Gavehysteriet.

[AnonymBruker]

Synes ikke det er noe gavehysteri jeg. Folk kjøper de gavene de har råd til

Anonymkode: d18c9...5e2

[AnonymBruker]

Jeg synes hysteriet om det påståtte gavehysteriet er langt mer plagsomt.

Anonymkode: 12449...160

[Jens]

Gaver er så stas og kos, så vi har kjøpt mange gaver til barna. To ganger i året kan vi skjemme dem ordentlig bort, og det gjør vi og. Ellers gir vi til familie og fadderbarn.  Føler vi er privilegerte som kan gi barna våre det de ønsker seg.

 

[Honey Dew]

Jeg synes hysteriet om det påståtte gavehysteriet er langt mer plagsomt.

Anonymkode: 12449...160

Enig. Folk er jo aldeles hysteriske på å ikke være hysteriske nå i desember. Det er rett og slett hysterisk irriterende

[AnonymBruker]

Enig. Folk er jo aldeles hysteriske på å ikke være hysteriske nå i desember. Det er rett og slett hysterisk irriterende

Nettopp. Jeg blir rent hysterisk av det.

Anonymkode: 12449...160

[Gjest Belle âme]

Folk må vel få lov til å bruke nett så mykje penger dei berre vil til ungene sine og kjøpe akkurat kor mange gaver dei orker. Koffor i all verdens hav og rike skal andre bry seg med det? Det er ingen verdens grunn til at andre skal bry seg med det? Om det ikkje er dei som betaler eller bærer gavene da.

Eg(eller foreldra mine, eller begge) hadde sikkert blitt halshugd her inne om eg hadde fortalt kor mykje penger og kor mange gaver eg får til jul av mine gode foreldre 💕

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, og de får hver 5 gaver av meg.

De får også gaver av resten av familien. Blir vel sånn ca 13-14 gaver alt i alt på dem. Si gjerne at de er bortskjemte, men det er sånn vi gjør det. 

Jeg har også bidratt med julegaver til frelsesarmeen, hvor barna var med å plukket ut gavene. Det gleder dem stort også og kunne gi.

God jul  

Anonymkode: c7086...ef5

[AnonymBruker]

Når det gjelder gave til barnet mitt så føler jeg egentlig det er litt motsatt. Jeg har lyst til å kjøpe alt mulig, men presset ligger stort sett på å begrense seg. Det virker som det enkelte steder er blitt om å gjøre å bruke minst mulig på julegave på barna sine og vise hvor lite bortskjemt de er. Og "dessuten får de jo så mye fra andre likevel, så det blir mer enn nok å pakke opp".

Vel, mitt barn gjør ikke det, så derfor får han mer enn én pakke fra meg og pappan. Synes likevel det er vanskelig å velge mellom alt vi har lyst å kjøpe til ham. Men vi begrenser oss ganske mye, først og fremst av hensyn til de som ikke har så mye. Vi ønsker ikke å være skyld i at noen på skolen til gutten vår blir lei seg når de andre forteller hva de har fått til jul.

Når det gjelder gaver til andre i nær familie så er det også bare koselig synes jeg. Det som er bare stress og ork er pliktgavene til de vi ikke har kontakt med. De kunne jeg gjerne kuttet ut. Ikke fordi jeg ikke unner dem gaver, men fordi det føles så bortkastet og bruke tid og penger på å finne noe som de mest sannsynlig kommer til å sette i kjelleren likevel, fordi jeg ikke kjenner dem eller aner hva de trenger. Også får vi tilbake noe som blir plassert rett i vår kjeller, og evt. brukt som pliktgave til noen andre neste år.

Anonymkode: 3301b...d32

Dere burde vel først og fremst begrense dere av hensyn til sønnen deres? Juleglede og julegrådighet er to forskjellige ting. Det er mange barn nå om dagen som er fratatt gleden iver å glede seg til jul, du vet når det er noe som står høyt på ønskelista og de håper så veldig og gleder seg og er spente og det å få noe er ikke helt dagligdags. Det er noe spesiellt!! Jeg får helt vondt i magen når jeg ser barn krysse ut hele lekekatalogen på ønskelista, fordi de i grunnen ikke ønsker seg noe spesiellt, de har allerede alt tenkelig, så da bare ønsker de seg alt sammen. De gleder seg til julaften for å åpne mange gaver, ikke fordi det er ønsker og håp knyttet til innholdet i gavene. Her snakker jeg om små barn.

Tennåringer som ønsker og håper på (forventer) dunjakker til 5000 og iphone i julegaven er forlengst fordervet av julegrådighet, spør du meg.

Anonymkode: a5a83...926