Gå til innhold

Tilgi utroskapen hans?


fisk31

Anbefalte innlegg

35 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Jeg er ganske sikker på at han har følelser for deg. Men han har likevel behandlet seg så dårlig at det ikke går an! Jeg er helt sikker på at han er lei seg, ellers ville han ikke dratt til med å si at han gikk på ski og fikk tid til hobby o.l. Tror dette er en typisk "visste ikke hva han hadde før det var for sent"! Men tror likevel ikke han hadde endret seg. Dessverre.

Ja, det er så vanskelig å vite når det gjelder han! virker som om han prøver å såre meg mest mulig. I dag tidlig fikk jeg en rasende melding med: "Når skal du flytte ut resten av skrotet ditt fra boden? Jeg klikker, det er så rotete her". Jeg spurte "Hva er problemet ditt?" Og han svarte: "Jeg er sinna og deprimert". Så spør han om jeg vil komme på besøk.

Vi hadde blitt enige om at jeg kunne rydde ut restene fra boden om et par uker, da jeg jobber dobbelt akkurat nå og har hatt sykt mye å gjøre, og må få lånt en bil. Tenkte å gjøre det idet pengene for boligen har kommet inn på konto, så kan han få nøklene samtidig..

Jeg tror heller ikke han hadde endret seg. Det er liksom FOR mange ting som ikke stemmer, han har såret meg på Alle punkter omtrent... Utroskapen føles verst for min del, men partydop.... Hadde aldri trodd det om han! Er vel noe mange har prøvd og testet, men han gjør det fast virker det som...

Det verste er å gjøre det bak min rygg synes jeg. Jeg vet jo egentlig ikke hvor mye han egentlig gjør det. Han har jo sagt at han skal slutte nå, men alt hva han sier, kan man ikke stole på, føler nå jeg. Han kan ha gjort det daglig for alt jeg vet, og vært rusa rett oppi ansiktet mitt.

Men hvor enn rart det høres ut; jeg har fortsatt kjærlighetssorg! Faen. Spesielt tungt er det i helgene. Sove alene. MEN: jeg vet at om jeg hadde vært sammen med han enda, kunne jeg aldri ha stolt på han. Ville alltid ha lurt på å sjekke mobilen hans, f.eks. Det er jo ikke sunt.

Endret av fisk31
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

6 minutter siden, fisk31 skrev:

Ja, det er så vanskelig å vite når det gjelder han! virker som om han prøver å såre meg mest mulig. I dag tidlig fikk jeg en rasende melding med: "Når skal du flytte ut resten av skrotet ditt fra boden? Jeg klikker, det er så rotete her". Jeg spurte "Hva er problemet ditt?" Og han svarte: "Jeg er sinna og deprimert".

Vi hadde blitt enige om at jeg kunne rydde ut restene fra boden om et par uker, da jeg jobber dobbelt akkurat nå og har hatt sykt mye å gjøre, og må få lånt en bil. Tenkte å gjøre det idet pengene for boligen har kommet inn på konto, så kan han få nøklene samtidig..

Jeg tror heller ikke han hadde endret seg. Det er liksom FOR mange ting som ikke stemmer, han har såret meg på Alle punkter omtrent... Utroskapen føles verst for min del, men partydop.... Hadde aldri trodd det om han! Er vel noe mange har prøvd og testet, men han gjør det fast virker det som...

Det verste er å gjøre det bak min rygg synes jeg. Jeg vet jo egentlig ikke hvor mye han egentlig gjør det. Han har jo sagt at han skal slutte nå, men alt hva han sier, kan man ikke stole på, føler nå jeg. Han kan ha gjort det daglig for alt jeg vet, og vært rusa rett oppi ansiktet mitt.

Men hvor enn rart det høres ut; jeg har fortsatt kjærlighetssorg! Faen. Spesielt tungt er det i helgene. Sove alene. MEN: jeg vet at om jeg hadde vært sammen med han enda, kunne jeg aldri ha stolt på han. Ville alltid ha lurt på å sjekke mobilen hans, f.eks. Det er jo ikke sunt.

Det er bra du begynner å endre tankemønsteret ditt fra "jeg savner ham" til "jeg kan ikke tro at han har puttet meg gjennom alt dette, han har ødelagt alt vi har bygd opp sammen". Det ligner mer på et rasjonelt tankemønster for en i din situasjon, og definitivt første steg mot bedring!

 

La meg spørre deg; hvis du kunne navngitt tråden din på nytt, ville du fortsatt kalt den for det samme? Bare dét viser hvor langt du har kommet i denne prosessen. Vær stolt! Du er kjempeflink!

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Lauge skrev:

Det er bra du begynner å endre tankemønsteret ditt fra "jeg savner ham" til "jeg kan ikke tro at han har puttet meg gjennom alt dette, han har ødelagt alt vi har bygd opp sammen". Det ligner mer på et rasjonelt tankemønster for en i din situasjon, og definitivt første steg mot bedring!

 

La meg spørre deg; hvis du kunne navngitt tråden din på nytt, ville du fortsatt kalt den for det samme? Bare dét viser hvor langt du har kommet i denne prosessen. Vær stolt! Du er kjempeflink!

Takk! Ja, og vi hadde bygget opp mye sammen! Kjøpt oss et felles hjem, møtt hverandres familier, vært på fine ferier, til og med snakket om fremtid og barn.. Føler jeg hadde gitt alt av meg selv, og da føler man seg så snytt!

Istedet er jeg nå ensom og blakk, og måtte til legen for å teste meg for kjønnssykdommer 😡 så sinna over alt dette! Hvorfor ville han meg så vondt.?

Hehe, godt poeng! Nå ville kanskje tråden hett: Han var utro OG ruser seg bak min rygg! Han levde et dobbeltliv i 2 år.

For det er tingen; jeg er SÅ forvirret! Jeg kjente han jo aldri, egentlig?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære ts,

føler med deg. Jeg har opplevd noe lignende, det å bli sviktet, men på en måte verre fordi han så ei over lang tid bak ryggen min, selv om jeg og han da ikke var 100% kjærester ( jeg holdt han på endel avstand pga tidligere løgner, mangel på tillit osv ), men allikevel, veldig vondt da hun han så plutselig mld meg en dag , en periode jeg og han ikke hadde kontakt. Og det verste er måten han har vært i ettertid. Han er nå sikkert sammen med henne, og nå kommer alle løgnene så mye tydeligere frem. 

Du var kanskje mer involvert i din på en måte, siden dere bodde sammen osv, jeg holdte lenge avstand fysisk påga mangel på tillit, vet at han ble veldig frustrert av det, men istedenfor å jobbe med tilliten, hoppet han på ei ny. Og det svir. Kjenner meg igjen i den følelsen av at det er som om jeg ikke kjente han egentlig, nå når jeg tenker på han. Han har og drevet med dop bak ryggen min, selv om han hele tiden visste at jeg tar sterk avstand til dop.

Det jeg tenker er at jeg tror kanskje de kan ha noen lignende trekk, dvs at de er selvdestruktive, istedenfor å jobbe for et bedre forhold, "klikker" de på en måte, tar dop, freaker ut i perioder, lyver når det passer dem ( vanlig trekk hos folk som er avhengige av noe, de unnskylder sitt misbruk alltid, de vil alltid påstå at de har ingen avhengighetsproblemer, men saken er at de ruser seg for å komme vekk fra eget følelsesliv. Så jeg tenker at det at han var utro mot deg egentlig ikke har noe med deg å gjøre, men han og hans forhold til seg selv. Han er ikke ordentlig glad in seg selv, og dermed ødelegger han for seg selv = er utro, tar dop osv, som igjen ødelgger forholdet han har til deg. Jeg tror absolutt han var glad i deg men jeg tror han mangler kjærelighet til seg selv, og dermed klarer han ikke alltid vise kjærlighet til deg, men gjør det motsatte, oppfører seg som en drittsekk. Dop gjør en og mye mer svekket mtp grenser, å ta riktige valg, man kan ikke stole på en som ruser seg innimellom, da rusen fjerner personen fra sitt egentlige jeg, det er en flukt. Og uten at jeg har noen kjennskap til dop, vet jeg at de stoffene du nevnte her føkker med hjernen. Det er jo mange med "kun" hasjbruk som har blitt innlagt på psykiatrisk, kjenner en som fikk flere psykoder av hasj, og de andre greiene du nevnte kan virkelig sette igang psykoser o.l. 

Ville bare si at jeg føler med deg, og at jeg kjenner meg litt igjen i tankene du har. Jeg har brutt kontakten med han totalt, hadde sist kontakt like før jul. Det endte med at jeg ble veldig sint på han. Og nå sitter jeg med så mange spørsmål, som deg : hadde han ekte følelser for meg..? Nå har jo han fyren blitt sammen med ei anna dame ( som han holdt på bak ryggen min, mens han femstilte det som jeg var den eneste for han, han ventet på meg i flere år osv., mens han så ei anna nesten hele det siste året ( mye av på, fordi han var tydeligvis på med meg de periodene han var av med henne, og omvendt ). Jeg hadde hele tiden dårlig magefølelse ( spesielt det siste året ) og avsluttet det pga min intuisjon, uten en lyd fra han ( ja, glad at jeg avsluttet det og ikke han ), men det er allikevel vondt, fordi det i ettertid har kommet frem denne andre dama. Hun skrev til meg, flere ganger, svarte ikke sist hun skrev. Så det har vært tyst ifra meg når han mld og når hun mld sist, det føles bra, så kan han lure...Men igjen : jeg sitter selvsagt med så mange spørsmå, som jeg kanskje aldri får svar på...

Angående din situasjon: når han behandlet deg dårlig tenker jeg at det handler om han og at han ikke respekterer seg selv nok, siden han kunne behandle deg sånn. Ofte handler dårlig oppførsel mot andre om et sår han kanskje har i seg selv. Det er iallefall mine tanker.

 

Anonymkode: 70625...bd9

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klapp på skulderen, ts! Jeg trodde ikke du kom til å gå, og det var mange ekstremt frustrerende sider å lese gjennom. Jeg vet hvordan det er, altså, og du har vært mye tøffere enn meg. Min eks var mye verre enn din*, direkte ond. Men jeg tviholdt på "Men han sa jo at han elsket meg....?", og glemte å se alt han gjorde som tydelig beviste det motsatte.

*Dette skrev jeg ikke som i en konkurranse om å ha den verste eksen, men for å poengtere at jeg forstår deg inderlig godt, for i mitt tilfelle var det livsfarlig å prøve å redde noe forhold, men jeg forsøkte likevel.

Det er bittert å kaste bort år av livet sitt på noen som ikke opptrer redelig og i tråd med hva en forventer. Men det er bare bortkastet tid dersom du ikke bruker det som en viktig livserfaring. Man ønsker seg selvsagt ingen lærepenger av denne sorten, men nå kom den uansett, og nå vet du hva du er laget av. Du dro selv om det gjorde aldri så vondt, og kanskje du oppdaget noe nytt om egen styrke :)

Anonymkode: f2edd...26d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den 17.1.2016 at 1.20, AnonymBruker skrev:

Kjære ts, Kjenner meg igjen i den følelsen av at det er som om jeg ikke kjente han egentlig, nå når jeg tenker på han. Han har og drevet med dop bak ryggen min, selv om han hele tiden visste at jeg tar sterk avstand til dop.

Det jeg tenker er at jeg tror kanskje de kan ha noen lignende trekk, dvs at de er selvdestruktive, istedenfor å jobbe for et bedre forhold, "klikker" de på en måte, tar dop, freaker ut i perioder, lyver når det passer dem ( vanlig trekk hos folk som er avhengige av noe, de unnskylder sitt misbruk alltid, de vil alltid påstå at de har ingen avhengighetsproblemer, men saken er at de ruser seg for å komme vekk fra eget følelsesliv. Så jeg tenker at det at han var utro mot deg egentlig ikke har noe med deg å gjøre, men han og hans forhold til seg selv. Han er ikke ordentlig glad in seg selv, og dermed ødelegger han for seg selv = er utro, tar dop osv, som igjen ødelgger forholdet han har til deg. Jeg tror absolutt han var glad i deg men jeg tror han mangler kjærelighet til seg selv, og dermed klarer han ikke alltid vise kjærlighet til deg, men gjør det motsatte, oppfører seg som en drittsekk. Dop gjør en og mye mer svekket mtp grenser, å ta riktige valg, man kan ikke stole på en som ruser seg innimellom, da rusen fjerner personen fra sitt egentlige jeg, det er en flukt. Og uten at jeg har noen kjennskap til dop, vet jeg at de stoffene du nevnte her føkker med hjernen. Det er jo mange med "kun" hasjbruk som har blitt innlagt på psykiatrisk, kjenner en som fikk flere psykoder av hasj, og de andre greiene du nevnte kan virkelig sette igang psykoser o.l. 

Angående din situasjon: når han behandlet deg dårlig tenker jeg at det handler om han og at han ikke respekterer seg selv nok, siden han kunne behandle deg sånn. Ofte handler dårlig oppførsel mot andre om et sår han kanskje har i seg selv. Det er iallefall mine tanker.

Anonymkode: 70625...bd9

Hei! Mye nyttig å hente her også. Ja, du har jo rett i at slike personer er Selvdestruktive. Bare det å dytte i seg dop i voksen alder på fest (mens du fortsatt ikke er så avhengig siden du fortsatt fungerer på jobb osv.) det sier litt. Om synet på seg selv og andre.
Jeg lurer sånn på om min eks faktisk er et dophue, og er litt avhengig, Tegn:
-Han er utrolig blek, sliten og shabby, alltid blakk.
- Tok penger fra felles konto (samme mnd som han var utro- kanskje ruser han seg mer i perioder?)
-Han snakket alltid om hvordan han teller ned dager til helga (riktignok selv når vi skulle slappe av hjemme, han haetr jobben sin). Tror mange partydopere hater mandager, mer enn andre,
Rart at denne flotte, atletiske gutten med en flott familie er rusavhengig da.. Mulig han ikke er avhengig og bare gjør det iblant for gøy.. Han klarte jo å skjule det for meg. Jeg får jo aldri svar, og det frustrerer meg.

Faktisk kan det ha vært rusen som ødelagte forholdet vårt! Jeg sier IKKE at det er en forklaring på hvorfor han var utro. Men det at han var sparsom/gjerrig med humørsvingninger, mye sinna og kort lunte osv., mye festing, gjorde noe med mitt humør og hele stemningen i forholdet = det han så på som MAS. Og hvis i tillegg rus var det som fikk han gå over grensen med å bli med ei jente hjem, så kunne ting kanskje ha vært annerledes uten dop... Eller?
Han respekterer verken seg selv eller meg - det er helt klart.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, fisk31 skrev:

Hei! Mye nyttig å hente her også. Ja, du har jo rett i at slike personer er Selvdestruktive. Bare det å dytte i seg dop i voksen alder på fest (mens du fortsatt ikke er så avhengig siden du fortsatt fungerer på jobb osv.) det sier litt. Om synet på seg selv og andre.
Jeg lurer sånn på om min eks faktisk er et dophue, og er litt avhengig, Tegn:
-Han er utrolig blek, sliten og shabby, alltid blakk.
- Tok penger fra felles konto (samme mnd som han var utro- kanskje ruser han seg mer i perioder?)
-Han snakket alltid om hvordan han teller ned dager til helga (riktignok selv når vi skulle slappe av hjemme, han haetr jobben sin). Tror mange partydopere hater mandager, mer enn andre,
Rart at denne flotte, atletiske gutten med en flott familie er rusavhengig da.. Mulig han ikke er avhengig og bare gjør det iblant for gøy.. Han klarte jo å skjule det for meg. Jeg får jo aldri svar, og det frustrerer meg.

Faktisk kan det ha vært rusen som ødelagte forholdet vårt! Jeg sier IKKE at det er en forklaring på hvorfor han var utro. Men det at han var sparsom/gjerrig med humørsvingninger, mye sinna og kort lunte osv., mye festing, gjorde noe med mitt humør og hele stemningen i forholdet = det han så på som MAS. Og hvis i tillegg rus var det som fikk han gå over grensen med å bli med ei jente hjem, så kunne ting kanskje ha vært annerledes uten dop... Eller?
Han respekterer verken seg selv eller meg - det er helt klart.

Nå spinner du igjen....det var ikke pga dop at han ble med ei jente hjem, han har mest sannsynlig begynt med dop fordi han har problemer med seg selv fra før, mange bruker da dop som selvmedisinering.

Utro var han pga den han er, og det er da mange som er utro uten å være dopet ;-)

Han var heller ikke dopet da han sendte mld til denne jenta dagen etter....fyren er en komplett idiot, så synes du skal begynne å tenke på noe annet enn ham, han er ikke verdt tankene dine.

Anonymkode: fba57...c7d

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klapp på skulderen, ts! Jeg trodde ikke du kom til å gå, og det var mange ekstremt frustrerende sider å lese gjennom. Jeg vet hvordan det er, altså, og du har vært mye tøffere enn meg. Min eks var mye verre enn din*, direkte ond. Men jeg tviholdt på "Men han sa jo at han elsket meg....?", og glemte å se alt han gjorde som tydelig beviste det motsatte.

*Dette skrev jeg ikke som i en konkurranse om å ha den verste eksen, men for å poengtere at jeg forstår deg inderlig godt, for i mitt tilfelle var det livsfarlig å prøve å redde noe forhold, men jeg forsøkte likevel.

Det er bittert å kaste bort år av livet sitt på noen som ikke opptrer redelig og i tråd med hva en forventer. Men det er bare bortkastet tid dersom du ikke bruker det som en viktig livserfaring. Man ønsker seg selvsagt ingen lærepenger av denne sorten, men nå kom den uansett, og nå vet du hva du er laget av. Du dro selv om det gjorde aldri så vondt, og kanskje du oppdaget noe nytt om egen styrke :)

Anonymkode: f2edd...26d

Takk! Ja, jeg er ikke i tvil om at mange ekser/karer er mye verre enn min, og direkte farlige, og det er jo også det som gjorde det så vanskelig å gå. Dere skulle også ha sett sjarmen hans, den er jordnær og virker ekte, helt til man får sjokk og oppdager at... det var jo skuespill.

Og denne helgen har han kontaktet meg og sier han ønsker meg tilbake og savner meg. Jeg trenger bare EN sjanse til, skriver han. Påstår at han nå har sluttet å drikke og ruse seg - og DA blir alt bra, påstår han, Spør om jeg kan komme dit neste helg (det er jo ikke sånn at han festet hver eneste kveld, vi hadde også kosekvelder hjemme).
I går hadde han en kjip søndag tror jeg? Kanskje det gjorde han nostalgisk, for han sendte gamle bilder av oss til meg, osv. Sa at han elsker meg. At alle fortjener en ny sjanse.

Jeg lover dere at jeg ikke skal falle for det, men må ærlig si at det er vanskelig. Jeg tror at kroppen blir avhengig av kos på en måte. Jeg tror nok også det er er slik at han hadde / har følelser for meg. Har alltid trodd at han hadde følelser, så jeg ble sjokkert over at han kunne være utro.
Han er så sjarmerende at det ikke er vanskelig for han å plukke opp andre. Kan jo hende han bare gjorde en tabbe og et dårlig valg, og at narkobruk spilte inn.
Noen ganger er det bare for sent, skrev jeg tilbake. Selv om kroppen egentlig verket etter å dra dit.

Er bedt ut på 3. gangs date med han jeg fortalte dere om... Føler meg litt slem, men virker som om denne fyren heller ikke legger all verdens i det, så tilfeldigvis at han fortsatt var innom sin nettdatingside, så jeg er ikke sååå redd for å såre han. Tenkte å gi det en sjanse til å møte han, men etter tre dater bør man vel ikke leke lenger, kanskje....

I en ideell verden, skulle jeg helst ha dratt til eksen istedet. Savner å ha samboer, føler meg ensom. Hadde han oppført seg som en snill gutt, ville jeg ha vært der. Men han har jo ikke oppført seg redelig.
En liten del av meg er LITT redd for at hva om han faktisk HADDE skjerpet seg.... at jeg aldri blir like forelsket igjen, og dermed går glipp av noe nå.
Men jeg skjønner at dere synes jeg spinner, og lover at jeg ikke skal gå tilbake igjen. Alle de flotte rådene her inne - og all investeringen med ny leilighet osv. - skal ikke være til ingen nytte, det lover jeg.
Ville bare få ut tankene mine, for kjærlighetsorgen må jeg nok leve med en god stund, dessverre.

Endret av fisk31
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 18.1.2016 at 10.15, AnonymBruker skrev:

Nå spinner du igjen....det var ikke pga dop at han ble med ei jente hjem, han har mest sannsynlig begynt med dop fordi han har problemer med seg selv fra før, mange bruker da dop som selvmedisinering.

Utro var han pga den han er, og det er da mange som er utro uten å være dopet ;-)

Han var heller ikke dopet da han sendte mld til denne jenta dagen etter....fyren er en komplett idiot, så synes du skal begynne å tenke på noe annet enn ham, han er ikke verdt tankene dine.

Anonymkode: fba57...c7d

Du har helt rett.
Dopen ja- han har lenge hatt problemer med seg selv (siden barndommen) men OGSÅ så bruker de fleste i hans vennegjeng dop. har jeg skjønt. De begynte med hasj da de var 15, noen røyker daglig enda, også er det partydop i helgene. Så det er nok en kombinasjon av psykiske problemer + vennepåvirkning.
"Nå har jeg og mine kompiser bestemt oss for å slutte, skrev han til meg". En fellesgreie altså, lol - det syntes jeg var litt barnslig.
Altså, de siste 15 årene har dop vært del av livet i hans, tross i liten grad da, tror jeg.

Ja - i retrospekt tror jeg også han var utro pga den han er - en person uten grenser, uten respekt, på evig jakt etter spenning. Ikke nødvendigvis fordi han ikke hadde følelser for meg, eller fordi han var på jakt etter ny kjæreste (veldig tvilsomt med denne meldingen til jenta dagen etter da, jeg vet ikke.. KAN jo ha vært uten ønske om å møte henne igjen, da han ikke fulgte den opp.)
Meg tok han uansett for gitt. Han sa det selv: OI; jeg hadde ALDRI trodd at du skulle flytte ut fra meg.

Endret av fisk31
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, fisk31 skrev:

Takk! Ja, jeg er ikke i tvil om at mange ekser/karer er mye verre enn min, og direkte farlige, og det er jo også det som gjorde det så vanskelig å gå. Dere skulle også ha sett sjarmen hans, den er jordnær og virker ekte, helt til man får sjokk og oppdager at... det var jo skuespill.

Og denne helgen har han kontaktet meg og sier han ønsker meg tilbake og savner meg. Jeg trenger bare EN sjanse til, skriver han. Påstår at han nå har sluttet å drikke og ruse seg - og DA blir alt bra, påstår han, Spør om jeg kan komme dit neste helg (det er jo ikke sånn at han festet hver eneste kveld, vi hadde også kosekvelder hjemme).
I går hadde han en kjip søndag tror jeg? Kanskje det gjorde han nostalgisk, for han sendte gamle bilder av oss til meg, osv. Sa at han elsker meg. At alle fortjener en ny sjanse.

Jeg lover dere at jeg ikke skal falle for det, men må ærlig si at det er vanskelig. Jeg tror at kroppen blir avhengig av kos på en måte. Jeg tror nok også det er er slik at han hadde / har følelser for meg. Har alltid trodd at han hadde følelser, så jeg ble sjokkert over at han kunne være utro.
Han er så sjarmerende at det ikke er vanskelig for han å plukke opp andre. Kan jo hende han bare gjorde en tabbe og et dårlig valg, og at narkobruk spilte inn.
Noen ganger er det bare for sent, skrev jeg tilbake. Selv om kroppen egentlig verket etter å dra dit.

Er bedt ut på 3. gangs date med han jeg fortalte dere om... Føler meg litt slem, men virker som om denne fyren heller ikke legger all verdens i det, så tilfeldigvis at han fortsatt var innom sin nettdatingside, så jeg er ikke sååå redd for å såre han. Tenkte å gi det en sjanse til å møte han, men etter tre dater bør man vel ikke leke lenger, kanskje....

I en ideell verden, skulle jeg helst ha dratt til eksen istedet. Savner å ha samboer, føler meg ensom. Hadde han oppført seg som en snill gutt, ville jeg ha vært der. Men han har jo ikke oppført seg redelig.
En liten del av meg er LITT redd for at hva om han faktisk HADDE skjerpet seg.... at jeg aldri blir like forelsket igjen, og dermed går glipp av noe nå.
Men jeg skjønner at dere synes jeg spinner, og lover at jeg ikke skal gå tilbake igjen. Alle de flotte rådene her inne - og all investeringen med ny leilighet osv. - skal ikke være til ingen nytte, det lover jeg.
Ville bare få ut tankene mine, for kjærlighetsorgen må jeg nok leve med en god stund, dessverre.

Du skylder ingen på kg noenting!! Om du treffer din ex om en stund og det fortsatt er følelser der, pluss at han virker å ha forandret seg, så hvorfor ikke gi en ny sjanse! Verden er ikke så svart-hvitt; drit deg ut og alle avskriver deg. Følg hjertet og magen din, ts! 

Anonymkode: 2127f...c6d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skylder ingen på kg noenting!! Om du treffer din ex om en stund og det fortsatt er følelser der, pluss at han virker å ha forandret seg, så hvorfor ikke gi en ny sjanse! Verden er ikke så svart-hvitt; drit deg ut og alle avskriver deg. Følg hjertet og magen din, ts! 

Anonymkode: 2127f...c6d

Det er sant... Vi har nok begge masse følelser, ja (ihvertfall jeg, kan jo ikke snakke for han. Men han ber jo om en ny sjanse, nå som han "endelig" har fått sjansen til å bli fri og singel og knulle andre fritt, virker jo ikke som om det frister han heller).

MEN om han har forandret seg, det er vanskelig å gamble på... En som tydeligvis har brukt partydop i flere år - og nå sier at han HAR sluttet FRA NÅ, hvor mye kan man stole på det liksom...
Ellers enig med deg i at ting ikke er så svart-hvitt. Han har aldri slått meg som den utro typen, så det KAN hende dette var en engangsgreie.
Vanskelig når du føler at dette er "mannen i ditt liv".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke for KG du burde la være å møte han. Hvis du virkelig tror han har forandret seg. At du kan bli lykkelig med han. Legge ALT det stygge han har gjort mot deg bak deg. Så kan jo du gi han en ny sjanse. Men da risikerer du å kaste bort mer tid og ødelegge deg selv mye mer enn du allerede er. Jeg ville ALDRI ha gått tilbake til en som har oppført seg å kan gjøre alt det han har gjort. Jeg tenker også med skrekk å få barn med en person som er truende til å gjøre det han har gjort. Spesielt siden han er en voksen mann! Han er liksom ikke så ung lengre heller. Han har utrolig mange dårlige egenskaper slik du beskriver det. Men det er kun du som kan ta valget om å gå tilbake! Hvis du tror på han og  føler han fortjener deg og du han.

Anonymkode: 5986a...b5c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, fisk31 skrev:

Takk! Ja, jeg er ikke i tvil om at mange ekser/karer er mye verre enn min, og direkte farlige, og det er jo også det som gjorde det så vanskelig å gå. Dere skulle også ha sett sjarmen hans, den er jordnær og virker ekte, helt til man får sjokk og oppdager at... det var jo skuespill.
 

 

Det var jeg som skrev det du svarte på her. Ts... Min eks, som jeg beskrev som livsfarlig, var nøyaktig som din. I begynnelsen. Det var først etter tolv år jeg kom meg vekk, og han ble farligere og farligere hele tiden. Tok også partydop bak ryggen på meg. Utro, og har aldri innrømmet det en eneste gang selv om jeg satt med helt håndfaste bevis. Søkte opp gamle flammer på fb hele tiden. Svingende og irrasjonelt humør. Vanvittig sjarmerende og godt likt fyr. Alltid blakk. Han vet alltid hva man vil høre, og sier det. Når man slapper av fordi man føler seg bekreftet, så er han på ny nedlatende og slem, og man blir så forvirret, og alt man ønsker er at han skal bli snill igjen. Berg- og dalbane!

Jeg trodde også dopet påvirket ham til å ta dårlige avgjørelser i livet, og tok ham tilbake mange ganger. Jeg fant hele tiden noe jeg kunne skylde på som mer eller mindre renvasket ham. Hjernen min nektet å akseptere fakta, for det var altfor vondt å akseptere. Han mistet respekten for meg fullstendig, og han så at han kunne komme unna med hva som helst. Grensene mine ble umerkelig flyttet, og på slutten var det så farlig at jeg ble hentet ut av huset vårt av politi.

Jeg har gått i terapi siden det endte for tre år siden. Jeg har ikke hatt kontakt med ham siden jeg dro, og sånn må det være for alltid. Han har et sykt grep rundt meg, og jeg er sikker på at han ville ha forsøkt å innynde seg igjen hvis jeg ga ham muligheten.

Psykologen min sa noe veldig riktig en gang jeg satt og maste og maste om "men hvorfor sa han sånn og sånn... mente han det og det, eller var det løgn? Og hvorfor skulle han absolutt prøve å beholde meg hvis han ville ha andre damer og leve et annet liv enn meg?"

-"Du må slutte å prøve å forstå. En person med et normalt følelsesliv vil aldri kunne forstå. Han gjorde det fordi han hadde lyst".

Anonymkode: f2edd...26d

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er i hvert fall sikkert. Jo mer du har med han å gjøre jo vanskeligere blir det å komme videre. Og til mer gir du han rom til mer manipulasjon! Jeg vil råde deg til å blokke han helt så han ikke kan ta noe som helst kontakt.

Anonymkode: 5986a...b5c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var jeg som skrev det du svarte på her. Ts... Min eks, som jeg beskrev som livsfarlig, var nøyaktig som din. I begynnelsen. Det var først etter tolv år jeg kom meg vekk, og han ble farligere og farligere hele tiden. Tok også partydop bak ryggen på meg. Utro, og har aldri innrømmet det en eneste gang selv om jeg satt med helt håndfaste bevis. Søkte opp gamle flammer på fb hele tiden. Svingende og irrasjonelt humør. Vanvittig sjarmerende og godt likt fyr. Alltid blakk. Han vet alltid hva man vil høre, og sier det. Når man slapper av fordi man føler seg bekreftet, så er han på ny nedlatende og slem, og man blir så forvirret, og alt man ønsker er at han skal bli snill igjen. Berg- og dalbane!

Jeg trodde også dopet påvirket ham til å ta dårlige avgjørelser i livet, og tok ham tilbake mange ganger. Jeg fant hele tiden noe jeg kunne skylde på som mer eller mindre renvasket ham. Hjernen min nektet å akseptere fakta, for det var altfor vondt å akseptere. Han mistet respekten for meg fullstendig, og han så at han kunne komme unna med hva som helst. Grensene mine ble umerkelig flyttet, og på slutten var det så farlig at jeg ble hentet ut av huset vårt av politi.

Jeg har gått i terapi siden det endte for tre år siden. Jeg har ikke hatt kontakt med ham siden jeg dro, og sånn må det være for alltid. Han har et sykt grep rundt meg, og jeg er sikker på at han ville ha forsøkt å innynde seg igjen hvis jeg ga ham muligheten.

Psykologen min sa noe veldig riktig en gang jeg satt og maste og maste om "men hvorfor sa han sånn og sånn... mente han det og det, eller var det løgn? Og hvorfor skulle han absolutt prøve å beholde meg hvis han ville ha andre damer og leve et annet liv enn meg?"

-"Du må slutte å prøve å forstå. En person med et normalt følelsesliv vil aldri kunne forstå. Han gjorde det fordi han hadde lyst".

Anonymkode: f2edd...26d

Uff, dette høres SKREMMENDE likt ut! Takk for at du skrev dette innlegget. Regner med at han da var voldelig også? (Dette kan jeg kanskje heller spørre deg om hvis du sender meg en PM, om du vil?) Var han avhengig av dop? Eller var det "recreational"?

Dette kunne jo omtrent ha vært skrevet om min eks: utro og flammer på FB, svingende og irrasjonelt humør (min blir sinna for bagateller, som at jeg kommer 1 minutt for sent), veldig godt likt og sjarmerende (han virker så jordnær også, og han SER så snill ut), Berg og dalbane! Og at han blir nedlatende igjen når man endelig føler seg bekreftet og kan slappe av. 
Kjente meg sykt igjen i denne! 
Tror du at min ville blitt voldelig etter hvert? (Han har jo ikke slått meg ila 2,5 år, men truet).

Bra utsagn av psykologen! Disse mennene kan jo umulig ha normale følelsesliv. Jeg tror nesten jeg kan slå fast at det er NOE, som feiler min eks. Kanskje har han ruset bort noe av det som gjelder følelser.... SYKT at de gjør det fordi de har LYST. Det tror jeg stemmer for min eks også. Null empati.

Men, jeg synes det er vanskelig å slutte å prøve å forstå. Jeg tenker så mye på han. Hvis noen leser dette og vet mer om partydop, så er det endel jeg lurer på.

I dag fikk jeg nærmest fysiske abstinenser av å savne han og nærheten med han. Fyttikatta! Det er vel som noen skrev at: jeg er blitt avhengig av han, og dette er som en rus... Men jeg har klart meg bra, og gjorde ikke noe med det...

Vet dere hva? Grunnen til at jeg falt for han, er at jeg syntes han virket veldig stabil og trygg, trodde han ville være trofast! Han er veldig sjarmerende, mest fordi han er jordnær og aldri skryter av seg selv, og han er morsom. Han er ingen typisk kjekkas (har brent meg på det før, når det gjelder gutter som er så opptatt av eget utseende, og alltid har en haug med jenter etter seg, tenkte det ville fint å satse på en ujålete type). Søt fyr, men hadde aldri trodd at han var en type som hadde skikkelig draget på byen... 

Men dere: vi snakket en gang om antall sexpartnere, og han nektet å svare på hvor mange han hadde hatt... Det er litt mystisk synes jeg... 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg var ''hekta'' på ei. for noen år siden, jeg innbilte meg at det var den store kjærligheten i livet mitt. Til tross for at alle varsellamper burde blinket, så rotet jeg meg inn i det på nytt og nytt. Trådstarter, det gode er at med tiden blir man klarere i toppen, og i dag, 4 år etterpå, så kjennes det bare idiotisk at jeg var forelsket i henne. 

Anonymkode: 8d36c...b08

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var ''hekta'' på ei. for noen år siden, jeg innbilte meg at det var den store kjærligheten i livet mitt. Til tross for at alle varsellamper burde blinket, så rotet jeg meg inn i det på nytt og nytt. Trådstarter, det gode er at med tiden blir man klarere i toppen, og i dag, 4 år etterpå, så kjennes det bare idiotisk at jeg var forelsket i henne. 

Anonymkode: 8d36c...b08

Hvor lang tid tok det før du kom over det, da...? Hva skjedde mellom dere? Nysgjerrig jeg:)
Er redd dette vil ta lang tid, men håper det ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, fisk31 skrev:

Uff, dette høres SKREMMENDE likt ut! Takk for at du skrev dette innlegget. Regner med at han da var voldelig også? (Dette kan jeg kanskje heller spørre deg om hvis du sender meg en PM, om du vil?) Var han avhengig av dop? Eller var det "recreational"?

Tror du at min ville blitt voldelig etter hvert? (Han har jo ikke slått meg ila 2,5 år, men truet).

Bra utsagn av psykologen! Disse mennene kan jo umulig ha normale følelsesliv. Jeg tror nesten jeg kan slå fast at det er NOE, som feiler min eks. Kanskje har han ruset bort noe av det som gjelder følelser.... SYKT at de gjør det fordi de har LYST. Det tror jeg stemmer for min eks også. Null empati.

Men, jeg synes det er vanskelig å slutte å prøve å forstå. Jeg tenker så mye på han.

Men dere: vi snakket en gang om antall sexpartnere, og han nektet å svare på hvor mange han hadde hatt... Det er litt mystisk synes jeg... 
 

 

Har forkortet innlegget ditt til fem punkter jeg vil svare litt nærmere på.

-Ja, han ble etterhvert svært voldelig. I begynnelsen slo han vegger og ødela en dør og slikt. Det tok en stund før han rettet dette mot meg. Jeg tror han var mer avhengig av dop enn han innrømmet. Men oppførselen hans kan ikke bortforklares til å være grunnet dop. Muligens ble den forsterket.

-Jeg vet ikke om din noensinne kommer til å være voldelig. Han har gått langt over grensen ved å true. Jeg vil personlig aldri, aldri noensinne være sammen med en mann igjen som reagerer fysisk på sinne, eller som truer. Man skal føle seg trygg i et forhold.

-Jeg skal ikke diagnotisere noen her, men min eks har svært mange trekk som tilsier at han har en dyssosial personlighetsforstyrrelse (det som tidligere het psykopat). Han passer også godt inn i trekkene til en narsissist. Han mangler empati helt fullstendig. Han ble fryktelig sint av andres følelser. Taklet ikke at jeg gråt.

-Du er helt nødt til å slutte å prøve å forstå. Det skjer ikke, og du sliter deg ut. Det eneste du trenger å forstå er at du selv har et normalt følelsesliv og er i stand til å elske og respektere et annet menneske. Det er det eneste som betyr noe. Det handler ikke om deg, ingen av hans handlinger reflekterer noe om deg som person. Det er ikke unormalt at du tenker på ham. Du gjennomgår en stor omveltning i livet, og det tar tid. Det går mye fortere over om du bryter kontakten tvert.

-Ikke heng deg opp i det. Kanskje det er kjempemange, kanskje ikke, det spiller ingen rolle. Det er jo slett ikke sikkert han hadde svart ærlig, uansett. Min eks oppga på eget initiativ sine erobringer, men tallene stemte aldri overens. Noen ganger sa han 35, andre ganger 71 og iblant var det over 100. Jeg orket ikke å forholde meg til det. Med hans manglende impulskontroll kan det glatt være 500 også, hvem vet.

Og til slutt må jeg bare understreke at det slett ikke er sikkert at din eks noensinne blir som min. Det vet jeg ingenting om. Ditt reaksjonsmønster rundt dette tilsier uansett at du har en avhengighet til ham, og det er veldig usunt. Og av den grunn alene ville jeg ha holdt meg unna.

Anonymkode: f2edd...26d

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, AnonymBruker skrev:
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har forkortet innlegget ditt til fem punkter jeg vil svare litt nærmere på.

-Ja, han ble etterhvert svært voldelig. I begynnelsen slo han vegger og ødela en dør og slikt. Det tok en stund før han rettet dette mot meg. Jeg tror han var mer avhengig av dop enn han innrømmet. Men oppførselen hans kan ikke bortforklares til å være grunnet dop. Muligens ble den forsterket.

-Jeg vet ikke om din noensinne kommer til å være voldelig. Han har gått langt over grensen ved å true. Jeg vil personlig aldri, aldri noensinne være sammen med en mann igjen som reagerer fysisk på sinne, eller som truer. Man skal føle seg trygg i et forhold.

-Jeg skal ikke diagnotisere noen her, men min eks har svært mange trekk som tilsier at han har en dyssosial personlighetsforstyrrelse (det som tidligere het psykopat). Han passer også godt inn i trekkene til en narsissist. Han mangler empati helt fullstendig. Han ble fryktelig sint av andres følelser. Taklet ikke at jeg gråt.

-Du er helt nødt til å slutte å prøve å forstå. Det skjer ikke, og du sliter deg ut. Det eneste du trenger å forstå er at du selv har et normalt følelsesliv og er i stand til å elske og respektere et annet menneske. Det er det eneste som betyr noe. Det handler ikke om deg, ingen av hans handlinger reflekterer noe om deg som person. Det er ikke unormalt at du tenker på ham. Du gjennomgår en stor omveltning i livet, og det tar tid. Det går mye fortere over om du bryter kontakten tvert.

-Ikke heng deg opp i det. Kanskje det er kjempemange, kanskje ikke, det spiller ingen rolle. Det er jo slett ikke sikkert han hadde svart ærlig, uansett. Min eks oppga på eget initiativ sine erobringer, men tallene stemte aldri overens. Noen ganger sa han 35, andre ganger 71 og iblant var det over 100. Jeg orket ikke å forholde meg til det. Med hans manglende impulskontroll kan det glatt være 500 også, hvem vet.

Og til slutt må jeg bare understreke at det slett ikke er sikkert at din eks noensinne blir som min. Det vet jeg ingenting om. Ditt reaksjonsmønster rundt dette tilsier uansett at du har en avhengighet til ham, og det er veldig usunt. Og av den grunn alene ville jeg ha holdt meg unna.

Anonymkode: f2edd...26d

 


Uff, hva du har vært gjennom....! Takk for at du deler erfaringer. Jeg tror også "min" er mer avhengig av dop enn han innrømmer. Er han skikkelig avhengig, kunne det jo ha forklart det meste med sinneproblemer, blakk, "låne" fra felles konto osv. Unntatt utroskap. Ingenting kan unnskylde utroskap, selv om det sikkert er sant at rusen gjør at man flytter grenser. Dette er SÅ ille, kan ikke fatte at jeg delte seng og nærhet med en sånn fyr i 2,5 år!

– Trygghet: jeg følte meg mindre og mindre trygg den siste tiden. Han snakket også om at han av og til drømte om å slå eller drepe noen (ikke meg, men likevel - drapstanker!) En viktig ting: jeg turde ikke alltid si min virkelige mening, men måtte pakke inn ting i frykt for at han skulle bli sinna / opprørt. Man må kunne tåle å være uenige! En gang ble han så forbanna at han ba meg forlate leiligheten, altså kastet meg ut. Jeg husker ikke hvorfor, men tror det var noe bagatellmessig jeg hadde sagt ("Mast" om i hans øyne).

– Sint av andres følelser, og taklet ikke at jeg gråt: dette kjenner jeg meg så igjen i! Nå er jeg et følelsemenneske som gråter lett da, og eksen ga meg jo mange grunner til å gråte. Men jeg forstod aldri hvorfor det kunne være SÅ provoserende at jeg gråt! Selv kunne han være rasende, men jeg kunne ikke være lei meg. Han eier ikke empati, så at han kan være en narsissist er meget sannsynlig, tror jeg! I etterkant av bruddet har han klagd over hvor fælt han har det og hvor dyrt alt er. Men aldri spør han hvordan jeg har det, til tross for at han har påført meg så mye smerte!

– Vanskelig å slutte å tenke på dette, men ser poenget ditt - jeg sliter meg ut. Jeg er sånn skrudd sammen at jeg vil til bunns i alt... Ingen av hans handlinger reflekterer meg: jeg håper ikke det, men vanskelig å slippe tanken om at dersom det hadde vært ei jente han respekterer mer og tenner mer på, hadde han ikke vært utro... Ja, dette er en stor omveltning! Uvant å bo alene, lage middag til seg selv, legge seg alene - og kroppen reagerer fysisk på å savne kos! (Det er helt sant!)

– Det spiller ingen rolle hvor mange sexpartnere han hadde hatt (det er jo fortid uansett), men jeg reagerte på at alt alltid skulle være så "hemmelig" for meg! Sannsynligvis er det mange, han virker jo litt "shady". Dessuten har han ingen andre lange forhold bak seg, og fester mye - det betyr mange ledige helger for sjekking. Det jeg reagerte på, er at han aldri "inviterte meg inn i sin verden". Kjærester bør jo skravle om alt! Om han ikke ville oppgi antall, kunne han jo fortalt litt mer om ting. Han var ofte så taus og avvisende. PS. Han brukte det også som "forklaring" på utroskap: "jeg har vært så mye singel og vant til å kunne sjekke damer, liksom."

– Ja, jeg har en usunn avhengighet til han... Tror det kommer av to ting. Mest av 1. at han er så utilgjengelig, av/på og varm/kald, og at jeg var veldig forelsket. Hadde jeg fått mer bekreftelse, ville jeg ha roet meg, og brukt tankene på andre ting. 2. Samtidig er jeg en nok person som fokuserer mye på gutter og forhold. I dette forholdet har jo "han hatt makta". I andre likeverdige forhold har jeg slappet av mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...