Hvordan vet man at man har valgt riktig?

[AnonymBruker]

Hvordan vet man at man har valgt riktig utdannings- og yrkesvei?

Er det slik at alle dere brenner for det dere jobber med/studerer? Eller kan man trives i livet uten å drive med noe man virkelig brenner for?

 

Har dager hvor jeg tenker at jeg har valgt riktig og ser lyst på fremtiden, men ikke alltid. Tenker stadig på hvordan det ville vært å studere noe annet. Er jo så mye som virker spennende. Blir fryktelig usikker når jeg har så motstridende tanker.

 

Jeg synes det er mye som kan være spennende i min bransje og vet jeg får en bra og givende jobb etter studiene, men har ikke følt hittil at dette er noe jeg brenner for akkurat. Ikke føler jeg at det er noe annet jeg brenner for heller, for å være ærlig.

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: cfe95...db7

[AnonymBruker]

Noen?

Anonymous poster hash: 792f4...f0b

[Safiye]

Vil ikke akkurat si at jeg brenner for studiet mitt, men jeg er veldig glad for at det ble dette studiet fremfor noe annet. Jeg hadde alltid trodd at jeg skulle studere noe helt annet innenfor en annen retning, men endte opp på det studiet jeg går nå fordi jeg ville studere i Oslo og dette var det eneste muligheten. 

Jeg er ganske sikker på at dette er riktig fordi jeg trives ganske godt sosialt på skolen, men viktigst fordi jeg gleder meg til å komme på forelesninger og jobbe med fagene. En annen ting som får meg til å tro at jeg har valgt riktig er fordi jeg senere kan få en god A4- jobb på kontor etter studiet, noe jeg har lyst til. Jeg har alltid trodd at jeg skulle studere noe innenfor helse, helt konkret farmasi, men nå grøsser jeg av tanken av å måtte bruke mye studietiden i laboratoriet. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det kommer an på hvor viktig jobb er for deg. Noen jobber for å leve, andre lever for jobben. Hvor på skalaen er du? Jeg trodde jeg var på "jobber for å leve"-siden, at det var ett fett hvilken jobb jeg hadde, bare jeg fikk lønna mi så jeg kunne ha en meningsfylt fritid. Tok en kort utdanning, fikk en godt betalt jobb. Helt greit yrke, mange fordeler i tillegg til at jeg satt igjen med nok på kontoen hver måned til å finne på sprell. Men jobben ga meg ingen mening.  Jeg oppdaget at jeg har et stort behov for utvikling. Når det meste blir rutine og kollegaene ikke gir meg all verdens de heller, da så jeg ingen grunn til å bli. Fant meg ny jobb og nå trives jeg mye bedre. Jobben er viktig for meg. Det er der jeg tilbringer mesteparten av dagen og for meg er arbeidsoppgaver viktigere enn kollegaer. Selvfølgelig er et hyggelig arbeidsmiljø fint, men jeg henger ikke med noen av dem etter jobb, for å si det sånn. Men det er min personlighet som gjør det, det er ikke noe galt med kollegaene mine. 

Finn ut hva som er det viktige for deg, så finner du fort ut om jobben din er stedet du vil være. Et skifte kan gjøre underverker om du er på feil sted.

Anonymkode: 83319...04e

[Fashionistaen]

.

Endret 2. september 2023 av Fashionistaen

[Eriks]

Hvordan vet man at man har valgt riktig utdannings- og yrkesvei?

Er det slik at alle dere brenner for det dere jobber med/studerer? Eller kan man trives i livet uten å drive med noe man virkelig brenner for?

 

Har dager hvor jeg tenker at jeg har valgt riktig og ser lyst på fremtiden, men ikke alltid. Tenker stadig på hvordan det ville vært å studere noe annet. Er jo så mye som virker spennende. Blir fryktelig usikker når jeg har så motstridende tanker.

 

Jeg synes det er mye som kan være spennende i min bransje og vet jeg får en bra og givende jobb etter studiene, men har ikke følt hittil at dette er noe jeg brenner for akkurat. Ikke føler jeg at det er noe annet jeg brenner for heller, for å være ærlig.

Anonymous poster hash: cfe95...db7

Er du som meg kommer du aldri til å vite det. Jeg er passe fornøyd med jobben min, men det er ofte et herk å dra hjemmefra. Ville mye heller gått arbeidsledig om jeg var styrtrik. Selv om jobben i utgangspunktet er variert føler jeg fort at dagene blir like. Likevel tror jeg at jeg har valgt rett. Andre jobber og studier føles like ille eller verre de også. 

[AnonymBruker]

Jeg var helt sikker på hva jeg skulle studere, helt siden ungdomskolen faktisk. Tema var det samme uansett, selv om det var forskjellige retninger og måter å studere det på. Jeg tok den veien jeg hadde tenkt hele veien, og begynte på studiet et par år etter vgs (andre årsaker til at det ble friår på meg). Innenfor studiet kunne man velge tre retninger, og en av dem var den veien jeg var heeeelt bestemt på at jeg skulle gå. Retning nr. 2 var ikke helt meg, og den tredje muligheten var det siste jeg skulle gjøre i hele verden. 

Vel.. Livet endrer seg. Nå tar jeg doktorgrad innenfor retning nr 3. og elsker det! 
Jeg var helt sikker på at jeg hørte til i retning nr 1, og kom så langt at jeg tok alt utenom masteroppgaven der. Og så bytta jeg til retning nr. 3, til både min egen og alle andres store forundring. Og ja, nå er det doktorgrad innenfor feltet.. 

Jeg var i tvil flere ganger underveis i studiet, fordi jeg hadde medstudenter som virket totaloppslukt av visse tema, og jeg følte ikke at jeg hadde nok entusiasme. Det jeg ser nå i ettertid er at ting skjer, planer endres og ikke minst blir interesser endret over tid. Det jeg hvertfall aldri skulle gå er nå plutselig min hverdag. Og det jeg var så fast bestemt på at jeg skulle gjøre, kan jeg aldri tenke meg å gjøre lenger. Jeg er jo fremdeles innen samme hovedretning, alle retningene faller jo inn under samme paraply, og jeg bruker kunnskapene mine fra utgangspunktet, men på en helt annen måte. Så min store lidenskap i livet ble plutselig endret

 

Anonymkode: a14e4...eb9

[AnonymBruker]

Denne tråden minner meg litt om en setning som er skrevet over brua på Blindern t-bane, "fremtiden min lå på resttorget" eller noe lignende :)

Anonymkode: 6359b...9ca

[AnonymBruker]

Det er normalt å tvile litt iblant på sine egne valg, jeg vil si at man har valgt riktig dersom man har mange flere dager der man føler det er "riktig" enn dager det bare føles kjipt. Men dersom man har flere av de dagene alt bare er tungt og man føler det ikke gir noe så bør en faktisk virkelig tenke seg om før man brenner inne med et studie og en karriere man innerst inne ikke ønsker over tid. Men for all del, dette er lettere sagt enn gjort når man er fokusert på bare å få ferdigstilt en utdannelse koste hva det koste vil. Det sies så mye om at det er viktig å fullføre, noe det også er. På den annen side kan det å ta feil utdannelse (ut fra hva en vil trives med på sikt) være en kostbar feil. Sitter i den situasjonen feil og rent personlig har jeg tapt mye på det :/

Anonymkode: fae3e...e2f

[AnonymBruker]

Vil ikke akkurat si at jeg brenner for studiet mitt, men jeg er veldig glad for at det ble dette studiet fremfor noe annet. Jeg hadde alltid trodd at jeg skulle studere noe helt annet innenfor en annen retning, men endte opp på det studiet jeg går nå fordi jeg ville studere i Oslo og dette var det eneste muligheten. 

Jeg er ganske sikker på at dette er riktig fordi jeg trives ganske godt sosialt på skolen, men viktigst fordi jeg gleder meg til å komme på forelesninger og jobbe med fagene. En annen ting som får meg til å tro at jeg har valgt riktig er fordi jeg senere kan få en god A4- jobb på kontor etter studiet, noe jeg har lyst til. Jeg har alltid trodd at jeg skulle studere noe innenfor helse, helt konkret farmasi, men nå grøsser jeg av tanken av å måtte bruke mye studietiden i laboratoriet. 

Kan jeg spørre hva de studerer?

Anonymkode: b01fa...8b3

[Strixvaria]

Hvordan vet man at man har valgt riktig utdannings- og yrkesvei?

Er det slik at alle dere brenner for det dere jobber med/studerer? Eller kan man trives i livet uten å drive med noe man virkelig brenner for?

 

Har dager hvor jeg tenker at jeg har valgt riktig og ser lyst på fremtiden, men ikke alltid. Tenker stadig på hvordan det ville vært å studere noe annet. Er jo så mye som virker spennende. Blir fryktelig usikker når jeg har så motstridende tanker.

 

Jeg synes det er mye som kan være spennende i min bransje og vet jeg får en bra og givende jobb etter studiene, men har ikke følt hittil at dette er noe jeg brenner for akkurat. Ikke føler jeg at det er noe annet jeg brenner for heller, for å være ærlig.

Anonymous poster hash: cfe95...db7

Tror de fleste har det sånn. Har vært der selv flere ganger  Men så har jeg også byttet studie og retninger flere ganger underveis da..  De aller fleste jeg kjenner har byttet studie minst én gang, så det er vel ganske normalt såvidt jeg vet, dette med å slite med å bestemme seg. Ikke minst at man kanskje finner ut underveis at studiet ikke var det man hadde trodd, at det var noe annet som virket mer interessant eller andre ting som gjør at man ender opp med å bytte.

Jeg studerer fag jeg finner interessante, og har masse ekstra studiepoeng da jeg har tatt både 40 og 50 studiepoeng i semesteret i mange år nå, så jeg er kanskje litt utenom gjennomsnittet sånn sett. Men da har jeg også hatt muligheten til å prøve forskjellige fagområder, ta litt fag her og der og sjekke ut enkeltemner jeg synes høres interessante ut. Sitter igjen med ganske bred kompetanse på flere områder, men siden det er snakk om samfunnsvitenskap og humaniora så spørs det dessverre litt med brukbarheten av alle disse fagene.. Men jeg angrer ikke   

Vurderte å begynne på sykepleien nå i høst i stedet for å ta master nettopp for å gjøre noe litt mer matnyttig hvor jeg vet jeg får jobb etter endt studium, og jeg synes forsåvidt sykepleie høres greit ut, men så er det det at medisin, anatomi, og ikke minst alt som følger med selve jobben som sykepleier ikke akkurat er noe jeg kan si at jeg brenner for eller ville sett frem til med stor entusiasme og glede, så for min del hadde det blitt feil å ta den utdanningen. Interessen må være til stede, mener jeg. Man trenger ikke nødvendigvis ha en brennende lidenskap, men en viss interesse tror jeg er helt 100 % nødvendig for å gjøre det bra uansett hva man driver med. Også for sin egen del; jeg kan tenke meg at det vil være utrolig kjedelig og lite givende å studere noe eller arbeide med noe du har null interesse for, og det er ikke ålreit for noen.

Samtidig går det an å ha flere tanker i hodet samtidig. Jeg har brukt mine studieår på å kvalifisere meg for masteropptak innenfor flere fagfelt, har mange undervisningsfag hvis jeg finner ut at jeg vil ta PPU og kan dermed jobbe som lektor med opprykk, eller jeg kan jobbe innenfor sosialt arbeid (har fag fra feltet), organisasjon, og samfunnsvitenskapsrelaterte bransjer mer generelt. Nå er det jo stor rift om typiske departementsjobber f.eks., men jeg tror det er lurt å tenke både interesse og anvendelighet i studiene, og jeg har da prøvd å sikre meg i flere ender slik at jeg kan jobbe med mer enn bare én ting. Det er ikke alle fagene jeg har tatt som jeg har elsket over alt på jord liksom, men jeg har da tenkt at dette faget er nødvendig å ha hvis jeg vil ha mulighet til å jobbe med x eller y, og er kanskje veldig relevant på slike og sånne arbeidsplasser. 

[rox]

 

Vurderte å begynne på sykepleien nå i høst i stedet for å ta master nettopp for å gjøre noe litt mer matnyttig hvor jeg vet jeg får jobb etter endt studium, og jeg synes forsåvidt sykepleie høres greit ut, men så er det det at medisin, anatomi, og ikke minst alt som følger med selve jobben som sykepleier ikke akkurat er noe jeg kan si at jeg brenner for eller ville sett frem til med stor entusiasme og glede, så for min del hadde det blitt feil å ta den utdanningen. Interessen må være til stede, mener jeg. Man trenger ikke nødvendigvis ha en brennende lidenskap, men en viss interesse tror jeg er helt 100 % nødvendig for å gjøre det bra uansett hva man driver med. Også for sin egen del; jeg kan tenke meg at det vil være utrolig kjedelig og lite givende å studere noe eller arbeide med noe du har null interesse for, og det er ikke ålreit for noen.

Samtidig går det an å ha flere tanker i hodet samtidig. Jeg har brukt mine studieår på å kvalifisere meg for masteropptak innenfor flere fagfelt, har mange undervisningsfag hvis jeg finner ut at jeg vil ta PPU og kan dermed jobbe som lektor med opprykk, eller jeg kan jobbe innenfor sosialt arbeid (har fag fra feltet), organisasjon, og samfunnsvitenskapsrelaterte bransjer mer generelt. Nå er det jo stor rift om typiske departementsjobber f.eks., men jeg tror det er lurt å tenke både interesse og anvendelighet i studiene, og jeg har da prøvd å sikre meg i flere ender slik at jeg kan jobbe med mer enn bare én ting. Det er ikke alle fagene jeg har tatt som jeg har elsket over alt på jord liksom, men jeg har da tenkt at dette faget er nødvendig å ha hvis jeg vil ha mulighet til å jobbe med x eller y, og er kanskje veldig relevant på slike og sånne arbeidsplasser. 

Hva med vernepleie eller sosionom?

 

 

 

[Safiye]

Kan jeg spørre hva de studerer?

Anonymkode: b01fa...8b3

Økonomi og ledelse/siviløkonom

[Strixvaria]

Hva med vernepleie eller sosionom?

 

Vurderte å gå sosionom ved siden av masteren, men det var så mye obligatorisk oppmøte at da hadde jeg nesten ikke kunnet jobbe ved siden av. Det samme gjelder for øvrig sykepleien, men der forstår jeg oppmøtekravene litt bedre.. I tillegg har jeg forstått det sånn at arbeidsmarkedet ikke er sånn veldig gunstig for denne yrkesgruppa (eller for barnevernspedagoger) for tiden, så føler ikke at det ville vært et trygt valg slik som sykepleie. Vernepleie er uaktuelt, da jeg ikke har lyst til å jobbe med psykisk syke. 

Så det får bli som det blir..