Lillesøster på videregående superstressa. Hvordan hjelpe?

[AnonymBruker]

Ja, som overskriften oppsummerer: min lillesøster har begynt på videregående og trives forsåvidt godt etter det jeg forstår. Hun er veldig pliktoppfyllende, samvittighetsfull og flink, og det er vel kanskje litt av problemet slik jeg ser det. Hun klarer ikke å ta seg 5 minutter og slappe av. Når jeg spør om hun vil bli med på noe som tar en halv time i helga, så har hun ikke tid, for hun må gjøre lekser... Jeg forstår at hun vil gjøre det best mulig, og det er jo bra det, men jeg er redd for at hun presser seg selv for hardt når en 5er eller 6- er for dårlig. Har flere venninner som har gått helt i kjelleren etter å ha pushet seg sånn i år etter år, og ønsker ikke å se lillesøsteren min gå gjennom det samme. Når jeg spør henne hvordan det går begynner hun å gråte og sier hun er sliten. Man skal da vel ikke være så sliten at man blir helt på gråten av mengden skolearbeid? Selv har jeg fullført høyere utdanning, og med et over middels snitt, men jeg var aldri på gråten over hvor mye lekser jeg hadde. Men så følte jeg aldri behov for å gjøre ALLE leksene og ALLE ekstraoppgavene heller. Hva er det som skjer på skolene i dag? Hvordan kan jeg hjelpe henne? Jeg ser jo at dette ikke er bra for henne.

Anonymkode: b6124...e37

[AnonymBruker]

Ja, som overskriften oppsummerer: min lillesøster har begynt på videregående og trives forsåvidt godt etter det jeg forstår. Hun er veldig pliktoppfyllende, samvittighetsfull og flink, og det er vel kanskje litt av problemet slik jeg ser det. Hun klarer ikke å ta seg 5 minutter og slappe av. Når jeg spør om hun vil bli med på noe som tar en halv time i helga, så har hun ikke tid, for hun må gjøre lekser... Jeg forstår at hun vil gjøre det best mulig, og det er jo bra det, men jeg er redd for at hun presser seg selv for hardt når en 5er eller 6- er for dårlig. Har flere venninner som har gått helt i kjelleren etter å ha pushet seg sånn i år etter år, og ønsker ikke å se lillesøsteren min gå gjennom det samme. Når jeg spør henne hvordan det går begynner hun å gråte og sier hun er sliten. Man skal da vel ikke være så sliten at man blir helt på gråten av mengden skolearbeid? Selv har jeg fullført høyere utdanning, og med et over middels snitt, men jeg var aldri på gråten over hvor mye lekser jeg hadde. Men så følte jeg aldri behov for å gjøre ALLE leksene og ALLE ekstraoppgavene heller. Hva er det som skjer på skolene i dag? Hvordan kan jeg hjelpe henne? Jeg ser jo at dette ikke er bra for henne.

Anonymkode: b6124...e37

Dette er nok en erfaring hun må gjøre seg selv.

Jeg gjorde kun lekser som skulle leveres inn, type gruppeoppgaver og slikt, men jeg fikk allikevel kun femmere og seksere. Videregående er da ikke så forferdelig vanskelig at man må bruke all sin tid på lekser.

De eneste som må bruke enormt med tid på skolen er de som går musikk/dans/drama.

Anonymkode: 0ce7b...703

[Basun]

Selv hadde jeg det litt sånn på ungdomsskolen, men for min del ble det  bedre på videregående (i motsetning til søsteren din).

Det som hjalp meg var å virkelig nyte de korte pausene om de så bare var på 10 minutter. I tillegg til det hadde jeg også foreldre som hjalp meg med leksene og faktisk gjorde de for meg dersom de mente at jeg hadde for mye (jeg brukte opptil 5-6 timer om dagen etter skoletid i tillegg til masse fritidsaktiviteter)

På videregående tok jeg selv initiativ til dialog med læreren som lagde en prioritering i forhold til leksene i tillegg til at jeg begynte å gi litt mer f 

Det er ikke bare-bare å velge bort noen lekser dersom alle leksene blir sjekket av lærerne. Da blir det fort mange anmerkninger... Ettersom alle satt med like mange lekser samarbeidet vi ofte etter skoletid og fordelte de mellom oss.

Endret 15. november 2015 av Personenmeg

[drikkerbrushverdag]

Det med prioritering av leksene er et veldig godt tips. Be henne ta kontakt med kontaktlærer. Nå vet ikke jeg hvor mye hun ønsker at foreldrene deres skal vite, men det er vel sesong for foreldresamtaler?

Et annet tips: elevtjenesten kan også hjelpe til med stressmestring. 

[Sirah]

Jeg hadde en venninne som var slik og jeg klarte ikke å se på at hun ødela seg selv. To dager i uken dro derfor jeg og et par andre venninner henne ut av døren (omtrent etter ørene innimellom) og "tvang" henne til å bruke en time eller to på noe helt annet. Kanskje en kino, en liten gåtur eller bare sitte på en benk og skravle litt. Ikke store greiene. Hun "hatet" oss for det da, men har nå mange år senere sagt at hun setter ufattelig stor pris på det vi gjorde for henne. Hun ser nå at dersom vi ikke hadde "tvunget" henne ut så hadde hun brent seg totalt ut.

[AnonymBruker]

Hei! Ts her

Tusen takk for mange gode svar, skal snakke litt med henne om det og se hva hun sier. Det med prioriteringssamtale burde jo være overkommelig for henne tenker jeg. Er iallefall litt trist å se når hun sitter på rommet sitt hele ettermiddagene og hele helgene og pugger. Er viktig å huske å leve litt også tenker jeg. 

 

Anonymkode: b6124...e37