Gavehysteriet.

[Gjest Uhumskheter]

Jeg liker gaver jeg, familien min klarer helt fint å kombinere både gaver og julehygge med familien. Vi åpner en og en gave etter tur og drikker kaffe og snakker sammen mens gavene åpnes. Nissen kommer, og det hele er veldig hyggelig. Det er matlagingsstresset som dividerer familien her, da er vi spredt for alle vinder så vi ikke går i veien for de som lager mat.

[AnonymBruker]

Hærre... Det er bare jul én gang i året! Dette såkalte hysteriet er hva en gjør det til selv! Håper min datter får en like innholdsrik jul som jeg har fått i min oppvekst, og mye oppmerksomhet fra familie og venner i form av gaver. Elsker å handle julegaver og kjøper ikke bare for å kjøpe. Kjøper ting som folk ønsker seg og har bruk for. Elsker kosen med å pakke inn gaver og å dele dem ut. Jeg er 27 år og føler fortsatt på julens magi hver eneste jul 😊

Anonymkode: 231d2...a74

[AnonymBruker]

Å skylde på flokkmentaliteten er som regel et dårlig argument. Jeg er genuint nysgjerrig på hva som får dere til å tro at et barn ikke klarer seg med en liten gave i julen.

Jøss, er det Grinchen som er innom 

Anonymkode: 6e5c6...323

[Gjest solavskjerming]

Jeg er mer lei hysteriet om at alle får så mye, at man må begrense seg og at barna blir bortskjemte.

Hva så om vi vil kjøpe gaver? Hvem har noe med det å gjøre? Jeg gir fordi jeg synes det er koselig å gi, ikke fordi jeg må.

Hva så om jeg skjemmer bort mine barn 1 gang i året? Vi bruker det vi føler at vi har råd til å bruke på julegaver, jeg lar meg ikke presse til å kjøpe hverken dyrere eller billigere gaver.

[AnonymBruker]

Når det gjelder gave til barnet mitt så føler jeg egentlig det er litt motsatt. Jeg har lyst til å kjøpe alt mulig, men presset ligger stort sett på å begrense seg. Det virker som det enkelte steder er blitt om å gjøre å bruke minst mulig på julegave på barna sine og vise hvor lite bortskjemt de er. Og "dessuten får de jo så mye fra andre likevel, så det blir mer enn nok å pakke opp".

Vel, mitt barn gjør ikke det, så derfor får han mer enn én pakke fra meg og pappan. Synes likevel det er vanskelig å velge mellom alt vi har lyst å kjøpe til ham. Men vi begrenser oss ganske mye, først og fremst av hensyn til de som ikke har så mye. Vi ønsker ikke å være skyld i at noen på skolen til gutten vår blir lei seg når de andre forteller hva de har fått til jul.

Når det gjelder gaver til andre i nær familie så er det også bare koselig synes jeg. Det som er bare stress og ork er pliktgavene til de vi ikke har kontakt med. De kunne jeg gjerne kuttet ut. Ikke fordi jeg ikke unner dem gaver, men fordi det føles så bortkastet og bruke tid og penger på å finne noe som de mest sannsynlig kommer til å sette i kjelleren likevel, fordi jeg ikke kjenner dem eller aner hva de trenger. Også får vi tilbake noe som blir plassert rett i vår kjeller, og evt. brukt som pliktgave til noen andre neste år.

Anonymkode: 3301b...d32

Mitt barn får også mer enn en gave fra oss, da hun heller ikke får en hel haug fra andre mennesker, men vi begrenser det for det om, og det er bare du som føler på det. Barnet ditt kommer ikke til å føle at det får få gaver om du ikke gir 10 gaver et år. Det er ikke om å gjøre å bruke minst mulig, men gavehysteriet har tatt helt av - lurer derfor på hva folk tenker rundt det.

Anonymkode: 55e5b...fc0

[AnonymBruker]

Hærre... Det er bare jul én gang i året! Dette såkalte hysteriet er hva en gjør det til selv! Håper min datter får en like innholdsrik jul som jeg har fått i min oppvekst, og mye oppmerksomhet fra familie og venner i form av gaver. Elsker å handle julegaver og kjøper ikke bare for å kjøpe. Kjøper ting som folk ønsker seg og har bruk for. Elsker kosen med å pakke inn gaver og å dele dem ut. Jeg er 27 år og føler fortsatt på julens magi hver eneste jul 😊

Anonymkode: 231d2...a74

Nå føler jeg du misforstå innlegget helt her. Jeg har feiret med familier der vi har pakket opp pakker i mangfoldige timer fordi det har vært så mye, da blir det mer fokus på gaver enn på å kose seg sammen. Det er ikke til å komme fra at det er et gavehysteri i samfunnet og at mange føler seg tvunget til å bruke en viss sum, og å kjøpe til alle og enhver.

Anonymkode: 55e5b...fc0

[AnonymBruker]

Mitt barn får også mer enn en gave fra oss, da hun heller ikke får en hel haug fra andre mennesker, men vi begrenser det for det om, og det er bare du som føler på det. Barnet ditt kommer ikke til å føle at det får få gaver om du ikke gir 10 gaver et år. Det er ikke om å gjøre å bruke minst mulig, men gavehysteriet har tatt helt av - lurer derfor på hva folk tenker rundt det.

Anonymkode: 55e5b...fc0

Tror du misforstår meg litt. Jeg skriver jo at vi fortsatt begrenser oss selv om vi gir mer enn én gave. Jeg føler ikke på noe som helst, vi gir flere gaver fordi vi har lyst. Og siden han ikke får gaver fra en haug med andre, så føler vi at vi kan, uten at det blir altfor mye. Men vi gir slettes ikke 10 gaver, langt ifra.

Anonymkode: 3301b...d32

[AnonymBruker]

Tror du misforstår meg litt. Jeg skriver jo at vi fortsatt begrenser oss selv om vi gir mer enn én gave. Jeg føler ikke på noe som helst, vi gir flere gaver fordi vi har lyst. Og siden han ikke får gaver fra en haug med andre, så føler vi at vi kan, uten at det blir altfor mye. Men vi gir slettes ikke 10 gaver, langt ifra.

Anonymkode: 3301b...d32

Nå var 10 gaver satt på spissen, håper du skjønte at det ikke var bokstavelig.

Anonymkode: 55e5b...fc0

[AnonymBruker]

Nå var 10 gaver satt på spissen, håper du skjønte at det ikke var bokstavelig.

Anonymkode: 55e5b...fc0

Nei, det gjorde jeg faktisk ikke. Jeg vet om de som gir både 10 og flere gaver til egne barn til jul. DET synes jeg er helt hinsides, men det er jo deres eget valg det også. Og jeg føler meg slettes ikke presset av den grunn.

Anonymkode: 3301b...d32

[AnonymBruker]

Nei, det gjorde jeg faktisk ikke. Jeg vet om de som gir både 10 og flere gaver til egne barn til jul. DET synes jeg er helt hinsides, men det er jo deres eget valg det også. Og jeg føler meg slettes ikke presset av den grunn.

Anonymkode: 3301b...d32

Jeg brukte et bilde i teksten på at barnet vil ikke merke om dere gir ti gaver eller ikke, det er kun dere som merker det. Det betyr ikke at jeg tror dere gir ti gaver.

Anonymkode: 55e5b...fc0

[AnonymBruker]

Jeg brukte et bilde i teksten på at barnet vil ikke merke om dere gir ti gaver eller ikke, det er kun dere som merker det. Det betyr ikke at jeg tror dere gir ti gaver.

Anonymkode: 55e5b...fc0

Nei jeg skjønner jo det nå, men jeg tok slett ikke som en selvfølge at du ikke trodde det, ettersom det faktisk er en del som gjør det.

Anonymkode: 3301b...d32

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke noe press på at jeg må kjøpe gaver for en svimlende sum med penger til mitt barn. Vi har alltid kjøpt julegave for ca. samme pris hvert år (ca. 1000 kr maks). Vi er ikke rike, noe nærmeste familie er godt klar over. Har en gjensidig avtale mannens søsken (som alle er voksne)  om at vi ikke kjøper noe til hverandre. Vi som har barn her i hans slekt kjøper kun til barna (pluss til mine svigerforeldre, men der prøver vi gjerne å finne noe spiselig som hele familien der kan like). Verken svigermor eller svigerfar (som er skilt) gir oss gaver som koster så mye, og sistnevnte får vi omtrent aldri gaver fra uansett hvilken anledning det er til. Så det er ikke noe press på gavefronten der i gården, heldigvis. Min mor (som fremdeles er gift med min far) er også godt klar over vår økonomi, og ønsker ikke at vi skal blakke oss for deres del. 

 

I min familie ligger fokuset fremdeles på ha god tid sammen. Noe av grunnen kan kanskje være at jeg og et av mine søsken har flyttet til en annen del av landet. En annen årsak kan være det at vi er kristne, og ikke så veldig materialistiske av oss. I mannens familie er det generelt sett lite fokus på å ha det hyggelig sammen. 

 

Når det gjelder broren min kan jeg kanskje føle at det er litt som å bytte penger når vi bytter julepresanger, men det er fordi jeg kjenner han så godt at jeg vet han er ganske sta på det økonomiske. Jeg er klar over summen han gir for, og han holder seg til det. Men jeg føler det ikke slik når det gjelder andre som får gaver fra oss. 

 

 

Anonymkode: 58eec...9a7

[tørr pinne]

Nei, jeg føler ikke noe press om å bruke så og så mye penger på barna. Jeg kjøper stort sett alt på salg.

Gir ikke gaver til så mange. Kjøper kun til mine foreldre, min stefar, mine tantebarn og mitt eget barn. De voksne får bare noe småtteri, fordi jeg synes det er koselig å gi noe til de. Jeg synes ikke fokuset i jula har blitt gaver, ikke i vår familie ihvertfall. Men for mange er det vel sånn.

Julaften hos oss er kjempekoselig, vi er heldigvis ikke så mange samlet så julegaveåpningen går ganske raskt. Vi henter en eller to gaver under treet, deler de ut til den de er til. Når alle gavene er delt ut åpner vi etter tur så alle får se hvem som får hva. Er jo bare koselig å åpne gaver sammen. Etter julegaveåpningen koser vi oss med godteri/snacks og brus, ser på film/tv, og ungen leker med gavene h*n har fått. 

[Cashbah]

Det er greit, jeg trenger ikke noe "godt argument" for å gi gaver til barnet mitt. Det bestemmer jeg faktisk helt selv. Men du beviste poenget mitt da, presset går helt klart motsatt vei.

Anonymkode: 3301b...d32

Ja, men du kan også bare forvente kritikk når du holder på sånn og.

[Lou Salome]

Tenkte jeg skulle lage en tråd med tanker rundt dette gavehysteriet.

Føler du et press på at du må bruke så så mye penger på barna? Kjøper du gaver til alle og enhver? Lar du deg påvirke av gavehysteriet? Når man kjøper gaver til hverandre, føler du det er som å bytte penger? Hva synes du om at fokuset i jula har blitt gaver og ikke det å være sammen? Hva gjør du for evt ikke være en del av dette hysteriet?

Her har vi meldt oss av gavehysteriet, jeg orker ikke stresse rundt i butikkene og kjøpe gaver til alle og enhver, familien og venner har fått beskjed om dette. Vi ordner en liten ting til de nærmeste fra barnet, og har gitt beskjed om at de voksne ikke trenger gaver. Når det kommer til gaver til barnet prøver vi å begrense gavehaugen. Jeg ønsker å ha mer tid sammen pp julaften enn å pakke opp pakker i mangfoldige timer og ikke få med meg hvem barnet har fått gave fra.

Anonymkode: 55e5b...fc0

Jeg liker gave(hysteriet). Jeg føler ikke et press på beløpet jeg må bruke på egne barn. Jeg pålegger meg selv et visst press for å begrense meg (økonomisk) når det gjelder andre, barn og voksne. Jeg kjøper ikke til alle og enhver, men til alle i familien og noen venner og venners barn. Noen ganger lager jeg ting. Jeg føler ikke det er som å bytte penger. Jeg blir glad for presangene jeg selv får. Fokuset i jula er slett ikke gaver, det er å være sammen. Vi holder nå på med puslespillet "hvor skal vi når" og "Hvem skal hvor?" for ALLE dagene i jula, og det er superhyggelig og det er mye logistikk rundt mat og samvær, turer, spill, reiser. Gavene er bare selve julaften kveld, det som planlegges er å være sammen og få besøkt alle og ha det fint. Det vi alle i min familie gjør er å utveksle gode ønskelister, der flest billige står slik at man har mye å velge i, det trenger ikke å bli dyrt og man gir bort noe man vet vedkommende vil ha (hvis ikke man gir bort noe man har LYST til å gi bort og syns passer). Det fungerer bra, og fører ikke til hysteri.

Selve gaveopppakkningen gjøres konsentrert (etter middag og juletregang og man har fått smake på julekakene), det åpnes en og en gave, alle følger med og jeg skriver opp liste hva barna får fra hvem. Uendelig mange timer tar det ikke. Det er veldig hyggelig mens vi spiser kaker og drikker kaffe og koser oss.

[Gjest Magnifiq]

I år snakket vi med venner om å kutte gaver til hverandres barn, så i år kuttet vi ti stk fra listen.

Jeg syns barna her i huset får alt for mye, og heldigvis har besteforeldre begynt å moderer seg litt. For all del.. Det er mye gaver under treet her også, men ikke så hinsides som jeg ser enkelte steder.

De store dyre gavene kommer nok når de blir eldre, og faktisk trenger ting.

Vi prøver å lære barna gode verdier, og hva julen egentlig betyr. Hvert år er vi ute og kjøper gaver (4-6stk) til barn som ikke har noe særlig. Da får barna velge gaver.

i familien til svigerinnen min er de helt gale. Om å gjøre på flest gaver, og de kjøper gaver for flerfoldig tusen. Det er så mye gaver at det omtrent dekker hele treet, og de holder på i 5-6timer med gaveoppakkking. For dem handler julen kun om gaver. DET er trist syns jeg.

Og de evinnelige "enormt mange pakker under treet" bilder på julaften på Facebook gjør meg kvalm.

[AnonymBruker]

Jeg kjøper mange gaver til mitt barn. Gjør det fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg føler jeg må. Ellers kjøper jeg bare til mine foreldre og søsken + en venninne. Har meldt meg ut av det andre fordi jeg ikke føler det har noe poeng.

Anonymkode: 90dfd...e27

[mjauritz]

Jeg er en gavefanatiker tror jeg.

Jeg bruker ikke så utrolig mye penger på gavene, men legger utrolig mye i de! Det har jeg alltid gjort og syntes det er skikkelig koselig.

Jeg kjøper aldri noe bare for å kjøpe noe, alt er personlig og mye er hjemmelaget. På alle kortene står det mer enn bare "til og fra" og kortene er også hjemmelagde. Unntaket er barna i familien, de får ting de ønsker seg, men ikke de dyreste tingene for vi kan rett og slett ikke bruke alt for mye penger på det, men lager ikke hjemmelagde lys til en 4 åring.

To korte eksempler på noe jeg har ordnet i år:
- Til svigermor: Et ultralydbilde av barnebarnet hennes som kommer i april som er rammet inn. Hun har tidligere sagt at om vi har et bilde til overs så vil hun gjerne ha det, så jeg vet at hun faktisk ønsker dette og prakker ikke UL bildene på alle og enhver 
- Til min beste venninne: Kosedress i lilla med glitter på som er skikkelig jentete og harry. Rett og slett fordi hun alltid stjeler min når hun er på besøk og alltid gjør litt narr av mine kosedresser siden hun mener jeg alltid går i de. Nå har jeg flyttet til en ny by og da sees vi mye sjeldnere, så tenkte at hun da har en liten "del" av meg hos seg  Jeg vet hun kommer til å elske den, for hun kommer til å skjønne akkurat hvorfor hun får den.

Alle gavene blir i tillegg pakket ordentlig fint inn, og ingen er noe "hastegaver". Syntes det er koselig med gaver som er veldig personlig, men skjønner meg ikke på de som kjøper masse tull til folk bare for å gi noe. Men ellers så er jeg vel egentlig kanskje en del av dette gavehysteriet

[skruf]

Ja, jeg er i mot julens overflod av gaver og at man skal gi til alle og enhver. 

Tok tak i det for endel år siden, og begynte i første omgang å kutte ut gaver til venninners barn (og såklart de til mine) etter å ha tatt det opp med venninnene mine. Voksne søsken ble også kuttet ut. Tante og onkelbarn ble det stoppet å kjøpe julegaver til etter at de ble 18, de under 18 får. 

Gir til mine beste venninner, men da i hovedsak ting som kan konsumeres, som f.eks ei god vin, god olivenolje, krydder, sjokolade, hjemmestrikket skjerf/lue/sokker... og får mye av det samme i retur (minus ei venninne som alltid kjøper telyseholdere! Jeg har så sykt mange telyseholdere!)

Ang barna så får ikke de gaver til vanvittige beløp heller. Jeg synes det er galskap å kjøpe gaver til 10 000+. 

Jeg synes det er koselig å gi gaver, og bruker lang tid på å finne gave til hver enkelt, å kjøpe bare for å kjøpe noe rask har jeg ikke sansen for. Så alle gaver som kommer fra meg/oss er gjennomtenkte gaver. Begynner som oftest i oktober med å planlegge og tenke over hva hver enkelt skal få, i tilfelle noe skal bestilles via nettet. Tror egentlig jeg synes det er mye mere koselig å gi gaver enn å få gaver  

[tussi680]

Jeg også synes det er morsomt å handle julegaver, men kjøper ikke til hver og en til høye priser, det er feil - for min del. Handler inn små nyttige ting, legger det enten i de små pakkene det blir eller kjøper en stor gave til hele familien det gjelder. Til bror m.fam.så blir det en enkelt en, f.eks. en pakke med spekemat som jeg vet de liker. Til de voksne ungene har det vært det de trenger av klær, som et varmt og godt klesplagg eller et enkelt gavekort et eller annet sted som jeg vet de har behov for.

Til barnebarna gjør jeg akkurat det samme som foreldrene. Har ikke svigerforeldre mer heller  så det blir kun min kjære som får.