Hva gjorde dine foreldre feil?

[AnonymBruker]

Ingen foreldre er perfekte, men vi har vel alle et ønske om å være så gode foreldre som mulig.

Jeg lurer på, hva mener du at dine foreldre gjorde galt?

Jeg kan begynne. Jeg mener at mine foreldre ikke tok det alvorlig når min bror fortalte at han slet med å få venner, og at han ble mobbet på skolen. Min bror har slitt unødvendig mye fordi mine foreldre ikke tok tak i ting.

De forskjellsbehandlet også guttene og jentene (eldste barn og tredje barn er gutter, nr 2 og 4 jenter). Jentene har hatt langt strengere regler å forholde seg til når det gjaldt hva de fikk gjøre, når de måtte være hjemme, hvilke fritidsaktiviteter de fikk gå på ("karate er ikke en jentesport" - sitat pappa), hvem de fikk leke med.

Anonymous poster hash: 5b57f...6b0

[AnonymBruker]

Pappa var altfor lat. Han hadde tusen ideer om morsomme ting han ville gjøre med meg, men til syvende og sist var han altfor glad i å sitte i sofaen og lese avis.

Moren min var ganske ustabil en periode etter skilsmissen, brukte meg som støttespiller og venninne (jeg var 12), var fryktelig selvsentrert og labil. Jeg skal ikke gå i detalj, men det var ganske heavy saker. I tillegg la hun veldig press på hva jeg skulle gjøre og hvilke valg jeg skulle ta, det var viktig for henne at jeg var mest mulig vellykket, noe hun kunne vise fram.

Nå når jeg har barn selv er jeg derfor opptatt av å gjøre ting med barna, ikke alltid vente til neste uke (og sitte hjemme og drikke øl i stedet), å være voksen og trygg, selv når jeg har det vanskelig, og la barna finne sin egen vei. Pendelen som svinger;)

Når det er sagt, kommer jeg garantert til å gjøre andre feil. Etter å ha vært forelder noen år selv har jeg fått større respekt for hvor stor oppgaven er, og ser at mamma og pappa gjorde sitt beste ut fra sine forutsetninger. Og de gjorde mye bra også! Den perfekte forelder finnes vel knapt, alle har vi våre styrker og svakheter...

Anonymous poster hash: f00dd...c7f

[AnonymBruker]

Var og er fortsatt mye mer opptatt av broren min enn meg. Alle hans bragder er større enn mine, uansett hva det måtte være, også i tilfeller hvor det jeg har gjort faktisk er større.

 

De tar ikke selvkritikk - det nytter ikke å snakke om det hvis man f.eks. skulle bli såret av noe de har gjort, for de vil aldri forstå og de vil aldri si unnskyld for noe.

Anonymous poster hash: 16b3c...c44

[AnonymBruker]

Var og er fortsatt mye mer opptatt av broren min enn meg. Alle hans bragder er større enn mine, uansett hva det måtte være, også i tilfeller hvor det jeg har gjort faktisk er større.

De tar ikke selvkritikk - det nytter ikke å snakke om det hvis man f.eks. skulle bli såret av noe de har gjort, for de vil aldri forstå og de vil aldri si unnskyld for noe.

Anonymous poster hash: 16b3c...c44

Akkurat sånn var det hos oss også...

Anonymous poster hash: 5b57f...6b0

[MariaHP]

Vel, jeg har ikke mye å klage på men mamma kunne lært meg å rydde opp etter meg. Hun har selv sagt at hun ikke gadd å ta kampen, og heller ryddet rotet mitt selv. Kunne ønske jeg var litt mer ryddig av meg! Jeg rydder og ordner nå som jeg har stiftet familie, for de andre er like rotete 😂

[AnonymBruker]

De slo og var aldri engasjert i verken lekser eller privatlivet mitt. Men da jeg begynte å tjene godt med penger var de mine bestevenner . Gjett hvem som ikke bryr seg om hvem nå 😉

Anonymous poster hash: 06078...09f

[Gjest morhjertegod]

Moren min var for selvsentrert, laget mye drama, manipulerte pappa og oss barna. Lite kjærlig og såret med stygge kommentarer. Men pappan min veiet opp for det, med å være rake motsetning.

[AnonymBruker]

Ingen foreldre er perfekte, men vi har vel alle et ønske om å være så gode foreldre som mulig.

Jeg lurer på, hva mener du at dine foreldre gjorde galt?

Jeg kan begynne. Jeg mener at mine foreldre ikke tok det alvorlig når min bror fortalte at han slet med å få venner, og at han ble mobbet på skolen. Min bror har slitt unødvendig mye fordi mine foreldre ikke tok tak i ting.

De forskjellsbehandlet også guttene og jentene (eldste barn og tredje barn er gutter, nr 2 og 4 jenter). Jentene har hatt langt strengere regler å forholde seg til når det gjaldt hva de fikk gjøre, når de måtte være hjemme, hvilke fritidsaktiviteter de fikk gå på ("karate er ikke en jentesport" - sitat pappa), hvem de fikk leke med.

Anonymous poster hash: 5b57f...6b0

 

 

Mine gjorde mye. Mor var psykisk koko i mange år.Skulle drepe meg da jeg var 6år.Hun ble innlagt,jeg fikk ingen hjelp.Mor tilbake i hverdagen.Psykisk mobbing/terror hver jævla dag.

Far slo,for å sette ord på følelser var ikke mannfolk -aktig.

Det å vite at noen er glad i deg er viktig.Si til barna at du elsker dem,ofte !!

Jeg fikk sperrer på mye,dette var en ting jeg har slitt mye med.Men i dag er jeg kommet så langt at jeg kan både skrive og si jeg elsker deg til barna.

Anonymous poster hash: f659e...01f

[Rotemor]

Jeg skulle også ønske at jeg ble ryddemor!

Foreldrene mine hadde for mange barn. De klarte ikke følge opp skole, lekser. Huset var kaos...

Men de ivaretok oss på andre måter og elsket oss høyt

[AnonymBruker]

Mamma slo og fløy på meg. Dessuten var hun bitter på skjebnen og at faren min ikke var bra nok.

Husker enda angsten når barnehagedagen nærmet seg slutten.

Hun brukte mye ironi, så jeg husker jeg kunne begynne å hulke av redsel hvis hun plutselig skrøt av meg.

Anonymous poster hash: 80794...0a0

[AnonymBruker]

Foreldrene mine fikk barn når de var 40 år og med dårlig helse. Bodde på en plass hvor det var 1 mil til nærmeste jevnaldrende. De orka aldri finne på noe, kjøre meg til hun som bodde langt unna, selv ikke hvis det var bursdagsselskap.

De levde/lever etter et veldig skille mellom mann og kvinne. Kvinner er inne å lager mat, vasker osv. Mennene er ute. Noe så vil si at pappa og broren min stortsett satt å så på at jeg og mamma gjorde alt, og hadde null respekt for jobben vi gjorde. Kunne komme inn i sko, rote og skitne det til rett etter vi hadde hatt rubdvask. Kunne ikke si noe, det var jobben min.

Jeg ble mobbet gjennom hele barne og ungdomsskolen. Det var samme skolen. De gjorde ingenting, for man kunne ikke ta opp slikt på et lite sted. Istedet fikk jeg beskjed om å skjerpe meg og ikke tro det var synd i meg. Da jeg prøvde å ta livet mitt, lo de av meg.

Osv.

Anonymous poster hash: 74545...1c2

[AnonymBruker]

Ekstrem forskjellsbehandling

Anonymous poster hash: 426da...b08

[Gjest]

Min far gjorde alt feil. 

 

 

Min mor gjorde ikke så mye feil egentlig. Ihvertfall ingen store feil. 

[MinnisMus]

De formerte seg.

[Tanuki]

Faren min var alt for streng, kunne kjefte og rope for hver minste ting, selvom det var hans feil, om jeg eller broren min prøvde å forklare ble han bare rasende. husker magen knøt seg bare jeg hørte bilen hans parkere. prøvde alltid å holde meg unna ham, inviterte aldri venner hjem heller, var bare så  ydmykende å sitte å prate med venner og så plutselig kommer han inn på rommet rasende for et eller annet. Han var særlig streng mot broren min, vet ikke hvorfor, men broren min begynte med selvskading pga ham. Tok aldri selvkritikk eller noe heller. hadde det ikke hvert fordi han er en god bestefar til gutten min ville jeg nok kuttet all kontakt. heldigvis har jeg en svigerfar som er helt fantastisk. 

[Acinonyx]

Mamma kjeftet mye. Hver dag. For den minste ting. Selvsagt er det mislykket som oppdragelsesmetode, men det verste og mest ydmykende for oss barna var at hun gjorde det foran vennene våre også. Det var flaut å ta med folk hjem fordi vi aldri visste når hun kunne eksplodere.

Da vi ble tenåringer ga hun oss gjerne alkohol når vi skulle på fest, men kunne samtidig innprente for søsteren min og meg at hun kom til å "flå oss levende" hvis hun fant ut at vi drev og lå med gutter når vi var ute, for det var vi aaaltfor unge til. Tror aldri hun reflekterte over sin egen inkonsekvente tankegang og moral, ei heller de potensielle følgene av fyll blant mindreårige.

[AnonymBruker]

Bare småtterier, de var flinke, omsorgsfulle, reflekterte og sørst og fremst snille. Kunne kanskje fulgt opp skolearbeid litt bedre.

Det blir litt sånn:de var aldri sinte, det mente jeg var litt feil for da jeg var ungdom/ung voksen, var jeg litt konfliktsky og ble redd hvis noen hevet stemmen, trodde det var veldig alvorlig. Har aldri blitt kjefta på i mitt liv. Men det fant jeg jo ut av, og ser på som en fordel og et ideal nå: være bestemt, men ikke kjefte.

Anonymous poster hash: c4e15...0e8

[AnonymBruker]

Forskjellsbehandling av oss barna, de som hadde en far som hun likte ble dullet med, vi andre som var resultat av dårlige menn ble behandlet deretter.

Feil prioritering av penger feks. ut på byen fremfor mat til barna.

Juling daglig til de barna hun ikke syntes om.

 

 

Anonymous poster hash: 2c855...df4

[AnonymBruker]

Vi fikk en del fysisk straff og pappa kunne bare eksplodere av sinne. Vi snakket sjeldent om dype ting og da broren min havnet litt utpå følte jeg meg glemt i noen år. Heldigvis hadde jeg verdens beste "sviger" familie på den tiden som tok godt vare på meg.

Rart å tenke tilbake. Mine foreldre har forandret seg mye og nå er de virkelig verdens beste. Vi er mye sammen, snakker om alt og de stiller alltid opp, uansett.

Anonymous poster hash: efaef...430

[Wit]

Hadde en mor med MEGET varierende humør. I tillegg forskjellsbehandlet de (og gjør det fortsatt) meg og min lillesøster. Og ikke I min favør for å si det slik. De hatet også å rydde og vaske noe som gjorde at jeg nesten hadde støv på hjernen de første årene etter at jeg flyttet hjemmefra (og det gjorde jeg som 16 åring).

 

Kan ikke huske egentlig at noen var veldig raus med kjærlighetserklæringer heller hjemme....

 

Selv har jeg tatt lærdom av dette, og min datter vet helt klart hva jeg føler for henne. I tillegg har vi et ryddig og skikkelig hus. Mine foreldre er på besøk, men det er mest fordi de jo er besteforeldre til vår datter. Hadde det ikke vært for det hadde vi nok hatt mye mindre kontakt.

 

Jeg har klart meg veldig godt I livet, mens min lillesøster ikke nødvendigvis er på samme sted. Så kanskje er det ikke veldig lurt av foreldre å forskjellsbehandle på denne måten. De som er "engelen" tror kanskje at det alltid skal være sånn og at jorda dreier seg rundt deres akse...... ikke vet jeg...