Hans familie ignorerer mitt barn

[Puny]

Hvor gammel er barnet ditt. Ofte legger de ikke så stor merke til hvem gaven kommer fra. Er det ett alternativ å gi noen ekstragaver fra nissen eller deg, uten at det merkes? Skjønner at dette er kjip situasjon...

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for mange innspill!

Ja, mitt barn har familie på sin fars side, og får selvsagt gaver derfra. Hans barn har familie på sin mors side, og får gaver derfra. Det blir jo jevnt fordelt, og ingen reagerer på at den ene har en ekstra tante eller noe slikt. Barna kjenner ikke den andres familie, og ingen reagerer på dette. Ofte blir også slike gaver åpnet hos den andre foreldrene uansett. Problemet er jo når det ene barnet får en haug gaver både fra fars familie og min familie, mens det andre får bare fra min familie. Det blir en stor og tydelig forskjell. Mitt barn sier ikke så mye, men jeg så i dåpen at det var sårt, og jeg vil unngå en slik situasjon på julaften. Gaver fra nissen får de jo alle, så det hadde vært merkelig om det ene barnet skulle få mye fra nissen og det andre mindre. En del av sårheten ligger jo i at dette er mennesker som mitt barn kjenner og har vært på besøk hos, men allikevel ikke får noe når søsknene får.

Ekstragavene til dåpen som gjorde mitt barn lei seg, var fra min manns familie. Fra folk som var til stede i dåpen, folk som mitt barn kjenner. Dermed ble det sårt at bare det ene søskenet fikk ekstragave. Jeg har heller ikke hørt om å gi gave til storesøsken, så jeg hadde ikke sett den komme. Ellers hadde jeg hatt noe ekstra i ermet.

Jeg syns det er ekkelt å ta slikt opp med noen. Jeg vil ikke virke storforlangende, jeg vil ikke kreve noe som helst. Det var et godt forslag å foreslå at de kutter gaver til oss voksne, og heller kjøper en oppmerksomhet til alle barna. Jeg har svigermor på parti, hun forskjellsbehandler aldri, så jeg kan jo spørre om hun kan hindre litt om dette. Det er allerede kommet en julegave i posten fra fars familie, tre gaver pent innpakket. En til minsten, en til fars barn og en til far og meg. Dette fra et menneske vi besøkte i sommer, da mitt barn var med...

Anonymous poster hash: fc431...d73

[AnonymBruker]

Ts.

Barnet går i småskolen. Begge barna går i småskolen, og er ganske nære i alder.

Anonymous poster hash: fc431...d73

[AnonymBruker]

Barnet legger merke til det etter hvert. Så jeg hadde rett i at han per dags dato ikke tenker noe over dette. Da er det bare å fortsette å legge opp til at det ikke er noe han trenger å bli trist over heller, som jeg skrev i forrige innlegg.

En gang var jeg og søskenbarna mine hos bestemor. De fikk gaver og ikke jeg (i ettertid vet jeg at de ikke hadde fått gavene sine fra mormor og det hadde jeg, men jeg skjønte ikke det da).

Og vet du, jeg ble sur og lei meg, men noen timer etter var det glemt. Da lekte jeg med søskenbarna og de nye lekene.

En av hovedgrunnene til at barn blir lei seg over ting og fortsetter å være det er at foreldre lar de være lei seg. Man kan gi litt trøst, men etter en viss tid så må man fortelle barnet hvorfor noe skjer og at slik er det av og til. Dersom man fortsetter å synes synd på barnet og hele tiden skal støtte og trøste, så får man barn som ikke lærer seg å takle vonde følelser. De setter seg fast i den triste følelsen og skjønner ikke hva de skal tenke for å bli glad igjen.

Familien til mann har tatt dette valget og dere er nødt å finne en ordning på problemet som gjør livet levelig. Man kan ikke la barnet bli deppet og trist resten av livet pga det, man må lære seg å akseptere at av og til er ting kjipt, men man kan ha det fint og koselig allikevel. Man kan heller ikke alltid forandre andre mennesker, så dette er en fin mulighet til å lære seg, både for deg og barna, at man kan ha det fint uten gaver fra den delen av familien. Jul handler om familie, koselig stunder og hygge, ikke antall pakker under treet.

Anonymous poster hash: c019b...681

Dette er en fin oppskrift det, men det forutsetter jo at alle barn er like i den grad at dette preller av dem så lenge de voksne ikke trøster for mye og gjør noen sak ut av det. Noen barn er mer sensetive enn andre uten at det har noe med foreldrenes væremåte å gjøre.

Ja visst må barn lære "livets harde realiteter" før eller siden, men koster det virkelig så mye for voksenpersoner å være inkluderende ovenfor et lite barn? Dette er tre søsken hvor den ene forskjellsbehandles og det kan prege et barn samme hvor mye de blir forklart hvorfor det er slik.

Jeg synes bare det er litt spesielt å sende julegaver til et hus hvor man vet det bor tre små barn, hvor gavene bare er til to av barna, eller komme til en dåp med gave til bare det ene storesøskenet når man vet begge er til stede. Greit at blod er tykkere enn vann, men herlighet.

Anonymous poster hash: c8cbb...84b

[AnonymBruker]

^Mitt perspektiv er direkte konsekvens av å være "følsomt barn" til jeg ble godt over 20. Men å være deprimert, trist og bekymret hele tiden var fånyttes, jeg var nødt å gjøre en endring. Så jeg lærte nye måter å tenke på slik at jeg ikke skulle sitte fast i det tankesporet. Fokusere på andre ting, se det positive i situasjonen osv. Man er nødt å behandle barn litt forskjellig, selvsagt, men selv de mest sensitive må lære å takle vonde ting. Ellers vil det alltid sitte på innsiden og gnage.

 

Og ja, denne familien er veldig smålig, men dessverre så er smålighet et utbredt fenomen. Så ofte må man jobbe mer med hvordan en selv håndterer det, fordi man kommer ikke så langt ved å prøve å endre folk.

 

Selv om man er følsomme, så er man ikke dømt til å gå rundt og være trist. Du sier at "noen vil jo preges av det uansett". Dette er en skummel tankegang fordi det kan overbevise folk om at de er den personen som aldri klarer å forandre seg. Alle kan klare å håndtere slike ting som TS forklarer, selv de mest følsomme. Er nok verre når det er så traumatisk som når man mister evnen til å gå eller bevege armene, se foreldrene bli drept foran seg osv. Men akkurat den situasjonen TS tar for seg er noe alle kan klare å lære seg å leve med.

Anonymous poster hash: c019b...681

[Rotemor]

Hvis de ikke vil begynne å gi gaver til barnet ditt, så synes jeg faktisk det er rimelig å be din famile slutte å gi til hans barn, og begrunne det ovenfor barnet med "for at det skal bli likt/rettferdig".

Det synes jeg er veldig dumt.

Da blir jo det barnet ekskludert fra TS si familie. Man ber de om å ta avstand.

Er det ikke ekskludering som er roten til problemet her?

 

Det er ingen løsning å gjøre det verre.

[AnonymBruker]

Det synes jeg er veldig dumt.

Da blir jo det barnet ekskludert fra TS si familie. Man ber de om å ta avstand.

Er det ikke ekskludering som er roten til problemet her?

Det er ingen løsning å gjøre det verre.

Jo men det må jo faktisk bli løsningen når familien til Ts ønsker å fortsette å oppføre seg som smålige drittsekker. Så blir det likt for alle. Noe annet er forferdelig stygt mot Ts sitt barn. Det beste er jo selvsagt at mannens familie kjøper noe helt enkelt å gi i gave, men de er jo tydeligvis ikke så omtenksomme eller empatiske av seg.

Anonymous poster hash: e5ff9...add

[Rotemor]

Jo men det må jo faktisk bli løsningen når familien til Ts ønsker å fortsette å oppføre seg som smålige drittsekker. Så blir det likt for alle. Noe annet er forferdelig stygt mot Ts sitt barn. Det beste er jo selvsagt at mannens familie kjøper noe helt enkelt å gi i gave, men de er jo tydeligvis ikke så omtenksomme eller empatiske av seg.

Anonymous poster hash: e5ff9...add

Nei. Å straffe et barn for dets families dårlig adferd kan aldri bli løsningen.

TS sin familie behandler alle barna godt. De skal da få fortsette å være gode selv om andre er dårlige??

[AnonymBruker]

^Mitt perspektiv er direkte konsekvens av å være "følsomt barn" til jeg ble godt over 20. Men å være deprimert, trist og bekymret hele tiden var fånyttes, jeg var nødt å gjøre en endring. Så jeg lærte nye måter å tenke på slik at jeg ikke skulle sitte fast i det tankesporet. Fokusere på andre ting, se det positive i situasjonen osv. Man er nødt å behandle barn litt forskjellig, selvsagt, men selv de mest sensitive må lære å takle vonde ting. Ellers vil det alltid sitte på innsiden og gnage.

Og ja, denne familien er veldig smålig, men dessverre så er smålighet et utbredt fenomen. Så ofte må man jobbe mer med hvordan en selv håndterer det, fordi man kommer ikke så langt ved å prøve å endre folk.

Selv om man er følsomme, så er man ikke dømt til å gå rundt og være trist. Du sier at "noen vil jo preges av det uansett". Dette er en skummel tankegang fordi det kan overbevise folk om at de er den personen som aldri klarer å forandre seg. Alle kan klare å håndtere slike ting som TS forklarer, selv de mest følsomme. Er nok verre når det er så traumatisk som når man mister evnen til å gå eller bevege armene, se foreldrene bli drept foran seg osv. Men akkurat den situasjonen TS tar for seg er noe alle kan klare å lære seg å leve med.

Anonymous poster hash: c019b...681

Ja, alle barn må lære å takle vonde ting før eller siden. Det betyr ikke at man som voksen/forelder ikke kan prøve å være inkluderende slik at et barn kan slippe forskjellsbehandling fra sine søsken. Ts spør jo her om hva hun kan gjøre og har fått noen forslag. Fører ikke disse forslagene frem, så må man jo forholde seg til det.

De eksemplene du sammenligner med her blir jo litt søkt, forøvrig.

Anonymous poster hash: c8cbb...84b

[Ms.Sommerfugl]

Nei. Å straffe et barn for dets families dårlig adferd kan aldri bli løsningen.

TS sin familie behandler alle barna godt. De skal da få fortsette å være gode selv om andre er dårlige??

 

Så du mener at svigerfamilien til TS ikke straffer hennes barn? 

 

Ser du virkelig ikke hvor dårlig gjort det er med denne forskjellsbehandlingen? Barn er barn, og de legger merke til ting. Hva skjer når barnet blir eldre og forstår mye mer av hva som skjer. "Er ikke familien til stefar glad i meg?" eller "hvorfor vil de ekskludere meg?" Slike tanker kan barn få. Hvorfor ikke forebygge, enn å la det skje?

 

Nei, det mest riktige her er at enten tar TS dette opp med mannen som får noe til å skje (merkelig at mannen ikke allerede har lagt merke til dette? og sagt i fra) eller så får TS sin familie slutte å gi gaver til det andre barnet. Det er mest RETTFERDIG.

[AnonymBruker]

Så du mener at svigerfamilien til TS ikke straffer hennes barn? 

 

Ser du virkelig ikke hvor dårlig gjort det er med denne forskjellsbehandlingen? Barn er barn, og de legger merke til ting. Hva skjer når barnet blir eldre og forstår mye mer av hva som skjer. "Er ikke familien til stefar glad i meg?" eller "hvorfor vil de ekskludere meg?" Slike tanker kan barn få. Hvorfor ikke forebygge, enn å la det skje?

 

Nei, det mest riktige her er at enten tar TS dette opp med mannen som får noe til å skje (merkelig at mannen ikke allerede har lagt merke til dette? og sagt i fra) eller så får TS sin familie slutte å gi gaver til det andre barnet. Det er mest RETTFERDIG.

Men..familien til stefar ER vel ikke like glad i dette barnet. Det ER ikke deres barnebarn. Barnet har en annen familie, og andre besteforeldre, og andre tanter og onkler. Moren kan da bare kjøpe litt ekstra til jul, slik at antall gaver blir likt, eventuelt si til sin familie at gaver til stebarnet ikke er nødvendig.

De kan ønske seg fellesting, som spill. Mannen kan ta det opp med de det gjelder, det kan virkelig ikke TS gjøre selv -kreve gaver til sitt barn...

Anonymous poster hash: dcd48...c0c

[AnonymBruker]

Han har et barn, vi har ingen felles. Når vi får egne kommer min mor og søsken til å gi gaver til alle, men det er ikke slik at hans barn får gaver av mone besteforeldre, tante, onkler osv. Husk at ditt særkullsbarn og har sine besteforeldre, så å få gaver av din manns side er vel mer et pluss.

For all del kan det være at de ikke tenker så langt, men jeg skjønner at det er tøft.

Jeg var særkullsbarn og fikk fra ALLE i min stefar slekt. Men når noen ikke ga, så hadde jeg fra ung alder full forståelse, for jeg hadde egen familie og mine søsken hadde sine. Sånn er det bare.

Anonymous poster hash: 2678c...eee

[AnonymBruker]

Ja, alle barn må lære å takle vonde ting før eller siden. Det betyr ikke at man som voksen/forelder ikke kan prøve å være inkluderende slik at et barn kan slippe forskjellsbehandling fra sine søsken. Ts spør jo her om hva hun kan gjøre og har fått noen forslag. Fører ikke disse forslagene frem, så må man jo forholde seg til det.

De eksemplene du sammenligner med her blir jo litt søkt, forøvrig.

Anonymous poster hash: c8cbb...84b

 

Jeg snakker jo om løsning når familie ikke vil endre mening. Og verdien av å lære seg å leve med en situasjon man kanskje ikke ser på som ideell.

 

Jeg sammenlignet ikke noe i det innlegget du siterte. Dersom du tror jeg sammenlignet traume og Ts sin situasjon tror jeg du må lese definisjonen for sammenligning. Poenget der var jo nettopp at de situasjonene ikke er like.

 

Anonymous poster hash: c019b...681

[AnonymBruker]

Kan du ikke be din familie heller gi gaver til dine barn i stedet for til hans barn, så blir det da likt?

Anonymous poster hash: b144d...fa7

[Ms.Sommerfugl]

 

Men..familien til stefar ER vel ikke like glad i dette barnet. Det ER ikke deres barnebarn. Barnet har en annen familie, og andre besteforeldre, og andre tanter og onkler. Moren kan da bare kjøpe litt ekstra til jul, slik at antall gaver blir likt, eventuelt si til sin familie at gaver til stebarnet ikke er nødvendig.

De kan ønske seg fellesting, som spill. Mannen kan ta det opp med de det gjelder, det kan virkelig ikke TS gjøre selv -kreve gaver til sitt barn...

Anonymous poster hash: dcd48...c0c

 

 

Jeg syns det er trist, barnet har jo ikke valgt denne andre familien av fri vilje? Et barn har ingen forutsetninger for å forstå denne forskjellsbehandlingen. Familien til TS gir jo det andre barnet gaver, så hvorfor kan ikke familien til stefar gjøre det samme? Det er grov forskjellsbehandling og ingen barn fortjener slik oppførsel fra voksne mennesker.

 

Nei, jeg syns ikke TS skal kreve gaver til sitt barn, jeg syns mannen kan gjøre det. Jeg har i alle fall blitt oppdratt til å ikke forskjellsbehandle uansett hvem det er snakk om. Da er det vel bedre at TS sin familie rett og slett ikke gir gave til stefars barn slik at det blir likt mellom de to barneskole-barna. 

[AnonymBruker]

Mulig fars familie ikke aner så særlig, eller tenker videre over det. Kanskje de blir glad for en tilbakemelding. Jeg synes det er en god ide at det er din mann, TS, som tar det opp med sin familie. Han kan jo enkelt si at istedenfor gave til de voksne gi heller til det andre barnet, for det er nemlig sårt at den ikke får fra de men de andre søskene.

Jeg husker da min bror skilte seg og allerede etter første jul hadde han ny dame med sitt barn og de bodde sammen allerede. Han var veldig klar på at vi skulle huske hennes barn og at det ikke skulle være forskjell i gaver. Jeg kjente jeg reagerte på det, for skilsmissen tidligere det året hadde ikke upåaktet hen og han hadde fått mye støtte fra sin mor, og nå forlangte han med en gang at vi etter kort tid skulle godkjenne hans nye familie.

Anonymous poster hash: 69d54...116

[Rotemor]

Så du mener at svigerfamilien til TS ikke straffer hennes barn?

Ser du virkelig ikke hvor dårlig gjort det er med denne forskjellsbehandlingen? Barn er barn, og de legger merke til ting. Hva skjer når barnet blir eldre og forstår mye mer av hva som skjer. "Er ikke familien til stefar glad i meg?" eller "hvorfor vil de ekskludere meg?" Slike tanker kan barn få. Hvorfor ikke forebygge, enn å la det skje?

Nei, det mest riktige her er at enten tar TS dette opp med mannen som får noe til å skje (merkelig at mannen ikke allerede har lagt merke til dette? og sagt i fra) eller så får TS sin familie slutte å gi gaver til det andre barnet. Det er mest RETTFERDIG.

Som sagt gjør svigerfamilien en stor feil.

Du konkluderer dermed at man skal gjøre samme urett. Altså at hevn hjelper.

Deg om det.

Hvis et barn blir mobbet, så må vi mobbe fler!

[AnonymBruker]

Dette synes jeg er noe mannen din bør ta opp med sin familie på en ordentlig måte, og forklare dem at det føles sårt for barnet å ikke få en oppmerksomhet på julaften fra dem.

 

Det er jo ikke gaver i seg selv dette handler om, eller at barnet ditt ikke får nok leker og ting. Det handler jo om barnets følelse av å være akseptert og velkommen i sin stefars familie, som barnet må ha en tett relasjon til i sin oppvekst. Å få julegave er jo nettopp et symbol på at man regnes som velkommen i familien. Man trenger ikke være et spesielt sensitivt barn for å kjenne på sårheten når dette symbolet uteblir.

 

At alle stefars gamle tanter, onkler, søskenbarn og fandens oldemor skal kjøpe gave til barnet ditt, kan man nok ikke forvente. Og det er helt greit, tenker jeg. ALT blir ikke helt likt, når man er halvsøsken og har ulik biologisk slekt. Så den mer perifere slekten må nesten få gi gaver som de vil.

 

Det som er mindre greit, er at din manns aller nærmeste slekt - hans foreldre og søsken, som sannsynligvis omgås ditt barn jevnlig og i tillegg er sammen med dere på julaften - ikke gir gave. Det er naturlig at de ikke elsker ditt barn like høyt som de elsker sine biologiske barnebarn, men man gir ikke julegave til to av tre søsken og glemmer den siste allikevel. Det er ikke bare tankeløst, det vitner om mangel på dannelse og folkeskikk. 

Anonymous poster hash: c0bef...e4e

[AnonymBruker]

Som sagt gjør svigerfamilien en stor feil.

Du konkluderer dermed at man skal gjøre samme urett. Altså at hevn hjelper.

Deg om det.

Hvis et barn blir mobbet, så må vi mobbe fler!

Det er ikke hevn, det er snakk om rettferdighet. Gaver eller ikke, mannen til Ts sitt barn vet jo at hennes familie er glad i dem med at de behandler han eller henne som sitt barnebarn. Så gaver endrer ikke hvordan de behandler han. Men det DU mener er rett er at Ts sitt barn skal sitte igjen grovt forskjellsbehandlet på grunn av en smålig og usympatisk familie. Når de ikke vil møtes på halvveien vil man da likestille denne sårbare situasjon ved at ingen av stebarna får gaver fra de andres familier. Da blir det LIKT, ikke straff. I dine øyne blir det som å si at det ene lille barnet lider jo allerede så da er det greit at han skal fortsette å lide.

Anonymous poster hash: e5ff9...add

[AnonymBruker]

Ts her.

Vi har vært en familie i flere år, og jeg har aldri påtvunget noen mitt barn. Det er ikke slik at vi er nye i familien, og at de ikke kjenner oss. Ingen stygge skilsmisser og ingen problematiske forhold til ekser. Ryddige, gode, stabile voksenforhold på begge sider. Som nevnt tidligere får mannens barn gave av min eks, og mitt barn er ofte på besøk hos mannens eks sammen med sitt stesøsken. Jeg har heller ikke gjort noe stort nummer ut av dette tidligere. Men nå, når vi har felles barn, vil jeg gjerne unngå slike situasjoner. Det er tanker nevnt over her som kan oppstå, at mitt barn lurer på hvorfor h*n er utelatt når de andre to får gaver.

Jeg kan jo be min familie om å la være å kjøpe til hans barn, det er klart. Jeg tror det vil bli litt snodig for dem, fordi jeg er vokst opp i en familie som inkluderer alle uavhengig av biologi. Jeg tror kanskje det er greiest å prøve å snakke med mannens familie først, og jeg tror som nevnt tidligere at min svigermor er nøkkelen. Det er i stor grad hennes søsken dette gjelder, de er en stor søskenflokk, og det er nok lettere for henne å snakke med søsknene sine enn for mannen min.

Mannen min har selvsagt merket dette, og syns det er trist på mitt barns vegne. Han syns, som meg, at det er vanskelig å skulle kreve noe fra mennesker som gir gaver av egen fri vilje. Vi snakket en del om dette etter dåpen, og mannen min tok da med seg mitt barn og kjøpte en leke sammen med barnet fordi h*n ikke fikk gaver til dåpen. Jeg synes det er unødvendig med gaver til søsken i en dåp, og ingen av barna våre forventer å få noe når det ikke er deres dag, men når den ene får blir det helt feil å ikke gi til den andre. Spesielt når man er gjest i dåpen. En av gavene ble høytidelig overrakt til mannens barn, med ordene "gratulerer med den lille. Her er en gave til deg også, siden du er så flink storebror/storesøster". Der sto mitt barn, rett ved siden av, hadde selvsagt også fått et lite søsken og ble litt betuttet da h*n ble totalt oversett. H*n sa ingenting, men man trenger da ikke være klarsynt for å se at sånt noe svir hos et barn.

Anonymous poster hash: fc431...d73