Tilgi utroskapen hans?

[AnonymBruker]

Denne fyren respekterer ikke dine grenser, han dytter dem konstant og kommer alltid til å gjøre det. 

En ordentlig fyr er ikke ute etter å pushe deg til noe, ikke noe som er å overgå grensene dine. Mennesker kan miste en stor kjærlighet av feilsteg, men de mister heller kjærligheten sin enn å pushe vedkommende til å overgå sine egne tanker og grenser- men en som ikke har respekt for deg, vil få deg til å føle deg på villspor,som om alle valgene og valgmulighetene virker tåkete. 

Anonymkode: 49b7a...d8e

[fisk31]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Denne fyren respekterer ikke dine grenser, han dytter dem konstant og kommer alltid til å gjøre det. 

En ordentlig fyr er ikke ute etter å pushe deg til noe, ikke noe som er å overgå grensene dine. Mennesker kan miste en stor kjærlighet av feilsteg, men de mister heller kjærligheten sin enn å pushe vedkommende til å overgå sine egne tanker og grenser- men en som ikke har respekt for deg, vil få deg til å føle deg på villspor,som om alle valgene og valgmulighetene virker tåkete. 

Anonymkode: 49b7a...d8e

Kn du utdype dette litt? Jeg føler meg definitivt konstant forvirret, det er helt sikkert. Å pushe mine grenser, tenker du hvilke ting jeg måtte godta fra han?

Han har forklart det hele med: "jeg var ikke meg selv i den perioden, og jeg var manipulert av narkotika. Men dop har jeg sluttet med nå. Jeg vil bare ha deg, og tenker på deg hver dag og savner deg".

Jeg synes ikke man kan skylde på dop..
Virker sikkert sært, men blir litt svak av at han tenker på meg... Han har sagt: "skulle ønske du kunne være meg i 1 sekund, så hadde du skjønt hvordan jeg tenker, og at jeg vil ha bare deg".
 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, fisk31 skrev:

Kn du utdype dette litt? Jeg føler meg definitivt konstant forvirret, det er helt sikkert. Å pushe mine grenser, tenker du hvilke ting jeg måtte godta fra han?

Han har forklart det hele med: "jeg var ikke meg selv i den perioden, og jeg var manipulert av narkotika. Men dop har jeg sluttet med nå. Jeg vil bare ha deg, og tenker på deg hver dag og savner deg".

Jeg synes ikke man kan skylde på dop..
Virker sikkert sært, men blir litt svak av at han tenker på meg... Han har sagt: "skulle ønske du kunne være meg i 1 sekund, så hadde du skjønt hvordan jeg tenker, og at jeg vil ha bare deg".
 

Tenk nøye nå. Hvor mange ganger har denne fyren her gått på en smell? 

Ikke bry deg om hva han sier, bry deg om hva han gjør. 

Ingenting av det han sier her imponerer meg. Om jeg hadde vært han, og jeg hadde elsket deg like høyt som han bare kan fake seg til (han elsker seg selv, det er han selv han tenker på), så hadde jeg sagt til deg; Kjære, vakre og nydelige menneske. Takk for at du har hatt tro på meg. Jeg har ikke hatt tro på meg selv men det har du. Jeg elsker deg høyere enn noe. Du fortjener så uendelig mye bedre enn dette, du er et såpass bra menneske at du fortjener en helt annen mann og kjærlighet enn det jeg kan gi. Det er viktig for meg at du er lykkelig og du må slutte å tro at du fortjener noe mindre enn lykke. Slutt.

Han bør seriøst holde seg unna deg. Men han er faen meg så frekk at han sitter her noen måneder etterpå og fortsatt svirrer med tankene dine. Kjærlighet, du liksom? Nei Fisk. Dette er ikke kjærlighet!

Anonymkode: 49b7a...d8e

[fisk31]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk nøye nå. Hvor mange ganger har denne fyren her gått på en smell? 

Ikke bry deg om hva han sier, bry deg om hva han gjør. 

Ingenting av det han sier her imponerer meg. Om jeg hadde vært han, og jeg hadde elsket deg like høyt som han bare kan fake seg til (han elsker seg selv, det er han selv han tenker på), så hadde jeg sagt til deg; Kjære, vakre og nydelige menneske. Takk for at du har hatt tro på meg. Jeg har ikke hatt tro på meg selv men det har du. Jeg elsker deg høyere enn noe. Du fortjener så uendelig mye bedre enn dette, du er et såpass bra menneske at du fortjener en helt annen mann og kjærlighet enn det jeg kan gi. Det er viktig for meg at du er lykkelig og du må slutte å tro at du fortjener noe mindre enn lykke. Slutt.

Han bør seriøst holde seg unna deg. Men han er faen meg så frekk at han sitter her noen måneder etterpå og fortsatt svirrer med tankene dine. Kjærlighet, du liksom? Nei Fisk. Dette er ikke kjærlighet!

Anonymkode: 49b7a...d8e

Takk for innlegget ditt. Jeg vet det egentlig og følte meg så sterk da jeg en periode hadde Null Kontakt, men så kommer en dårlig dag og følelser snikende...
Ja. Han har gått på en smell sykt mange ganger. Både da han ble med en jente hjem, kontaktet henne etterpå, ble sint da jeg hadde behov for å snakke om det og ta det opp gjentatte ganger. Da han chattet med en eksflamme, da han ruset seg bak min rygg jevnlig (i 2,5 år hele tiden vi har vært sammen) uten å fortelle meg det. Det at han plutselig begynte å dra ut på byen (og ruse seg) oftere etter at vi flyttet sammen, var også et stort svik. Og måten han behandlet meg på da vi skulle dele boet, og alle sinne-reaksjonene. Pluss at han helt klart har psykiske problemer med disse selvmordstankene sine.

Jeg synes også at dersom han virkelig hadde elsket meg, burde han ha sagt mye mer og mer utfyllende og overbevisende enn hva han gjør. (og ja, han burde egentlig la meg få møte en annen mann, noe jeg ikke gjør når han fortsatt er i tankene mine).

Lurer litt på hva han egentlig vil med meg? (Altså, om det ikke er kjærlighet).

En ting skal han ha. Etter bruddet har han ikke funnet ny dame, han har såpass sjarme at det ville han ha greid, og han virker liksom oppriktig når han sier at han savner meg hele tiden.. Jeg vet det er dumt, men det er den lille tanken "hva om han faktisk mener det?"

 

Endret 2. mai 2016 av fisk31

[Carrot]

Jeg vil snu det litt jeg; hva vil du egentlig med deg? Hva ser du for deg fremtiden din er?

 

Slik det er nå basert på det du skriver tenker jeg vel egentlig at du liker å ha det dritt, liker å være i et destruktivt (kan vel egentlig ikke kalle det forhold heller men) forhold til en dårlig fyr heller enn å ta tak i livet ditt, i sëlvfølelsen din og i deg selv.

[fisk31]

1 minutt siden, Carrot skrev:

Jeg vil snu det litt jeg; hva vil du egentlig med deg? Hva ser du for deg fremtiden din er?

Slik det er nå basert på det du skriver tenker jeg vel egentlig at du liker å ha det dritt, liker å være i et destruktivt (kan vel egentlig ikke kalle det forhold heller men) forhold til en dårlig fyr heller enn å ta tak i livet ditt, i sëlvfølelsen din og i deg selv.

Ønsker for fremtiden: Beholde drømmejobben og de vennene jeg har nå (der er jeg veldig fornøyd!)

Også ønsker jeg meg et forhold med gjensidig respekt, gjerne til og med barn og å gifte meg, og et forhold der det er ekte kjærlighet, og ikke minst trygghet.

Jeg er en romantiker, og derfor særdeles lite åpen for utroskap og "åpne forhold", jeg vil ha hele pakka....
Vet at dette er lite realistisk med eksen min!
Da måtte han isåfall ha forandret seg HELT. Og selv da ville jeg nok ha gått rundt med en vond klump i magen (hva om han sviker meg igjen?). Og ikke nok med det, at han allerede har sveket meg EN gang er egentlig nok til at den vonde klumpen er der... Egentlig kan det aldri tilgis.

Takk for spørsmålet ditt! Jeg liker ikke å ha det dritt. Men ja, jeg synes det er tøft å gå gjennom sorg, vanskelig å ta tak i meg selv og begynne å date andre (for å gjøre det, bør man føle seg på topp synes jeg).

 

[fisk31]

PS. Dere skal vite at jeg har prøvd. Jeg har til og med datet 2 karer som virket veldig ålreit, og jeg var så heldig at de ønsket å treffe meg igjen. Men: jeg fikk ikke sommerfugler i magen, og jeg tenkte bare på eksen, så det var ikke rettferdig overfor dem..
Faen!

Mulig det er for tidlig, men jeg er i 30-årene, og ønsker ikke å kaste bort alt for mye tid heller... Skulle egentlig ønske jeg hadde møtt en ny og kjempebra fyr og at hjertet mitt hadde glemt eksen helt...

Synes også han har varm- og kald -oppførsel. De gangene han har fått sjansen til å møte meg igjen- så burde han vel egentlig ha overøst meg med oppmerksomhet og interesse?

[AnonymBruker]

Jeg tror virkelig at du har prøvd. Jeg tror deg! Jeg tror hodet ditt har sagt alt dette fornuftige til deg, men det er nesten som at man konstant på tenke omvendt av alt personen sier og gjør. En god regel å forholde seg til; vær skeptisk til ALLE ting han får deg til å tenke på, føle eller gjøre. ALT. Og vet du hva? Det motsatte av alle disse tingene, er det du bør gjøre  Så ille er det, og jeg skjønner. Du har gjort alt. Men du må virkelig tenke motsatt bane. Sier han jeg elsker deg, tenk nei! Sier han at han har skjerpet seg? Nei, hvert fall ikke. Har du troa på han et øyeblikk? Niks, det har du ikke, det vil kroppen din aldri tillate. Kroppen din beskytter deg fasktisk her, den er det eneste som faktisk hundre prosent bryr seg og forhindrer deg. Den er redd, den er lei seg, den er sliten, den føler seg innimellom helt slapp av å kjempe og den føler seg lei av å skrike til deg. Men den gir ikke opp.

Bare kom deg vekk fra denne "mannen". Få han vekk!!

Anonymkode: 49b7a...d8e

[fisk31]

1 time siden, Raven.WritingDesk skrev:

Jeg vet ikke... Jeg tror at alle kan gjøre feil i livet og elsker du virkelig noen må du være villig til å akseptere at du står i risiko for å bli såret. Spørsmålet er hvordan han oppfører seg etter han ble avslørt. Du har skrevet at han tidvis var sint mot deg (jeg har lest tråden) - spesielt i perioden hvor dere fortsatt var sammen og du gikk hjemme i joggeklær og var apatisk. Han ble rasende for at du knuste et glass og truet med vold..? - Det bekymrer meg mer, enn at han var utro. Det viser liten forståelse for din situasjon eller anger..  Med andre ord;  alle kan gjøre feil og de aller fleste kan endre seg og lære av feilene sine. Men om han ikke viser tegn til endring eller er villig til å legge til rette for at du skal føle deg trygg igjen og begynne å bygge tillit (som du ville kunne få om han ga deg tilgang til alle passord på FB, snap, mobil osv) - så er han kanskje ikke særlig motivert for å endre seg eller yte så mye for å skape tillit heller.... 

Ja. Han var utrolig sint og slitsom i tiden etter utroskapen (vi bodde sammen en stund etter avslørt utroskap). Jeg var nok ikke lett å leve med: jeg snakket om sviket og utroskapen hele tiden og hver dag, gråt mye og var sint. Men hva skal man gjøre, hvordan er det vanlig å reagere etter et slikt svik? Jge burde sikkert heller ha reist min vei, men følelsene var så sterke.

Etterpå har han til og med sagt: "har savnet deg masse, men det var på en måte deilig å leve uten så mye kjefting også".

Han sier (og har muligens gjenomført også - sier han, jeg har jo ikke bodd der) at han ikke fester og er på byen lenger, ihvertfall ikke sjekker damer, og prøver å leve et sunnere og bedre liv. Han kunne jo ha vært på byen hele tiden, på nettdating osv. Men det virker ikke som om han gjør dette (jeg vet jo ikke sikkert, men det virker ikke sånn). Hadde trodd at han etter bruddet vårt kanskje ville ha hoppet rett til sengs med noen, men det tror jeg ikke han har gjort...

Parterapi sa han nei til. Men når jeg bestemte meg for å bryte kontakten HELT, kom han plutselig på banen og var villig til alt jeg ønsket... Koder og passord ville han ikke gi meg, men mulig han hadde vært villig til det nå, jeg vet ikke....

[daemonia]

14 minutter siden, fisk31 skrev:

Ønsker for fremtiden: Beholde drømmejobben og de vennene jeg har nå (der er jeg veldig fornøyd!)

Også ønsker jeg meg et forhold med gjensidig respekt, gjerne til og med barn og å gifte meg, og et forhold der det er ekte kjærlighet, og ikke minst trygghet.

Jeg er en romantiker, og derfor særdeles lite åpen for utroskap og "åpne forhold", jeg vil ha hele pakka....
Vet at dette er lite realistisk med eksen min!
Da måtte han isåfall ha forandret seg HELT. Og selv da ville jeg nok ha gått rundt med en vond klump i magen (hva om han sviker meg igjen?). Og ikke nok med det, at han allerede har sveket meg EN gang er egentlig nok til at den vonde klumpen er der... Egentlig kan det aldri tilgis.

Takk for spørsmålet ditt! Jeg liker ikke å ha det dritt. Men ja, jeg synes det er tøft å gå gjennom sorg, vanskelig å ta tak i meg selv og begynne å date andre (for å gjøre det, bør man føle seg på topp synes jeg).

 

Det er godt å høre fra eg igjen Fisk! Du sier at du vil ha trygghet, kjærlighet, respekt, og ekte kjærlighet. Videre sier jo du jo at et er lite realistisk med ham. Og det har du helt rett i! 

Han har også sagt at han har sluttet med dop. Men så innrømmer han samtidig at han brukte allerede i mars. Og det er hva han innrømmer til deg. Du vet av erfaring at når han først innrømmer noe, så er det mye mer som ligger bak! 

Jeg tror at han sliter med noen veldig tunge greier. Han trenger hjelp, men det vil han ikke ha. Han sier han vil ha eg tilbake igjen, og ikke leve uten deg. Men å gå i parterapi vil han ikke. Fortsatt blir han sint og rasende på deg når du tar opp noe som er viktig for deg. Og han truer med å ta livet av seg fortsatt når du ikke gir etter. 
Han sier en ting, men du ser da klart og tydelig at han mener det ikke. 
Det er handlinger som teller. Ikke de tomme ordene som han vet at du vil høre. Dette er manipulasjoner på høyt plan. 

Jeg skjønner at du ikke vil kaste bort tid. Du vil ha familieliv, ekteskap, og full pakke. Men det får du ikke før du har kommet deg over ham. Du må jobbe enda hardere for å holde avstand til ham. For dette går ikke i lengden. Du kan ikke gå tilbake til ham. Han har fortsatt taket på deg, men du MÅ bare innse nå at du er verd så mye mer enn en som lyver, manipulerer, truer, og går bak ryggen din! Jeg håper og tror at du klarer å legge alt bak deg. Og jeg synes det er tøft gjort å klare å blokkere ham både her og der. 
Nå må du få lagt ham i spamfilteret på eposten sånn at han slipper å lure seg inn der også. 

Alle kan gjøre feil. Man skal ikke avskrive en person for ett enkelt feilgrep. Men han gjør samme feilen gang på gang. Du tar ham stadig i flere og større løgner. Han vet hva han skal si, men han klarer ikke å omsette det i praksis. Han gjør samme feilen gang på gang. Og legger til et par nye. 

Du fortjener bedre enn dette. Og jeg lover at det finnes noen der ute for deg som faktisk fortjener deg

[fisk31]

13 minutter siden, daemonia skrev:

Det er godt å høre fra eg igjen Fisk! Du sier at du vil ha trygghet, kjærlighet, respekt, og ekte kjærlighet. Videre sier jo du jo at et er lite realistisk med ham. Og det har du helt rett i! 

Han har også sagt at han har sluttet med dop. Men så innrømmer han samtidig at han brukte allerede i mars. Og det er hva han innrømmer til deg. Du vet av erfaring at når han først innrømmer noe, så er det mye mer som ligger bak! 

Jeg tror at han sliter med noen veldig tunge greier. Han trenger hjelp, men det vil han ikke ha. Han sier han vil ha eg tilbake igjen, og ikke leve uten deg. Men å gå i parterapi vil han ikke. Fortsatt blir han sint og rasende på deg når du tar opp noe som er viktig for deg. Og han truer med å ta livet av seg fortsatt når du ikke gir etter. 
Han sier en ting, men du ser da klart og tydelig at han mener det ikke. 
Det er handlinger som teller. Ikke de tomme ordene som han vet at du vil høre. Dette er manipulasjoner på høyt plan. 

Jeg skjønner at du ikke vil kaste bort tid. Du vil ha familieliv, ekteskap, og full pakke. Men det får du ikke før du har kommet deg over ham. Du må jobbe enda hardere for å holde avstand til ham. For dette går ikke i lengden. Du kan ikke gå tilbake til ham. Han har fortsatt taket på deg, men du MÅ bare innse nå at du er verd så mye mer enn en som lyver, manipulerer, truer, og går bak ryggen din! Jeg håper og tror at du klarer å legge alt bak deg. Og jeg synes det er tøft gjort å klare å blokkere ham både her og der. 
Nå må du få lagt ham i spamfilteret på eposten sånn at han slipper å lure seg inn der også. 

Alle kan gjøre feil. Man skal ikke avskrive en person for ett enkelt feilgrep. Men han gjør samme feilen gang på gang. Du tar ham stadig i flere og større løgner. Han vet hva han skal si, men han klarer ikke å omsette det i praksis. Han gjør samme feilen gang på gang. Og legger til et par nye. 

Du fortjener bedre enn dette. Og jeg lover at det finnes noen der ute for deg som faktisk fortjener deg

Hei @daemonia Husker du hadde mange gode innlegg da tråden var aktiv, og jeg har lest tråden med jevne mellomrom, da jeg har hatt det tungt i disse månedene. Ja - mars er ikke lenge siden å ha brukt dop (og det kan jo være en løgn). Han var utro i november og jeg flyttet ut i desember, han burde ha sluttet DA om han innså alvoret at han hadde ødelagt vårt liv sammen!

Skal sies at jeg ikke har tatt han i så mange løgner siste tiden, men vi har jo også hatt lite kontakt. Men en løgn tok jeg han i: han skrev at han hadde en rolig helg, og var innom en fest på lørdag bare. Så får jeg på Snapchat på mandagen etter: "Fy faen, for en tøff dag, etter en Todagers i helga!"

Dette måtte jeg spørre han om - da sa han at "todagers" var fem øl hjemme i sofaen på fredag, og bursdag lørdag. Utrrykket "todagers" tenker jeg på som full fest og bytur to dager jeg, hva tror dere? Nok en løgn?

Det gjør ikke meg noe at han fester, jeg har ikke noe med det siden det er slutt. Men det irriterer meg at han lyver, og gir seg ut for noe som ikke er sant.

Jeg tror vel også at han sliter med tunge, psykiske problemer. Men hva med meg oppi det hele? Kan han være glad i meg, men er så syk at han klarer ikke forhold? Eller er jeg en "nest best"? Leter han etter noe bedre mens han leker med følelsene til eksen? Og manipulasjon: JA, men hvorfor gjør han det?

Mange i tråden var helt enige om at han ikke elsker meg, siden han var utro. Da burde han jo egentlig være fornøyd med å ha blitt kvitt meg nå, og ikke fortsette med å "chase" meg? Og heller bruke tiden på andre damer?

Jeg skjønner fortsatt ikke dette helt..
Tusen takk - jeg håper det finnes noen der ute for meg også...

Endret 2. mai 2016 av fisk31

[fisk31]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror virkelig at du har prøvd. Jeg tror deg! Jeg tror hodet ditt har sagt alt dette fornuftige til deg, men det er nesten som at man konstant på tenke omvendt av alt personen sier og gjør. En god regel å forholde seg til; vær skeptisk til ALLE ting han får deg til å tenke på, føle eller gjøre. ALT. Og vet du hva? Det motsatte av alle disse tingene, er det du bør gjøre  Så ille er det, og jeg skjønner. Du har gjort alt. Men du må virkelig tenke motsatt bane. Sier han jeg elsker deg, tenk nei! Sier han at han har skjerpet seg? Nei, hvert fall ikke. Har du troa på han et øyeblikk? Niks, det har du ikke, det vil kroppen din aldri tillate. Kroppen din beskytter deg fasktisk her, den er det eneste som faktisk hundre prosent bryr seg og forhindrer deg. Den er redd, den er lei seg, den er sliten, den føler seg innimellom helt slapp av å kjempe og den føler seg lei av å skrike til deg. Men den gir ikke opp.

Bare kom deg vekk fra denne "mannen". Få han vekk!!

Anonymkode: 49b7a...d8e

Ja jeg har virkelig prøvd. Bor jo for meg selv, og har ikke blitt sammen med han igjen, til tross for at han har prøvd.
Det er kanskje kroppen min som forhindrer meg ja, for den har jo fysisk hindret meg i å faktisk være der hos han.

Jeg trenger så innmari trygghet i et forhold! Skal prøve teknikken din! Men er så vanskelig å sette seg inn i hvordan han tenker. Selv ville jeg aldri ha løyet om "jeg elsker deg, jeg har skjerpet meg og blitt bedre", hvis jeg ikke mente det..
Hva er det han driver med, liksom..

[AnonymBruker]

Dette skriver jeg ikke for å være slem, TS, ettersom jeg har vært i samme situasjon selv.. men:

Nå er det skjerpings! Du mindfucker deg selv med alle spørsmålene om hvordan ting kunne blitt og hvorvidt den og den løgnen var en løgn, eller kanskje bare en misforståelse eller et mindre tilgivelig feiltrinn osv osv. Denne fyren kunne like gjerne skrevet under på et dokument som erklærte han som uhelbredelig drittsekk, og likevel ville du tvilt på det.

Når du kommer deg helt over dette, kommer du til å angre som en hund på all den tiden og energien du brukte på å tenke på ham og lure deg selv til å tro at noe midt blant alt vissvasset var kjærlighet. NEI, det er det IKKE. Ikke prøv å finn ut av hva som foregår i hodet hans, ikke prøv å forstå hva han "driver med". Du har klart det vanskeligste, som var å bryte ut av forholdet. Hver gang du lar deg selv tvile og tenke og håpe, så går du et skritt bakover mot det mørke, jævlige hullet som vil suge all livskraften ut av deg. Det er så destruktivt at jeg ikke har ord. Det kommer til å ta tid, det er ikke lett, men du MÅ slette alt av ham i livet ditt og få et helt nytt fokus. Jeg LOVER at det blir bedre, men bare hvis du klarer å slippe taket 100%.

Hvis du likevel velger å subbe bakover og havne i det mørke helvetet som forholdet deres er dømt til å bli, så vit at du kaster bort livet ditt på en som aldri kommer til å gi deg tryggheten, kjærligheten og stabiliteten du ønsker deg.

Anonymkode: 848c6...070

[AnonymBruker]

4 minutter siden, fisk31 skrev:

----------

Jeg tror vel også at han sliter med tunge, psykiske problemer. Men hva med meg oppi det hele? Kan han være glad i meg, men er så syk at han klarer ikke forhold? Eller er jeg en "nest best"? Leter han etter noe bedre mens han leker med følelsene til eksen? Og manipulasjon: JA, men hvorfor gjør han det?

Mange i tråden var helt enige om at han ikke elsker meg, siden han var utro. Da burde han jo egentlig være fornøyd med å ha blitt kvitt meg nå, og ikke fortsette med å "chase" meg? Og heller bruke tiden på andre damer?

Jeg skjønner fortsatt ikke dette helt..
Tusen takk - jeg håper det finnes noen der ute for meg også...

Grunnene til at han fremdeles vil ha deg tilbake kan være mange. Han kan være glad i deg, men mer glad i seg selv. Han ønsker å få i pose og sekk slik han hadde før, for det var sikkert veldig komfortabelt. Når man bor alene har man ikke selskap, man har mindre sex, man må lage alle måltider selv, støvsuge selv, rydde selv, ta klesvasken selv. Det kan være at det er for kjedelig, ensomt, og for liten fremdrift i hverdagen når han er alene.

Kanskje han drømmer om et normalt liv i noen øyeblikk, men ikke greier å leve det i praksis. Eller kanskje han bare lyver. Han har jo greid å skjule veldig mye for deg før. Tilgir du dette så er det klarsignal om at han kan gjøre det igjen. Han vet også at du aksepterer sinneutbrudd og selvmordstrusler, men med en ny dame vet han ikke hva han får. Kanskje han ikke tror han kan få noen bedre enn deg (det er sannsyligvis sant, for du er alt for god for han).

Med tanke på alderen din ville jeg satt en endelig strek og kommet meg unna. Bare tenk på at du har kastet bort 4 (sannsynligvis) fruktbare måneder til på han! Du vil jo ikke ha barn med en person som er så ustabil? Da har ikke dette noen fremtid. Så tenk på det, hver gang tankene vandrer til eksen: Du kan ikke få barn med denne mannen.

Anonymkode: 34e22...404

[fisk31]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette skriver jeg ikke for å være slem, TS, ettersom jeg har vært i samme situasjon selv.. men:

Nå er det skjerpings! Du mindfucker deg selv med alle spørsmålene om hvordan ting kunne blitt og hvorvidt den og den løgnen var en løgn, eller kanskje bare en misforståelse eller et mindre tilgivelig feiltrinn osv osv. Denne fyren kunne like gjerne skrevet under på et dokument som erklærte han som uhelbredelig drittsekk, og likevel ville du tvilt på det.

Når du kommer deg helt over dette, kommer du til å angre som en hund på all den tiden og energien du brukte på å tenke på ham og lure deg selv til å tro at noe midt blant alt vissvasset var kjærlighet. NEI, det er det IKKE. Ikke prøv å finn ut av hva som foregår i hodet hans, ikke prøv å forstå hva han "driver med". Du har klart det vanskeligste, som var å bryte ut av forholdet. Hver gang du lar deg selv tvile og tenke og håpe, så går du et skritt bakover mot det mørke, jævlige hullet som vil suge all livskraften ut av deg. Det er så destruktivt at jeg ikke har ord. Det kommer til å ta tid, det er ikke lett, men du MÅ slette alt av ham i livet ditt og få et helt nytt fokus. Jeg LOVER at det blir bedre, men bare hvis du klarer å slippe taket 100%.

Hvis du likevel velger å subbe bakover og havne i det mørke helvetet som forholdet deres er dømt til å bli, så vit at du kaster bort livet ditt på en som aldri kommer til å gi deg tryggheten, kjærligheten og stabiliteten du ønsker deg.

Anonymkode: 848c6...070

Ja.. Det er vanskelig å forklare, men det er noe med fysisk kjemi, at når han holder rundt meg, så føles det så gjensidig...

Ja, det er helt sant - det var jævlig vanskelig å bryte ut av forholdet, men jeg klarte det. og alt det praktiske rundt er også i orden nå. Det som er igjen nå, er de dumme følelsene mine. Og det jeg driver med ER veldig destruktivt - derfor fant jeg hjelp i å skrive litt her igjen.

Hvordan var din opplevelse, sa du var i samme situasjon selv? Hvor lang tid tok det for deg å komme over han fyren du var sammen med?

[fisk31]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Grunnene til at han fremdeles vil ha deg tilbake kan være mange. Han kan være glad i deg, men mer glad i seg selv. Han ønsker å få i pose og sekk slik han hadde før, for det var sikkert veldig komfortabelt. Når man bor alene har man ikke selskap, man har mindre sex, man må lage alle måltider selv, støvsuge selv, rydde selv, ta klesvasken selv. Det kan være at det er for kjedelig, ensomt, og for liten fremdrift i hverdagen når han er alene.

Kanskje han drømmer om et normalt liv i noen øyeblikk, men ikke greier å leve det i praksis. Eller kanskje han bare lyver. Han har jo greid å skjule veldig mye for deg før. Tilgir du dette så er det klarsignal om at han kan gjøre det igjen. Han vet også at du aksepterer sinneutbrudd og selvmordstrusler, men med en ny dame vet han ikke hva han får. Kanskje han ikke tror han kan få noen bedre enn deg (det er sannsyligvis sant, for du er alt for god for han).

Med tanke på alderen din ville jeg satt en endelig strek og kommet meg unna. Bare tenk på at du har kastet bort 4 (sannsynligvis) fruktbare måneder til på han! Du vil jo ikke ha barn med en person som er så ustabil? Da har ikke dette noen fremtid. Så tenk på det, hver gang tankene vandrer til eksen: Du kan ikke få barn med denne mannen.

Anonymkode: 34e22...404

Takk for et godt innlegg! Ja- det er mange bakdeler ved å bo alene, helt klart. Merker det selv også.
Ja, jeg lurer på hva annet han har klart å skjule for meg tidligere.. Kan ha vært mer flørting med jenter enn dette som jeg vet om (grøss og gru!) men han påstår hardnakket at han kun har vært utro 1 gang.

Hvis jeg hadde tilgitt dette, så hadde jeg håpet han skjønte at han aldri kunne gjøre det igjen (jeg satte jo foten ned ved at jeg flyttet ut, og det er jo en reaksjon). Jeg har også sagt at sinneutbrudd og selvmordstrusler ikke er ok, men tror neppe han vil slutte helt med dette.
Takk for gode ord!

Ja, alderen min er egentlig en veldig god grunn for å komme meg unna!
I sin tid drømte jeg om å få barn med denne mannen. Det var før jeg visste at han var utro og brukte dop. (Jeg visste at humøret hans var ustabilt, men valgte å lukke øynene for det...)
Helt riktig, han er for ustabil til å få barn med!
Da måtte han isåfall ha gjort TOTAL helomvending og forandret seg helt. Kanskje det hadde vært mulig, hvem vet? Jeg skal jo ikke dømme han nedenom og hjem kanskje, men...?!
Men selv om han hadde klart å forandre seg så hadde jo sjansen for tilbakefall vært stor?

Føler også at han får frem mine verste sider. Egentlig er jeg verken sjalu eller paranoid.
Jeg har nok en tendens til å analysere mye, men har vært mye mer laidback i tidligere forhold...

[AnonymBruker]

1 minutt siden, fisk31 skrev:

Ja.. Det er vanskelig å forklare, men det er noe med fysisk kjemi, at når han holder rundt meg, så føles det så gjensidig...

Ja, det er helt sant - det var jævlig vanskelig å bryte ut av forholdet, men jeg klarte det. og alt det praktiske rundt er også i orden nå. Det som er igjen nå, er de dumme følelsene mine. Og det jeg driver med ER veldig destruktivt - derfor fant jeg hjelp i å skrive litt her igjen.

Hvordan var din opplevelse, sa du var i samme situasjon selv? Hvor lang tid tok det for deg å komme over han fyren du var sammen med?

Den fysiske kjemien er dessverre ikke verdt alle tårene og det følelsesmessige kaoset et destruktivt forhold fører med seg. Det tror jeg du også vet. Og selv om du ikke har møtt noen som kan "erstatte" ham foreløpig, betyr ikke det at det ikke vil skje.

I mitt tilfelle hadde jeg godtatt og tilgitt utallige løgner og utroskap i flere år, og rettferdiggjort oppførselen hans ovenfor meg selv. Til slutt visste jeg ikke hva som var hva, hvem jeg var eller om jeg var verdt noe i det hele tatt. Jeg var helt nummen. Jeg reiste på impuls vekk fra der vi bodde og hjem til der familien min bor. Jeg sa til meg selv at hvis dette er meningen at skal vare, så kommer han etter og gjør ALT han kan for forholdet. Og da mente jeg ikke løfter og ord, men handlinger.

Selvfølgelig skuffa han. Var desperat innimellom, stolt og sint andre ganger. Han fridde over telefon og var helt "fra seg". Samtidig innrømte han mye av det jeg hadde mistenkt om ting han hadde gjort i tillegg til det jeg åpent visste. Jeg hadde sympati for han en stund, og trodde i øyeblikk at vi kunne fikse det. Men plutselig så jeg hvor vanvittig patetisk og svak han var. Dette var noen måneder etter at jeg hadde flyttet. Jeg tror det var noe som "klikket" i hodet mitt. Jeg begynte å se hvor blind jeg hadde vært, og måtte rett og slett "redefinere" hvordan jeg så på ham som person. Han var ikke en trygg og god person som jeg kunne vokse med, stole på, bygge et liv sammen med. Han var en usikker og egoistisk, svak jævel med et vanvittig talent for å lyve og manipulere. Uansett hvor mange koselige middager og filmkvelder vi hadde hatt, rettet ikke dette opp i løgnene, ustabiliteten, temperamentet. Det er dette du må innse om din eks også.

Etter en stund møtte jeg verdens snilleste, vakreste mann som fikk meg til å skjønne hvor utrolig dårlig jeg hadde blitt behandlet i flere år. Kanskje hadde det tatt lengre tid å komme over hvis jeg ikke hadde møtt min nåværende mann, men uansett lovte jeg meg selv at når SÅ mye dritt var avslørt, så kunne jeg ikke lukke øynene og late som at det kunne fikses. Du må høre på fornuften og ikke følelsene, og love deg selv at du ikke lar deg friste av håpet. Det er utrolig vanskelig, men så vanvittig mye bedre enn å kaste bort livet på en som potensielt vil ødelegge deg. Den dag i dag lurer jeg nesten på hvordan jeg kunne være så dum at jeg trodde jeg kunne fikse en person som ikke engang elsket seg selv og langt mindre elsket meg.

Anonymkode: 848c6...070

[fisk31]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den fysiske kjemien er dessverre ikke verdt alle tårene og det følelsesmessige kaoset et destruktivt forhold fører med seg. Det tror jeg du også vet. Og selv om du ikke har møtt noen som kan "erstatte" ham foreløpig, betyr ikke det at det ikke vil skje.

I mitt tilfelle hadde jeg godtatt og tilgitt utallige løgner og utroskap i flere år, og rettferdiggjort oppførselen hans ovenfor meg selv. Til slutt visste jeg ikke hva som var hva, hvem jeg var eller om jeg var verdt noe i det hele tatt. Jeg var helt nummen. Jeg reiste på impuls vekk fra der vi bodde og hjem til der familien min bor. Jeg sa til meg selv at hvis dette er meningen at skal vare, så kommer han etter og gjør ALT han kan for forholdet. Og da mente jeg ikke løfter og ord, men handlinger.

Selvfølgelig skuffa han. Var desperat innimellom, stolt og sint andre ganger. Han fridde over telefon og var helt "fra seg". Samtidig innrømte han mye av det jeg hadde mistenkt om ting han hadde gjort i tillegg til det jeg åpent visste. Jeg hadde sympati for han en stund, og trodde i øyeblikk at vi kunne fikse det. Men plutselig så jeg hvor vanvittig patetisk og svak han var. Dette var noen måneder etter at jeg hadde flyttet. Jeg tror det var noe som "klikket" i hodet mitt. Jeg begynte å se hvor blind jeg hadde vært, og måtte rett og slett "redefinere" hvordan jeg så på ham som person. Han var ikke en trygg og god person som jeg kunne vokse med, stole på, bygge et liv sammen med. Han var en usikker og egoistisk, svak jævel med et vanvittig talent for å lyve og manipulere. Uansett hvor mange koselige middager og filmkvelder vi hadde hatt, rettet ikke dette opp i løgnene, ustabiliteten, temperamentet. Det er dette du må innse om din eks også.

Etter en stund møtte jeg verdens snilleste, vakreste mann som fikk meg til å skjønne hvor utrolig dårlig jeg hadde blitt behandlet i flere år. Kanskje hadde det tatt lengre tid å komme over hvis jeg ikke hadde møtt min nåværende mann, men uansett lovte jeg meg selv at når SÅ mye dritt var avslørt, så kunne jeg ikke lukke øynene og late som at det kunne fikses. Du må høre på fornuften og ikke følelsene, og love deg selv at du ikke lar deg friste av håpet. Det er utrolig vanskelig, men så vanvittig mye bedre enn å kaste bort livet på en som potensielt vil ødelegge deg. Den dag i dag lurer jeg nesten på hvordan jeg kunne være så dum at jeg trodde jeg kunne fikse en person som ikke engang elsket seg selv og langt mindre elsket meg.

Anonymkode: 848c6...070

Takk for innlegget ditt, du forstår meg veldig virker det som. Helt klart - samtidig er god fysisk kjemi noe som kan være litt vanskelig og sjeldent å finne, og det er vel derfor så mange tviholder på håpet og følelsene til disse håpløse mennene! Alle tårene og trøbbelet fører jo til at det går dårligere på jobben, redusert livskvalitet og mye mer.. det er det ikke verdt, nei.

Sånn du følte det den gang, føler jeg meg også! Helt forvirret og vet ikke hvem jeg selv er, og helt verdiløs.

Ja-selvfølgelig skuffer de. Det har jo min eks også gjort. Han HAR rusa seg gjentatte ganger etter at jeg flyttet, han HAR vært sinna, han har vist LITE handlinger i form av at han mener disse ordene. Når det virker som om jeg forsvinner for godt, kommer han gjerne på banen igjen. Når jeg derimot har dialog og muligens vil gi han en sjanse, får jeg lite oppmerksomhet. Dersom han virkelig skulle fått en ny sjanse etter et sånt svik, så burde jo han ha kommet på banen, overøst meg med meldinger og virkelig overbevist meg? Du har helt rett, jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver, og takk for at du forstår meg (det ER utrolig vanskelig ja!)

Vi hadde også utrolig mange koselige hjemmekvelder med god mat og film, og disse kveldene savner jeg iblant...

Supert å høre at du nå har møtt en ny og fantastisk mann! Håper det samme vil skje meg også
Etter dette føler jeg jo at det er meg det er noe galt med, siden eksen så "etter noe bedre" osv, og var utro når han hadde meg hjemme...

Dette med håp og følelser - at man heller må høre på fornuften - du har så rett, og setter så godt ord på det! Her tror jeg vi er ved litt av kjernen av problemet mitt. Jeg har alltid vært en veldig følsom person, og altfor ofte handlet utfra følelser istedetfor fornuften. Jeg er irrasjonell for ofte. Jeg er også romantisk og har liksom "ønsket meg drømmeprinsen", også dukket han her opp, og sjarmerte meg veldig...

Hadde din fyr også problemer med psyken sin og med egne problemer? Min eks virker å slite veldig, han hater jobben sin, osv. Du beskriver det så godt - dette er folk som man "må fikse", og jeg har jo levd i et evig håp om at jeg kan fikse både han og alle hans problemer...

Endret 2. mai 2016 av fisk31

[seriouslyforreal]

Denne fyren kommer til å ta knekken på deg. Du spør hva han vil med deg, jeg tror han vil ha kontroll over deg. Og det har han jo allerede, bare se hvor jævlig han har behandlet deg, hvor uattraktiv han er i alle andres øyne - du holder fremdeles fast på håpet om at han plutselig skal gå fra å være en drittsekk til å bli et godt menneske, og kommer deg ikke videre i livet ditt. 

Går du tilbake til ham kommer følgende til å skje: han fortsetter med dop, festing og flørting med andre damer bak ryggen din. Du kommer til å ta ham i det en brøkdel av gangene, og hver gang vil du tenkte "dette var ille, men ikke ille nok" eller "han har jo vært så grei de siste ukene" etc. Han kommer til å snu det hele rundt og få deg til å føle skyld og utilstrekkelighet som følge av HANS gjerninger. Det har han jo gjort mange ganger allerede. Denne dynamikken vil fortsette å bryte ned selvbildet ditt, som allerede er ganske tynnslitt. Helt til han plutselig en dag ikke trenger deg mer. For en dag går han lei og du blir dumpa. Og da vil du slite mye mer enn du gjør nå, selv om du sikkert ikke tror det er mulig.

Vær så snill, vær god mot deg selv. Du har brukt all tiden din med han på å være god mot han, bra nok for han, hjelpe han, bekymre deg for han, utslette deg selv for han. Gjør det samme for deg selv i stedet!

[michaeline__07]

Kanskje du bare skal tilgi det siden du (forståelig nok) tar det så hardt. Prøv heller å jobbe med forholdet.  Dessverre så svarer nok alt for mange: "dump han", men når du sørger og syntes at dette er så vanskelig så ville jeg tilgitt det. 

Endret 2. mai 2016 av michaeline__07
bold tekst.