Tysk: Stor forbokstav på substantiv

[AnonymBruker]

Hvorfor skrives tyske substantiv med stor forbokstav?

Anonymkode: 8e912...a67

[Gjest Overrasket]

Det samme var også i bruk på dansk, norsk og engelsk, men kun tysk har beholdt denne regelen. Hvorfor skyldes nok at leseren raskere skulle kunne tilegne seg budskapet i teksten. Målet med hele den kompliserte tyske gramatikken var ironisk nok å gi en rytme og et rammeverk for at man lettere skulle forstå et skriftlig budskap.

[Gjest Zeitgeist]

Det samme var også i bruk på dansk, norsk og engelsk, men kun tysk har beholdt denne regelen. Hvorfor skyldes nok at leseren raskere skulle kunne tilegne seg budskapet i teksten. Målet med hele den kompliserte tyske gramatikken var ironisk nok å gi en rytme og et rammeverk for at man lettere skulle forstå et skriftlig budskap.

Helt riktig, min gode mann!

Og for å utbrodere dette litt: Å skrive ord som tar substantiv-mening* med stor forbokstav (eller majuskel som det så fint heter) i ei setning, bidrar til å gjøre teksten lettere og raskere å lese. En stor forbokstav gir signal om at ordet er et substantiv og fungerer derfor som en orienteringshjelp.  

*Substantiv-mening: Bl.a verb og adverbialer ++ kan gjøres om til substantiv

[AnonymBruker]

Det samme var også i bruk på dansk, norsk og engelsk, men kun tysk har beholdt denne regelen. Hvorfor skyldes nok at leseren raskere skulle kunne tilegne seg budskapet i teksten. Målet med hele den kompliserte tyske gramatikken var ironisk nok å gi en rytme og et rammeverk for at man lettere skulle forstå et skriftlig budskap.

Jeg synes ikke det er lettere å forstå budskapet når substandiv er skrevet med stor forbokstav.

Anonymkode: 8e912...a67

[AnonymBruker]

En stor forbokstav gir signal om at ordet er et substantiv og fungerer derfor som en orienteringshjelp.  

 

Så hvorfor fjernet vi regelen på norsk?

Anonymkode: 8e912...a67

[Gjest Zeitgeist]

Jeg synes ikke det er lettere å forstå budskapet når substandiv er skrevet med stor forbokstav.

Anonymkode: 8e912...a67

Det har vært forsket * på dette, og jamfør resultatene disse studiene kom frem til, så vil stor forbokstav gi bedre leseevne og høyere lesehastighet. 

I tillegg kommer det @overrasket sa, den tyske grammatikken er såpass innfløkt at man trenger all hjelp man kan få. 

* PDFen er på tysk

Så hvorfor fjernet vi regelen på norsk?

Anonymkode: 8e912...a67

Det vet jeg sannelig ikke. Kanskje @overrasket, @okapi og/eller @arabella kan hjelpe?

[AnonymBruker]

Det har vært forsket * på dette, og jamfør resultatene disse studiene kom frem til, så vil stor forbokstav gi bedre leseevne og høyere lesehastighet. 

Men tregere skrivehastighet siden du på trykke shift hver gang du skal skrive et substantiv. 

Anonymkode: 8e912...a67

[Gjest Overrasket]

Så hvorfor fjernet vi regelen på norsk?

Anonymkode: 8e912...a67

Jeg vil tippe at det først og fremst var en mote-sak, og kanskje at det ga datidens nordmenn en følelse av å opponere mot  det konservative danske målet og samfunnsforholdene nevnte språk representerte. 

Helt riktig, min gode mann!

Og for å utbrodere dette litt: Å skrive ord som tar substantiv-mening* med stor forbokstav (eller majuskel som det så fint heter) i ei setning, bidrar til å gjøre teksten lettere og raskere å lese. En stor forbokstav gir signal om at ordet er et substantiv og fungerer derfor som en orienteringshjelp.  

*Substantiv-mening: Bl.a verb og adverbialer ++ kan gjøres om til substantiv

Du er alltid så mye mer velformulert enn meg! 

[AnonymBruker]

Språket etter 1850
I 1870- og 80-årene ble det gjort noen endringer i den danske skrivemåten her i landet. Fram til da hadde verbene hatt en egen form i flertall. Nå skulle flertallsbøyningen bort. Skolene sluttet etter hvert å bruke store forbokstaver i substantivene, og de gotiske trykkbokstavene ble skiftet ut med de latinske vi bruker i dag. 
http://www.skoleforum.com/stiler/saeroppgave/det.aspx?id=2307

"Verb hadde en egen form i flertall"?

Anonymkode: 9ab51...aa3

[Gjest Overrasket]

"Verb hadde en egen form i flertall"?

Anonymkode: 9ab51...aa3

Altså dersom flere personer gjør en handling sammen. Dette er veldig vanlig fortsatt på språk som italiensk. Leggiamo = "vi leser". Leggete = "dere leser". 

[Gjest Zeitgeist]

Jeg vil tippe at det først og fremst var en mote-sak, og kanskje at det ga datidens nordmenn en følelse av å opponere mot  det konservative danske målet og samfunnsforholdene nevnte språk representerte. 

Du er alltid så mye mer velformulert enn meg! 

Derom strides de lærde, men jeg takker så meget