Alle kommer til å få vite hvilken taper jeg var/er

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra et veldig lite sted, der alle kjenner alle. Jeg hater dette stedet, og har hatt en svært dårlig oppvekst der. På skolen var jeg den ultimate taper, og hang med folk som ikke var sosialt oppegående. Jeg hadde ingen andre, og ble heller ikke akseptert av andre for den jeg var. Jeg har aldri passet sammen med de vennene jeg hadde, og det var noen jeg bare var sammen med for ikke å sitte alene. Jeg er en reflektert og intelligent person, mens mine venner var svært rare. Jeg er veldig veldig flau over å bli assosiert med disse menneskene, og er veldig flau over fortiden min. Har kommet meg ganske langt etter denne tiden. Begynt på et studie, fått normale og oppegående venner, flyttet osv. Jeg er så opprørt over min fortid og personen jeg var, personene jeg var sammen med, at jeg har pleid å dra en hvit løgn til folk om at jeg kommer fra et annet nærliggende sted. Har aldri vært noe problematisk i og med at det er et lite sted som ingen har hørt om. 

Nå har det seg slik at en fyr jeg er i samme kull med på studiet selvfølgelig har blitt sammen med ei jente fra dette stedet. Fant senere ut at hun har begynt på samme studie.  Hun er ikke like gammel som meg, og jeg bor ikke på dette stedet, annet enn når jeg skal besøke foreldrene mine. Men jeg merker at dette plager meg noe ekstremt. Forrige uke var jeg ute og gikk sammen med min søster og så da tilfeldigivs disse to gående sammen (De så ikke meg). Selvfølgelig måtte han bli sammen med en fra nesten samme nabolag som meg. Av alle personer. Dette gjør meg utrolig opprørt. Skjønner ikke at det går an. Jeg kommer jo aldri til å komme meg videre nå. 

Trenger virkelig styrkende ord nå. Hvordan skal jeg tenke nå? Føler livet kommer til å bli svært innskrenket nå. Kommer til å være redd for å møte på de når jeg går ut døren og så videre.. 

Jeg er rett og slett redd for at de skal spre for alle vinder at jeg var en stor taper. Noe som definitivt kommer til å skje nå. Når jeg endelig har kommet meg litt fremmad i livet.. 

Anonymkode: c95ec...f83

[uranus]

Du sier at du skammer deg over dem du var sammen med i fortiden, at de var rare og at du selv er intelligent og reflektert. Har du tenkt over at de kanskje tenker nøyaktig det samme om vennskapet med deg? At du var rar mens de selv var fantastiske?

[Summers]

Synes ikke man skal skamme seg over å ha mindre kule venner, men om du ble fryst ut eller behandlet dårlig så er det ikke sikkert hun jenta på studiet ditt er stolt over hva hun har gjort. Og hun er nok oppegående nok til å ikke skryte av at hun har vært med på noe slikt. Så tror du er ganske safe. Om hun sier noe så kommer hun dårlig ut.

[AnonymBruker]

Du sier at du skammer deg over dem du var sammen med i fortiden, at de var rare og at du selv er intelligent og reflektert. Har du tenkt over at de kanskje tenker nøyaktig det samme om vennskapet med deg? At du var rar mens de selv var fantastiske?

Hva de tenker om meg har jeg ingen formening om. Jeg har ikke noe med disse og gjøre i det hele tatt nå. Skjønner at du nevner det, virkelig. Men det er ikke tilfellet. Jeg var svært stille og sjenert, og fikk ikke innpass andre steder enn hos den gjengen. Jeg hadde det helt forferdelig på denne tiden og skulle virkelig vært foruten det. Jeg visste hele tiden at det ikke var disse jeg ønsket å være med. Kan fortelle deg så mye som at alle de andre i gjengen går på NAV. 

Anonymkode: c95ec...f83

[sol87]

Det er som regel begrenset hvor mye makt enkeltpersoner kan ha over deg når du er blitt så gammel. Når folk har begynt på ubiversitetet, er de fleste ferdige med fjortisoppførsel og slikt. Derfor tror jeg dine medstudenter vil takle å høre om fortiden din, om denne jenta faktisk skulle gidde å nevne det. Jeg set dette beste mening: du er ikke universets midtpunkt. Sjansen for at folk som ikke er dine venner er så opptatt av å snakke dritt om akkurat deg, er liten. 

[AnonymBruker]

De fleste mennesker tenker mest på seg selv, og fint lite på deg. Så du kan trøste deg med at du er ikke så betydningsfull i andres sinn som du gjør dette til selv. Det er verre å bli sett på som uærlig, enn hva man enn gjorde når man var yngre, som de færreste bryr seg om. De sitter jo ikke inne i ditt hode og føler på alle detaljene om ditt liv. Jeg bryr meg ingenting om hverken nøyaktig hvor noen kom fra eller hvem vennene deres var, som jeg forøvrig ikke kjenner. 

Det er verre å beskrive sine venner som tapere du bare tolererte i mangel på bedre. Reflekterte og intelligente mennesker tenker faktisk ikke slik om andre. Det høres ut som om du prosjekterer dit eget selvhat over på andre mennesker. Alt og alle blir en refleksjon av- og brikke i spillet om din egen selvfølelse.

For alt hun fra hjembygda vet så kan vel du ha bodd flere plasser, hvilken plass du foretrekker å trekke frem er vel opp til deg. Slik kan man forklare det, men det er ikke lurt å skape en løgn, for da må man alltid leve med det.

Håper du klarer å se noe positivt i din fortid, om så du hadde vært narkoman/Naver, for så å komme ut av det, så er det en styrke og en positiv historie. Folk flest bryr seg om hvem mennesker er nå. 

Anonymkode: 722d8...586

[AnonymBruker]

Eh ok? Alle bytter omgangskrets særlig i studieperioden, og alle forandrer seg. Tror ærlig talt ingen bryr seg om at du hang med noen rare før.

Anonymkode: a70bd...004

[lillevill]

Jeg kommer fra et veldig lite sted, der alle kjenner alle. Jeg hater dette stedet, og har hatt en svært dårlig oppvekst der. På skolen var jeg den ultimate taper, og hang med folk som ikke var sosialt oppegående. Jeg hadde ingen andre, og ble heller ikke akseptert av andre for den jeg var. Jeg har aldri passet sammen med de vennene jeg hadde, og det var noen jeg bare var sammen med for ikke å sitte alene. Jeg er en reflektert og intelligent person, mens mine venner var svært rare. Jeg er veldig veldig flau over å bli assosiert med disse menneskene, og er veldig flau over fortiden min. Har kommet meg ganske langt etter denne tiden. Begynt på et studie, fått normale og oppegående venner, flyttet osv. Jeg er så opprørt over min fortid og personen jeg var, personene jeg var sammen med, at jeg har pleid å dra en hvit løgn til folk om at jeg kommer fra et annet nærliggende sted. Har aldri vært noe problematisk i og med at det er et lite sted som ingen har hørt om. 

Nå har det seg slik at en fyr jeg er i samme kull med på studiet selvfølgelig har blitt sammen med ei jente fra dette stedet. Fant senere ut at hun har begynt på samme studie.  Hun er ikke like gammel som meg, og jeg bor ikke på dette stedet, annet enn når jeg skal besøke foreldrene mine. Men jeg merker at dette plager meg noe ekstremt. Forrige uke var jeg ute og gikk sammen med min søster og så da tilfeldigivs disse to gående sammen (De så ikke meg). Selvfølgelig måtte han bli sammen med en fra nesten samme nabolag som meg. Av alle personer. Dette gjør meg utrolig opprørt. Skjønner ikke at det går an. Jeg kommer jo aldri til å komme meg videre nå. 

Trenger virkelig styrkende ord nå. Hvordan skal jeg tenke nå? Føler livet kommer til å bli svært innskrenket nå. Kommer til å være redd for å møte på de når jeg går ut døren og så videre.. 

Jeg er rett og slett redd for at de skal spre for alle vinder at jeg var en stor taper. Noe som definitivt kommer til å skje nå. Når jeg endelig har kommet meg litt fremmad i livet.. 

Anonymkode: c95ec...f83

Dette er et større problem i ditt hode enn hva som stemmer med virkeligheten.

Forøvrig så synes jeg det er trist at du fordømmer de som er annerledes. hvorfor gjør du det? Hva er det som er rart med dine gamle venner som turte å være seg selv? De er mer frie som mennesker de, enn de som bare tørr å være noen som de tror andre vil akseptere og like. 

[minister-mio]

Lite sympatisk av deg hvordan du omtaler de gamle vennene dine.

men ingen på 20+ bryr seg om hvem du har hengt med, folk har som regel nok med seg selv

[fjellogvidde]

Du HAR jo kommet deg videre. Det å ha hatt en vanskelig ungdomstid er ikke noe å skamme seg over. Bare gå videre med hodet hevet. Men ikke lyv om fortiden din. Det kan virkelig slå tilbake på deg selv, i langt større grad enn dette du bekymrer deg for her.

[AnonymBruker]

Måten du omtaler dine gamle venner gjør at jeg ikke får er snev av sympati med deg. Håper du blir avslørt for hva du er, overflatisk, selvsentrert og lite reflektert. 

Anonymkode: 4c0d5...208

[absinthia]

Rett deg opp i ryggen og stå for den du har vært og den du er. 

Dersom du tar totalt avstand fra og fornekter de vennene i hadde på hjemplassen, kommer du antagelig til å skamme deg over det senere i livet når du blir litt mer reflektert enn du er nå. De bidro tross alt til at du ikke var helt alene, selv om de var litt rare. 

[AnonymBruker]

Vil bare påpeke noe her. Det er litt forskjell når du hører folk fra hjemstedet ditt snakker og omtaler folkene du var med som ''tapere''. En annen ting er at vi opprinnelig var flere i gjengen, men også disse forlot gjengen vår da de var veldig rare. At folk omtaler de du hang med som ''rare'' er veldig vondt og sårende. Men det er for en grunn. Når jeg omtaler gjengen som tapere, så snakker jeg ikke om at vi var en mindre ''perifer'' gruppe. Men en gruppe som var totalt outsidere fra de andre. Altså et klart skille. Til og med min egen kontaktlærer ønsket at jeg skulle være sammen med noen andre. Dere kan kanskje tenke dere den følelsen av å være flinkest i klassen, men henge sammen med personer som ikke klarer å lese av en busstabell. Samtidig hadde jeg ikke på denne tiden nok selvhevd til å kunne finne meg andre å være med. Det er som sagt et lite sted. Samme barneskole, og samme ungskole. Vanskelig å få en ny start på ung.skolen, når halvparten av dine klassekamerater har gått i samme klasse som deg på barneskolen. 

-TS.

Anonymkode: c95ec...f83

[Gjest bruker83924]

Jeg syns enkelte her er litt dømmende mot ts nå. Jeg regner med du mener du måtte henge med mennesker som har en lettere funksjonshemning i form av mindre sosiale antenner. Forstår absolutt at det er vanskelig å kun måtte være med slike mennesker gjennom oppveksten, og ikke få være med mennesker som er på sitt eget nivå både sosialt og i mentalt alder. 

Har selv gått på vgs der elever med slike vanskeligheter hadde egne klasser, det ble vel kalt lærevansker der. Og selv om jeg ikke måtte forholde meg med de noe særlig, så kunne de være ganske slitsomme. Mye bråk og tull i kantina, og flere av guttene i de klassene la til både meg og andre jenter på skolen til på facebook for å skrive seksuelle meldinger og andre upassende ting. Var også episoder hvor de "stalka" folk. Veldig ubehagelig. 

Jeg tror du skal ta det helt med ro når det kommer til hun jenta. Det er hun som taper på det hvis hun sier noe stygt om deg. På universitetet er folk såpass oppegående at de velger å få et inntrykk av personen før man hører på rykter. Når de allerede har rukket å bli kjent med deg, tviler jeg på at de dropper deg hvis de hører: "Ts er kjempe teit. Hun var skikkelig taper på hjemstedet mitt. Hun gikk kun med tapere." Altså hvor barnslig er man ikke hvis man sier slikt?

Jeg tviler på at hun sier noe, men hvis hun gjør det så kommer nok hun til å tape på det. 

 

Endret 19. november 2015 av ElizabethTaylor

[Mari Y]

Jeg syns enkelte her er litt dømmende mot ts nå. Jeg regner med du mener du måtte henge med mennesker som har en lettere funksjonshemning i form av mindre sosiale antenner. Forstår absolutt at det er vanskelig å kun måtte være med slike mennesker gjennom oppveksten, og ikke få være med mennesker som er på sitt eget nivå både sosialt og i mentalt alder. 

Har selv gått på vgs der elever med slike vanskeligheter hadde egne klasser, det ble vel kalt lærevansker der. Og selv om jeg ikke måtte forholde meg med de noe særlig, så kunne de være ganske slitsomme. Mye bråk og tull i kantina, og flere av guttene i de klassene la til både meg og andre jenter på skolen til på facebook for å skrive seksuelle meldinger og andre upassende ting. Var også episoder hvor de "stalka" folk. Veldig ubehagelig. 

Jeg tror du skal ta det helt med ro når det kommer til hun jenta. Det er hun som taper på det hvis hun sier noe stygt om deg. På universitetet er folk såpass oppegående at de velger å få et inntrykk av personen før man hører på rykter. Når de allerede har rukket å bli kjent med deg, tviler jeg på at de dropper deg hvis de hører: "Ts er kjempe teit. Hun var skikkelig taper på hjemstedet mitt. Hun gikk kun med tapere." Altså hvor barnslig er man ikke hvis man sier slikt?

Jeg tviler på at hun sier noe, men hvis hun gjør det så kommer nok hun til å tape på det. 

 

Jeg har noen gode venner som er psykisk utviklingshemmede, men da er det fordi de er OK å være sammen med. Når man stalker folk på nettet, har man ikke vett i hodet. Sosiale kunnskaper er viktig, og såpass dum er man rett og slett ikke at man finner seg i å gjøre slikt over nett. De må jo ha rimelig store problemer, folk som gjør slikt. Heldigvis finnes det psykisk utviklingshemmede som ikke gjør sånt, og mistenker at vedkommende har mye andre problemer i tillegg...

[WubWub]

Det kommer til å finne ut av det før eller senere uansett med mindre du gjør en snu operasjon å begynner jobbe med holdningene og refleksjonene dine.

Helt bak mål å snakke så nedlatende om gamle venna sine som mer enn sannsynlig aldri har sagt noe vondt til deg.  Vær glad du hadde noen å henge sammen med så du slapp være alene hele tiden.

Et menneske med selvtillit og bra selvbilde gir selvfølgelig beng hva andre måtte mene om gammel omgangskrets fra fortiden. Så her må du jobbe med deg selv for du har noen holdninger som folk flest ikke finner særlig spiselig. 

[Gjest Blomsterert]

Jeg kommer fra et veldig lite sted, der alle kjenner alle. Jeg hater dette stedet, og har hatt en svært dårlig oppvekst der. På skolen var jeg den ultimate taper, og hang med folk som ikke var sosialt oppegående. Jeg hadde ingen andre, og ble heller ikke akseptert av andre for den jeg var. Jeg har aldri passet sammen med de vennene jeg hadde, og det var noen jeg bare var sammen med for ikke å sitte alene. Jeg er en reflektert og intelligent person, mens mine venner var svært rare. Jeg er veldig veldig flau over å bli assosiert med disse menneskene, og er veldig flau over fortiden min. Har kommet meg ganske langt etter denne tiden. Begynt på et studie, fått normale og oppegående venner, flyttet osv. Jeg er så opprørt over min fortid og personen jeg var, personene jeg var sammen med, at jeg har pleid å dra en hvit løgn til folk om at jeg kommer fra et annet nærliggende sted. Har aldri vært noe problematisk i og med at det er et lite sted som ingen har hørt om. 

Nå har det seg slik at en fyr jeg er i samme kull med på studiet selvfølgelig har blitt sammen med ei jente fra dette stedet. Fant senere ut at hun har begynt på samme studie.  Hun er ikke like gammel som meg, og jeg bor ikke på dette stedet, annet enn når jeg skal besøke foreldrene mine. Men jeg merker at dette plager meg noe ekstremt. Forrige uke var jeg ute og gikk sammen med min søster og så da tilfeldigivs disse to gående sammen (De så ikke meg). Selvfølgelig måtte han bli sammen med en fra nesten samme nabolag som meg. Av alle personer. Dette gjør meg utrolig opprørt. Skjønner ikke at det går an. Jeg kommer jo aldri til å komme meg videre nå. 

Trenger virkelig styrkende ord nå. Hvordan skal jeg tenke nå? Føler livet kommer til å bli svært innskrenket nå. Kommer til å være redd for å møte på de når jeg går ut døren og så videre.. 

Jeg er rett og slett redd for at de skal spre for alle vinder at jeg var en stor taper. Noe som definitivt kommer til å skje nå. Når jeg endelig har kommet meg litt fremmad i livet.. 

Anonymkode: c95ec...f83

Hvis du har fått venner,så er de blitt kjent med deg som du er nå,og tror knapt de vil dømme deg for fortiden din.Vi har alle vår bagasje,ingen er perfekte.

Ikke stress med dette,ville du dømt noen pga noe slikt? 

[AnonymBruker]

Du virker altfor opptatt av fasade, synes jeg. Når man er blitt voksen, så er det ikke lenger viktig å ha vært i den kule gjengen i oppveksten.

Anonymkode: f0e17...785