Hans familie ignorerer mitt barn

[Gjest Blomsterert]

Ts her.

Vi har vært en familie i flere år, og jeg har aldri påtvunget noen mitt barn. Det er ikke slik at vi er nye i familien, og at de ikke kjenner oss. Ingen stygge skilsmisser og ingen problematiske forhold til ekser. Ryddige, gode, stabile voksenforhold på begge sider. Som nevnt tidligere får mannens barn gave av min eks, og mitt barn er ofte på besøk hos mannens eks sammen med sitt stesøsken. Jeg har heller ikke gjort noe stort nummer ut av dette tidligere. Men nå, når vi har felles barn, vil jeg gjerne unngå slike situasjoner. Det er tanker nevnt over her som kan oppstå, at mitt barn lurer på hvorfor h*n er utelatt når de andre to får gaver.

Jeg kan jo be min familie om å la være å kjøpe til hans barn, det er klart. Jeg tror det vil bli litt snodig for dem, fordi jeg er vokst opp i en familie som inkluderer alle uavhengig av biologi. Jeg tror kanskje det er greiest å prøve å snakke med mannens familie først, og jeg tror som nevnt tidligere at min svigermor er nøkkelen. Det er i stor grad hennes søsken dette gjelder, de er en stor søskenflokk, og det er nok lettere for henne å snakke med søsknene sine enn for mannen min.

Mannen min har selvsagt merket dette, og syns det er trist på mitt barns vegne. Han syns, som meg, at det er vanskelig å skulle kreve noe fra mennesker som gir gaver av egen fri vilje. Vi snakket en del om dette etter dåpen, og mannen min tok da med seg mitt barn og kjøpte en leke sammen med barnet fordi h*n ikke fikk gaver til dåpen. Jeg synes det er unødvendig med gaver til søsken i en dåp, og ingen av barna våre forventer å få noe når det ikke er deres dag, men når den ene får blir det helt feil å ikke gi til den andre. Spesielt når man er gjest i dåpen. En av gavene ble høytidelig overrakt til mannens barn, med ordene "gratulerer med den lille. Her er en gave til deg også, siden du er så flink storebror/storesøster". Der sto mitt barn, rett ved siden av, hadde selvsagt også fått et lite søsken og ble litt betuttet da h*n ble totalt oversett. H*n sa ingenting, men man trenger da ikke være klarsynt for å se at sånt noe svir hos et barn.

Anonymous poster hash: fc431...d73

Skjønner at du syns det er vanskelig å ta opp med foreldrene til samboeren din,og forstår også hva du mener med å "kreve"gaver.

Men dette handler mest om barnet ditt,og at h*n skal slippe sånn urettferdighet!Skjønner bare ikke hvordan enkelte tenker,men problemet er kanskje at de ikke gjør,for ellers virker de nesten stygge.En gir da ikke gave til en,og lar sidemannen stå uten!

Nei,si fra til dem.Du kommer kanskje lengst med å være hyggelig og tålmodig,men her hadde jeg satt foten skikkelig ned samtidig.Håper det går fint,og at de innser feilen.Lykke til!

[AnonymBruker]

Her er faktisk "problemet" at TS' slekt gir til begge. Be dem om å slutte med det: saken løst. Alle vet hva de har å forholde seg til.

Anonymous poster hash: dcd48...c0c