Tilgi utroskapen hans?

[Gjest cheshirecat]

6 minutter siden, fisk31 skrev:

 Helt enig. At jeg ikke krever noe av han, gjør at jeg holder hodet mer hevet, ja. Føler meg egentlig litt flink som, til tross for mye dveling - hadde flyttet ut i nykjøpt leilighet 1,5 mnd etter jeg fant utroskapen.

Men vet dere hva? Jeg er så deprimert, at jeg er redd for å forfalle helt. Orker ikke trene, ikke lage sunn mat (er ikke sulten, tar enten brødskive eller noe lettvint usunt til middag) sitter altfor mye med skjerm og er ikke glad eller aktiv lenger. Presterer ikke like bra på jobb.
TIPS?

Vet jeg burde legge meg tidlig, leve sunt og trene. Men siden dagen jeg fant ut han var utro, falt jeg helt sammen og ga opp, liksom. Jeg blir jo ikke bra eller fin nok uansett (vet dette er irrasjonelle tanker).

Spør om han er villig til å prøve terapi og la deg få innsyn i de delene av livet han har skjult for deg (FB, mobil, dop osv) driter i om damene på KG blir sure for at jeg sier det, men folk KAN endre seg viss de er villige. Ikke alt er manipulasjon og jævelskap. Noen ganger er folk forvirra og usikker og gjør dumme ting. Viss du fortsatt føler du elsker ham så lenge etter brudd kan du vurdere hva du blir mest glad av: tanken på å være med ham eller uten ham. Kanskje var dette "vekkeren" han trengte som gjør at han er villig til endring denne gangen. 

[Jolene]

17 minutter siden, fisk31 skrev:

Helt enig. At jeg ikke krever noe av han, gjør at jeg holder hodet mer hevet, ja. Føler meg egentlig litt flink som, til tross for mye dveling - hadde flyttet ut i nykjøpt leilighet 1,5 mnd etter jeg fant utroskapen.

Men vet dere hva? Jeg er så deprimert, at jeg er redd for å forfalle helt. Orker ikke trene, ikke lage sunn mat (er ikke sulten, tar enten brødskive eller noe lettvint usunt til middag) sitter altfor mye med skjerm og er ikke glad eller aktiv lenger. Presterer ikke like bra på jobb.
TIPS?

Vet jeg burde legge meg tidlig, leve sunt og trene. Men siden dagen jeg fant ut han var utro, falt jeg helt sammen og ga opp, liksom. Jeg blir jo ikke bra eller fin nok uansett (vet dette er irrasjonelle tanker).

Tipset mitt er å løpe. I de periodene hvor jeg har hatt det som vanskeligst, har jeg løpt mye. Nettopp fordi da får jeg løpt fra meg uroen i kroppen, samtidig som jeg får trent noe. Motivasjonen din for å skulle trene og spise sunt, bør dessuten komme fra innsiden - at du vil gjøre det for deg selv. Dessuten er det bra for kroppen å trene, det hjelper mot nedstemthet og du kommer til å føle deg bedre etterpå. For hvorfor skal du la deg forfalle? For han hans skyld? Ta tilbake makten over kropp og mentalitet, ikke la noen besitte den makten over deg.

Du er bra nok, du må bare tro det selv også. Jeg vet hvor lett det er for andre å si sånne ting når man selv ikke føler det. For det er ingen god følelse i det hele tatt! Samtidig som ingen kan fortelle deg det mange nok ganger, fordi det til syvende og sist må komme fra innsiden. Du må føle det selv

[Monky]

32 minutter siden, cheshirecat skrev:

Spør om han er villig til å prøve terapi og la deg få innsyn i de delene av livet han har skjult for deg (FB, mobil, dop osv) driter i om damene på KG blir sure for at jeg sier det, men folk KAN endre seg viss de er villige. Ikke alt er manipulasjon og jævelskap. Noen ganger er folk forvirra og usikker og gjør dumme ting. Viss du fortsatt føler du elsker ham så lenge etter brudd kan du vurdere hva du blir mest glad av: tanken på å være med ham eller uten ham. Kanskje var dette "vekkeren" han trengte som gjør at han er villig til endring denne gangen. 

Jeg er enig med deg, C!

[fisk31]

x

Endret 2. februar 2016 av fisk31

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som mener at hun burde snakket med han? 

Vi ser nå KUN fisk31 sin side av denne saken. Alle kan gjøre og gjør feil i et langt samliv. 

Han har kanskje gjort mer feil en normalen, men hva om han VIRKELIG har forandret seg da? At han har fått en oppvekker, at han ser hvordan han har vært? 

Kan ikke mennesker forandre seg til det bedre?

Fisk31 kan beholde leiligheten, og ha det som en "backup" om det viser seg at han faller tilbake til gamle vaner.. 

Bare en tanke... 

Anonymkode: 4749d...a4e

[fisk31]

54 minutter siden, cheshirecat skrev:

55 minutter siden, cheshirecat skrev:

Spør om han er villig til å prøve terapi og la deg få innsyn i de delene av livet han har skjult for deg (FB, mobil, dop osv) driter i om damene på KG blir sure for at jeg sier det, men folk KAN endre seg viss de er villige. Ikke alt er manipulasjon og jævelskap. Noen ganger er folk forvirra og usikker og gjør dumme ting. Viss du fortsatt føler du elsker ham så lenge etter brudd kan du vurdere hva du blir mest glad av: tanken på å være med ham eller uten ham. Kanskje var dette "vekkeren" han trengte som gjør at han er villig til endring denne gangen. 

 

Ja, dette er selvsagt litt fristende, i og med at jeg fortsatt elsker han, og er så tiltrukket av han. Under kan dere se en melding han skrev. Men jeg vet ikke om han vil ha MEG tilbake - dette varierer tror jeg! Også er det kanskje det praktiske og økonomi... Er nemlig redd for at han kan ha psykopatiske tendenser. Om jeg kommer tilbake, har han bedre råd til feste-livsstilen pluss hygge hjemme. Eller han skriver dette for å renvaske sin samvittighet, vet ikke om han vil ha MEG.
Kanskje dette med meldingene bare er manipulering, hva tror dere? Og at jeg bare vil såre meg selv enda mere ved å bli sammen med han igjen. Også liker jeg ikke den personen jeg selv er blitt... Er egentlig verken sjalu,sint eller kontrollerende. Vil ikke være den dama som sjekker typens mobil. Eller hun som der hans venner vet at han har vært utro...? Men absolutt, vil gjerne høre ulike meninger. Alt er ikke svart-hvitt, det har du helt rett i, C. Tviler på om jeg kan bli like forelsket igjen i noen...

"Jeg har aldri ment det! Jeg sliter så innmari med det jeg har gjort. Har ødelagt livet til begge. Trenger hjelp og savner deg sykt. Jeg skal få hjelp, jeg lover! Jeg vil ikke at du skal møte andre og jeg skal gi totalt faen i alt som angår andre damer. Jeg var så dum og angrer så fælt. Jeg reagerer med sinne selv om jeg burde tåle det du sier. Har det så vanskelig. Skulle ønske du ikke flyttet, selv om at jeg forstår deg godt. Jeg skal ikke gjøre sånt igjen og skal aldri være ond mot deg. Alt skyldes at jeg sliter med meg selv og det har gått ut over deg. Som er uskyldig i det hele. Jeg fortjener ikke noe. Du skal få det bra! Om ikke klarer jeg ikke leve med meg selv. Skal aldri plage noen igjen..."

[Monky]

10 minutter siden, fisk31 skrev:

 

Skrev han dette til deg nå?

Endret 2. februar 2016 av Monky

[fisk31]

1 time siden, cheshirecat skrev:

1 minutt siden, Monky skrev:

Skrev han dette til deg nå?

 

I går... gidder du å ta bort den Siteringen? (jeg forkortet det litt for å ikke utlevere han helt....)

Endret 2. februar 2016 av fisk31

[Monky]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det bare jeg som mener at hun burde snakket med han? 

Vi ser nå KUN fisk31 sin side av denne saken. Alle kan gjøre og gjør feil i et langt samliv. 

Han har kanskje gjort mer feil en normalen, men hva om han VIRKELIG har forandret seg da? At han har fått en oppvekker, at han ser hvordan han har vært? 

Kan ikke mennesker forandre seg til det bedre?

Fisk31 kan beholde leiligheten, og ha det som en "backup" om det viser seg at han faller tilbake til gamle vaner.. 

Bare en tanke... 

Anonymkode: 4749d...a4e

Signerer denne jeg!

[Gjest cheshirecat]

11 minutter siden, fisk31 skrev:

Ja, dette er selvsagt litt fristende, i og med at jeg fortsatt elsker han, og er så tiltrukket av han. Under kan dere se en melding han skrev. Men jeg vet ikke om han vil ha MEG tilbake - dette varierer tror jeg! Også er det kanskje det praktiske og økonomi... Er nemlig redd for at han kan ha psykopatiske tendenser. 

Tidligere i denne tråden var dette alt du ba om: 1.) terapi ("jeg skal få hjelp" - innser han trenger det) og 2.) bygge tillit ("jeg driter i andre damer") - så si at du er villig til å gi det en sjanse viss han kan konkretisere de fine ordene med handling: HAN kan bestille parterapi time og sende deg passord og koder til FB. Når dere har jobba med dette ei stund skal han såklart "få tilbake" privatlivet sitt (koder til FB, e-post osv) men i en periode må du VITE at han tåler å spille med HELT åpne kort, viss dette er seriøst ment og faktisk skal reparere noe som allerede er så ødelagt. Viktigst av alt må du FØLE at du er ISTAND til å tilgi og glemme, forutsatt at han arbeider med segselv, gir deg fullt innsyn og gjør det du ber om for å etablere tillit og endre segselv. Vet du at UANSETT hvor hardt han kjemper og endrer seg så er dette ødelagt for din del, burde du faktisk slippe han for både din men også HANS del. For han virker rimelig desperat innen nå, og vil sikkert heller ikke klare å gå videre så lenge han aner et snev av håp om at dere kan løse dette.

 

Endret 2. februar 2016 av cheshirecat

[Gjest cheshirecat]

Går dere/han i terapi får dere mer innsikt i hvorvidt han har "psykopatiske tenendser" - men faktum er vel at de aller fleste av oss har det gitt den rette settingen. Og ifølge KG har vel nesten alle menn som gjør en ellerannen feil det 😜😁

[fisk31]

12 minutter siden, cheshirecat skrev:

Tidligere i denne tråden var dette alt du ba om: 1.) terapi ("jeg skal få hjelp" - innser han trenger det) og 2.) bygge tillit ("jeg driter i andre damer") - så si at du er villig til å gi det en sjanse viss han kan konkretisere de fine ordene med handling: HAN kan bestille parterapi time og sende deg passord og koder til FB. Når dere har jobba med dette ei stund skal han såklart "få tilbake" privatlivet sitt (koder til FB, e-post osv) men i en periode må du VITE at han tåler å spille med HELT åpne kort, viss dette er seriøst ment og faktisk skal reparere noe som allerede er så ødelagt. Viktigst av alt må du FØLE at du er ISTAND til å tilgi og glemme, forutsatt at han arbeider med segselv, gir deg fullt innsyn og gjør det du ber om for å etablere tillit og endre segselv. Vet du at UANSETT hvor hardt han kjemper og endrer seg så er dette ødelagt for din del, burde du faktisk slippe han for både din men også HANS del. For han virker rimelig desperat innen nå, og vil sikkert heller ikke klare å gå videre så lenge han aner et snev av håp om at dere kan løse dette.

Ja, hvis alle disse fine ordene kunne være noe han lever opp til, så... Jeg vet heller ikke om han skriver disse fine ordene for å få meg tilbake, eller for å renvaske egen samvittighet? Evt manipulering? Tidligere har han lovt parterapi / psykolog uten å gjennomføre det SELV om jeg flyttet. Og han sendte melding til ei dame MENS jeg prøvde å tilgi utroskap (han var sinna da det var mye krangling i hjemmet pga denne utroskapen). Jeg spurte om å få se mobilen hans men da ble han forbanna (Du har ingen rett til å kontrollere mitt privatliv, sa han da).

Jeg vet egentlig heller ikke om han vil ha meg tilbake, selv om det kan se slik ut på meldingen over? Humøret hans svinger og andre ganger har han virket likegyldig, synes jeg. Jeg tror faktisk ikke jeg VIL se hans Facebook heller, tror det står mye drittprat der altså... Har jo før sett han baksnakke meg til kompiser ("jeg er forpliktet til å feire nyttårsaften med dama
Og nå har han jo fortalt noen av dem at det ble slutt mellom oss pga han var i seng med en annen, uff....

MEN dere har helt rett og AB: ja, vi ser kun min side av saken.... Og jeg har jo grublet og analysert den mye. Fakta er jo at han har hatt ONS og brukt dop bak min rygg. Jeg har sikkert også trådt feil og hvor mye han angrer er det jo vanskelig å få frem når vi ikke hører hans side av saken...

PS: en gang sa han at han så gjerne vil ha meg tilbake - MEN at han ikke orker så mye krangling, spørsmål og mas (altså, da må jeg legge saken HELT bak meg).

Endret 2. februar 2016 av fisk31

[AnonymBruker]

1 time siden, fisk31 skrev:

Helt enig. At jeg ikke krever noe av han, gjør at jeg holder hodet mer hevet, ja. Føler meg egentlig litt flink som, til tross for mye dveling - hadde flyttet ut i nykjøpt leilighet 1,5 mnd etter jeg fant utroskapen.

Men vet dere hva? Jeg er så deprimert, at jeg er redd for å forfalle helt. Orker ikke trene, ikke lage sunn mat (er ikke sulten, tar enten brødskive eller noe lettvint usunt til middag) sitter altfor mye med skjerm og er ikke glad eller aktiv lenger. Presterer ikke like bra på jobb.
TIPS?

Vet jeg burde legge meg tidlig, leve sunt og trene. Men siden dagen jeg fant ut han var utro, falt jeg helt sammen og ga opp, liksom. Jeg blir jo ikke bra eller fin nok uansett (vet dette er irrasjonelle tanker).

Jeg tror du trenger hjelp, Fisk, mer hjelp enn forumet kan gi deg. Dette er ser ut til å handle mye om hvordan du forholder deg til andre mennesker, hvor viktige de blir for deg, og hvor lite du er i stand til å gi deg selv det du trenger. En ting er kjærlighetssorg, men du trekker inn depresjon, en alvorlig diagnose. Hvis du alvorlig mener at du er i ferd med å skli inn i en depresjon på grunn av dette så skal du vite at en depresjon handler om bakenforliggende årsaker som du kanskje burde få hjelp med. Jeg hoppet av tråden en stund, har sporadisk fått med meg alt det stygge som han har gjort i etterkant og alt som har kommet frem som han har holdt hemmelig. Og likevel holdes tråden i livet ved at du stadig spør og graver, du blir ikke ferdig med ham på tross av alle dårlige ting som har dukket opp. Da er det ikke mannen du vil savner, det er det å ha noen i livet som får deg til å føle deg bra. Før du bør gjøre noe som helst, med noen som helst, så må du få hjelp til å finne din egen verdi som menneske. Hvis ikke vil livet ditt dreie seg om hva du kan få fra andre og tro meg, det er ikke et godt liv. Beklager at jeg er skarp, men du bad om tips, mitt tips er å søke profesjonell hjelp slik at du kan lære seg selv bedre å kjenne. 

 

Anonymkode: 9b0c9...ac9

[Gjest cheshirecat]

1 minutt siden, fisk31 skrev:

Ja, hvis alle disse fine ordene kunne være noe han lever opp til, så... Jeg vet heller ikke om han skriver disse fine ordene for å få meg tilbake, eller for å renvaske egen samvittighet? Evt manipulering? Tidligere har han lovt parterapi / psykolog uten å gjennomføre det SELV om jeg flyttet. Og han sendte melding til ei dame MENS jeg prøvde å tilgi utroskap (han var sinna da det var mye krangling i hjemmet pga denne utroskapen). Jeg spurte om å få se mobilen hans men da ble han forbanna (Du har ingen rett til å kontrollere mitt privatliv, sa han da).

Jeg vet egentlig heller ikke om han vil ha meg tilbake, selv om det kan se slik ut på meldingen over? Humøret hans svinger og andre ganger har han virket likegyldig, synes jeg. Jeg tror faktisk ikke jeg VIL se hans Facebook heller, tror det står mye drittprat der altså... Har jo før sett han baksnakke meg til kompiser ("jeg er forpliktet til å feire nyttårsaften med dama
Og nå har han jo fortalt noen av dem at det ble slutt mellom oss pga han var i seng med en annen, uff....

MEN dere har helt rett og AB: ja, vi ser kun min side av saken.... Og jeg har jo grublet og analysert den mye. Fakta er jo at han har hatt ONS og brukt dop bak min rygg. Jeg har sikkert også trådt feil og hvor mye han angrer er det jo vanskelig å få frem når vi ikke hører hans side av saken...

Tenker at du bare må si dette til han; "jeg savner deg og oss også sinnsykt mye, men jeg vet ikke lenger om du vil holde ord eller sier dette bare for å manipulere. Kan ikke gå gjennom dette en gang til. Viss vi overhodet skal vurdere å forsøke igjen må du finne en terapeut og bestille time ASAP. Jeg blir med, og støtter deg. Du sier jo selv at du trenger det. Så da må du handle, ikke bare snakke. Jeg vet at du har hatt kontakt med damer i ettertid og når jeg har konfrontert deg både da vi var sammen og siden blir du bare sint. Angrep er beste forsvar. Men hvordan kan jeg bygge tillit da...? Du må spille med åpne kort; ingen dop, isåfall må du si ifra, viss det er noe du vil fortsette med. Og åpenlyst ingen damer. Så jeg må kunne se mobil, Facebook, snapchat osv når jeg blir usikker og trenger det for å føle trygghet og VITE at alt faktisk er OK. Det er kriteriene, og vet du at du ikke kan gjennomføre dette er det ingen vits i å håpe på at det skal bli oss to noensinne igjen, for noen av oss"..

[daemonia]

Den 31.1.2016 at 16.42, fisk31 skrev:

Han har ikke sendt meg mld med kodenavn og invitasjoner?! Der har du nok kanskje blandet. 

Nei, jeg blandet ikke. Det var mobilen som bestemte seg for å skrive D i stedet for S
Men han har jo sendt deg meldinger med kosenavn og fagre løfter. Han har jo bedt om å få være med deg når du har vært på ditt svakeste. 

Den 31.1.2016 at 20.46, fisk31 skrev:

At det kan ta lang tid å komme over kjærlighetssorg og utroskap er jo en kjent sak, for noen kan ta det ta flere år, måneder er vel i allefall vanlig. Her kom det brått på også - og jeg var jo selv stormende forelsket. Ei god venninne sa til meg: du må være forberedt på at det kommer til å ta lang tid å komme over, men tiden leger alle sår. Det bare tar tid. Nå er det 2 1/2 mnd siden jeg startet tråden.

Men: at jeg fortsatt skriver på KG om det, er kanskje litt rart ja. For her har jeg fått mange flotte svar fra deg og mange andre, og har vel fått de svarene dere kan gi meg  Er bare det at jeg ser det som ren terapi å skrive ned, og jeg ser det som veldig givende hver gang det kommer et nytt innlegg fra dere jeg kan lese.

Mener dere at jeg burde ha kommet over han til nå? Skulle selvfølgelig ønske det var så enkelt.
Skal selvfølgelig ikke gå tilbake til han, Som du sier, så ville han bare ha såret meg på nytt.
Nå har han også sagt at han er psykisk syk og ikke har ment å være så slem mot meg.. Han strever nok med sitt, psykiske lidelser er heller ikke lett å leve med...

Venninnen din har helt rett. Det tar lang tid. Særlig når det er et forhold som har vart i et par år. Alle her forstår det. 
Det vi ikke forstår er hvorfor du vil deg selv så vondt at du velger å holde kontakt. Det holder bare det hele åpent fortsatt og gjør det vanskeligere for deg å gå videre. Det har ingen hensikt å tillate deg selv å stadig få påminnelser om hva som har vært, når du heller burde fokusere på hva som en dag skal bli. 

18 timer siden, fisk31 skrev:

Oppdatering: han sender melding og sier "Unnskyld at jeg har vært så slem mot deg. Jeg ble mye mobbet i oppveksten, har ikke fortalt deg det før. Jentene i klassen kalte meg stygg, osv. Tror at det at jeg selv er blitt skadet, kan være med på at man skader andre. Unnskyld!"

Nye manipulasjoner? Eller kan det at han ha hatt det fælt selv og blitt mobbet, gjøre at han selv er blitt slem og ruser seg? Vet ikke om jeg tror på noe av det han sier.

Jeg ante ikke at han hadde blitt mobbet, han har masse venner nå i voksen alder, iallfall. Trodde egentlig de som selv har blitt mobbet, ville vlit mer empatiske overfor andre? Han har jo nærnest mobbet meg?

Dersom han har blitt mobbet og har slitt så mye med det så bør han først og fremst jobbe med seg selv og ikke dra deg med seg inn i det. 
Klart det kan skade en person å oppleve slik. Det er jo slik at barn som blir utsatt for vold eller overgrep har større risiko for å gjøre det selv som voksne. Jeg ser ikke hvorfor det ikke skulle vært tilfellet med mobbing også. 

Men selv om det kan være en årsak til de problemene han har i dag så betyr det ikke at du skal ha dårlig samvittighet for å pakke sakene dine og reise fra ham. Om man ikke gjør noe med ettervirkningene så har det ingenting å si. Er han ikke villig til å jobbe seg gjennom alt for å få det bedre med seg selv, så kan han heller ikke fungere i et forhold. Det har du jo sett mange eksempler å selv. 

9 minutter siden, fisk31 skrev:

Jeg har aldri ment det! Jeg sliter så innmari med det jeg har gjort. Har ødelagt livet til begge. Trenger hjelp og savner deg sykt. Jeg skal få hjelp, jeg lover! Jeg vil ikke at du skal møte andre og jeg skal gi totalt faen i alt som angår andre damer. Jeg var så dum og angrer så fælt. Jeg reagerer med sinne selv om jeg burde tåle det du sier. Har det så vanskelig. Skulle ønske du ikke flyttet, selv om at jeg forstår deg godt. Jeg skal ikke fjøre sånt igjen og skal aldri være ond mot deg. Alt skyldes at jeg sliter med meg selv og det har gått ut over deg. Som er uskyldig i det hele. Jeg fortjener ikke noe. Du skal få det bra! Om ikke klarer jeg ikke leve med meg selv. Skal ikke skade meg, ikke det jeg mener. Tror jeg skal flytte et avsidesliggende sted nært naturen hvor jeg kan være helt anonym. Skal aldri plage noen igjen og jeg vil isolere meg totalt. Det er den straffen jeg fortjener. Skal fengsle meg selv. 

Her ser du eksempler på både trusler, smisk, og manipulasjon. Han ufarliggjør handlingene sine ved å skylde på ting som ligger utenfor ham selv. Sannheten er at han burde gått inn i seg selv for lenge siden og tatt tak. 

Han prøver uten tvil å få deg til å få sympati med ham og gi deg et stikk av dårlig samvittighet for å ha gått fra ham når han har det vanskelig. 

Jeg mener fortsatt at det beste er om du blokkerer ham fra Facebook og legger nummeret hans i blokkeringsliste på mobilen. Du skal ikke tenke på hans beste. Du skal tenke på ditt beste oppi det hele. Og som du sier selv: Han har ødelagt selvtilliten din, og du har fått en stor knekk som det vil ta tid å komme deg etter. I stedet for å fokusere på hva du savner hos ham så bør du bruke tid på å gjøre det som er best for deg og fokusere på din egen heling nå. Du kan ikke gjøre mer for ham. Du var ikke motivasjon nok for ham til å ta tak i barndomstraumene sine. Om de nå i det hele tatt eksisterer... Han må ta fullt ansvar for disse selv, og du gjør ingen noen tjeneste ved å tenke på det. Klart det er vondt for deg å høre en du er glad i fortelle slik og vite at han har hatt det tøft, men som jeg sier: Du kan ikke gjøre noe med det. Du kan ha medfølelse og sette deg inn i hvordan det kan ha vært for ham, men det vil bare dra deg ned om du skal påta deg ansvaret for å bidra til hans psykiske helingsprosess, og det er vel det siste du trenger nå. 

Jeg må avslutte med å si at jeg synes du har vært tøff oppi det hele. Hvis man sammenligner hovedinnlegget med de siste 10 sidene her så har du kommet utrolig langt allerede. Men det er enda et stykke før du har løsrevet deg helt. Men jeg er overbevist om at du klarer det til slutt. Noen trenger mer tid enn andre, og sånn er det bare. Skriv som terapi, så kan vi andre fortsette å forsikre deg om at du ikke gjør noe galt ovenfor ham når du setter foten ned.   

 

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det bare jeg som mener at hun burde snakket med han? 

Vi ser nå KUN fisk31 sin side av denne saken. Alle kan gjøre og gjør feil i et langt samliv. 

Han har kanskje gjort mer feil en normalen, men hva om han VIRKELIG har forandret seg da? At han har fått en oppvekker, at han ser hvordan han har vært? 

Kan ikke mennesker forandre seg til det bedre?

Fisk31 kan beholde leiligheten, og ha det som en "backup" om det viser seg at han faller tilbake til gamle vaner.. 

Bare en tanke... 

Anonymkode: 4749d...a4e

NEI NEI OG NEI!!!!

Anonymkode: 14f83...b78

[lillsunshine]

Jeg har ikke tro på at tilitt bygges ved å ha innsyn i privatlivet med sms, Facebook o.s.v. Det ser jeg på som det motsatte. Det er akkurat det du ikke har, tillit, du må kontroll på alt han gjør for å stole på han. Men du kan ikke ha det sånn resten av livet, og dersom det bare er for en kortere periode der  man skal bli overbevist om at han ikke skjuler noe og oppfører seg pent, så er det virkelig ikke noe problem for vedkommende å spille kortene sine rett og oppføre seg i den tiden man har innsyn. Men bli sitt sanne jeg den dagen "tillitten" liksom er bygget. Dessuten er det utrolig lett å feiltolke hver minste lille ting om man har innsyn i det han skriver med andre, det er så lett for å blåse opp ting av proposjoner som egentlig ikke har noe betydning, fordi man mistolker, legger mer til enn det er o.s.v. Sånt tror jeg bare gjør ting vondt verre.

En må velge å kunne stole på vedkommende uten å skulle ha kontroll på alt han gjør. Om det ikke er mulig, så er det ikke liv laga.

Med alle trekkene denne mannen har visst, ville jeg ikke oppriktig stolt på den tilsynelatende angeren han skriver til deg sist. For meg virker det som han prøver ulike strategier, og som noen her sier, det er bare ord og ikke handlinger. At han forandrer mening og endrer humør sånn hele tiden, ser jeg på som et dårlig tegn ja.

Dersom han virkelig vil og skal forandre seg, så er det først og fremst noe han må gjøre uavhengig av deg. Slik jeg ser det gjør han det som premiss at han skal skjerpe seg, men bare om du gir han en sjanse til. Det er ikke du som skal fikse han, han må oppriktig mene og ville det selv, og det gjør han ved å la deg være i fred og oppsøke hjelp selv og jobbe med seg selv. Om han da senere, etter behandling, fremdeles kan vise at han angrer og vil ha deg, da er det noe man kan vurdere. Men bare da.

Endret 2. februar 2016 av lillsunshine

[Gjest cheshirecat]

2 minutter siden, lillsunshine skrev:

Jeg har ikke tro på at tilitt bygges ved å ha innsyn i privatlivet med sms, Facebook o.s.v. Det ser jeg på som det motsatte. Det er akkurat det du ikke har, tillit, du må kontroll på alt han gjør for å stole på han. Men du kan ikke ha det sånn resten av livet, og dersom det bare er for en kortere periode der  man skal bli overbevist om at han ikke skjuler noe og oppfører seg pent, så er det virkelig ikke noe problem for vedkommende å spille kortene sine rett og oppføre seg i den tiden man har innsyn. Men bli sitt sanne jeg den dagen "tillitten" liksom er bygget. Dessuten er det utrolig lett å feiltolke hver minste lille ting om man har innsyn i det han skriver med andre, det er så lett for å blåse opp ting av proposjoner som egentlig ikke har noe betydning, fordi man mistolker, legger mer til enn det er o.s.v. Sånt tror jeg bare gjør ting vondt verre.

En må velge å kunne stole på vedkommende uten å skulle ha kontroll på alt han gjør. Om det ikke er mulig, så er det ikke liv laga.

Med alle trekkene denne mannen har visst, ville jeg ikke oppriktig stolt på den tilsynelatende angeren han skriver til deg sist. For meg virker det som han prøver ulike strategier, og som noen her sier, det er bare ord og ikke handlinger. At han forandrer mening og endrer humør sånn hele tiden, ser jeg på som et dårlig tegn ja.

Dersom han virkelig vil og skal forandre seg, så er det først og fremst noe han må gjøre uavhengig av deg. Slik jeg ser det gjør han det som premiss at han skal skjerpe seg, men bare om du gir han en sjanse til. Det er ikke du som skal fikse han, han må oppriktig mene og ville det selv, og det gjør han ved å la deg være i fred og oppsøke hjelp selv og jobbe med seg selv. Om han da senere, etter behandling, fremdeles kan vise at han angrer og vil ha deg, da er det noe man skal vurdere. Men igjen, denne mannen lirer av seg enormt med tomme lovnader.

Du trenger ikke ha "trua på det" for har du faktisk opplevd utroskap og valgt å tilgi ville du vite at du er avhengig av det.  Edit; man har det ikke sånn for "resten av livet " men i en periode hvor man er ekstra sårbar. Og ja, jeg kan (om jeg vil) sjekke alt mannen har av FB,snap,e-post (men har ikke behov for det) - han var utro for 10 år siden.  Jeg tilga, vi er gift og har to barn idag. Ikke bekymra eller engstelig idag. 

Endret 2. februar 2016 av cheshirecat

[fisk31]

Jeg tror faktisk ikke han vil ha meg tilbake heller, jeg. Nå skrev han dette:

(Jeg spurte: hva mente du med de meldingene jeg fikk i går? Var det for at du ønsker å få oss tilbake, eller mest for å si unnskyld? Han sa: "begge deler". Men så skrev han dette:

"Savner deg og er glad i deg. Men sånt med barn osv. gjør meg usikker på om det er rett. Og kanskje jeg har ødelagt for mye. Kanskje vi skal gå videre hver for oss. Men det er så trist. Savner å holde deg. Jeg har grått mye pga. anger og skam. Og savn. Gråt masse i går. Savner deg."

Jeg tenkte det var best å få klarhet i ting, så jeg spurte. Siden vi diskuterte det her uansett. Da trenger jeg ikke å gruble mer over det. Var jo hele tiden redd for at han kanskje ikke virkelig elsket meg, og da gjorde han nok ikke det da.
Uansett, han er en forvirrende fyr som leker med folks følelser!
Det ser vi jo nå igjen?!

For disse meldingene i går ga jo klare hint om at han fortsatt elsker meg og ikke ønsket at jeg skulle flytte. Men så i dag så skrev han også:
"Det var kanskje riktig, men det strider veldig imot hva jeg føler".

Angrer at jeg i det hele tatt spurte! Dette ga jo han bare makten til å "dumpe" meg på nytt og at jeg ikke er bra nok. For å si det sånn... De fine ordene sa han nok bare for å føle seg bedre selv, evt skape sympati....

PS. Skal sies at dersom man skal kunne gå videre etter utroskap, så må den bedratte parten legge det bak seg. Og jeg gjorde jo ikke det. Jeg "maste og gnålte" om utroskapen hver dag i 2 måneder omtrent. Så kan jo hende at han ikke vil ha meg pga. mas.... Han var jo heller ikke særlig forståelsesfull, da.

 

 

Endret 2. februar 2016 av fisk31

[lillsunshine]

5 minutter siden, cheshirecat skrev:

Du trenger ikke ha "trua på det" for har du faktisk opplevd utroskap og valgt å tilgi ville du vite at du er avhengig av det.  Edit; man har det ikke sånn for "resten av livet " men i en periode hvor man er ekstra sårbar. Og ja, jeg kan (om jeg vil) sjekke alt mannen har av FB,snap,e-post (men har ikke behov for det) - han var utro for 10 år siden.  Jeg tilga, vi er gift og har to barn idag. Ikke bekymra eller engstelig idag. 

Dersom du har tilgang til å sjekke, så er det for resten av livet jo. Selv om du ikke gjør det har du muligheten, dermed har ikke gitt mannen din et egentlig privatliv og dermed kan jeg ikke heller se at du stoler fullt og helt på han. Så lenge mannen din vet og har gitt deg tilgang vil han selvfølgelig tenke seg godt om før han legger igjen spor som kan være mistenkelige, uansett om du ikke sjekker, selv om du har tilgang. Hvordan kan han vite at du ikke sjekker? Ville du fortsatt følt deg trygg på han om han hadde skiftet alle passord og du ikke hadde hatt muligheten til å sjekke? 

Jeg mener at man absolutt kan tilgi utroskap om man velger å stole på vedkommende og gi den en ny sjanse, men da må man gå inn for å stole på vedkommende. Dersom man skal ha innsyn som dette, mistenkeliggjør man vedkommende. Det kalles mistillitt. Som sagt, jeg forstår at det kan bare være for en kortere periode, men igjen, poenget var at i den korte perioden så er det virkelig ikke noe problem for den som gir tilgang til alt av sitt privatliv, å oppføre seg pent og spille kortene riktig. Det er ikke vanskelig å i gi et falskt bilde av hva man er for å vinne tilbake tillitt. Resultatet er at man egentlig ikke kan være sikker på at man har bygget tillitt og slik jeg ser det er det egentlig når man ikke lenger har tilgang at det er virkelig da tillitten skal bygges. Det er selvfølgelig mulig at det kan hjelpe på vei, men det kan fort også være det helt motsatte. Særlig om man har med en god manipulator å gjøre. 

Det er kjempeflott at det fungerte for deg, men alle har sine ulike historier. Her er det ikke bare utroskapet som er problemet, men ekstremt dårlig oppførsel ellers, sinne, manipulasjon o.s.v. Dette er en mann som ikke handler, men bare kommer med lovnader. Skal  man ta den mannen seriøst, må han handle, og deretter kan man se an om det er mulig å stole på han.