Er det greit å snakke til pasientene slik!?

[AnonymBruker]

Legen syr deg uten bedøvelse fordi han regner vel med at du ikke øsnker å gå glipp av smerten sying medfører.

Hvis legen tror man 'nyter' den smerten man får av å sy burde han kanskje se seg om etter et nytt yrke, selvskading handler ikke om å føle smerte samme hva. At ts skadet seg og kanskje trengte den smerten da hun skadet seg betyr ikke at all smerte og alt som er vondt alltid er 'godt'. Mange skammer seg veldig i ettertid av selvskading, og å bli møtt på den måten gjør alt mye verre, det burde både leger og sykepleiere vite.

Selvfølgelig skal selvskadere få smertelindring på lik linje med alle andre pasienter.

Anonymous poster hash: d3f32...0f0

[AnonymBruker]

Her kan du forresten lese om hvor du kan klage ts

https://helsenorge.no/rettigheter/klageordninger

 

Håper du slipper sånne ubehagelige legebesøk i fremtiden, ingen skal bli møtt på den måten når de trenger hjelp.

Anonymous poster hash: d3f32...0f0

[AnonymBruker]

Send rapport på henne. Dette er uakseptabel oppførsel, og legen burde fått henne ut av rommet...

Du burde opplevd støtte og omsorg etter å ha gjort dette mot deg selv. Det hun gjorde hadde jeg ALDRI akseptert!

Anonymous poster hash: b7a6a...9ca

[AnonymBruker]

 

Nei, det er ikke greit å snakke til folk på den måten. På den andre siden så er det jævlig irriterende med selvskadere som med viten og vilje kutter seg gang på gang på gang på gang, og gjør at andre må vente lenger og skaper kø på legevakten for folk som ofte er mer alvorlig syke. Meget mulig det har vært en slik dag og at det gikk utover deg, hvilket som sagt ikke er greit. Men du bør skaffe hjelp for problemene dine, snarest.

Anonymous poster hash: c3152...ca1

 

De som kutter seg selv har faktisk problemer, det er ikke fordi det er så gøy å sitte på legevakta hele kvelden. Eller fordi de vil ødelegge for noen andre. De har problemer inni seg (for å si det enkelt,og det like stilles for meg med andre sykdommer)Og når det gjelder kø så er det bare sånn det er, de som har de alvorligste problemene blir prioritert ,så det trenger du ikke bekymre deg for. Hver gang jeg har vært på legevakten/kommet med ambulanse så har det blitt prioritert fremfor noen som har mindre skader.

Anonymous poster hash: 2f477...1b0

[Gjest supernova_87]

 

Mulig jeg overregarer, men jeg ble sint og lei meg!

Jeg skada meg selv, helt idiotisk, jeg vet, men jeg gjorde nå en gang det.

Så måtte jeg på legevakta for å sy. Legen var forsåvidt snill og hyggelig, men sykepleieren var ikke det! Noe av det første hun sa var: "Herregud, hvorfor er du så dum at du gjør dette mot deg selv!? Skjønner du ikke at du kommer til å få arr for livet??", jeg svarte ikke, bare så ned, skammet meg, og da sier hun "herregud, svar da!". Jeg bare mumlet "vet ikke"..

Legen fant ut at det var best å sy det ene såret uten bedøvelse, og spør underveis om det gjør vondt, før jeg rekker å svare, svarer sykepleieren "for" meg: "Det er da uansett ikke nøye, det hun gjør mot seg selv er mye verre".

 

Alt dette sa hun til meg på en sikkelig nedlatende måte. Greit, det er noe i det hun sier, men en "moralpreken" var virkelig ikke det jeg trengte. Det kostet meg mye å ta kontakt med legevakta og det å bli møtt på denne måten var ikke hyggelig i det hele tatt!

 

Overreagerer jeg...?

Anonymous poster hash: 21e41...1d1

 

Nei, du overreagerer ikke. Dessverre blir selvskadere ofte møtt slik i systemet. Det du skal gjøre er å sende en klage til sykehuset/legevakten på denne sykepleieren. 

 

Jeg skjønner at dette såret deg, og dette viser at sykepleieren har ingen innsikt i hva som er bakgrunn for selvskading. Det er utrolig synd at du skulle bli møtt på denne måten, men jeg håper ikke dette hindrer deg fra å gå til legevakten neste gang du trenger å syes. Det går også an å gå til legevakten før du har skadet deg, og si fra om at du er i en krise og trenger en akuttsamtale for å ikke skade deg. Hvis du ikke har prøvd det før så går det også an å ringe Mental Helse sin hjelpetelefon eller Kirkens SOS sin hjelpetelefon når du har det skikkelig ille, kanskje å snakke om det vil hjelpe deg til å ikke trenge å skade deg. 

 

Jeg blir så utrolig frustrert over at dette skal være nødvendig. For meg er det så mye som er så selvsagt: Selvsagt snakker man ikke sånn til et annet voksent menneske, selvskader eller ei! Selvsagt behandler man ikke noen som føler seg så dårlig at de har skadet seg selv på en slik nedverdigende måte. Det er liksom ting som det ikke skulle være nødvendig å bli kurset på. Men tydeligvis så er det ikke alle i helsesektoren som innehar disse tingene som jeg ser på som så selvsagt. Men da skulle de i det minste fått et kurs eller litt innsikt i hvordan mennesker som er plaget av psykisk sykdom eller som sliter psykisk skal bli møtt i en akutt-situasjon. 

 

Dessverre kommer du nok til å møte på denne holdningen igjen, du og mange andre som selvskader. (Håper selvsagt du aldri trenger å syes igjen!) Det jeg anbefaler deg å gjøre, men som jeg skjønner er kjeeeempevanskelig, for du har jo det så vondt og føler deg så liten allerede, men likevel: stå opp for deg selv. Si "hei, jeg forventer at du snakker til meg som en voksen, og med respekt, møter meg på samme møte som du selv hadde ønsket å bli møtt" og når hun sa det om bedøvelse "det er faktisk stor forskjell på smerten man opplever i det man skader seg selv og den smerten som oppleves nå når det syes. Selv om jeg har påført meg selv denne skaden, betyr ikke at jeg skal behandles på noen annen måte enn de som hadde blitt påført det av andre/annet." og så hah, skulle jeg ønske du kunne fortalt kjerringa henne at hun burde oppdatere seg litt på psykisk helse og selvskading, for måten hun opptrer på er veldig uprofesjonell. Jeg skjønner at det er langt til å gjøre dette, det er vanskelig å være sterk når man er nede, men det er den eneste måten i noen tilfeller. For i noen tilfeller er du den eneste der som skjønner, og som kan stå opp for deg selv. 

 

Beklager at du måtte oppleve dette. 

 

Det er dårlig at psykiatrien møter pasientene sine på en måte, men med en gang de ved uhell kommer innom somatikken så blir noe av tilliten som har blitt bygget opp ødelagt av disse små møtene. Det arbeidet som har blitt gjort blir brutt ned av ubetenksomme personer, som har glemt at psykiatri er en like legitim retning innen helsesektoren som f.eks øre-nese-hals. Jeg synes det er helt uforståelig egentlig, hvordan voksne finner på å snakke til en viss pasientgruppe. 

 

Send meg en PM om du ønsker. 

[Desertflower]

 

 

Overreagerer jeg...?

Anonymous poster hash: 21e41...1d1

 

Nei! Hadde lett funnet meg et kosteskaft el. og jaget sykepleieren ut fra rommet før legen begynte å sy sårene.

[Sugerøret]

Æsj du vil alltid møte drittsekker i alle yrker.Dessverre er det mange som aldri burde vært i helse/omsorgsyrker.

 

 

Send inn en klage.Be fastlegen hjelpe deg ..

[AnonymBruker]

Den sykepleieren kan fint lite om din problematikk. Slike burde blitt luket ut fra sykehus fort som fy.

Du kan klage til fylkeslegen om du ønsker. Kanskje du kan kontakte Mental helse eller noe, de har sikkert mottatt henvendelser fra andre som har opplevd liknende på sykehus.

Slike sykepleiere og tydelegvis noen i tråden her, trenger informasjon om dette og hvordan man skal forholde seg til tematikken.

Anonymous poster hash: 8d322...0d3

[AnonymBruker]

 

Hadde du vært litt mer oppdatert på denne fronten så hadde du visst at legevakten nedprioriterer selvskadere og de blir gjerne sittende i timesvis før de får hjelp. 

 

TS, du burde ha blitt møtt med støtte og empati, ikke en sånn stygg kommentar.

Anonymous poster hash: eb736...3c0

 

Hvis du hadde vært det minste oppdatert på suturering, så hadde du visst at f.eks kutt må sys innen en viss tid, avhengig av plassering. Så de med selvpåførte kutt kan ikke sitte å vente til det roer seg utpå natta en gang, de må tas innen en viss tid, på lik linje med alle andre som skamferer seg med kjøkkenkniven. Som sagt ikke greit å ta det ut på ts, sykepleieren kunne holde seg høflig, men jeg kan forstå det. 

Anonymous poster hash: c3152...ca1

[Gjest Gjest_Erica]

Jeg har dessverre en lang rekke med eksempler hvor jeg har blitt dårlig behandlet av legevakten. Min erfaring er at sykepleierne er de som er frekkest i kjeften når de sitter og klargjør såret for sying. Jeg har opplevd leger som snakker med meg og spør hvordan det går til en lege som ikke sa ett eneste ord fra han kom inn og gikk ut den samme døren.

Jeg husker en sykepleier som sa at "når du skader deg slik på denne måten må du flytte hjem til foreldrene dine, for du klarer jo ikke å ta vare på deg selv". Jeg husker også en som hardnakket påsto at jeg var ute etter oppmerksomhet.

Legene svarer som regel ved å ikke gi nok bedøvelse. Oftest ville de ha skjekket om pasienten hadde fått nok bedøvelse ved å stikke langs hele såret, men på meg har de bare tråklet i vei. En gang var det såpass dypt og gjorde såpass vondt at jeg ble retraumatisert av opplevelsen.

En pleier sa irritert "hvorfor gjør du dette tullet?" en gang jeg var tvangsinnlagt, men hun ble raskt taus da jeg påpekte at hun som psykiatrisk sykepleier burde vite bedre.

[AnonymBruker]

 

Hvis du hadde vært det minste oppdatert på suturering, så hadde du visst at f.eks kutt må sys innen en viss tid, avhengig av plassering. Så de med selvpåførte kutt kan ikke sitte å vente til det roer seg utpå natta en gang, de må tas innen en viss tid, på lik linje med alle andre som skamferer seg med kjøkkenkniven. Som sagt ikke greit å ta det ut på ts, sykepleieren kunne holde seg høflig, men jeg kan forstå det. 

Anonymous poster hash: c3152...ca1

 

De som skader seg selv sånn som dette er syke de også, de har like mye rett til behandling på legevakten som mennesker med andre skader og sykdommer og fortjener å behandles med like mye respekt. De skader seg jo ikke for å gjøre livet til andre vanskeligere. Leger og sykepleiere som møter psykisk syke på den måten fortjener omtrent like mye forståelse som en lege eller sykepleier som reagerer med å kjefte på noen som kommer inn med en brukket fot. Dette burde tydeligvis være noe de får mer opplæring i under utdanningen.

Anonymous poster hash: d3f32...0f0

[AnonymBruker]

 

De som skader seg selv sånn som dette er syke de også, de har like mye rett til behandling på legevakten som mennesker med andre skader og sykdommer og fortjener å behandles med like mye respekt. De skader seg jo ikke for å gjøre livet til andre vanskeligere. Leger og sykepleiere som møter psykisk syke på den måten fortjener omtrent like mye forståelse som en lege eller sykepleier som reagerer med å kjefte på noen som kommer inn med en brukket fot. Dette burde tydeligvis være noe de får mer opplæring i under utdanningen.

Anonymous poster hash: d3f32...0f0

 

Hvis du har tatt rennefart fra altanen i tredje etasje og hoppe ned på asfalten med mål om å brekke beinet, ja da kan jeg love deg at du blir spurt hva som var vitsen med det når du kommer inn. På samme måte som de som skader seg og sykler uten hjelm, droppet håndleddsbeskytterne på inlines, tok vekk sikkerhetsnettet på trampolinen, kjørte uten bilbelte eller spaserte på 9 cm stilletthæl med 3 i promille på klink is bli spurt hva i all verden de tenkte på. Og så blir de lappet sammen og får beskjed om at neste gang bruker du hjelm/beskyttelse/bilbelte/sikkerhetsnett og flate sko. Psykisk syke mener alltid de blir så mye verre behandlet enn alle andre, men det stemmer ikke. Som jeg skrev så kan de ikke vente lenger enn andre kutt pga tidsrammen.

 

Og det å bli behandlet med respekt er en veldig vag definisjon, men så lenge folk er høflig med deg så kan du faktisk ikke klage (vi er alle enig om at spl i ts sak ikke var det). Men mange som er psykisk syke mener helsepersonell er frekke fordi det ikke er "stakkars deg" og "uff, neimenn hva er det som har hendt" og "lillevennen, hva skal vi gjøre for deg da?" i bøtter og spann. Eventuelt er det klage over dårlig behandling fordi de ikke blir sydd av en bestemt lege, får en bestemt sykepleier, ikke får den skadestuen de vil ha osv. At du ikke får viljen din er ikke det samme som ar personalet er frekke. Så lenge du får bedøvelse, blir lappet sammen og folk er normalt høflig, så har de faktisk opptrådt reseptfullt og gjort jobben sin. Det er ikke sånn at de som har hjerteinfarkt eller brukket lårhals får "stakkars deg" og "uff så leit" i lange baner sammen med valgfri lege heller. 

Anonymous poster hash: c3152...ca1

[AnonymBruker]

 

De som skader seg selv sånn som dette er syke de også, de har like mye rett til behandling på legevakten som mennesker med andre skader og sykdommer og fortjener å behandles med like mye respekt. De skader seg jo ikke for å gjøre livet til andre vanskeligere. Leger og sykepleiere som møter psykisk syke på den måten fortjener omtrent like mye forståelse som en lege eller sykepleier som reagerer med å kjefte på noen som kommer inn med en brukket fot. Dette burde tydeligvis være noe de får mer opplæring i under utdanningen.

Anonymous poster hash: d3f32...0f0

 

Nei, men de har et valg. Det er ingen som MÅ kutte seg selv. Jeg har vært kraftig deprimert selv, med selvmordstanker, og jeg hadde aldri noen trang til å skade meg selv. Selvskading er noe stort tull, og man ender bare opp med å se arrete og fæl ut. Det er svært støtende for andre rundt å se oppkuttede armer. Alle selvskadere bør tvangsinnlegges.

Anonymous poster hash: e8cce...c9e

[The Kitten]

 

Mulig jeg overregarer, men jeg ble sint og lei meg!

Jeg skada meg selv, helt idiotisk, jeg vet, men jeg gjorde nå en gang det.

Så måtte jeg på legevakta for å sy. Legen var forsåvidt snill og hyggelig, men sykepleieren var ikke det! Noe av det første hun sa var: "Herregud, hvorfor er du så dum at du gjør dette mot deg selv!? Skjønner du ikke at du kommer til å få arr for livet??", jeg svarte ikke, bare så ned, skammet meg, og da sier hun "herregud, svar da!". Jeg bare mumlet "vet ikke"..

Legen fant ut at det var best å sy det ene såret uten bedøvelse, og spør underveis om det gjør vondt, før jeg rekker å svare, svarer sykepleieren "for" meg: "Det er da uansett ikke nøye, det hun gjør mot seg selv er mye verre".

 

Alt dette sa hun til meg på en sikkelig nedlatende måte. Greit, det er noe i det hun sier, men en "moralpreken" var virkelig ikke det jeg trengte. Det kostet meg mye å ta kontakt med legevakta og det å bli møtt på denne måten var ikke hyggelig i det hele tatt!

 

Overreagerer jeg...?

Anonymous poster hash: 21e41...1d1

 

 

Dette er ikke under noen omstendigher ok oppførsel fra sykepleieren. 

[Gjest Gjest_Erica]

Men mange som er psykisk syke mener helsepersonell er frekke fordi det ikke er "stakkars deg" og "uff, neimenn hva er det som har hendt" og "lillevennen, hva skal vi gjøre for deg da?" i bøtter og spann. Eventuelt er det klage over dårlig behandling fordi de ikke blir sydd av en bestemt lege, får en bestemt sykepleier, ikke får den skadestuen de vil ha osv. At du ikke får viljen din er ikke det samme som ar personalet er frekke. Så lenge du får bedøvelse, blir lappet sammen og folk er normalt høflig, så har de faktisk opptrådt reseptfullt og gjort jobben sin. Det er ikke sånn at de som har hjerteinfarkt eller brukket lårhals får "stakkars deg" og "uff så leit" i lange baner sammen med valgfri lege heller. 

Anonymous poster hash: c3152...ca1

Valgfritt behandlingsrom?

Valgfri sykepleier?

Valgfri lege?

Krevende selvskadende pasienter?

Hvor i all verden henter du dine påstander fra?

Min erfaring selv og fra andre selvskadere er at man kommer til legevakten full av skam og følelse av verdiløshet. Er det en gruppe som ikke krever og står opp for seg selv midt i en situasjon tror jeg nok det er en angrende selvskader.

Men hva med de som har drukket seg dritings, oppfører seg uakseptabelt slik at sikkerhetsvakten må gripe inn, de må inn på et behandlingsrom med en gang for å ikke gjøre andre pasienter urolig allmennprevangtive hensyn som de kaller det) - kaller du disse krevende og forlangende?

Du burde opplevd støtte og omsorg etter å ha gjort dette mot deg selv. Det hun gjorde hadde jeg ALDRI akseptert!

Anonymous poster hash: b7a6a...9ca

Selvfølgelig, men det er vanskelig å stå opp for seg selv når man angrer, føler seg liten og verdiløs osv.

[AnonymBruker]

 

Nei, men de har et valg. Det er ingen som MÅ kutte seg selv. Jeg har vært kraftig deprimert selv, med selvmordstanker, og jeg hadde aldri noen trang til å skade meg selv. Selvskading er noe stort tull, og man ender bare opp med å se arrete og fæl ut.

Anonymous poster hash: e8cce...c9e

 

 

Og siden du kanskje mistet eller fikk økt matlyst mens du var syk, så finnes det selvsagt ingen som opplever noe annet enn akkurat det du opplevde.

Anonymous poster hash: 36930...0bc

[Brimi]

Nei, men de har et valg. Det er ingen som MÅ kutte seg selv. Jeg har vært kraftig deprimert selv, med selvmordstanker, og jeg hadde aldri noen trang til å skade meg selv. Selvskading er noe stort tull, og man ender bare opp med å se arrete og fæl ut. Det er svært støtende for andre rundt å se oppkuttede armer. Alle selvskadere bør tvangsinnlegges.

Anonymous poster hash: e8cce...c9e

Atte hæ? Så fordi du ikke følte trang for å skade deg selv så kan ingen andre det? Det er du som kommer med tull her.

At det for noen er støtende å se på oppkuttede armer er ikke noe selvskaderen skal ta ansvar for. Det er faktisk ikke selvskaderen sitt problem.

[AnonymBruker]

 

Hvis du har tatt rennefart fra altanen i tredje etasje og hoppe ned på asfalten med mål om å brekke beinet, ja da kan jeg love deg at du blir spurt hva som var vitsen med det når du kommer inn. På samme måte som de som skader seg og sykler uten hjelm, droppet håndleddsbeskytterne på inlines, tok vekk sikkerhetsnettet på trampolinen, kjørte uten bilbelte eller spaserte på 9 cm stilletthæl med 3 i promille på klink is bli spurt hva i all verden de tenkte på. Og så blir de lappet sammen og får beskjed om at neste gang bruker du hjelm/beskyttelse/bilbelte/sikkerhetsnett og flate sko. Psykisk syke mener alltid de blir så mye verre behandlet enn alle andre, men det stemmer ikke. Som jeg skrev så kan de ikke vente lenger enn andre kutt pga tidsrammen.

 

Og det å bli behandlet med respekt er en veldig vag definisjon, men så lenge folk er høflig med deg så kan du faktisk ikke klage (vi er alle enig om at spl i ts sak ikke var det). Men mange som er psykisk syke mener helsepersonell er frekke fordi det ikke er "stakkars deg" og "uff, neimenn hva er det som har hendt" og "lillevennen, hva skal vi gjøre for deg da?" i bøtter og spann. Eventuelt er det klage over dårlig behandling fordi de ikke blir sydd av en bestemt lege, får en bestemt sykepleier, ikke får den skadestuen de vil ha osv. At du ikke får viljen din er ikke det samme som ar personalet er frekke. Så lenge du får bedøvelse, blir lappet sammen og folk er normalt høflig, så har de faktisk opptrådt reseptfullt og gjort jobben sin. Det er ikke sånn at de som har hjerteinfarkt eller brukket lårhals får "stakkars deg" og "uff så leit" i lange baner sammen med valgfri lege heller. 

Anonymous poster hash: c3152...ca1

 

 

Tror dere de skader seg fordi det er gøy? Man kan ikke sammenligne selvskading med å drite i å ta på seg hjelm eller sikkerhetsbelte, det er lathet eller rett og slett bare dumskap.

 

 

 

Nei, men de har et valg. Det er ingen som MÅ kutte seg selv. Jeg har vært kraftig deprimert selv, med selvmordstanker, og jeg hadde aldri noen trang til å skade meg selv. Selvskading er noe stort tull, og man ender bare opp med å se arrete og fæl ut. Det er svært støtende for andre rundt å se oppkuttede armer. Alle selvskadere bør tvangsinnlegges.

Anonymous poster hash: e8cce...c9e

 

De som kutter seg selv gjør det fordi de er syke, og bare fordi at noen som sliter med depresjon og har selvmordstanker ikke føler noen trang til å skade seg betyr ikke det at alle har det sånn. Noen føler en så overveldende trang til å kutte seg at de ikke klarer å la være, noen kutter seg fordi det er den eneste måten de klarer å takle med de følelsene de har. Det er ikke et valg de tar, akkurat som at å være deprimert ikke er et valg du har tatt. Du som har vært psykisk syk selv burde klare å forstå hvor altoppslukende sånne ting kan være.

Anonymous poster hash: d3f32...0f0

[AnonymBruker]

Nei, men de har et valg. Det er ingen som MÅ kutte seg selv. Jeg har vært kraftig deprimert selv, med selvmordstanker, og jeg hadde aldri noen trang til å skade meg selv. Selvskading er noe stort tull, og man ender bare opp med å se arrete og fæl ut. Det er svært støtende for andre rundt å se oppkuttede armer. Alle selvskadere bør tvangsinnlegges. Anonymous poster hash: e8cce...c9e

Så du tror at fordi DU har vært deprimert og ikke selvskadet, så trenger ingen andre å gjøre det heller? Prøv å se litt lengre enn din egen nesetipp, og prøv å forstå at andre reagerer på indre smerte ved å ta den ut på seg selv. Det handler om noe annet enn kun depresjon. Det hadde du visst om du hadde hatt en minimumskunnskap.

Anonymous poster hash: 53dcd...9fd

[Gjest supernova_87]

 

Nei, men de har et valg. Det er ingen som MÅ kutte seg selv. Jeg har vært kraftig deprimert selv, med selvmordstanker, og jeg hadde aldri noen trang til å skade meg selv. Selvskading er noe stort tull, og man ender bare opp med å se arrete og fæl ut. Det er svært støtende for andre rundt å se oppkuttede armer. Alle selvskadere bør tvangsinnlegges.

Anonymous poster hash: e8cce...c9e

 

Slike svar som dette provoserer meg sånn. Jeg tror det er fordi jeg hadde håpt at de som har førstehåndskunnskap innenfor et lignende område ville forstå. Ikke nødvendigvis akkurat hva som ligger bak selvskade-atferden, men at psykisk sykdom gjør noe med en, og en forståelse for hvilket stigma man blir møtt med. Og ergo ikke interesse av å skrive svar som dette som legger til det stigmaet. 

 

Jeg tror også det provoserer meg fordi "jammen atte jeg var jo også syk, minst like syk var jeg, men jeg klarte det jo, så derfor burde jo de klare, for atte jeg klarte jo". Bunner dette i en følelse av urettferdighet, at du fikk heller ikke noe mer hjelp så hvorfor burde disse "selvskaderne" få hjelp? Er det det det handler om? For er det så vanskelig å forstå at noen andre kan ha hatt en annen mestringsstrategi enn deg, eller reagert på en annen måte enn deg? Dårlig sammenligning men: noen får ikke puste når de spiser nøtter, men jeg får jo puste, så hvorfor er de så dumme at de slutter med å puste bare de spiser nøtter? Skjønner du? Det blir tåpelig å si at fordi en selv har håndtert noe på en spesifikk måte, så er det idiotisk av andre som håndterer det annerledes. 

 

Og du sier at alle selvskadere bør tvangsinnlegges: hvordan ser du for deg at det faktisk ville hjulpet dem? Ta fra dem selvbestemmelsesretten, og sykeliggjøre dem mer? De som selvskader er ikke nødvendigvis for syke til å gå på jobb eller bo hjemme, og det å frata dem disse mulighetene tror jeg ville vært med på å gjøre dem sykere. Men jeg hører gjerne din argumentasjon for hvorfor dette er lurt? 

 

Anbefaler deg å lese boken "För att överleva: en bok om självskadebeteende" av Sofia Åkerman. Kanskje du kan klare å se det på den måten at selvskading for noen er nettopp "for å overleve" og ikke "noe stort tull".