Du som ikke liker barn..Hvorfor?

[AnonymBruker]

26 minutter siden, FarDareisMai skrev:

Hm, hvorfor liker ikke man eldre, tenåringer, menn i førtiårene, damer i tyveårene, osv, osv. Unger er da like mye en del av samfunnet som de andre aldersgruppene. Uoppdragne folk irriterer meg, uansett alder og kjønn, det samme gjelder for uoppdragne unger. Men i barns tilfeller er det unnskyldt, da det er foreldrenes ansvar å få folk av ungene sine.

Det gjør de da virkelig ikke mindre plagsomme.

Anonymkode: 454d0...025

[AnonymBruker]

Veldig mange rare svar her. Hvis grunnen til at dere ikke liker barn er at de er bråkete, griser med mat, snørrete og ikke kan prates med, betyr det jo bare at dere ikke liker barn før de fyller åtte. Er svært få tiåringer som oppfører seg slik mange her skisserer at "alle barn generelt" gjør. 😀

Synes det er rart å synes et menneske er ufordragelig i 15-16 år, og SÅ skal man plutselig like det???

Anonymkode: d472f...f70

[Gjest FarDareisMai]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør de da virkelig ikke mindre plagsomme.

Anonymkode: 454d0...025

Tja, har vel litt med innstilling å gjøre. Er ikke vanskelig å si til en unge at han skal slutte å sparke i en stolrygg, eller hva nå de driver med som er så plagsomt. Hvis foreldrene reagerer på at jeg snakker til gullungen deres, så får de som regel høre det. De fleste unger jeg er borti i hverdagen er stort sett greie, normale unger. Men på enkelte her, så skulle en tro at unger er irriterende bare fordi de eksisterer. 

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke unger, og jeg vil vel kalle meg selv oppegående i de fleste andre situasjoner. Min grunn for å mislike barn (for hat er det ikke) er dessverre min egen bakgrunn. Jeg ble nemlig mobbet, og det til de så grader. Det fikk meg til å miste det filteret vi har som kaller barn søte, og jeg ser da på alle barn som jeg gjør på voksne. Så da kan du tenke deg selv hvordan du ville sett på en voksen som løper rundt som en tulling rundt deg og skriker se på meg hvert femte sekund.. ville du ønsket å være med en slik en? Heller ikke jeg. Men som sagt: hat er det ikke, kun en (meget kraftig) aversjon. Jeg er nå passert de 30 og har akseptert: jeg får ikke barn. Det betyr ikke at jeg er et kaldt menneske, for dyr er jeg meget sympatisk med og får lett gode relasjoner med dem. men menneskebarn? nei.. de viste meg hvor onde man kan være bak en englefasade.

Anonymkode: fd935...58c

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke barn, "liker ikke" blir nesten ikke sterkt nok -jeg sterkt misliker barn blir mer riktig for hva jeg føler. Jeg liker kun kusinene mine, fordi de er helt rå og har litt voksen humor, har nesten aldri sett på de som barn. 

Jeg irriterer meg over alt barn gjør, men nesten mer over foreldre som ikke tar kontroll over de. Når barn gråter(les: skriker) så er det som om det koker over inni meg og jeg kunne nesten kastet ungen i veggen bare for at den skal være stille. Vær glad for at jeg ikke jobber i barnehage  De er skitne, rullet i dritt, klissete og snørrete, fulle av bakterier. Blir kvalm av at foreldrene lar barna leke på ekle skitne statue-lignende greier som er i byen, som de klatrer og slikker på. Kjempe ekkelt. Barn er bakterie-bomber rett og slett. I tillegg så bare løper de rundt, roper og skriker og begynner å gråte (igjen, skriiike) når de ikke får det som de vil. 

Så kommer de som forsterker hatet mitt mot barn: foreldre som ikke kan oppdra barna sine til å kunne normal folkeskikk. Jeg lærte som liten at man skal oppføre seg rundt andre hvert fall, ikke løpe rundt i butikker og på kjøpesentre, forsvinne, rope og skrike. Jeeez. Men er ikke overraskende, for de samme foreldrene bare dytter barnevogna si i ræva di for å komme forbi. Eier ikke folkeskikk selv. 

Og de som krever at du skal hjelpe de med å bære barnevognen på/av buss/trikk/whatever, som om jeg vil det etter dine med-mødre kjørte vogna inn i meg, eller de som blokkerer hele veien ved å gå med 2-3 barnevogner i bredden slik at det er umulig å komme forbi. Så nei, jeg hjelper deg ikke med barnevognen din med den skitne ungen din, og i tillegg så gir du meg den skitne siden av barnevognen for å løfte opp og inn i trikken. Om du trenger hjelp, ta med deg noen og ikke krev at vi skal være hyggelig mot deg når du påtvinger oss griningen og skrikingen til ungen din på trikken og ellers i det offentlige rom. 

Føltes godt å få en liten utblåsning.

Anonymkode: 773ef...259

[AnonymBruker]

På 11. februar 2016 den 21.47, AnonymBruker skrev:

Veldig mange rare svar her. Hvis grunnen til at dere ikke liker barn er at de er bråkete, griser med mat, snørrete og ikke kan prates med, betyr det jo bare at dere ikke liker barn før de fyller åtte. Er svært få tiåringer som oppfører seg slik mange her skisserer at "alle barn generelt" gjør. 😀

Synes det er rart å synes et menneske er ufordragelig i 15-16 år, og SÅ skal man plutselig like det???

Anonymkode: d472f...f70

Betyr ikke at de blir noe bedre etter at de fyller 8, mange blir drittunger, mobbere, fjortiser som fniser og ler høyt av latterlige ting osvosv inntil de blir 19-20 og begynner å bli litt mer voksen og fornuftig i tankegangen. Liker ingen under 19, drittunger hele gjengen. 

Anonymkode: 773ef...259

[AnonymBruker]

På 11/8/2015 den 18.23, AnonymBruker skrev:

"Jeg liker ikke barn" ,
"jeg hater barn",
(kanskje) ...
"jeg skal ikke ha barn".

Hører dette så ofte at, ja, det får meg til å undre. Hva er det folk tenker da?
(tenker da på folk over 20, forhåpentligvis med litt vett i knollen).

Anonymkode: afd16...0e4

Folk sier ikke alltid det de mener. Sånne utsagn har sjeldent med barnehat eller noe i nærheten av det å gjøre.

Jeg liker ikke barn/jeg hater barn er typisk å si av folk som er uvante med barn fordi få i omgangskretsen har barn for eksempel. 

Jeg skal ikke ha barn er typisk å si fordi man ikke har kommet et sted det er aktuelt å tenke nøye gjennom som livsvalg enda, eller man bare sier det for å roe ned menn rundt en så de ikke håper de skal bli pappa hver gang man ligger med dem.. 

Anonymkode: 00ae6...e9a

[AnonymBruker]

Men det må da være et faktum, helt objektivt sett, at unger trenger mye oppmerksomhet, omsorg og veiledning, gjør ting som ikke passer seg i mange situasjoner og vet mindre enn voksne. Jeg tror ikke dere diskuterer om barn er slik eller sånn, det store spørsmålet er vel hvorfor noen til tross for alle særegenhetene ved barn "elsker" unger mens andre er likegyldige til dem eller misliker dem? Jeg regner med at svaret er at vi som art er "programmert" til å ta vare på avkommet vårt for å sikre artens overlevelse. Man snakker om hormoner som gjør at man knytter seg til barn og liker barn, på tross av klissete fingre og vond lukt. Litt som forelskelse! Vi overskylles av hormoner og idealiserer den nye partneren – så lenge hormonbølgen varer. Det jeg innbiller meg er at ganske mange voksne har hormoner i omløp, som gjør at de vil ta vare på barn, men at det ikke gjelder alle. Selv har jeg aldri interessert meg for barn eller ønsket meg barn, og jeg holder ikke babyer med mindre jeg virkelig er nødt. Jeg har et mye mer meningsfullt forhold til hundene mine – som jeg elsker på tross av bæsj, sikkel og røyting – enn jeg har til barn. (Forøvrig: noen i tråden her sa at barn er mer intelligente enn hunder. Det stemmer visstnok ikke før barnet er ca tre - fire år gammelt .) Jeg har heller ikke det minste snev av dårlig samvittighet eller følelse av å være egostisk selv om jeg (er 45 år gammel) ikke har fått barn. Det er, som flere har påpekt, mer enn nok mennesker i verden.

Anonymkode: b7720...7c7

[AnonymBruker]

På 8.11.2015 den 18.56, Carrot skrev:

Hvis barn er bråkete er det vel egentlig mer foreldrene sin "skyld" enn barna tenker jeg, så å laste barna for manglende oppdragelse blir litt feil - men ut over det er det selvsagt helt greit å hverken like barn eller ønske seg barn. Men så var det noe med det å formulere seg - å si man "hater barn" er utrolig sterkt. For egen del hater jeg pedofile overgripere liksom, det er milevis mellom det og å "hate" barn.. bare sånn for å sette ting litt i perspektiv..

Haha... adhd.. torrettes.. og andre ting kan og være det som gjør at ting er som de er..ikke alltid foreldrene.

Anonymkode: 868b0...5b1

[AnonymBruker]

Jeg liker generelt sett barn, men det er mange barn jeg ikke liker. Det er barn som er resultater av dårlig oppdragelse og grensesetting. Barn som maser, skriker, hyler og får raseriutbrudd. Jeg har ingenting imot babyer, som gjør akkurat det samme, men forskjellen er at det er sånn babyer kommuniserer. Barn vet bedre. De burde vite bedre om foreldrene gadd å bry seg. 

Anonymkode: 6831b...dcb

[AnonymBruker]

På 11.2.2016 den 21.47, AnonymBruker skrev:

Veldig mange rare svar her. Hvis grunnen til at dere ikke liker barn er at de er bråkete, griser med mat, snørrete og ikke kan prates med, betyr det jo bare at dere ikke liker barn før de fyller åtte. Er svært få tiåringer som oppfører seg slik mange her skisserer at "alle barn generelt" gjør. 😀

Synes det er rart å synes et menneske er ufordragelig i 15-16 år, og SÅ skal man plutselig like det???

Anonymkode: d472f...f70

Etter 20 begynner folk å bli ok. Men jeg liker dem jo ikke nødvendigvis, de er bare mindre irriterende. Er vel ingen som liker alle mennesker.

Anonymkode: fe5e6...b9e

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet på barneskole og ikke faen om jeg setter et barn til verden inn i det der!
Jobber i butikk nå og barn er stort sett en irritasjon - foreldre som ikke klarer å holde styr på dem,
ufordragelige, løper rundt og skal ta på absolutt alt. Jeg blir gærn!
Tolererer enkelte barn, det gjør jeg, men glad jeg kan levere de fra meg igjen.

Anonymkode: cb5c4...460

[AnonymBruker]

Jeg liker dårlig andres barn, men elsker mine egne  

jeg eier ikke barnetekke, og får liksom ikke kontakt.... jeg kan kose, bysse og like babyer, men sliter med 2-10åringer. 

Ungdommer er jeg flink med, de kan jeg snakke med og få noe fornuftig ut av  

Det er ikke barna, det er meg. Og jeg prøver å skjule det, men blir nok lett gjennomskuet av barnas venner... 

Anonymkode: c9078...b49

[AnonymBruker]

Liker eller liker ikke barn. Hm.

Vel jeg liker vel egentlig barn. Er onkel til 5 barn og de er hærlige og flotte på hver sin måte.

Men da jeg var stefar til ei jente så ble det en annen side av saken.

Det er vel ikke jenta i seg selv som var problemet,selv om hun stadig oppførte seg som en drittunge.

For det er foreldrene som skal oppdra barnet til å oppføre seg og læres til å bli ett bedre menneske.

Men min stedatter var både frekk å stygg i munnen,kjeftet på sin mor og truet med det ene og det andre hvis hun ikke fikk viljen sin.

Anonymkode: 79848...bdf

[Carrot]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Haha... adhd.. torrettes.. og andre ting kan og være det som gjør at ting er som de er..ikke alltid foreldrene.

Anonymkode: 868b0...5b1

barn med de diagnosene bråker ikke, de er syke - og ja du har rett, syke barn er ikke foreldrenes "feil" men - noen ganger kan foreldrene bidra til at en sykdom utarter seg mer enn den kanskje behøver også... Så jo, normalt sett er det veldig ofte slik at om barna "bråker" er det foreldrene som normalt sett "har skylden" enten man som forelder liker det eller ikke. Og så er det krystallklart at sykdom ikke er "bråk" 

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 27 år og synes barn er relativt plagsomme. På kollektivtransporten og butikken hyler de uten grunn, de er masete og lite intelligente. Særlig når foreldrene adopterer teknikken "ignorerer vi dem lenge nok, vil de sikkert slutte". Var på en åtte timer lang togtur fra Oslo til Stavanger her om dagen, med et barn som lå i midten av midtgangen hele togturen og skrek av full hals mens han pælmet løs på gulvet, og foreldrene kunne ikke brydd seg mindre om hvorvidt han plaget de resterende 98% av de som satt i vognen. Hadde jeg vært hakket mindre konfliktsky hadde jeg krevd at de skulle ta seg av ungen og gitt oss andre litt ro.

 

Barn som oppfører seg greit er helt ok. Men synes det er ekkelt når jeg ser dem grave seg i nesen for å så spise det de får tak i. Jeg synes også småbarnsforeldre som tror de er universets midtpunkt er irriterende. Case in point: småbarnsforeldre som er på trikk/buss og er så engasjert i telefonsamtalen at de ikke har tid til å spør pent om å få hjelp til å løfte vogna av transportmiddelet, men heller bare knipser på nærmeste person. Da får jeg lyst til å si noen mindre barnevennlige gloser. Det er ikke min feil at du har valgt å sette barn til verden, og i tillegg har valgt en svær, tung vogn som du trenger hjelp til å løfte av transportmiddelet, og da selvsagt fra den enden av vogna som er mest grisete (dvs. den enden som har vært i bakkekontakt, mens foreldrene selv løfter fra den enden som har håndtak). Synes barn nå til dags er mer uspiselige enn barn var for type 20 år siden, og foreldrene mine er enige. Før i tiden hadde småbarnsforeldre litt kustus på barna, mens nå er det jo ville-vesten-tilstander.

Anonymkode: a8d22...768

[Myrsnipa]

Synes det var fint å se her at så mange føler det likt som meg. Jeg føler meg til tider unormal som ikke liker unger så godt, så det var fint å se at flere synes det. Grunnene er mye det samme som er nevnt her tidligere.  Barn gir meg ingenting. Er ikke interessert. Når alle andre i min omgangskrets har barn så er det ikke til å unngå barneprat og omgås barn. Har jo ingen problem med å skjønne morskjærligheten og alt det innebærer.  Og jeg er jo glad i nevøene mine. Men kjenner at jo eldre de blir jo bedre. Og ja jeg savner veninnene mine også. De har ikke tid til så mye annet enn barn. Thats life. De får vel tid en gang i fremtiden. He he.  

Jeg er uansett glad for mitt frie liv! Men er lei av å bli dømt for det. Noen vil aldri skjønne.

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke GUTTEbarn. Spesielt de blonde, blekhudede og blåøyde. Synes de er ekle og stygge. Har aldri likt dem. Brunhårete gutter er ikke like stygge. Syns ikke de blonde finnes sjarmerende eller søte eller noen ting. Har et par lyshårede fæle nabogutter som kjæresten min synes er såååååå søte...blir helt dårlig av å høre han snakke om dem. Blir også dårlig bare jeg hører stemmene deres, og må ofte gå å stenge døra eller vinduet så jeg slipper å høre de gnålete stemmene deres. Guttebarn er bråkete, herjer, roper og oppfører seg generelt som ville aper uten hensyn til omverdenen. Det er iallfall min erfaring med dem.

Jenter derimot er ofte søte og mye roligere l enklere å få noe vettugt ut av. Synes de virker mye mer intelligente og smarte enn gutter. 

Så, jeg håper jeg ALDRI får en gutt l om jeg blir gravid en gang. Da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Mulig jeg ikke tør ta sjansen. 

Anonymkode: b577a...856

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha barn, sånn er det bare. Jeg liker rett og slett ikke barn. Det er ingen spesiell grunn til det, og jeg skjønner heller ikke hvorfor jeg må rettferdiggjøre valget mitt ovenfor andre hele tiden.

Anonymkode: 4c4d1...e4f

[AnonymBruker]

Jeg misliker ikke alle barn, men noen barn er ufordragelige!! Foreldre har hovedskylden så klart. Barneoppdragelse som er for lite konsekvent. Barn som får lov å sjefe. Barn som ikke har lært empati. Barn som skriker og hyler. Barn som ikke har gode grenser hjemme blir dessverre slike barn andre ikke liker!!

Anonymkode: 06886...7ec