Jeg er handikapet og redd han ikke vil møte meg :( Kunne du dratt på date med en som var handikapet?

[Gjest Franke Ann]

Jeg er ikke TS nei.

Det var ordet "uhørt" jeg reagerte på, kjente jeg fikk en liten klump i halsen der og assosiasjoner til at jeg ikke er verdt noen ting. Ja, alle er forskjellige, og det må alle respektere. Vil jeg kjøpe meg en hund er det ikke sikkert du vil det, så alle må jo bli sammen med den de ønsker! Er ikke det jeg reagerte på, men egentlig generelt holdningen enkelte har til funksjonshemmede, som om de ikke er verdt noe som helst som sagt. 

 

Anonymkode: 311de...406

Enig i at det ikke er noe å "hisse seg opp" over, men vedkommende har allikevel rett i at det riktige er å si fra om det. Ihvertfall om det er sånn at en har hatt kontakt en stund. Respekten må jo gå begge veier. Men om det bare er snakk om "hei" og stikke ut, så syns jeg ikke en trenger det.

 

 

Var en sammenligning altså, kan være litt lett å misforstå hehe  

Anonymkode: 311de...406

Forstod

[Gjest Piraten]

Har du datet noen handikappede selv eller er du i denne tråden kun for å smiske? 

Anonymkode: 5a6b1...298

Jeg har datet ei på krykker. Hun hadde noe i føttene som gjorde at hun var avhengig av krykker. Det ble dessverre ikke oss for hun flyttet for å studere, og avstanden ble for stor. Vi er fortsatt gode venner. Holder kontakten, men hun har fått seg ny kjæreste.

[AnonymBruker]

Jeg har den uforbeholdne rettigheten at jeg helt alene kan velge hvilke kriterier jeg ønsker at min fremtidige livspartner har. Den samme rettigheten har også alle andre. Jeg kan ikke vurdere noen som potensiell kjæreste ene og alene på bakgrunn av hans/hennes eventuelle følelser. At noen blir moralsk indignert av dette, er deres problem. Og de er heller ikke ærlige mot hverken seg selv eller andre. Dere som sitter på deres høye hest og mener det er galt å ekskludere noen som potensiell kjæreste pga. funksjonsnedsettelse, hvilke kriterier mener dere er "riktige"? Hva er legitime grunner for å avvise noen?

Anonymkode: 0ac55...17a

[AnonymBruker]

Stråmannsargumentasjon. Dette er dine tanker, ingen andres. 

Da har du ikke lest tråden godt nok.

Anonymkode: 9532b...dd3

[Gjest Piraten]

Stråmannsargumentasjon. Dette er dine tanker, ingen andres. 

Jeg reagerer på frekke folk, og det må folk her inne godta. 

[AnonymBruker]

Jeg reagerer på frekke folk, og det må folk her inne godta. 

Er det frekt å ikke ønske å date noen som er handikapet?

Anonymkode: 0ac55...17a

[Gjest Franke Ann]

Jeg har den uforbeholdne rettigheten at jeg helt alene kan velge hvilke kriterier jeg ønsker at min fremtidige livspartner har. Den samme rettigheten har også alle andre. Jeg kan ikke vurdere noen som potensiell kjæreste ene og alene på bakgrunn av hans/hennes eventuelle følelser. At noen blir moralsk indignert av dette, er deres problem. Og de er heller ikke ærlige mot hverken seg selv eller andre. Dere som sitter på deres høye hest og mener det er galt å ekskludere noen som potensiell kjæreste pga. funksjonsnedsettelse, hvilke kriterier mener dere er "riktige"? Hva er legitime grunner for å avvise noen?

Anonymkode: 0ac55...17a

Hun gjør ikke anal?

[Gjest Piraten]

Er det frekt å ikke ønske å date noen som er handikapet?

Anonymkode: 0ac55...17a

Hvis det er på grunn av handikappet ja. Hvis det er for du ikke tenner på personen eller føler noe for personen nei.

[Gjest Franke Ann]

Hvis det er på grunn av handikappet ja. Hvis det er for du ikke tenner på personen eller føler noe for personen nei.

Hva om man ikke tenner på personen på grunn av handikappet da? Er man en dårlig person da?

[LeilaS]

Hvem har sagt at handicappede ikke er verdt like mye som alle andre?

Nemlig. Alle er like mye verdt selv om ikke vil date en som er handikapet. Jeg respekterer alle typer mennesker uansett om jeg vil date de eller ei.

Dere som krangler og kaller hverandre for " din stygge dritt " ta dere litt sammen da. Barnslig slik som dere holder på. 

Endret 10. november 2015 av LeilaS

[Cashbah]

Jeg har en i slekta som sitter i rullestol (ulykke). Han klarer det meste selv, bare ikke gå. Han har dame og hun gjør ikke alt for han. Hun har aldri løpt rundt for han. Han har en rullestol han kommer seg fram med. Han gjør til og med husarbeid. Hun kunne aldri bedt om en bedre mann sier hun. 

Du må fortsatt ta mange hensyn som partner til en handicap. Ikke rart mange mener det er en dealbreaker.

[Cashbah]

Haha den var god. Alle problemer finnes det en løsning på! Hjelpemidler er tingen  Og hva er stress?

Anonymkode: 311de...406

Hjelpemidler. Jeg jobber på sykehjem. Får nok av disse der.

[AnonymBruker]

Hun gjør ikke anal?

Dersom man føler at man ikke kan leve det livet man ønsker uten analsex, så må jo det være helt okei. Som sagt: Du velger helt selv. Ditt valg, din dealbreaker.

Anonymkode: 0ac55...17a

[AnonymBruker]

Enig i at det ikke er noe å "hisse seg opp" over, men vedkommende har allikevel rett i at det riktige er å si fra om det. Ihvertfall om det er sånn at en har hatt kontakt en stund. Respekten må jo gå begge veier. Men om det bare er snakk om "hei" og stikke ut, så syns jeg ikke en trenger det.

 

 

Forstod

Selvfølgelig!

Jeg er inneforstått at rullestolen er en del av meg og er opptatt av at jeg ikke er noe annerledes og bedre enn jeg er, men på den annen side må jeg si i fra at jeg sitter i rullestol, hvertfall som du sier når vi har holdt kontakten en stund. Men synes ikke en må være nødt til å skrive på profilen at en har den og den diagnosen, noe som faktisk er ganske privat og og altfor desperat spør du meg. Holder å skrive at man har en funksjonshemming, også får den som er interessert spørre hvorfor en har funksjonshemmingen og hva det er etterhvert som praten går - men for all del før daten/møtet. Men jeg selv er likevel litt tilbakeholden med å dele hva det faktisk innebærer fordi igjen vil jeg ikke dele hele livshistorien min (pga det jo kan være en jeg ikke kjenner så godt) og føle at det blir veldig fokus på funksjonshemmingen. Men er åpen og sier det som det er hvis noen spør i en kortversjon før det evt. blir ytterligere spørsmål.

Kommer egentlig litt an på hvor godt kjent jeg har blitt med h*n, er liksom ikke det første temaet jeg ville snakket om ved første gangs kontakt eller date når en vet jeg er funksjonshemmet  Tror alt dette henger mye sammen med usikkerhet ift diagnose og hvordan en skal forholde seg til en med den bestemte diagnosen, og da er det jo helt klart at åpenhet er viktig. Ikke for lite, men heller ikke for lite

Anonymkode: 311de...406

[Jolene]

Regner med de er tenåringer, uheldig i kjærlighetslivet eller seksuelt frustrerte. Andre holder ikke på sånn. 

Hadde jeg hatt følelser for henne, synes hun var pen, og likt henne som person så ja det kunne jeg. Nå dater jeg ei, så nå hadde jeg uansett ikke datet noen andre enn hun jeg dater. Hvis jeg hadde hatt ei dame som havnet utfor en alvorlig ulykke og mistet både armer og ben eller ble lam. Jeg hadde aldri gått i fra henne av den grunn. For det kunne blitt for mye stress. Jeg hadde elsket henne uansett. Jeg er såpass trent at jeg kan gå nesten hele dagen, men ingen må stresse og gå hele dagen selv om kjæresten er handikappet. 

Mange som skriver her mener det. De ville ikke datet ei/en som var handikappet. Kun for hun/han var handikappet. 

Blir flau over måten mange skriver på her inne. Håper ts gir faen i de og tenker de kun er barn enda. For det er det de må være. 

Selv er jeg i slutten av 20-årene, i et forhold på snart 6 år og er absolutt ikke seksuelt frustrert. Derimot så er jeg realistisk med tanke på hva jeg ønsker i en partner. Jeg ønsker ikke en partner som er handikapet, ikke fordi de ikke er verdt like mye som andre (for det er de selvsagt, å påstå noe annet er bare tull og tøys!), men fordi jeg ønsker ikke å måtte tilrettelegge livet mitt på den måten. For uansett hvordan man vrir og vender på det, en som er avhengig av krykker og rullestol, det krever tilrettelegging. Jeg ønsker å kunne gå turer i skogen, dra på storbyferie og leve et aktivt liv. Dersom en person hadde hatt et handikap, hadde dette satt store begrensninger for forholdet - for min del.

Noe helt annet er det dersom min nåværende partner hadde vært utsatt for en ulykke. Jeg hadde slettes ikke gått fra han av den grunn, men da hadde forholdet måttet bli annerledes enn hva det er per i dag. Bare det å bruke den slags type retorikk i en slik debatt, er merkelig. For det ER en viss forskjell på å være i et mangeårig forhold - hvor den ene blir handikapet, fremfor å kunne velge å ikke være det. Når jeg velger meg en partner, baseres dette på preferanser. En med et handikap, er ikke en del av de preferansene for min del.

For all del, jeg synes det er flott for alle som finner hverandre. Derimot så må det være lov å kunne ytre en mening uten å bli stemplet som barn, umoden, tenåringer, etc. Folk har forskjellige preferanser, det må da kunne respekteres. Å komme med personytringer og spekulasjoner er bare lavmål som jeg rett og slett synes du burde holde deg for god til.

[AnonymBruker]

Hvis det er på grunn av handikappet ja. Hvis det er for du ikke tenner på personen eller føler noe for personen nei.

Hvis det er fordi personen er overvektig og jeg ikke liker det, hva da? Eller har politiske meninger som er fullstendig motstridende mine egne? Eller vedkommende er religiøs og jeg er ateist? Dersom vedkommende ikke kan få barn/ønsker barn, men jeg ønsker barn? Er det frekt av meg å velge bort denne personen fordi det er tydelig at jeg sammen med denne ikke kan få det livet jeg ønsker? Dersom vedkommende vil bo i en by eller et land jeg ikke vil bo i? Er det frekt av meg å ikke ha lyst til å være sammen med en person som ikke får meg til å le? Er jeg frekk som ikke vil date en person som helt tydelig ikke kan ta del i det livet jeg lever pga. fysiske begrensninger, når dette er ting som beriker mitt liv og som jeg elsker å drive med?

Hva er legitimt? 

Anonymkode: 0ac55...17a

[AnonymBruker]

Jeg har den uforbeholdne rettigheten at jeg helt alene kan velge hvilke kriterier jeg ønsker at min fremtidige livspartner har. Den samme rettigheten har også alle andre. Jeg kan ikke vurdere noen som potensiell kjæreste ene og alene på bakgrunn av hans/hennes eventuelle følelser. At noen blir moralsk indignert av dette, er deres problem. Og de er heller ikke ærlige mot hverken seg selv eller andre. Dere som sitter på deres høye hest og mener det er galt å ekskludere noen som potensiell kjæreste pga. funksjonsnedsettelse, hvilke kriterier mener dere er "riktige"? Hva er legitime grunner for å avvise noen?

Anonymkode: 0ac55...17a

Selvfølgelig  Skrev det over jeg også  Viktig å huske på at alle mennesker kan bli såret og har følelser, ikke bare funksjonshemmede. Men blir lei meg for de som bare tenker på at funksjonshemmingen er et hinder. Men igjen, som jeg sier, ingen kan styre og tvinge et annet menneske til å like en - uansett om en er funksjonshemmet eller ikke. 

Anonymkode: 311de...406

[Jolene]

Dersom du ikke tror at utseende betyr en hel del her i verden, så er det nok du som lurer deg selv så til de grader.

Anonymkode: 5a6b1...298

Enig, selv forskning viser at utseendet spiller inn for at man skal bli tiltrukket en annen person. Selvsagt er det andre ting som vil påvirke også, men å påstå at utseendet ikke spiller noen rolle, blir litt for politisk korrekt for meg.

For det er flere faktorer som virker inn på attraksjon, men som ikke nødvendigvis avgjør tiltrekning:

• Utseende og fysisk tiltrekning
• Personlighet og karakter
• Nærhet
• Likhet

[Gjest Franke Ann]

Selvfølgelig!

Jeg er inneforstått at rullestolen er en del av meg og er opptatt av at jeg ikke er noe annerledes og bedre enn jeg er, men på den annen side må jeg si i fra at jeg sitter i rullestol, hvertfall som du sier når vi har holdt kontakten en stund. Men synes ikke en må være nødt til å skrive på profilen at en har den og den diagnosen, noe som faktisk er ganske privat og og altfor desperat spør du meg. Holder å skrive at man har en funksjonshemming, også får den som er interessert spørre hvorfor en har funksjonshemmingen og hva det er etterhvert som praten går - men for all del før daten/møtet. Men jeg selv er likevel litt tilbakeholden med å dele hva det faktisk innebærer fordi igjen vil jeg ikke dele hele livshistorien min (pga det jo kan være en jeg ikke kjenner så godt) og føle at det blir veldig fokus på funksjonshemmingen. Men er åpen og sier det som det er hvis noen spør i en kortversjon før det evt. blir ytterligere spørsmål.

Kommer egentlig litt an på hvor godt kjent jeg har blitt med h*n, er liksom ikke det første temaet jeg ville snakket om ved første gangs kontakt eller date når en vet jeg er funksjonshemmet  Tror alt dette henger mye sammen med usikkerhet ift diagnose og hvordan en skal forholde seg til en med den bestemte diagnosen, og da er det jo helt klart at åpenhet er viktig. Ikke for lite, men heller ikke for lite

Anonymkode: 311de...406

Ja, helt enig i at du ikke behøver å være så spesifikk. Og det å balansere hvor mye en skal fortelle, hvor mye en ikke skal fortelle, og når, er alltid en utfordring i forhold til mye forskjellig av både utvendige og innvendige "skavanker", som forteller noe om hvor mye du er "verdt" i den delen av sosial omgang som reptilhjernen styrer.

Endret 10. november 2015 av obstanazi

[AnonymBruker]

Selvfølgelig  Skrev det over jeg også  Viktig å huske på at alle mennesker kan bli såret og har følelser, ikke bare funksjonshemmede. Men blir lei meg for de som bare tenker på at funksjonshemmingen er et hinder. Men igjen, som jeg sier, ingen kan styre og tvinge et annet menneske til å like en - uansett om en er funksjonshemmet eller ikke. 

Anonymkode: 311de...406

Beklager den plumpe spørsmålsformuleringen, jeg mener det ikke på en ufin måte, men hva annet enn hinder, utfordring og begrensning er det?

Anonymkode: 0ac55...17a