AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2015 #81 Skrevet 24. oktober 2015 PS jeg gjorde det aldri igjen etter den ene gangen. Anonymous poster hash: 9e664...f63
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2015 #82 Skrevet 24. oktober 2015 Nei, men de har et valg. Det er ingen som MÅ kutte seg selv. Jeg har vært kraftig deprimert selv, med selvmordstanker, og jeg hadde aldri noen trang til å skade meg selv. Selvskading er noe stort tull, og man ender bare opp med å se arrete og fæl ut. Det er svært støtende for andre rundt å se oppkuttede armer. Alle selvskadere bør tvangsinnlegges.Anonymous poster hash: e8cce...c9e Så du mener du er fasiten på hvordan alle skal og må reagere? Selv om du ikke hadde behov for å skade deg selv betyr det ikke at andre ikke har det. Prøv å løft blikket litt lengre bort fra deg og ditt. Jeg skadet meg i 5 år, aldri så ille at jeg endte på legevakta, men dog. Hver gang det snakkes om selvskadere krymper jeg, men gjør alt for at ingen skal se hvordan jeg reagerer når temaet tas opp. Det er svært få som vet om plagene jeg hadde, og de færreste vil nok mistenke meg for å ha hatt slike problemer. Det jeg har mest lyst til, og en dag håper jeg på å være sterk nok, er å med rak rygg fortelle alle disse uvitende hvordan det er å leve med psykiske problemer. Hvordan det er å skade seg selv og å ønske og dø. Men enn så lenge velger jeg å forholde meg taus i samtaler hvor det tas opp hvor store egoister disse er. Jeg gjorde 3 forsøk på å ende livet. Heldigvis ble jeg fanget opp, og tatt vare på. Jeg var så ufattelig langt nede og så ikke en utvei. De som var der for meg tok på meg med silkehansker, de stelte for meg og gjorde alt for at jeg skulle skjønne at jeg faktisk ikke var ubetydelig. Etter det hadde gått en tid med hjelp så jeg endelig at det var et liv der ute jeg ønsket å leve, der og da var det ikke noe liv jeg ønsket, men jeg skjønte at det var mulighet for et liv med glede. Selvskadingen ble på en måte halmstrået jeg klamret meg til på veien ut av mørket. "Jeg trenger ikke skade meg i dag, blir det allikavel for vanskelig i morgen kan jeg gjøre det da" Jeg hadde noe jeg kjente til som kjentes trygt og godt på en vei som kjentes umulig å gå. Når jeg nå tenker tilbake kan jeg egentlig ikke forstå hvordan jeg kunne hate livet så intenst. I dag har jeg alt jeg drømmer om, og krymper meg bare ved tanken på hva jeg har gjort mot meg selv og mine nærmeste. Problemene jeg da hadde var allikavel høyst reel.Anonymous poster hash: 4003b...e55 1
Cashbah Skrevet 24. oktober 2015 #83 Skrevet 24. oktober 2015 Sykepleiere skal ikke snakke til pasienter på den måten, uansett kontaktårsak. Pasienter skal behandles med verdighet og respekt. 2
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2015 #84 Skrevet 24. oktober 2015 Sykepleiere skal ikke snakke til pasienter på den måten, uansett kontaktårsak. Pasienter skal behandles med verdighet og respekt. Du har jo rett..og det hadde vært flott om det var virkeligheten..men det er det svært ofte ikke. Anonymous poster hash: 611d2...94b
Cashbah Skrevet 24. oktober 2015 #85 Skrevet 24. oktober 2015 Du har jo rett..og det hadde vært flott om det var virkeligheten..men det er det svært ofte ikke. Anonymous poster hash: 611d2...94b Har ofte opplevd dette blant kolleger, spesielt utenlandske.
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2015 #86 Skrevet 24. oktober 2015 Har ofte opplevd dette blant kolleger, spesielt utenlandske. Har vært langtidspasient, med flere store operasjoner, jeg har møtt mye helsepersonell, over flere sykehus og de fleste ufine var norske. Noen av de utenlandske var mer praktisk fokusert, ikke så person-fokusert. Dermed kunne man føle seg overkjørt. Men de var sjelden direkte ufine. Det var det de norske som var. Regner med at de som var direkte ufine hadde vanskelig for å håndtere eget stress og egen frustrasjon, samtidig som de var litt mer arrogante og defensive. Jeg er evig takknemlig for noen få som var som engler i det hele, de veiet opp for de andre. Anonymous poster hash: 611d2...94b
AnonymBruker Skrevet 27. oktober 2015 #87 Skrevet 27. oktober 2015 Nei, det er selvfølgelig ikke greit!! Anonymous poster hash: da756...ef0
pantora Skrevet 27. oktober 2015 #88 Skrevet 27. oktober 2015 Nei, det er ikke greit. Jeg har sydd mange ganger, alltid møtt fantastiske sykepleiere men har møtt noen utrolig kjipe leger. Jeg tror på ingen måte at jeg har det verre enn andre, og det er virkelig ingenting som er mer skammelig enn å ta den telefonen til legevakta og si at jeg har skadet meg selv - igjen. Jeg hater at jeg opptar legens verdifulle tid og energi, og jeg er uendelig takknemlig for at de tar i mot meg. Har et trykk inni meg som er så sterke at jeg faktisk tror jeg vil dø dersom jeg ikke får utløp for det. Å bli møtt at en hyggelig lege/sykepleier gjør på ingen måte at jeg vil skade meg mer slik at jeg får komme tilbake og få mer "kos og klem". Man kan ikke sammenligne psykisk syke pasienter med de som har vært uheldige eller blitt syke, grunnlaget og utgangspunktet er helt anderledes, men respekt og en viss form for forståelse synes jeg man bør kunne forvente.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå