Hva synes du er urettferdig med livet ditt?

[Gjest Jessica]

Ingenting  Jeg føler meg heldig med det jeg har og lever i nåtid 

[Metalcharted]

At jeg aldri får svar på de filosofiske spørsmålene mine.

At Gud ikke har vist seg, selv om han har milliarder av følgere. (jeg har bedt til ham siden jeg var 10 år)

At jeg ikke husker de 3 første årene av mitt liv.

At jeg sikkert må bli 85 år gammel og ekkel og at en sexy pleier må hjelpe meg med diverse. (flaut! håper jeg dør av hjerteinfarkt) 

Litt urettferdig er det.

Endret 15. juni 2016 av Metalcharted

[Gjest Rainy]

.

Endret 15. juni 2016 av Rainy

[Gjest Balian de Ibelin]

Ingenting ser ikke noen grunn til å gå og synes synd på meg selv. 

[AnonymBruker]

Jeg ble grovt misbrukt fra jeg var veldig liten, utsatt for vold fra jeg kom til verden, og psykisk terror. Så har jeg 4 diagnoser på fysisk sykdom, har kjempet mot nav i hele 14 år, for syk til å jobbe, for frisk til å bli ufør. Jeg har mistet alle mennesker, jeg noensinne har elsket. 100% alene med 2 barn. Ikke noe familie, veldig lite venner. Singel. Vil veldig gjerne ha kjæreste, men det er ikke lett. Får kjæreste, og jeg elsker av hele mitt hjerte, og blir dumpet etter hvert. Dårlig økonomi.

Og nå er jeg så sliten av å kjempe. Og lurer på hvorfor har ikke jeg fortjent noe lykke, fortjent å ha det bra.

Anonymkode: 99701...721

[AnonymBruker]

Jeg synes det er urettferdig at eksen som har behandlet sine foreldre og meg (løgner, pengesløsing og utroskap) mesker seg i luksus mens han ikke engang gidde å betale bidrag.

Anonymkode: e1587...f1d

[AnonymBruker]

å være både rik og fattig. utrolig vansklig å forholde seg til.

 

pappa er nok under gjennomsnittet med økonomi og lønn osv, blir en del dårligerere kvalitet på mat osv der og reiser ikke på ferie med han pga økonomi.

Mamma derimot er nok en del over gjennomsnittet og tar oss med på luksuriøse ferier og kjøper inn til flotte middager. er veldig heldig med mamma osv men merker at jeg gleder meg mer til å bo hos mamma pga dette og syntes ikke det er rettferdig ovenfor min far siden det har ingenting med han å gjøre, kun penger.

Anonymkode: 7e398...dd7

[AnonymBruker]

AT jeg er overvektig

Jente (17)

Anonymkode: 32c74...890

[AnonymBruker]

Den 25. november 2015 at 0.58, amativeReflection skrev:

At anklene mine blir såre hvis jeg løper mer enn 22 kilometer. :/ 

❤️

Anonymkode: 1a298...fd0

[Forundret..]

Det er mye som har plaget meg i løpet av livet.. som for eksempel en far som stakk da jeg var tre og bare tenkte på seg selv og sin nye kone og datter,  en mor som brukte meg som hushjelp ( hun gikk på jobb, og lagde middag, thats it, alt annet ble overlatt til oss), ikke noe hjelp til lekser/ skole,  aldri hatt matpakke med hjemmefra på skolen, misbrukt som barn, narkoman og psykotisk storesøster som stakk da jeg var 9 og overlot sønnen sin hos meg og mamma som ikke tok ansvar, ergo han ble mitt, hadde aldri noen som stilte opp for meg, jeg måtte tåle alt og alltid stille opp og fikse, som 17 så traff jeg en og " svigermor" stjal, løyg og skapte intriger for så å bli beskyttet når jeg ble sinna og skjøv henne bort som konsekvens. Ja. jeg kunne nok nevnt mye mye mer men jeg stopper der for det er ikke det overnevnte jeg ser på som urettferdig. Jeg var aldri den som la meg ned og rulla meg i dritten, jeg ble sint fordi jeg så alle feilene så jeg kjempet i barndommen og jeg kjempet i ungdomstiden og jeg har vært selvstendig som voksen. Det som jeg synes er urettferdig er at når jeg da klok av skade beskytter meg selv min mann og spesielt vårt barn med å ikke stole blindt på disse menneskene som er familie, og heller unngår diverse situasjoner med dem så er det jeg som blir fremstilt som den store stygge ulven... Det synes jeg er urettferdig det 

[AnonymBruker]

Det føles urettferdig at de få menneskene jeg er glad i blir syke og dør en for en, og med få års intervaller. Ekstra sårt blir det når de få jeg har igjen skaper seg et bedre liv og glemmer meg. Jeg har støttet om dem og vært der hele tiden så lenge ting ikke var bra, men blir pakket bort når det blir bedre - dette gjelder nærmeste familie. Har hatt en tøft liv -og det er ikke pga mine valg- , så jeg orker ikke slippe flere inn i livet mitt. Risikerer å bli helt alene

Anonymkode: 66ad5...55e

[Gjest Vause]

Jeg syns det er urettferdig at jeg ikke er like pen på utsiden som jeg er på innsiden. Jeg syns også det er urettferdig at jeg som er en ekstremt kjærlig og omsorgsfull person skal leve alene, når noen kunne hatt så utrolig godt av alt det gode jeg har å gi. 

[AnonymBruker]

At det er motstand og problemer i alt jeg gjør. Ingen ting skal gå knirkefritt. 

Og mens noen får alt servert på gullfat må andre virkelig jobbe ræva av seg for hver minste lille ting. 

Anonymkode: bbfb5...2c5

[AnonymBruker]

Livet generelt.

Det er ikke et liv jeg hadde sett for meg. Og jeg vil aldri lykkes.

Anonymkode: 2579e...4e3

[AnonymBruker]

At jeg må leve med sykdom, trolig resten av mitt liv.

Anonymkode: 4d571...b2c

[Gjest Tom/Loki]

Ingenting, livet er som det er.

[AnonymBruker]

Den 26.11.2015 at 1.02, AnonymBruker skrev:

- at pappa døde da jeg var fem

- at jeg er kun 155 cm

Anonymkode: 92283...bb9

Jøss.

Da får du nesten plass i baksetet på en Audi TT. (I følge vognkortets høydebegrensninger med tanke på baksetepassasjerer).

Anonymkode: 6ebae...bb3

[Okapi]

Kronisk sykdom som har ført til CV-hull som har ført til total mangel på interesse fra arbeidsgivere som har ført til dårlig økonomi som har ført til evig singelliv.

[Million]

Jeg synes det er blodig urettferdig at jeg, som hadde drømmejobben min som jeg stortrivdes i og tjente relativt godt, ble kronisk syk. Etter årevis med stadige sykemeldinger og etterhvert AAP, ble jeg utestengt fra arbeidslivet pga helsa. Åh, jeg hatet det. Jeg savnet jobben min sånn at jeg nesten hver dag de to første årene gråt en skvett. Sørget i to år over å ha blitt uføretrygdet og ha mistet jobben jeg var så glad i. Etterhvert som tiden gikk, vennet jeg meg til tanken og sluttet å gråte, men jeg savner den ennå, 10 år etterpå.

Spørsmålet som melder seg da, er naturligvis "Hvorfor meg?" Hvorfor måtte dette ramme meg, hvorfor? Urettferdig at venninnene mine kan stå opp hver morgen og gå til jobbene sine, og tjene store penger.

Det er urettferdig at noen mennesker rammes. Hvorfor får ikke vi gleden av å leve livet som 100% frisk?

Endret 16. juni 2016 av Million

[Gjest Klopp]

At jeg måtte bli en såkalt taper i samfunnet  blir hatet for jeg ikke har en jobb å gå til fra 0700 til 15-16 hver dag.