går det litt opp og ned... mest ned. Jeg savner han så mye at det føles som om hjertet mitt sakte skjæres i stykker med en sløv kniv. Det har nok litt å gjøre med at jeg har hørt mindre fra han enn jeg vanligvis gjør. Og jeg er så redd for å bli en needy og masete ex. Jeg klarer ikke å slutte å håpe på å få han tilbake, selv om jeg vet at han er klar for å gå videre uten meg. Jeg har hatt kjærlighetssorg før, men aldri savnet noen så mye. Kjærlighetssorg med tidligere ex'er har vært blandet med sinne, men det er det ikke denne gangen. Jeg savner han bare. Og det er mye verre. 

[Marshmallow]

Egentlig hadde jeg en overraskende fin julaften, til tross for at jeg grudde meg veldig på forhånd. Da jeg la meg i går kveld, hadde jeg en sånn fin ro i kroppen. En følelse av at alt kommer til å ordne seg. Men rett før jeg våknet i dag tidlig, så drømte jeg om han. Drømte at vi var sammen med mange venner og hadde det hyggelig sammen. Og vips, så kom savnet tilbake for fullt. Jeg kan til en viss grad styre tankene mine, fokusere på å tenke positivt. Men jeg kan ikke styre drømmene mine. En varm og hyggelig drøm oppleves som et mareritt. Skulle ønske kjærlighetssorgen kunne gå over snart, for det er så slitsomt å ha det sånn. Men dette viser vel at jeg har en lang vei å gå.... 

[Marshmallow]

Jeg håper 2016 blir bedre enn 2015, som var preget av usikkerhet, fortvilelse og savn. 2013 og 2014 var de beste årene i livet mitt, og jeg var takknemlig for hver eneste dag. Jeg satte i hvert fall pris på lykken, for jeg vet jo at livet går opp og ned. Og jeg har fortsatt mye å være takknemlig for; god helse og en leilighet jeg elsker. Og Netflix. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten Netflix i julen. Den siste måneden har jeg sett House of Cards, Suits, og nå er jeg på siste sesong av Homeland. Vurderer HBO i tillegg. Eller kanskje jeg skulle komme meg ut mer. Men de fleste vennene mine er opptatt med mann og to små barn, så jeg har tid til serier likevel.