Far lite interessert

[AnonymBruker]

Far flyttet langt unna. Ca 4 timer å kjøre en vei.

Han har aldri vært særlig interessert. Kommer aldri på foreldremøter,forestillinger,henter aldri,kom ikke første skoledag osv.

samvær hver sjette uke.

Har lest en del om barn som blir sviktet på denne måten. Tror dere barna vil ta stor skade av dette?

De er 5 og 7.

De var små da vi ble separert og husker ikke at far og jeg bodde sammen. Det skjedde brått,etter mye vold og bråk(kun mot meg)

Jeg har en samboer,vi har vært sammen i 3 år. Han følger opp på alle måter, så barna ser jo to voksne som bryr seg om dem.

 

Har bare så vondt av dem,tenk at han ikke bryr seg.

Anonymkode: 6d8f1...f65

[AnonymBruker]

De er 6 og 7! HI

Anonymkode: 6d8f1...f65

[Gjest Marillia]

Har dere et greit samarbeid ellers? Vil faren lytte til det du har å si? Om du klarer å legge frem det på en måte mer som om de savner han og trenger han, enn det å bebreide han for manglende interesse, så kan det være han blir flinkere til å delta i livet deres. Et annet alternativ er Familievernkontoret.... 

[AnonymBruker]

Vi har vært på familievernkontoret,samvær er satt opp der. Han lytter ikke til meg.

Samarbeidet er dessverre ikke så greit,det er en del stygge SMS og meldinger på nettet i blant,tror det har sammenheng med alkoholbruken hans.

 

Sist gang på familievernkontoret snakket megler om hvor viktig det var at han stilte opp for barna,da var han helt enig.

Lovte å komme på en teaterforestilling de skulle være med på. Han kom ikke.

 

Samværet er med tilsyn av familie.

 

 

 

 

Anonymkode: 6d8f1...f65

[AnonymBruker]

Man kan ikke tvinge et voksent menneske til å være far og å oppføre seg som en. Dette er ikke noe du kan gjøre noe med, selv om jeg skjønner at det sårer deg på vegne av barna. "La det fare". Prøv å ikke ta det så tungt, og tenk på at mange barn vokser opp uten den ene forelderen. Kan hende forholdet mellom barna og barnas far bedrer seg når de blir store, hvis han da ikke blir en heltids alkoholiker før den tid.

VIL du egentlig ha barna dine rundt en mann som har vært voldelig mot deg og som drikker for mye?

 

Anonymkode: 31d2d...b24

[AnonymBruker]

Nei,en del av meg tenker jeg er glad de slipper.

 

Men sårt er det likevel.

Anonymkode: 6d8f1...f65

[Gjest Marillia]

Jeg skjønner ts veldig godt jeg... En far er far (og mor er mor) uansett om de drikker, er lite interessert -eller en stor del av livet til barna sine. Jeg tenker barna dine er heldig som har en farsfigur som er der i hverdagen, selv om savnet etter far er der likevel. Dessverre er det sånn at enkelte er litt lost case uansett hva mor gjør, og om far er vanskelig å samarbeide med - og ikke er lydhør for hva som sies på FVK, så er det lite mer å gjøre. Alternativt er at barna får ha kontakt på sin måte ved hjelp av mor :via brev, sms, skype osv med far og fars familie, og at mor støtter opp om dette....

[AnonymBruker]

Hei! Denne ønsker jeg å svare på, som datter av en som ga blanke filla i meg og min oppvekst. Min mor måtte, en periode, la oss være med far ANNENHVER helg. for det skulle han kreve(bittelitt mindre å betale, må forstå), og barnevernet var enige i at far på liv og død måtte ha noe samvær(Min bror var 7, jeg 14 på dette tidspunktet). Han lovte at vi skulle ditten og datten, men dette ble alltid utsatt, eller det kom noe i veien osv. Til slutt gadd jeg ikke mer. Sluttet å dra til han, og nektet min mor å sende bror dit alene da jeg ikke var sikker på at han kom til å få mat osv. når han var der. 

Det er en ekstrem belastning for et barn å vite at en forelder ikke bryr seg, og ikke holder avtaler. Da er det i mange tilfeller rett og slett best at man ikke har kontakt i det hele tatt, eller eventuelt snakker sammen i ny og ne.Da slipper man usikkerheten og følelsen av å være null verdt. At rettsvesenet bestemmer at barn MÅ ha noe samvær med far, var i vårt tilfelle bare med på å  gjøre ting verre for meg og min bror.

Så kjære deg. Du har en fantastisk samboer, som kan fungere som en far for dine barn! De har det nok best med han som "far"! Dine barn kommer til å få en fantastisk oppvekst, bare dere viser at de er elsket og ønsket. Så kan far sitte der med skjegget i postkassa, men to barn som med tiden forstår at de ikke gikk glipp av noe ved at far ikke var tilstede. 

Min mor har ingen samboer, men faren til min bestekompis som har trått inn i rollen som ekstrapappa og følger opp, selv om han absolutt ikke må men fordi han vil og er glad i oss. Vi har snakket mye om dette, min bror og jeg, og kommet frem til at vi har alt vi trenger i vår mor, og step-in pappa, og er lykkeligere enn noen gang før   

Jo da, det vil nok bli savn og negative tanker hos dine barn. Det er en naturlig konsekvens av alt som skjer. Men at de vil ta skade av det i det lange løp? Neppe, spesielt om dere gjør som jeg nevne over; gir de den kjærligheten de fortjener. En far trenger ikke være biologisk, for å være en far - tro meg! (og de som sier noe annet, har mest sannsynlig ikke opplevd det jeg og mange andre har - at en BIOLOGISK forelder ikke bryr seg men en annen mann stepper inn).

 

Anonymkode: b28ac...2db

[xinnia]

Hei! Denne ønsker jeg å svare på, som datter av en som ga blanke filla i meg og min oppvekst. Min mor måtte, en periode, la oss være med far ANNENHVER helg. for det skulle han kreve(bittelitt mindre å betale, må forstå), og barnevernet var enige i at far på liv og død måtte ha noe samvær(Min bror var 7, jeg 14 på dette tidspunktet). Han lovte at vi skulle ditten og datten, men dette ble alltid utsatt, eller det kom noe i veien osv. Til slutt gadd jeg ikke mer. Sluttet å dra til han, og nektet min mor å sende bror dit alene da jeg ikke var sikker på at han kom til å få mat osv. når han var der. 

Det er en ekstrem belastning for et barn å vite at en forelder ikke bryr seg, og ikke holder avtaler. Da er det i mange tilfeller rett og slett best at man ikke har kontakt i det hele tatt, eller eventuelt snakker sammen i ny og ne.Da slipper man usikkerheten og følelsen av å være null verdt. At rettsvesenet bestemmer at barn MÅ ha noe samvær med far, var i vårt tilfelle bare med på å  gjøre ting verre for meg og min bror.

Så kjære deg. Du har en fantastisk samboer, som kan fungere som en far for dine barn! De har det nok best med han som "far"! Dine barn kommer til å få en fantastisk oppvekst, bare dere viser at de er elsket og ønsket. Så kan far sitte der med skjegget i postkassa, men to barn som med tiden forstår at de ikke gikk glipp av noe ved at far ikke var tilstede. 

Min mor har ingen samboer, men faren til min bestekompis som har trått inn i rollen som ekstrapappa og følger opp, selv om han absolutt ikke må men fordi han vil og er glad i oss. Vi har snakket mye om dette, min bror og jeg, og kommet frem til at vi har alt vi trenger i vår mor, og step-in pappa, og er lykkeligere enn noen gang før   

Jo da, det vil nok bli savn og negative tanker hos dine barn. Det er en naturlig konsekvens av alt som skjer. Men at de vil ta skade av det i det lange løp? Neppe, spesielt om dere gjør som jeg nevne over; gir de den kjærligheten de fortjener. En far trenger ikke være biologisk, for å være en far - tro meg! (og de som sier noe annet, har mest sannsynlig ikke opplevd det jeg og mange andre har - at en BIOLOGISK forelder ikke bryr seg men en annen mann stepper inn).

 

Anonymkode: b28ac...2db

Dette   Ja det er fryktelig vondt som mor å vite at deres far er så fraværende- men det får du ikke gjort noe med, du har forsøkt da har du gjort det du kan. Man kan ikke tvinge voksne til samvær.

Dine barn er heldige ved at du har en samboer som stepper inn, spør barna om far så gi de svar og pass på at du aldri snakker nedlatende om far- men samtidigmå du gi barna beskjed om at dette ikke er deres feil.

Det har gått utmerket med mine barn, de tar høyere utdanning og ingen av de vil ha noe kontakt med sin far i dag.

 

[AnonymBruker]

Far flyttet langt unna. Ca 4 timer å kjøre en vei.

Han har aldri vært særlig interessert. Kommer aldri på foreldremøter,forestillinger,henter aldri,kom ikke første skoledag osv.

samvær hver sjette uke.

Har lest en del om barn som blir sviktet på denne måten. Tror dere barna vil ta stor skade av dette?

De er 5 og 7.

De var små da vi ble separert og husker ikke at far og jeg bodde sammen. Det skjedde brått,etter mye vold og bråk(kun mot meg)

Jeg har en samboer,vi har vært sammen i 3 år. Han følger opp på alle måter, så barna ser jo to voksne som bryr seg om dem.

 

Har bare så vondt av dem,tenk at han ikke bryr seg.

Anonymkode: 6d8f1...f65

Hva slags type fyr var han før dere fikk barn? Var han voldelig og ufin da også?

Anonymkode: 7eec8...5e2

[Peter007]

 

 

Far flyttet langt unna. Ca 4 timer å kjøre en vei.

Han har aldri vært særlig interessert. Kommer aldri på foreldremøter,forestillinger,henter aldri,kom ikke første skoledag osv.

samvær hver sjette uke.

Har lest en del om barn som blir sviktet på denne måten. Tror dere barna vil ta stor skade av dette?

De er 5 og 7.

De var små da vi ble separert og husker ikke at far og jeg bodde sammen. Det skjedde brått,etter mye vold og bråk(kun mot meg)

Jeg har en samboer,vi har vært sammen i 3 år. Han følger opp på alle måter, så barna ser jo to voksne som bryr seg om dem.

 

Har bare så vondt av dem,tenk at han ikke bryr seg.

Anonymkode: 6d8f1...f65

Hei Ts.har  mannen store nok problemer med seg selv, kan en ikke forvente at han klarer  forholde seg til annet slik  han burde.

Endret 25. november 2015 av Peter007

[AnonymBruker]

Hei! Denne ønsker jeg å svare på, som datter av en som ga blanke filla i meg og min oppvekst. Min mor måtte, en periode, la oss være med far ANNENHVER helg. for det skulle han kreve(bittelitt mindre å betale, må forstå), og barnevernet var enige i at far på liv og død måtte ha noe samvær(Min bror var 7, jeg 14 på dette tidspunktet). Han lovte at vi skulle ditten og datten, men dette ble alltid utsatt, eller det kom noe i veien osv. Til slutt gadd jeg ikke mer. Sluttet å dra til han, og nektet min mor å sende bror dit alene da jeg ikke var sikker på at han kom til å få mat osv. når han var der. 

Det er en ekstrem belastning for et barn å vite at en forelder ikke bryr seg, og ikke holder avtaler. Da er det i mange tilfeller rett og slett best at man ikke har kontakt i det hele tatt, eller eventuelt snakker sammen i ny og ne.Da slipper man usikkerheten og følelsen av å være null verdt. At rettsvesenet bestemmer at barn MÅ ha noe samvær med far, var i vårt tilfelle bare med på å  gjøre ting verre for meg og min bror.

Så kjære deg. Du har en fantastisk samboer, som kan fungere som en far for dine barn! De har det nok best med han som "far"! Dine barn kommer til å få en fantastisk oppvekst, bare dere viser at de er elsket og ønsket. Så kan far sitte der med skjegget i postkassa, men to barn som med tiden forstår at de ikke gikk glipp av noe ved at far ikke var tilstede. 

Min mor har ingen samboer, men faren til min bestekompis som har trått inn i rollen som ekstrapappa og følger opp, selv om han absolutt ikke må men fordi han vil og er glad i oss. Vi har snakket mye om dette, min bror og jeg, og kommet frem til at vi har alt vi trenger i vår mor, og step-in pappa, og er lykkeligere enn noen gang før   

Jo da, det vil nok bli savn og negative tanker hos dine barn. Det er en naturlig konsekvens av alt som skjer. Men at de vil ta skade av det i det lange løp? Neppe, spesielt om dere gjør som jeg nevne over; gir de den kjærligheten de fortjener. En far trenger ikke være biologisk, for å være en far - tro meg! (og de som sier noe annet, har mest sannsynlig ikke opplevd det jeg og mange andre har - at en BIOLOGISK forelder ikke bryr seg men en annen mann stepper inn).

 

Anonymkode: b28ac...2db

HI her.. Dette høres ut som faren. Han lover og lover ting som aldri blir noe av.

Eldste har begynt å gjennomskue ham litt,men hun blir fortsatt skuffet over at ting ikke blir noe av likevel.

Du har rett i  at jeg har en fantastisk samboer. Han kaller seg jo ikke pappa,men det er jo det han i praksis er.

Takk for godt svar,det hjalp litt.

 

 

Anonymkode: 6d8f1...f65

[AnonymBruker]

Hva slags type fyr var han før dere fikk barn? Var han voldelig og ufin da også?

Anonymkode: 7eec8...5e2

Nei,det kom etterhvert.

Anonymkode: 6d8f1...f65

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du syns dette er trist jeg... Sitter selv med to barn hvor far har gått fra 50/50 til 70/30... Han har enkelt og greit valgt dama og barnet hennes fremfor sine egne... 

Å jeg sitter stadig å trøster to små fordi de ikke får se pappaen sin så mye lenger... Han bor 5 minutter unna! Men at pappaen kjører bonusbarnet på skolen hver morgen (samme skole) det må de se på... 

Anonymkode: 5fdc6...6a1

[AnonymBruker]

Den eneste skaden er den dere foreldre og samfunnet generelt legger opp til. Sikkert leit at far ikke er like aktiv i deres liv så her må du steppe opp gamet ditt enda mer. Du må rett og slett oppdra de som sterke mennesker, lære de å sette pris på det de har. Ta de med til et barnehjem i Asia eller no. 

Anonymkode: d95ba...5dd

[AnonymBruker]

Far flyttet langt unna. Ca 4 timer å kjøre en vei.

Han har aldri vært særlig interessert. Kommer aldri på foreldremøter,forestillinger,henter aldri,kom ikke første skoledag osv.

samvær hver sjette uke.

Har lest en del om barn som blir sviktet på denne måten. Tror dere barna vil ta stor skade av dette?

De er 5 og 7.

De var små da vi ble separert og husker ikke at far og jeg bodde sammen. Det skjedde brått,etter mye vold og bråk(kun mot meg)

Jeg har en samboer,vi har vært sammen i 3 år. Han følger opp på alle måter, så barna ser jo to voksne som bryr seg om dem.

 

Har bare så vondt av dem,tenk at han ikke bryr seg.

Anonymkode: 6d8f1...f65

Du nevner vold, bråk osv. Om denne faren. 

 

Hvorfor or tror og ønsker du at han skal være engasjert?!

Anonymkode: cd5d6...d3e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du syns dette er trist jeg... Sitter selv med to barn hvor far har gått fra 50/50 til 70/30... Han har enkelt og greit valgt dama og barnet hennes fremfor sine egne... 

Å jeg sitter stadig å trøster to små fordi de ikke får se pappaen sin så mye lenger... Han bor 5 minutter unna! Men at pappaen kjører bonusbarnet på skolen hver morgen (samme skole) det må de se på... 

Anonymkode: 5fdc6...6a1

Trist når far velger dama og barnet hennes fremfor sine egne barn, har opplevd dette selv, men nå er mine såpass store at de ser dette helt tydelig selv. Tross de (og jeg + alle instanser) har forsøkt å ta det opp, bedret det seg ikke. Kan ikke fatte at enkelte menn gjør sånn....

Anonymkode: 16bc1...e40

[AnonymBruker]

Trist når far velger dama og barnet hennes fremfor sine egne barn, har opplevd dette selv, men nå er mine såpass store at de ser dette helt tydelig selv. Tross de (og jeg + alle instanser) har forsøkt å ta det opp, bedret det seg ikke. Kan ikke fatte at enkelte menn gjør sånn....

Anonymkode: 16bc1...e40

ja... Skjønner ikke at han kan gjøre det mot de... Fryktelig trist   Virker ikke som han savner de heller... 

Anonymkode: 5fdc6...6a1

[AnonymBruker]

Alle kan få traumer av alt mulig rart... Ikke tenk på det, spesielt ikke tenk på det når han ikke er 100% i toppen.

Anonymkode: b7a4e...d27

[AnonymBruker]

Du nevner vold, bråk osv. Om denne faren. 

 

Hvorfor or tror og ønsker du at han skal være engasjert?!

Anonymkode: cd5d6...d3e

Ingen grunn til å rope.

Jeg forventer ikke at han skal stille på lik linje som meg,det har jeg ikke skrevet heller.

Jeg ønsker for barnas del at han bryr seg litt.

Nok til å se dem en sjelden gang. 

Anonymkode: 6d8f1...f65