Mistrivsel på jobb, hvordan komme meg gjennom dagene?

[Serafina.]

Det Jeg gjør i jobben har betydning for INGEN akkurat nå. Det er bare HVIS jeg får det til, om ett års tid, det kan ha betydning, men foreløpig ser det ut til at det ikke funker. Og da forkastes faktisk arbeidet mitt, uten at noen andre enn meg og sjefen kommer til å grine over det. 

 

TS

Anonymkode: 1feba...3d0

Det er vel dette som gjør at du mistrives og føler at det du holder på med ikke gir noen mening, og dermed heller ikke motiverer deg. 

Hvis det er en trøst, TS, så forstår jeg deg veldig godt. En jobb der ingen har direkte bruk for det jeg holder på med, mister jeg også motivasjonen av og mistrives sterkt i. Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd i og med du må være der til permisjonsstart, men ta pauser, snakk med de andre og pass på å ha trivelige ting å gjøre på fritiden. Da går forhåpentligvis tiden fortere frem til permisjon.

[AnonymBruker]

Og ikke meningen å virke krass i mitt forrige svar altså. JJeg vet jeg må holde ut. Jeg vet bare ikke hvordan, uten å sitte på kontoret og gråte hver dag. 

TS

Anonymkode: 1feba...3d0

No problem  Håper det løser seg for deg på beste måte  

Anonymkode: 549e3...d71

[AnonymBruker]

Jeg tror du må motivere deg med at jobben din faktisk -kan- ha noe å si i fremtiden. Jeg aner ikke hva du driver med, men la oss si det er som forskning. Ting ser svart ut, men plitselig ser du løsningen! Og den er svært, svært viktig! 

Evt får du telle ned uker, antall fullførte arbeidsoppgaver eller annet, og gi deg selv en premie i slutten av hver uke. Finn noe som virkelig motiverer deg!

Lag gjerne en kalender med nedtelling til permisjon. Det ser veldig lenge ut først, men når du ser hva du faktisk -har- slitt deg gjennom...! 

Anonymkode: 997d1...0a3

Du har nok rett (til dels), men for å si det sånn, det er jo faktisk ikke all forskning som er viktig heller. Men klart, jeg gjør jo det jeg gjør fordi noen mener det er viktig og relevant. Men jeg syns ikke det. Det å jobbe på Rema er jo også en viktig jobb, men hvis man selv ikke finner mening i den type jobb og hater absolutt alle arbeidsoppgaver er det jo lite hjelp i akkurat det.

Ja, jeg får begynne å telle ned til permisjon, jeg må bare krysse de 12 magiske ukene først, jeg er veldig redd for å miste (har økt fare for abort).

 

Uansett, tusen takk til alle som har svart. Jeg har vel ikke løst noe som helst egentlig, men av og til hjelper det bare å sutre fra seg og få litt tilbakemeldinger fra andre. Dere er gode!

 

TS

Anonymkode: 1feba...3d0

[AnonymBruker]

Dersom du er gravid nå kan det vel ikke være 8 måneder igjen til du skal ha permisjon? Man går jo ut 3 uker før termindato. 

Slik jeg har forstått det jobber du med å utvikle noe (et program eller system ?) som skal innføres i bedriften dersom det blir vellykket ? Eller i alle fall en type jobb som ikke har noe å si for noen nå, men dersom resultatet blir bra vil det ha betydning for andre? Hva med å forsøke å flytte fokuset over på hva jobben din vil ha å si dersom du lykkes? 

En graviditet går faktisk veldig raskt, og nesten før du vet ordet av det skal du ha permisjon.  Og permisjonen bruker du til å søke alt du kommer over av jobber. I mellomtiden forsøker du å holde det gående slik at du får gode referanser fra nåværende jobb. Det virker som om det er veldig lang tid til du skal slutte nå, men etter hvert vil du lure på hvor tiden ble av. Sier du opp har du vel uansett 3 måneder oppsigelsestid. Forsøk å tenk på dette som en midlertidig greie, og du har alt datoen hvor du skal ut og aldri se deg tilbake.  

Anonymkode: 7d29b...5c6

[AnonymBruker]

Dersom du er gravid nå kan det vel ikke være 8 måneder igjen til du skal ha permisjon? Man går jo ut 3 uker før termindato. 

Slik jeg har forstått det jobber du med å utvikle noe (et program eller system ?) som skal innføres i bedriften dersom det blir vellykket ? Eller i alle fall en type jobb som ikke har noe å si for noen nå, men dersom resultatet blir bra vil det ha betydning for andre? Hva med å forsøke å flytte fokuset over på hva jobben din vil ha å si dersom du lykkes? 

En graviditet går faktisk veldig raskt, og nesten før du vet ordet av det skal du ha permisjon.  Og permisjonen bruker du til å søke alt du kommer over av jobber. I mellomtiden forsøker du å holde det gående slik at du får gode referanser fra nåværende jobb. Det virker som om det er veldig lang tid til du skal slutte nå, men etter hvert vil du lure på hvor tiden ble av. Sier du opp har du vel uansett 3 måneder oppsigelsestid. Forsøk å tenk på dette som en midlertidig greie, og du har alt datoen hvor du skal ut og aldri se deg tilbake.  

Anonymkode: 7d29b...5c6

Går ut i begynnelsen av juli, så da er det vel drøye 7 mnd til permisjon, da. Akkurat nå går tiden ekstremt sakte, bare den siste uken har vært treg, regner med at tiden frem til 12 uker sneeegler seg avgårde (samtidig som de raser avgårde jobbmessig mtp at jeg har mange frister til nyttår og henger helt sykt bakpå). 

Men ellers, takk for svar. Skulle ønske jeg bare kunne skru av "åh stakkars meg, jeg hater dette"-delen av hjernen og jobbe i en slags bevisstløs tilstand hvor kun den analytiske delen av hjernen min fungerte. Da hadde alt gått så fint så.  

TS

Anonymkode: 1feba...3d0

[AnonymBruker]

tenk så mye bedre forutsetning du har som nå opptjener rett til foreldrepenger når du går ut i permisjon. Ta det fra en som var arbeidsledig før permisjon og har slitt økonomisk hele permisjonen. 

Anonymkode: e2af5...668

[Cinder]

Har det nøyaktig som deg ! Sitter også aleine og sliter med å motivere meg

skriv pm om du vil - så kan vi forsøke å motivere  hverandre

[AnonymBruker]

Du har nok rett (til dels), men for å si det sånn, det er jo faktisk ikke all forskning som er viktig heller. Men klart, jeg gjør jo det jeg gjør fordi noen mener det er viktig og relevant. Men jeg syns ikke det. Det å jobbe på Rema er jo også en viktig jobb, men hvis man selv ikke finner mening i den type jobb og hater absolutt alle arbeidsoppgaver er det jo lite hjelp i akkurat det.

Ja, jeg får begynne å telle ned til permisjon, jeg må bare krysse de 12 magiske ukene først, jeg er veldig redd for å miste (har økt fare for abort).

 

Uansett, tusen takk til alle som har svart. Jeg har vel ikke løst noe som helst egentlig, men av og til hjelper det bare å sutre fra seg og få litt tilbakemeldinger fra andre. Dere er gode!

 

TS

Anonymkode: 1feba...3d0

Jeg forstår deg så inderlig godt. Selv måtte jeg holde ut i en jobb jeg hatet (arbeidsmiljø fra helvete, store konflikter, elendig sjef og statiske arbeidsoppgaver uten mulighet for utvikling) i over 2 år, fordi jeg trengte lønna. Grunnen var at for å få barn må vi betale enorme summer. Prøverør i utlandet med donor. Vel, her sitter jeg (vi) i ettertid, barnløse, men heldigvis uten å ha tatt opp lån, som mange andre vi kjenner har gjort. Jobben har jeg endelig sagt opp. Nå er det bare å finne nye muligheter og mening i tilværelsen, barnløs og uten nok utdanning til å få en "skikkelig" jobb. Det er jaggu ikke lett, så du har all min medfølelse.

Anonymkode: 997d1...0a3

[AnonymBruker]

Jeg ser som deg at dette ikke er tidspunktet til å skifte jobb. Det fins ingen fasit, men har etpar forslag. Tenk over hva du VIL jobbe med etter permisjonen, og se om du finner noe utdanning du kan ta på siden av jobb noen måneder/uker framover som gjør deg bedre rustet til å bytte jobb. Forstår det er motløst å søke og søke og få mange avslag og at du måtte legge det bort en stund. Men ved å ta mer utdanning gjør du noe aktivt selv for situasjonen din, du tar litt styring, og det kan føles bedre.

Så KAN man gå ut i permisjon tidligere enn 3 uker før termindato. Les på NAV om dette er løsning for deg. Så vil jeg tro det er aktuelt med en vikar for deg når du skal ut i permisjon, siden det er ingen andre på jobb som gjør det du gjør? Så når tiden er kommet for å fortelle sjefen om graviditeten, kan dere også snakke om vikar, og siden det er så vanskelig og spesialisert vil jeg tro det er aktuelt med overlapping. Da vil du få en kollega - som du skal lære opp - kanskje siste måneden før du tar permisjon. Dermed blir du ikke alene om alt, det kan kanskje hjelpe å ha noen å diskutere fag med.

Ellers; fyll fritiden med noe du liker å gjøre, pass på å ha ting å glede deg til. Bruk nettverket ditt for hva det er verdt for å spre ordet om at du er på utkikk etter annen jobb etter endt permisjon.

Klem til deg!

Anonymkode: 1f4b6...3ec

[AnonymBruker]

Jeg ser som deg at dette ikke er tidspunktet til å skifte jobb. Det fins ingen fasit, men har etpar forslag. Tenk over hva du VIL jobbe med etter permisjonen, og se om du finner noe utdanning du kan ta på siden av jobb noen måneder/uker framover som gjør deg bedre rustet til å bytte jobb. Forstår det er motløst å søke og søke og få mange avslag og at du måtte legge det bort en stund. Men ved å ta mer utdanning gjør du noe aktivt selv for situasjonen din, du tar litt styring, og det kan føles bedre.

Så KAN man gå ut i permisjon tidligere enn 3 uker før termindato. Les på NAV om dette er løsning for deg. Så vil jeg tro det er aktuelt med en vikar for deg når du skal ut i permisjon, siden det er ingen andre på jobb som gjør det du gjør? Så når tiden er kommet for å fortelle sjefen om graviditeten, kan dere også snakke om vikar, og siden det er så vanskelig og spesialisert vil jeg tro det er aktuelt med overlapping. Da vil du få en kollega - som du skal lære opp - kanskje siste måneden før du tar permisjon. Dermed blir du ikke alene om alt, det kan kanskje hjelpe å ha noen å diskutere fag med.

Ellers; fyll fritiden med noe du liker å gjøre, pass på å ha ting å glede deg til. Bruk nettverket ditt for hva det er verdt for å spre ordet om at du er på utkikk etter annen jobb etter endt permisjon.

Klem til deg!

Anonymkode: 1f4b6...3ec

Det er ingen problem å få jobb med min utdanning, så jeg trenger heldigvis ikke mer studier. Det er bare at jeg ikke har annen erfaring enn det jeg har nå, og i disse oljekrisetider er det ikke så enkelt å få jobb når det er mange MED erfaring som konkurrerer. Men det vil forhåpentligvis ha roet seg om et par år. 

Eneste er at jeg faktisk kunne tenke meg å bli lærer... Det er jo litt sent å innse nå, da, med en mastergrad og alt. Jeg har ikke råd til å ta PPU uten å jobbe, og PPU krever vel at man er tilgjengelig for praksis, men det er i tankene.

Blir ingen vikar for meg mens jeg er borte nei, oppgavene mine ligger pent og venter på meg.  Hadde vært herlig å hatt noen å lære opp (ja, det er den lærerlysten som slår litt til).  

Tusen takk for innspill.

TS

Anonymkode: 1feba...3d0

[AnonymBruker]

Har det nøyaktig som deg ! Sitter også aleine og sliter med å motivere meg

skriv pm om du vil - så kan vi forsøke å motivere  hverandre

Mulig jeg sender PM etter hvert... Hvor lenge har du hatt jobben din da? Vil du si noe om hva slags jobb det er?

Anonymkode: 1feba...3d0

[Cinder]

Jeg jobber også med ting de andre ikke synes er så viktig - QA o.l.

har jobbet med dette i to år 

[AnonymBruker]

Det som motiverte meg da det var på det verste, var tanken på at jeg var betalt for å være det. Jeg hatet jobben og oppgavene, men tanken på lønnsslippen og hvor viktig de pengene var for meg gjorde det enklere å holde ut. I noen perioder av livet tror jeg mange jobber for å leve, ikke omvendt (eller at jobben skal være utviklende og spennende og engasjerende, tralala), det er rett og slett en jobb som betaler regningene og sørger for mat på bordet og feriepenger til ferien.

Kanskje du bør se på det sånn de månedene du har igjen?

Anonymkode: 8d83a...4ca

[AnonymBruker]

Jeg jobber som sykepleier på en avdeling jeg hater. Jeg er kvalm og uvel når jeg tenker på jobben, sover dårlig og er blitt sammenbitt og sliter med hode og nakke. Men jeg er jo så heldig at jeg kan søke nye jobber uten å tenke på oljekrisen, så sånn sett kan jeg ikke klage. Men akkurat det å ikke trives på jobb det forstår jeg sååå godt TS! Følelsen man har når man står opp og i det man kommer på jobb teller man minutter og timer til man kan slenge seg i bilen og dra hjem. Det er faktisk en pine. Selv om det er oljekrise så kan du jo alikevel se etter noe annet lell, speide i markedet. Jeg har aldri tenkt at sykemelding er positivt før, men nå har tanken falt meg inn at det høres så flott ut med en sykemeldijg, men det e rosm du sier, det høres bra ut i teorien ikke i praksis. Man ønsker seg hverken å gå arbeidsledig eller syk, men man øsnker seg heller ikke å mistrives.

Anonymkode: 0128c...417