Du som ikke liker barn..Hvorfor?

[Raven.Writingdesk]

Jeg liker ikke voksne folk som ikke liker barn. Det er ingen oppegående vanlige folk som misliker barn. de fleste som har så store problemer med barn er som regel sosialt amputert på en eller flere måter. Veldig egoistisk og selvsentrert. En ting er å være 16-17-18 år og litt umoden og ikke like barn, man har du bikka 20 og har issues med barn tenker jeg at du er umoden, uempatisk, selvsentrert, forenklet verdensbilde, ja, litt «enkel», for å si det rett ut.. 

Endret 11. juni 2018 av veggteppe

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg misliker ikke alle barn, men noen barn er ufordragelige!! Foreldre har hovedskylden så klart. Barneoppdragelse som er for lite konsekvent. Barn som får lov å sjefe. Barn som ikke har lært empati. Barn som skriker og hyler. Barn som ikke har gode grenser hjemme blir dessverre slike barn andre ikke liker!!

Anonymkode: 06886...7ec

Enig. Det er stort sett foreldrenes feil. Men det gjør ikke at jeg liker ungen deres noe bedre fordet om, selv om de ikke alltid er skyld i det selv. Så sånn settt kan man vel egentlig si at det er foreldrenes ansvar å sørge for at barna blir godt likt og respektert av omverdenen. Selv om det nok finnes unntak...enkelte unger tror jeg bare er født krevende og ufordragelige.

Anonymkode: b577a...856

[AnonymBruker]

Akkurat nå, veggteppe skrev:

Jeg liker ikke voksne folk som ikke liker barn. Det er ingen oppegående vanlige folk som misliker barn. de fleste som har så store problemer med barn er som regel sosialt amputert på en eller fler måter. Veldig egoistisk og selvsentrert. En ting er å være 16-17-18 år og litt umoden og ikke like barn, man har du bikka 20 og har issues med barn tenker jeg at du er umoden, uempatisk, selvsentrert, forenklet verdensbilde, ja, litt «enkel», for å si det rett ut.. 

Blir ganske «enkelt» av deg å ta en sånn konklusjon, og forferdelig dømmende på jeg si. At du liker en ting er ikke ensbetydende med at alle som er uenig med deg umodne, uempatiske, selvsentrerte etc etc.. 

Det blir jo like dumt som at jeg skal gå rundt å si det du sier, om folk som ikke liker dyr..! Eller folk som ikke liker å kjøre bil. Eller fiske. Altså...det blir alt for dumt. 

Folk må få like og ikke like det de vil uten å bli dømt på den måten du gjør.

Og om jeg nå hadde fått valget mellom å ikke like noe de fleste liker (som barn i dette tilfellet), eller være en så fordomsfull person som du virker å være....så velger jeg nok jeg førstnevnte. Tror ikke mange hadde hatt mange venner igjen om de oppdaget en dag hvor dømmende du er. 

Anonymkode: b577a...856

[Raven.Writingdesk]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir ganske «enkelt» av deg å ta en sånn konklusjon, og forferdelig dømmende på jeg si. At du liker en ting er ikke ensbetydende med at alle som er uenig med deg umodne, uempatiske, selvsentrerte etc etc.. 

Det blir jo like dumt som at jeg skal gå rundt å si det du sier, om folk som ikke liker dyr..! Eller folk som ikke liker å kjøre bil. Eller fiske. Altså...det blir alt for dumt. 

Folk må få like og ikke like det de vil uten å bli dømt på den måten du gjør.

Og om jeg nå hadde fått valget mellom å ikke like noe de fleste liker (som barn i dette tilfellet), eller være en så fordomsfull person som du virker å være....så velger jeg nok jeg førstnevnte. Tror ikke mange hadde hatt mange venner igjen om de oppdaget en dag hvor dømmende du er. 

Anonymkode: b577a...856

Om jeg sier at jeg ikke liker nynazister så er JEG den som er dømmende? Haha  

det er den som misliker intoleranse, som er intolerant..?

Det har blitt stuerent å si at man ikke liker barn/misliker barn, tilogmed avskyr og nærmest hater barn. Hva om man sa det om noen annen gruppe mennesker ? Ingen ville akseptert det. 

Nei, går du rundt og «misliker» barn så fremstår du rett og slett dum  

 

p.s: barn er ikke «en ting». De er en gruppe mennesker, som enkelte tydeligvis har bestemt seg for at det er helt greit å mislike. 

Endret 11. juni 2018 av veggteppe

[AnonymBruker]

2 minutter siden, veggteppe skrev:

Om jeg sier at jeg ikke liker nynazister så er JEG den som er dømmende? Haha  

det er den som misliker intoleranse, som er intolerant..?

Det har blitt stuerent å si at man ikke liker barn/misliker barn, tilogmed avskyr og nærmest hater barn. Hva om man sa det om noen annen gruppe mennesker ? Ingen ville akseptert det. 

Nei, går du rundt og «misliker» barn så fremstår du rett og slett dum  

Ja jeg greier ikke helt å forstå hvorfor det ikke skal være lov å mislike enkelte ting, når man har gode grunner til det. Nynazisme derimot handler jo om å hate uten spesiell grunn spør du meg, de har lite spesifikt å komme med annet enn at de misliker hvor folk kommer fra eller hvordan de ser ut..  her handler det om ting som vi synes fremstår negativt fordi de oppfører seg dårlig og som vi ikke gidder bruke tiden vår på. Ikke utelukkende fordi de er så å og så gamle eller kommer fra den og den plassen. For det synes jo jeg også er for tynt grunnlag. Så det der synes det er en dum sammenligning. 

Anonymkode: b577a...856

[Raven.Writingdesk]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg greier ikke helt å forstå hvorfor det ikke skal være lov å mislike enkelte ting, når man har gode grunner til det. Nynazisme derimot handler jo om å hate uten spesiell grunn spør du meg, de har lite spesifikt å komme med annet enn at de misliker hvor folk kommer fra eller hvordan de ser ut..  her handler det om ting som vi synes fremstår negativt fordi de oppfører seg dårlig og som vi ikke gidder bruke tiden vår på. Ikke utelukkende fordi de er så å og så gamle eller kommer fra den og den plassen. For det synes jo jeg også er for tynt grunnlag. Så det der synes det er en dum sammenligning. 

Anonymkode: b577a...856

Du sammenligner barn med en hobby eller bilkjøring. Altså, det er teit å si at man misliker en gruppe mennesker, punktum. 

Du forsøker å rettferdiggjøre at du hae antipati mot en gruppe mennesker, såklart du fremstår dum. Om det er jøder, homofile, eldre eller barn, så er det mennesker du sier du ikke liker basert på gruppen med menneske de tilhører. 

At du forsøker å sammenligne denne gruppa mennesker med ting gjør det bare værre. Du forsøker å Umenneskeliggjøre barna. Det er nøyaktig det samme som rasister og nazister gjør. 

Så ja; mennesker som går rundt å misliker/avskyr andre mennesker fordi de tilhører en annen gruppe enn demselv, de fremstår dumme. 

Endret 11. juni 2018 av veggteppe

[AnonymBruker]

10 minutter siden, veggteppe skrev:

Du sammenligner barn med en hobby eller bilkjøring. Altså, det er teit å si at man misliker en gruppe mennesker, punktum. 

Du forsøker å rettferdiggjøre at du hae antipati mot en gruppe mennesker, såklart du fremstår dum. Om det er jøder, homofile, eldre eller barn, så er det mennesker du sier du ikke liker basert på gruppen med menneske de tilhører. 

At du forsøker å sammenligne denne gruppa mennesker med ting gjør det bare værre. Du forsøker å Umenneskeliggjøre barna. Det er nøyaktig det samme som rasister og nazister gjør. 

Så ja; mennesker som går rundt å misliker/avskyr andre mennesker fordi de tilhører en annen gruppe enn demselv, de fremstår dumme. 

Du hører jo ikke på hva jeg sier. Men du får nå synes det da. Men så tror jeg samtidig majoriteten synes det er hakket «dummere» å ha en så dømmende holdning til folk som ikke liker det samme som andre liker også da:/ dumt ikke vennene dine ser ditt sanne jeg. 

Anonymkode: b577a...856

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du hører jo ikke på hva jeg sier. Men du får nå synes det da. Men så tror jeg samtidig majoriteten synes det er hakket «dummere» å ha en så dømmende holdning til folk som ikke liker det samme som andre liker også da:/ dumt ikke vennene dine ser ditt sanne jeg. 

Anonymkode: b577a...856

Det er ikke «ting» du ikke liker. Det er mennesker. 

Men du forsetter å kalle barn for «ting» fordi det høres bedre ut. Men: barn er mennesker. Og da er det en bestemt gruppe mennesker du ikke liker.

Hva er argumentene for å ikke like barn da? At noen av dem søler og sikler? Griser? - det gjør faktisk mange andre grupper mennesker også. Mennesker med ulike lidelser for eksempel. Avskyr du/dere disse menneskene også? 

Hva annet? - jo, noen barn er kanskje høylytt? Igjen: det finnes voksne mennesker som også er høylytt. 

- Jeg tror ærlig talt de som «avskyr/ikke liker» barn, de sliter med segselv.

Det er en ærlig sak å si at «jeg er ikke så flink med barn, så vi går som regel ikke så godt over ens» fordi det er jo DET som er sannheten. DU går ikke godt over ens med barn. For barn stort sett går godt over ens med de aller fleste. 

Problmet ligger jo hos deg, ikke en hel gruppe mennesker du ikke takler. 

[Guppy88]

På 10.11.2015 den 1.31, Arabella skrev:

Hvilken sammenheng har stakittgjerde, stasjonsvogn og hund med barn?

Det er momentet i den klassiske familiedrømmen.

[Occulta]

Jeg vil ikke si at jeg ikke liker barn... jeg synes ofte de er utrolig søte og barnelatter og små babyer kan røre meg til tårer. Jeg har også sterke morsinstinkter som slår inn når jeg er sammen med andres barn. 

Samtidig har jeg aldri kjent lysten på egne barn, aldri følt noe behov for å bli mor. Jeg synes at livet med barn virker utrolig stress. Barn er krevende, bråkete, ofte møkkete og grisete. Jeg har dårlig kjemi med barn, og skjønner ikke helt hvordan jeg skal kommunisere med dem. Jeg skjønner meg ikke på barnelek. Jeg orker ikke tanken på at jeg må vie mye fritid til å f.eks være med barna på aktiviteter som jeg overhode ikke er interessert i.. f.eks fotball eller korps. Jeg klarer ikke å «fake» begeistring over ting eller gjøre meg til slik at barn skal like meg eller ville leke sammen etc. 

Jeg ønsker ikke å måtte vie all den tiden og alle pengene på et familieliv som jeg ikke synes frister. Jeg vil ha fri til å kunne dra hvor jeg vil og gjøre hva jeg vil. Kunne ligge på sofaen en søndag å lese en bok, i fred og ro. 

Jeg har også lest at mye forskning viser at frivillig barnløse er lykkeligere enn barnefamilier. Man blir mindre lykkelig av barn, samtidig ender ekteskap oftere i skilsmisse dersom det er barn i bildet. Jeg ser for meg et liv bare meg og min kjære, hvor vi kan nyte hverandre og alt hva livet kan by på, uten mas og kjas. Vi har mange nieser og nevøer som vi er glad, så vi får leke foreldre innimellom  

det er mange ting med barn og småbarnslivet som virker stress, men jeg vil ikke si at jeg hater unger eller ikke liker dem. Men jeg må innrømme at jeg trives best uten barn rundt meg. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, veggteppe skrev:

Det er ikke «ting» du ikke liker. Det er mennesker. 

Men du forsetter å kalle barn for «ting» fordi det høres bedre ut. Men: barn er mennesker. Og da er det en bestemt gruppe mennesker du ikke liker.

Hva er argumentene for å ikke like barn da? At noen av dem søler og sikler? Griser? - det gjør faktisk mange andre grupper mennesker også. Mennesker med ulike lidelser for eksempel. Avskyr du/dere disse menneskene også? 

Hva annet? - jo, noen barn er kanskje høylytt? Igjen: det finnes voksne mennesker som også er høylytt. 

- Jeg tror ærlig talt de som «avskyr/ikke liker» barn, de sliter med segselv.

Det er en ærlig sak å si at «jeg er ikke så flink med barn, så vi går som regel ikke så godt over ens» fordi det er jo DET som er sannheten. DU går ikke godt over ens med barn. For barn stort sett går godt over ens med de aller fleste. 

Problmet ligger jo hos deg, ikke en hel gruppe mennesker du ikke takler. 

Det var da voldsomt:) hva med å godta at andre ikke liker barn da? Så slipper du den frustrasjonen. 

Og ja. Jeg liker ikke høylytte og brautende voksne heller, så vet du det.

Anonymkode: b577a...856

[AnonymBruker]

1 time siden, veggteppe skrev:

Jeg liker ikke voksne folk som ikke liker barn. Det er ingen oppegående vanlige folk som misliker barn. de fleste som har så store problemer med barn er som regel sosialt amputert på en eller flere måter. Veldig egoistisk og selvsentrert. En ting er å være 16-17-18 år og litt umoden og ikke like barn, man har du bikka 20 og har issues med barn tenker jeg at du er umoden, uempatisk, selvsentrert, forenklet verdensbilde, ja, litt «enkel», for å si det rett ut.. 

Wau! 😳

Anonymkode: 364f3...cfe

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Occulta skrev:

Jeg vil ikke si at jeg ikke liker barn... jeg synes ofte de er utrolig søte og barnelatter og små babyer kan røre meg til tårer. Jeg har også sterke morsinstinkter som slår inn når jeg er sammen med andres barn. 

Samtidig har jeg aldri kjent lysten på egne barn, aldri følt noe behov for å bli mor. Jeg synes at livet med barn virker utrolig stress. Barn er krevende, bråkete, ofte møkkete og grisete. Jeg har dårlig kjemi med barn, og skjønner ikke helt hvordan jeg skal kommunisere med dem. Jeg skjønner meg ikke på barnelek. Jeg orker ikke tanken på at jeg må vie mye fritid til å f.eks være med barna på aktiviteter som jeg overhode ikke er interessert i.. f.eks fotball eller korps. Jeg klarer ikke å «fake» begeistring over ting eller gjøre meg til slik at barn skal like meg eller ville leke sammen etc. 

Jeg ønsker ikke å måtte vie all den tiden og alle pengene på et familieliv som jeg ikke synes frister. Jeg vil ha fri til å kunne dra hvor jeg vil og gjøre hva jeg vil. Kunne ligge på sofaen en søndag å lese en bok, i fred og ro. 

Jeg har også lest at mye forskning viser at frivillig barnløse er lykkeligere enn barnefamilier. Man blir mindre lykkelig av barn, samtidig ender ekteskap oftere i skilsmisse dersom det er barn i bildet. Jeg ser for meg et liv bare meg og min kjære, hvor vi kan nyte hverandre og alt hva livet kan by på, uten mas og kjas. Vi har mange nieser og nevøer som vi er glad, så vi får leke foreldre innimellom  

det er mange ting med barn og småbarnslivet som virker stress, men jeg vil ikke si at jeg hater unger eller ikke liker dem. Men jeg må innrømme at jeg trives best uten barn rundt meg. 

Dette!

Anonymkode: 364f3...cfe

[Raven.Writingdesk]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var da voldsomt:) hva med å godta at andre ikke liker barn da? Så slipper du den frustrasjonen. 

Og ja. Jeg liker ikke høylytte og brautende voksne heller, så vet du det.

Anonymkode: b577a...856

Jeg liker ikke trangsynte, intolerante mennesker, hva med å godta det?  

[Raven.Writingdesk]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wau! 😳

Anonymkode: 364f3...cfe

Jeg har aldri møtt noen med høy sosial intelligens, som er empatisk og behagelig å være sammen med, som «ikke liker barn». De som «ikke liker barn» har som regel en god del fellestrekk. Mangel på toleranse,  og romslighet for andre, høy grad av egoisme, er enkelte fellesnevnere  

 

[Bonusmammaen]

Denne diskusjonen blir like teit som:

"hvorfor liker du ikke dyr?"

Alle er da forskjellige. Respekter hverandre å gå videre.. vi har alle forskjellige preferanser i livet. Jeg liker barn, men som voksne så er alle barn forskjellige. Alle er ikke like sjarmerende og hyggelige. 

[Gjest BearMama]

Jeg er ikke veldig begeistret for barn.

Men jeg elsker sønnen min over alt på jord. Jeg tolerer alt han medfører.

Men andre barn som hyler, skriker og gjør mye ut av seg synes jeg like slitsomt som før jeg barn. Forskjellen er at jeg kan mer empati med de foreldrene jeg ser sliter eller der barnet bare har slått seg vrang. Og jeg blir enda mer provosert når jeg ser at barnet er bråkete og grinete pga dårlig oppdragelse.

Jeg var på lekeplassen med sønnen min en helg og der var det noe polakk unger som herjet uten noen foreldre som fulgte med. De skremte vettet av de andre barna og trodde de eide den offentlige lekeplassen og ingen skulle få leke med sandkassen og en sånn bøtte med lenke  til en bøtte som kunne heises oppi en skuff der sanden kunne samles og så slippes ut.

Da sønnen min gikk bort for å leke med sandleken så kom den ene ungen bort og prøvde å skubbe han bort mens ham brølte «nei, du får ikke lov». Da gikk jeg rett bort og satt han på plass om at her måtte alle få leke og at de måtte dele. Jeg sto over sønnen min og fulgte med som en hauk og da trakk de to bråkemakerne seg bort. 2 minutter etter kom alle de ande barna for å leke sammen med heisetingen og det ble straks bedre stemning på lekeplassen.

Ofte er det foreldrene som er skyld i ufordragelige barn.

Endret 21. juni 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

På 11.6.2018 den 20.02, veggteppe skrev:

Jeg liker ikke trangsynte, intolerante mennesker, hva med å godta det?  

Nå er det vel du av oss to som ikke godtar andres meninger, er det ikke? Det er jo du som kverulerer og kaller meg stygge ting fordi jeg ikke liker det samme som deg;)

Anonymkode: b577a...856

[AnonymBruker]

Kjenner jeg ser på folk som bedyrer sitt hat mot barn som mindre intelligent. Samme ulla som de som skriker at de hater utlendinger. 

Anonymkode: 454d0...025

[AnonymBruker]

Jeg har barn selv, og de liker jeg. Ellers er det særdeles få unger jeg liker. Det hjeloer ikke om de er i familie eller vennekretsen heller. Det går på personligheten deres som med voksne. De fleste er sutrete, masete, stygge og ekle. Snørr og matklin i skjønn forening. De bæsjer, tisser, spyr og gulper i alle retninger. Hoster de, så høres det ut som de spyr opp hårballer. De er dumme. Jeg vet mye av dette er fordi de er barn og ikke ferdig utviklet, men det hjelper liksom ikke likevel. Det finnes knapt en unge som ikke er en vandrende bakteriebombe. De er alltid syke i en eller annen form. Når jeg tenker meg om, så er jeg ikke overstadig begeistret for voksne heller. Mange griser ute og går der og. Hygiene er visst et fremmedord for mange. Kanskje ikke rart ungene blir små ufyselige vesener når foreldrene er det. 

Anonymkode: 55a3f...ba9