Hvor mye har jeg rett til å bestemme over kjærestens økonomi?

[Hectine]

Ja du missforstår nå. Jeg forventer/håper/tenker/syntes at han kan klare å spare mer enn det han gjør (da det til tider er ingenting) Jeg har akkurat gjort ferdig skole og derfor har jeg ikke funnet meg heltidjobb (er selfølgelig på leting og søker jobber). Derfor sjonglerer jeg ved å jobbe i barnehage og butikk ved kveldstid ved behov så ofte det er arbeid for meg på disse to stedene. 

 

Kan ta frem eksempel på at jeg tjente 17.000 denne mnd utbetalt og jeg har lagt av 14.000 denne mnd. Han fikk utbetalt 36.000 kr og har ikke lagt av ett øre. (han har heller ikke brukt alt av pengene da selvfølgelig )

 

Men ja jeg forventer/tenker/syntes at han kan spare enda mer enn det jeg gjør. Det er jo slik at jo mere han legger i en evt leilighet jo mer eier jo han av den, men om han er flink å legge av får jo vi tidligere mulighet til å kjøpe noe sammen. 

Anonymkode: 26aa3...981

Ok, da beklager jeg   Jeg forstår at det er frustrerende, men det er dessverre ikke mer du kan gjøre enn å høre med han om hvor seriøs han er på at dere skal flytte sammen

[AnonymBruker]

Ok, da beklager jeg   Jeg forstår at det er frustrerende, men det er dessverre ikke mer du kan gjøre enn å høre med han om hvor seriøs han er på at dere skal flytte sammen

Forstår det kan være missvisende når man ikke skriver all fakta men tenker ingen orker å svare om en må lese en hel novelle haha:-)

Anonymkode: 26aa3...981

[regine]

Du har i praksis ingenting med din kjærestes økonomi å gjøre. VIL han ikke spare, så vil han ikke, selv om du mener han burde.

Hadde dere vært mine barn (noe dere ut fra alder kunne vært) ville jeg verken akseptert "samboerskap" hjemme hos meg (åpenbart uten at dere betaler noe for det, eller at det på annet vis er ordnet) eller at min sønn/datter kjøpte bolig med sin første alvorlige kjæreste. Det vil garantert spare dere for mye krangling og ufred å bo sammen uten å ha et felles lån å passe. Pr nå har dere ingen erfaring om hva det koster å bo eller hvordan det er å føre en husholdning. Gjør dere det er det omtrent garantert at du, om 2-3 år sitter her inne og klager på at "samboeren gjør ingenting, du må gjøre alt hjemme", fordi det syns du var så søtt og hyggelig når dere kjøpte sammen og dessuten jobbet du da mindre, så du kunne ta "mer" hjemme. Samboer tjener fortsatt mer enn deg, og bruker fortsatt penger på ufornuftige ting, mens du må betale..... Skrekkscenario?? tja - les litt på samlivsforumet, så er ikke dette tatt ut av lufta.

Det snakkes så mye om at det er så "enkelt" å gå fra hverandre - du er vel et typisk eksempel på at det er altfor enkelt å flytte sammen/kjøpe sammen i utgangspunktet. De fleste forblir ikke sammen med den de er sammen med som 21-år gammel (og jada, jada jeg vet det finnes unntak, men de er faktisk nettopp det: unntak). Et brudd blir mye tyngre når man også må selge leilighet (kanskje med tap) og det blir lettere å "holde ut" i et forhold som egentlig ikke er liv laga mye lenger enn man burde.

Jeg regner ikke med at verken du eller kjæresten er klare for å gifte dere - for det vil være en for stor forpliktelse. Naturlig nok i deres alder. Men da går det heller ikke an å komme med at "samboerskap er like forpliktende" for da burde dere like godt giftet dere. Da hadde du forøvrig hatt mer å si over hans økonomi, fordi gifte har gjensidig forsørgerplikt.....

Spar så mye du vil selv, du må uansett være i stand til å stå på dine egne ben økonomisk, og da er det veldig lurt å spare når du bor gratis etc. Men gjør det for din del, ikke for deres del, og aksepter at kjæresten har andre prioriteringer enn deg, iallfall enn så lenge. Flytt heller for deg selv og lære deg hva det vil si å stå på egne ben, + at du lærer litt om hvordan DU faktisk ønsker å ha det rundt deg.

[Gjest Sisti]

Vil han ikke, så vil han ikke. Han har nok ikke lyst til å kjøpe bolig (ennå). 

Spar på egenhånd, kjøp leilighet, og la han leie hos deg. 

[AnonymBruker]

Oi. Jeg er glad du ikke er min forelder, for da hadde jeg nok ikke vært i nærheten av like selvstendig som jeg er i dag.. Tenk om min mor skulle nekte meg å kjøpe med min kjæreste når vi fant drømmeleiligheten, fordi jeg er ung. Jeg og kjæresten har kjøpt leilighet sammen, og gifter oss 2017. Jeg er 21, han 23. (Vi har vært kjærester i 5 år, samboere i 4, og forlovet i 1. Sistnevnte så vi skulle kunne spare til vårt drømmebryllup)

Vi har hatt oversikt over hverandres økonomi fra dag 1 vi ble sammen, fordi det var slik vi sammen ville ha det. Han har fulltidsjobb (var i starten lærling) og jeg hadde deltidsjobb. Vi ble fort enige om at skulle ting fungere i ett samboerskap, måtte vi begge gi og ta. Slik er det bare. Men slik din kjæreste er, ville jeg aldri ha kjøpt en leilighet med han. Da ville jeg heller kjøpt en leilighet selv og fint bedt han om å betale leie, ettersom han selv ikke var villig til å spare. Å kreve at han sparer, er dødfødt, tildet er han tydeligvis ikke ansvarsbevisst enda)

Å kjøpe leilighet sammen er en stor forpliktelse og krever at man er sitt ansvar bevisst. 

Men å flytte alene, slik a mor over her foreslår, for å lære seg å stå på egne ben,ville jeg aldri selv funnet på å gjøre. Da hadde jeg heller flyttet i et kollektiv eller med en venninne. Ikke bare er det mer sosialt,men du lærer deg også å ta hensyn og leve sammen med et annet menneske, som har andre meninger og måter å gjøre ting på enn deg.

Beklager skriveleif i tekst, skriver på mobil,så får ikke sett teksten så bra. 

Anonymkode: 8318c...20e

[Ragnar89]

Om han ikke vil spare, så hadde jeg kjøpt min egen leilighet alene som han ikke hadde fått noen eierskap i siden han ikke legger noe i det eller vil spare til leilighet

[AnonymBruker]

Om han ikke vil spare, så hadde jeg kjøpt min egen leilighet alene som han ikke hadde fått noen eierskap i siden han ikke legger noe i det eller vil spare til leilighet

Det hadde vært noe!

Anonymkode: 26aa3...981

[AnonymBruker]

Oi. Jeg er glad du ikke er min forelder, for da hadde jeg nok ikke vært i nærheten av like selvstendig som jeg er i dag.. Tenk om min mor skulle nekte meg å kjøpe med min kjæreste når vi fant drømmeleiligheten, fordi jeg er ung. Jeg og kjæresten har kjøpt leilighet sammen, og gifter oss 2017. Jeg er 21, han 23. (Vi har vært kjærester i 5 år, samboere i 4, og forlovet i 1. Sistnevnte så vi skulle kunne spare til vårt drømmebryllup)

Vi har hatt oversikt over hverandres økonomi fra dag 1 vi ble sammen, fordi det var slik vi sammen ville ha det. Han har fulltidsjobb (var i starten lærling) og jeg hadde deltidsjobb. Vi ble fort enige om at skulle ting fungere i ett samboerskap, måtte vi begge gi og ta. Slik er det bare. Men slik din kjæreste er, ville jeg aldri ha kjøpt en leilighet med han. Da ville jeg heller kjøpt en leilighet selv og fint bedt han om å betale leie, ettersom han selv ikke var villig til å spare. Å kreve at han sparer, er dødfødt, tildet er han tydeligvis ikke ansvarsbevisst enda)

Å kjøpe leilighet sammen er en stor forpliktelse og krever at man er sitt ansvar bevisst. 

Men å flytte alene, slik a mor over her foreslår, for å lære seg å stå på egne ben,ville jeg aldri selv funnet på å gjøre. Da hadde jeg heller flyttet i et kollektiv eller med en venninne. Ikke bare er det mer sosialt,men du lærer deg også å ta hensyn og leve sammen med et annet menneske, som har andre meninger og måter å gjøre ting på enn deg.

Beklager skriveleif i tekst, skriver på mobil,så får ikke sett teksten så bra. 

Anonymkode: 8318c...20e

Nå har det seg slikt av jeg og kjæresten min ikke kommer til å kjøpe leilighet med det første. Det er jo av mange grunner, og en av dem er jo det at han ikke er flink til å legge av penger til den type ting. Den dagen vi kjøper er jo selvfølgelig den dagen han forstår verdien i penger og ser at man må spare for å få råd til ting. (og den dagen vi har masse penger i egenkapital)

 

 

 

Anonymkode: 26aa3...981

[Marikken]

Som de andre sier: Du har selvsagt ingen rett til å bestemme over din kjærestes økonomi. Like lite som han har rett til å bestemme over din. 

Men dersom leilighetskjøp er målet og du ønsker å få han med på en realistisk prosess for å oppnå dette, ville jeg gjort to ting: 

1. Funnet aktuelle leiligheter av den størrelse og standard dere kunne tenke dere for å se på hvilken prisklasse disse har så dere får et begrep om hva dere trenger av penger totalt sett

2. Avtalt et møte med banken for å gå gjennom hva de krever av egenkapital og få input på en realistisk spareplan for å oppnå denne. Samtidig  kan sikkert banken gi mange gode input på budsjetthåndtering og økonomistyring. 

Tenker at punkt 1  kan være en øyeåpner for hva det faktisk koster å kjøpe leilighet og punkt 2 en øyeåpner for å se hva som faktisk kreves for å kjøpe nevnte leilighet. Og det kan være greit at sistnevnte kommer fra en "utenforstående". 

Og dersom kjæresten fremdeles er uvillig til å gjøre de grep som er nødvendig for å klare å kjøpe en leilighet så ville jeg revurdert deres felles planer for en framtid sammen - da er han antagelig ikke klar til å ta neste skritt allikevel. 

 

[AnonymBruker]

Som de andre sier: Du har selvsagt ingen rett til å bestemme over din kjærestes økonomi. Like lite som han har rett til å bestemme over din. 

Men dersom leilighetskjøp er målet og du ønsker å få han med på en realistisk prosess for å oppnå dette, ville jeg gjort to ting: 

1. Funnet aktuelle leiligheter av den størrelse og standard dere kunne tenke dere for å se på hvilken prisklasse disse har så dere får et begrep om hva dere trenger av penger totalt sett

2. Avtalt et møte med banken for å gå gjennom hva de krever av egenkapital og få input på en realistisk spareplan for å oppnå denne. Samtidig  kan sikkert banken gi mange gode input på budsjetthåndtering og økonomistyring. 

Tenker at punkt 1  kan være en øyeåpner for hva det faktisk koster å kjøpe leilighet og punkt 2 en øyeåpner for å se hva som faktisk kreves for å kjøpe nevnte leilighet. Og det kan være greit at sistnevnte kommer fra en "utenforstående". 

Og dersom kjæresten fremdeles er uvillig til å gjøre de grep som er nødvendig for å klare å kjøpe en leilighet så ville jeg revurdert deres felles planer for en framtid sammen - da er han antagelig ikke klar til å ta neste skritt allikevel. 

 

Hehe nei det vet jeg, jeg bare ønsket å nå svar med å åpne med ett spørsmål som ville vekke interesse!

 

Så mye gode tips!! Ja han har veldig lyst til å flytte ut slik som meg men akkurat penger er han ikke veldig flink å bruke rett.. Det er liksom det jeg prøver/ønsker å gjøre han bevist på. Jeg har jo sagt til han at han er så flink å står på og jobber og jeg unner ham alt det han ønsker seg, OG  jeg ønsker ikke å bestemme over pengene hans men jeg vil prøve å veilede ham til å forstå pengenes verdi. 

Anonymkode: 26aa3...981

[AnonymBruker]

Du har i praksis ingenting med din kjærestes økonomi å gjøre. VIL han ikke spare, så vil han ikke, selv om du mener han burde.

Hadde dere vært mine barn (noe dere ut fra alder kunne vært) ville jeg verken akseptert "samboerskap" hjemme hos meg (åpenbart uten at dere betaler noe for det, eller at det på annet vis er ordnet) eller at min sønn/datter kjøpte bolig med sin første alvorlige kjæreste. Det vil garantert spare dere for mye krangling og ufred å bo sammen uten å ha et felles lån å passe. Pr nå har dere ingen erfaring om hva det koster å bo eller hvordan det er å føre en husholdning. Gjør dere det er det omtrent garantert at du, om 2-3 år sitter her inne og klager på at "samboeren gjør ingenting, du må gjøre alt hjemme", fordi det syns du var så søtt og hyggelig når dere kjøpte sammen og dessuten jobbet du da mindre, så du kunne ta "mer" hjemme. Samboer tjener fortsatt mer enn deg, og bruker fortsatt penger på ufornuftige ting, mens du må betale..... Skrekkscenario?? tja - les litt på samlivsforumet, så er ikke dette tatt ut av lufta.

Det snakkes så mye om at det er så "enkelt" å gå fra hverandre - du er vel et typisk eksempel på at det er altfor enkelt å flytte sammen/kjøpe sammen i utgangspunktet. De fleste forblir ikke sammen med den de er sammen med som 21-år gammel (og jada, jada jeg vet det finnes unntak, men de er faktisk nettopp det: unntak). Et brudd blir mye tyngre når man også må selge leilighet (kanskje med tap) og det blir lettere å "holde ut" i et forhold som egentlig ikke er liv laga mye lenger enn man burde.

Jeg regner ikke med at verken du eller kjæresten er klare for å gifte dere - for det vil være en for stor forpliktelse. Naturlig nok i deres alder. Men da går det heller ikke an å komme med at "samboerskap er like forpliktende" for da burde dere like godt giftet dere. Da hadde du forøvrig hatt mer å si over hans økonomi, fordi gifte har gjensidig forsørgerplikt.....

Spar så mye du vil selv, du må uansett være i stand til å stå på dine egne ben økonomisk, og da er det veldig lurt å spare når du bor gratis etc. Men gjør det for din del, ikke for deres del, og aksepter at kjæresten har andre prioriteringer enn deg, iallfall enn så lenge. Flytt heller for deg selv og lære deg hva det vil si å stå på egne ben, + at du lærer litt om hvordan DU faktisk ønsker å ha det rundt deg.

Har hverken spurt deg om hva du selv ville tillatt eller ikke. spurte om noen viste hvordan jeg kan få/motivere kjæresten min til  å spare penger slik at vi kan kjøpe bolig sammen da jeg vet at det er det vi to ønsker!!

Du må slutte å annta at ¨slik er sikkert du¨ ¨slik kommer det til å bli..¨  du tror du kan vite  alt om meg ut ifra at du har lest alle disse forumene. 

OG om han er dårlig på å prioritere penger på sparing har ingenting med om han er dårlig å rydde i en evt fremtidig leilighet. For som du kanskje bare tenkte deg til at sånn var det så er det helt motsatt. han er MYE mer ryddigere enn meg og har støv på hjernen. Igjen kan du kan ikke bare anta noe når du ikke vet noe om det. Hold deg heller til det jeg spør om :-)))

vet ikke om du leste hele teksten? jeg skrev jeg har lagt 14.000 denne mnd på SPARING fordi jeg ønsker å kjøpe meg noe i framtiden og vet det vil koste og derfor prioriterer jeg pengene mine på den måten. 

Du må ikke gifte deg for å kjøpe en leilighet sammen, du kan godt kjøpe leilighet sammen når du er 21 år som kjærester. Det er et valg jeg fritt kan ta selv uten å ha mennesker som deg som tror du vet andres beste uten å kjenne en. Om vi flytter sammen imorgen, om 8 måneder eller flere år vil man uansett ikke vite hvordan det blir før man faktisk flytter inn sammen og får oppleve det felles ansvaret man får for alt som hører med ett kjøp av leilighet/bolig. Jeg er ikke en person som gir meg om perioder er vanskelige. Å være sammen med en, gift eller ikke føler jeg du skal være like forpliktet til å være der i gode og vonde dager. Finne ut sammen, være enig og uenig. Bestevenner og av og til uvenner. 

 

Anonymkode: 26aa3...981

[Ragnar89]

Du tjenrr uansett på å kjøpe fremfor og leie, da du da betaler ned på noe eget. Bli det slutt så kan dere selge og dele fortjenesten uansett. Ville heller ha kjøpt selv enn å leie. Bortkastet penger

[Rosalie]

Hehe nei det vet jeg, jeg bare ønsket å nå svar med å åpne med ett spørsmål som ville vekke interesse!

 

Så mye gode tips!! Ja han har veldig lyst til å flytte ut slik som meg men akkurat penger er han ikke veldig flink å bruke rett.. Det er liksom det jeg prøver/ønsker å gjøre han bevist på. Jeg har jo sagt til han at han er så flink å står på og jobber og jeg unner ham alt det han ønsker seg, OG  jeg ønsker ikke å bestemme over pengene hans men jeg vil prøve å veilede ham til å forstå pengenes verdi. 

Anonymkode: 26aa3...981

Dersom han skal lære seg verdien av penger, må han flytte ut og bo for seg selv en stund.

[Gjest Blondie65]

For å svare på det du spør om i trådens tittel: ingenting.

Svar på det tråden handler om: Man kan gjerne si at man har samme mål. Men å å vise at man har samme mål krever handling.  Her er dere på forskjellig modenhetsnivå, og det er egentlig lite du kan gjøre med hans (manglende) vilje til å spare. Det kommer til å gå fort for deg å spare opp egenkapital med det tempoet du opprettholder, og da er det jo bare for deg å kjøpe bolig som du eier når du har nok EK.  Hvorfor skal du vente på han? 

[TrickyCicci]

Så du skal bo hjemme til du er 25 kanskje 30 mens du venter på at kjæresten skal forstå verdien av sparing? Ærlig talt! Jeg skjønner at dere ønsker å kjøpe, men hvis min datter fortsatt bor hjemme når hun er 21, med ingen umiddelbare planer om å flytte ut (når du venter på han, og han ikke tar sparing seriøst tar det lang tid før dere eventuelt har nok penger til egenkapital) da blir det månelyst for å si det mildt (selfølgelig forutsatt at man er normalt frisk og rask). De fleste av oss flytter hjemmefra etter videregående, kanskje et par-tre år ekstra hvis man har mulighet til å studere mens man bor hjemme.

[AnonymBruker]

For å svare på det du spør om i trådens tittel: ingenting.

Svar på det tråden handler om: Man kan gjerne si at man har samme mål. Men å å vise at man har samme mål krever handling.  Her er dere på forskjellig modenhetsnivå, og det er egentlig lite du kan gjøre med hans (manglende) vilje til å spare. Det kommer til å gå fort for deg å spare opp egenkapital med det tempoet du opprettholder, og da er det jo bare for deg å kjøpe bolig som du eier når du har nok EK.  Hvorfor skal du vente på han? 

Fordi jeg ønsker å leve med ham vel? haha

Anonymkode: 26aa3...981

[AnonymBruker]

Dette med økonomi er en av de viktige grunnstenene i et forhold, enten vi liker det eller ikke. Svært ulik økonomihåndtering er svært vanskelig for et forhold over tid, og penger er en viktigere årsak til samlivsbrudd enn f.eks troskap.

Det er derfor viktig at dere snakker sammen om hva dere har for mål i livet og hva dere ønsker å prioritere. Å finne en felles plan er viktig.

En mann som du beskriver, seg jeg ikke for meg at jeg kunne satset på i det lange løp, uansett hvor hyggelig han måtte være ellers.

Anonymkode: 57d22...043

[AnonymBruker]

Dere skal kjøpe noe sammen, etter kun å ha bodd med foreldrene deres fra før?

Dette er å være så "økonomisk fornuftig" at det blir dumt. Skjønner dere ikke at det er mye som må læres før dere gjør noe så drastisk som å kjøpe sammen? Du sier jo selv at kjæresten din ikke en gang kan å spare penger.. Hjelpe meg,  jeg fikk bad vibes av dette.

 

Men lykke til, for all del - tror dere trenger det!

 

Og nei, du kan ikke bestemme over hans økonomi i det hele tatt.

Altså, det er mye som må læres som du sier, men jeg tenker nå heller på at de aldri får føle på "friheten" det er å være ung. Men igjen, når begge ønsker det samme så ser jeg ikke problemet.

Og det å flytte rett fra foreldre til egen bolig -vet nå av ganske mange bønder som har flytta på den måten i ung alder! Da tar en over en hel gård!

Anonymkode: d2bb6...9dd

[Gjest Blondie65]

Fordi jeg ønsker å leve med ham vel? haha

Anonymkode: 26aa3...981

Jeg forstår det. Men du har et mål, som du kommer til å nå, lenge før han. Hva gjør du da?  

[regine]

Dersom han skal lære seg verdien av penger, må han flytte ut og bo for seg selv en stund.

Nettopp. Det er ikke noe du kan lære ham, TS, om du aldri så gjerne vil.

Skjønner at jeg traff noen ømme punkter ifht hvordan du svarer på innlegget mitt, siden dette er et diskusjonsforum tenker jeg det er greit å også komme med de meningene du ikke vil høre.

Når det gjelder deg og sparing; supert at du har satt av 14000 av en lønnsutbetaling på 17000 - men hey! du har ingen bo- eller leveutgifter så det skulle i grunnen bare mangle. Regner med at du kanskje betaler din egen mobilregning og håper inderlig at du i det minste også holder deg selv med klær/personlige ting. Da skulle det bare mangle at du ikke sparer store deler av lønna di.

Som forelder hadde jeg aldri akseptert at mitt voksne barn, i jobb, levde på meg uten å betale for seg. Det er virkelig å sy altfor store puter under armene på ungdommen og er ganske klart et godt utganspunkt for luksusfellen. I tillegg til at blant voksenlivets sider er nettopp det å forsørge seg selv og stå på egne økonomiske ben. Om det betyr en periode i mindre-enn-perfekt bolig som man "betaler noen andre for" så tror jeg det er en nyttig og viktig lærdom.