Langtidsprøvere og andres graviditeter

[AnonymBruker]

Hvordan takle når nære venner og familiemedlemmer blir gravide?

For 2 uker siden fikk min næreste venninne positiv test. I dag fikk jeg mensen.

Jeg er glad på hennes vegne, men synes selvsagt det er fælt at ikke jeg også blir gravid.

Vi har et barn fra før, og har prøvd i 9 mnd nå (vet vi ikke er offisielt langtidsprøvere, men det føles slik!). Sist ble vi gravide med en gang. Jeg har eggløsning og regelmessige sykluser, og ingen tegn til at noe skal være galt. Men sjansen er mindre og mindre for graviditet, og å følge andres graviditeter er tungt!

Hvordan forholder andre prøvere seg til dette?

Anonymous poster hash: 038e7...dc2

[AnonymBruker]

Føler med deg! Fikk vite at jeg hadde lave eggreserver å måtte da starte på dagen om vi ville ha flere barn- 1,5 år senere sitter vi fortsatt her som prøver uten en eneste positiv test... Fikk nettopp vite at de to parene vi er mest med skal få barn, å i samme mnd!! Så det er bare termin prat å samkjøring for å kjøpe barnesaker, planlegge ferieturer sammen så barna deres blir bestevenner... Sitter bare å holder igjen gråten på hvert treff, å vurderer nå å ikke bli med på de ukentlige middagene på grunn av dette..

Anonymous poster hash: f958c...311

[Enamorada]

Vi har prøvd i 11 mnd. Har mistet på veien også. Samboeren har en venn som begynte prøving et halvt år etter oss og de ble gravide med en gang- Naturligvis liker samboeren å besøke vennen og feste med ham. Jeg derimot føler lei meg hver gang etter jeg ser magen hennes vokse. Jeg skulle jo være en måned etter henne. Det er tøft. Jeg har fortalt det til samboeren, men jeg tror ikke han forstår helt. Samtidig kan jeg ikke stenge helle verden eller begrense det sosiale livet hans. Så jeg må bli med. Kommuniserer jo godt med henne, ikke noe problem, men det stikker allikevel og tankene på at jeg er defekt kommer snikende.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Her er saken litt anderledes.

Jeg har tette eggledere som følge av edometriose, likevel må vi prøve i et år før vi får hjelp. Det hele kjennes helt håpløst ut.

Jeg får en klump i magen hver gang folk spør om jeg har barn, eller når de sier: det kommer med tiden.

Akkurat nå virker det milevis unna.

Anonymous poster hash: 44f2c...5ae

[QBee]

Jeg skjønner deg godt. Her er saken litt anderledes.

Jeg har tette eggledere som følge av edometriose, likevel må vi prøve i et år før vi får hjelp. Det hele kjennes helt håpløst ut.

Jeg får en klump i magen hver gang folk spør om jeg har barn, eller når de sier: det kommer med tiden.

Akkurat nå virker det milevis unna.

Anonymous poster hash: 44f2c...5ae

OT- men hvem har sagt dette? Du blir ikke gravid med tette eggledere og skal kvalifisere til Ivf med en gang!

Jeg ble operert for endo i januar 07 (det var pga smerter, var ikke prøvere), i juni var jeg gravid etter ivf (i det offentlige).

Edit: jeg hadde ikke tette eggledere en gang, men legen som opererte meg mente sjansen for å bli gravid var så liten likevel at hun sendte henvisning til Ivf og ba om at vi ble prioritert. Skaff deg en annen lege!

Endret 24. oktober 2015 av QBee

[AnonymBruker]

Hun som opererte mente at det var en kjangs, og at jeg måtte starte der. At det var pottetett kunne hun ikke si, for det var en mulighet for at eggene kunne kommes igjennom. Men nå, etter 6mnd og aldri potitiv eggløsningstest så ser jeg svært negativt på å fortsette prøvingen på egenhånd. Skal ringe legen neste uke å høre med henne..

Anonymous poster hash: 44f2c...5ae

[AnonymBruker]

Vi har vært prøver i to år nå, og grunnet endometriose har alle 4 graviditeter endt i SA og MA.

Det har vært tøft at min venninne fikk to i løpet av de to årene vi prøvde, og at hun ikke mistet en eneste. I dag har hun tre.

Må si jeg synes det er litt spesielt når noen sier de er prøver og at det er så trist at de ikke blir gravide, hvorpå de allerede har en eller to barn. Det føler jeg også er som å spytte på en som ikke har noen og sliter med å bli gravid.

Anonymous poster hash: fdfdf...19e

[Harlekin]

Vi har vært prøver i to år nå, og grunnet endometriose har alle 4 graviditeter endt i SA og MA.

Det har vært tøft at min venninne fikk to i løpet av de to årene vi prøvde, og at hun ikke mistet en eneste. I dag har hun tre.

Må si jeg synes det er litt spesielt når noen sier de er prøver og at det er så trist at de ikke blir gravide, hvorpå de allerede har en eller to barn. Det føler jeg også er som å spytte på en som ikke har noen og sliter med å bli gravid.

Anonymous poster hash: fdfdf...19e

 

Sekundær infertilitet er også en sorg, så jeg kan ikke forstå at det skal være å "spytte" på noen som helst.