Når man ikke klarer å..

[AnonymBruker]

være seg selv.

 

Jeg sitter her med en utrolig dårlig følelse. Jeg har datet en mann en stund og det gikk bra først, men på et punkt så ble jeg rar og klarer ikke lenger å være meg selv.

 

Noen som kjenner seg igjen? Og har tips til hvordan jeg kan snu denne "trenden"?

Dette føler jeg at er meg på en god dag: Livlig, positiv, smilende,leken, selvironisk og pratsom. (hvilket jeg var i starten)

 

De siste gangene jeg har truffet daten har jeg vært: Stille, selvhøytidelig, sjenert og redd?

Jeg vet ikke hva det er med meg, men jeg klarer ikke lenger å være meg selv. Det er så ubehagelig å vite at man egentlig ikke er sånn som jeg plutselig har begynt å uttrykke. Og jeg har så vanvittig lyst til å vise at "Jeg er ikke sånn som jeg framstår nå!"

 

Men jo mer jeg får panikk angående hvordan jeg framstår, jo vanskeligere blir det å snu denne atferden.

 

Hvis dette ga mening for noen her inne? Så setter jeg kjempestor pris på tips. For dette har vært et problem for meg med de siste fem personene jeg har hatt endel dates med, og det er det samme mønsteret hver gang.

Anonymous poster hash: ae6b2...474

[Sandie]

Ja,det er nok ganske vanlig.Tror løsningen er å ikke ta seg selv og datingen så alvorlig,og ikke stille for høye krav til seg selv,at man må være sånn og slik..Så enkelt og så vanskelig

Prøv å flytte fokuset over på om du liker han,fremfor å fokusere på om han liker deg.For det gjør jo menn når de velger å treffe deg igjen flere ganger.

[AnonymBruker]

Er det ikke litt sånn å være forelsket / interessert i noen?

Jeg blir ihvertfall en ispinne, stille og kjedelig i hans nærvær når jeg begynner å få ordentlig følelser.
Rett og slett fordi jeg er så nervøs for å si eller gjøre noe feil. Det slår som regel motsatt ut, for de tingene jeg klarer å si blir alltid helt teite og usammenhengende haha....
Har fått høre at det er litt av sjarmen. Selv syntes jeg det var ganske søtt når en mann ble sånn mot meg, kjempe nervøs når vi møttes og stamma og klarte ikke si noe fornuftig (altså ikke over tid da, noe som ville vært ødeleggende, men i korte stunder over et par ganger), da visste jeg at han likte meg godt, og det gjorde han.

Anonymous poster hash: 2c898...871