Hans familie ignorerer mitt barn

[AnonymBruker]

Hei dere. Trenger noen gode råd her.

I min familie er det tre barn. To i småskolealder, derav ett som er hans og ett som er mitt. I tillegg har vi ett felles barn.

Vi har vært sammen i noen år, og er en velfungerende og sammensveiset liten familie. Men det er en stor forskjell, som kommer til å vises godt nå denne julen, og det er hans familie og deres syn på mitt særkullsbarn.

Min familie gir alltid gave til hans barn. Jeg har tanter, onkler og besteforeldre, som gir egen gave til hans barn. De ser på det som en selvfølge. Mine foreldre ser på hans barn som sitt eget barnebarn. Hans barn får til og med gave av mitt barns andre forelder, altså min eks. Ikke store greiene, men en oppmerksomhet.

Hans familie gir aldri gaver til mitt barn. Ikke en gang hans far, som har truffet barnet flere ganger, gir noe til mitt barn. Det har resultert i at det har vært klar forskjell på julaften, og barnet mitt får alltid få gaver. I år blir første julen til vårt felles barn, og da kommer det til å bli veldig tydelig. Fra hans familie kommer det da til å ligge tre gaver under treet. En til hans barn, en til fellesbarnet og en til meg og mannen. Ingen til mitt barn. Han har mye større familie enn meg, så det utgjør mange gaver til sammen. I fjor var det ti gaver fra hans familie til hans barn og oss.

Har dere noen tips til hvordan dette kan løses? Jeg trenger ingen gaver, og har oppdratt mitt barn til å ikke bry seg om h*n får færre gaver enn andre. På julaften til nå har h*n ikke reagert på at det andre barnet får mange flere, siden det kommer fra mennesker som h*n ikke kjenner. Vi har distrahert litt, og jeg har tatt h*n med ut av rommet f.eks. mens det andre barnet åpnet et par av de, så det ikke ble så synlig. Men nå blir h*n den eneste som ikke får, og det kommer til å bli veldig tydelig at h*n er utelatt. H*n ble litt lei seg til fellesbarnets dåp, da det andre barnet fikk fem ekstragaver fra mannens familie, og h*n fikk ingenting fordi min familie ikke hadde tenkt på ekstragaver til eldre søsken. Min familie ville da uansett gitt ekstragaver til begge søsknene...

Hva kan jeg gjøre med dette egentlig?

Anonymous poster hash: fc431...d73

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt det opp med svigerfamilien, sammen med mannen din. Innkall til et møte og ta opp forskjellsbehandling av søsken. For de tre er søsken selv om det ene ikke er barnebarn. 

 

For å si det sånn; du er jo ikke i slekt med de heller, men du får jo gave. Så da bør barnet ditt få gave også. Trenger ikke være dyrt og flott, men en oppmerksomhet bør han/hun få.

Anonymous poster hash: f0d1b...0a3

[AnonymBruker]

Kjøp gaver fra nissen til ditt barn?

Anonymous poster hash: 1ae96...816

[Sølvi88]

Foreslå for hans familie at de kan heller bruke penger på gave til barnet ditt enn på deg. Siste utvei såklart. Be far i huset ta opp saken med sin familie, kansje de ikke har tenkt så langt bare, man blir stadig overrasket over hvor langt folk ikke tenker...

[solitary shell]

Jeg ville sagt tydelig ifra til familien at enten kan de gi gaver til alle barna, eller til ingen. Selv om det ikke er biologisk familie, kjenner jo barn tydelig på forskjellen og det blir helt feil. Hadde de gitt gaver til bare to av barna uansett hadde jeg faktisk vært så frekk at jeg gjemte dem vekk på julaften.... Hvis de ikke hører på deg og gir til alle, si at de skal droppe gave til deg og mannen og gi til barnet istedet, så slipper det å være en økonomisk belastning hvis det er problemet...

[AnonymBruker]

Er du sikker på at barnet ditt kommer til å bry seg så mye? Kanskje du tror det fordi du føler at det er et problem. Kanskje det er bare du som føler på at sønnen din blir forskjellsbehandlet, mens sønnen din egentlig ikke er så opptatt av det da han har lite kontakt med de? 

 

Dersom du er redd for pakker på julaften, kan du ikke bare kjøpte flere små gaver til ditt barn slik han får flere? Men egentlig tenker jeg at på et visst tidspunkt må man begynne å lære barna at det ikke er antall gaver under treet som teller. Det er en mulighet for at det vil føles kjipt der og da, men så går det en dag eller to og det er glemt og han er tilbake i hverdagen. Etter hvert som julaftene går vil han bli vant til det. Barna bryr seg ikke mer enn det de voksne gjør. viser du at du syns det er trist, vil han synes det er trist også.

 

Anonymous poster hash: c019b...681

[Gjest Herr Heftig]

Hvis de ikke vil begynne å gi gaver til barnet ditt, så synes jeg faktisk det er rimelig å be din famile slutte å gi til hans barn, og begrunne det ovenfor barnet med "for at det skal bli likt/rettferdig".

[galmamma]

Hvis de ikke vil begynne å gi gaver til barnet ditt, så synes jeg faktisk det er rimelig å be din famile slutte å gi til hans barn, og begrunne det ovenfor barnet med "for at det skal bli likt/rettferdig".

god ide

[AnonymBruker]

Hvis de ikke vil begynne å gi gaver til barnet ditt, så synes jeg faktisk det er rimelig å be din famile slutte å gi til hans barn, og begrunne det ovenfor barnet med "for at det skal bli likt/rettferdig".

De har et felles barn og. Det blir fortsatt kjipt at de får forskjellig mengde gaver.

Anonymous poster hash: 580da...512

[Gjest Herr Heftig]

De har et felles barn og. Det blir fortsatt kjipt at de får forskjellig mengde gaver.

Anonymous poster hash: 580da...512

 

Jeg regner med at begge særkullsbarna har en forelder til og tilhørende besteforeldre osv.

[AnonymBruker]

Er du sikker på at barnet ditt kommer til å bry seg så mye? Kanskje du tror det fordi du føler at det er et problem. Kanskje det er bare du som føler på at sønnen din blir forskjellsbehandlet, mens sønnen din egentlig ikke er så opptatt av det da han har lite kontakt med de?

Dersom du er redd for pakker på julaften, kan du ikke bare kjøpte flere små gaver til ditt barn slik han får flere? Men egentlig tenker jeg at på et visst tidspunkt må man begynne å lære barna at det ikke er antall gaver under treet som teller. Det er en mulighet for at det vil føles kjipt der og da, men så går det en dag eller to og det er glemt og han er tilbake i hverdagen. Etter hvert som julaftene går vil han bli vant til det. Barna bryr seg ikke mer enn det de voksne gjør. viser du at du syns det er trist, vil han synes det er trist også.

Anonymous poster hash: c019b...681

Det er naivt å tro at et barn etterhvert ikke legger merke til dette, særlig nå som barnet har to søsken. Det handler jo ikke bare om antall gaver, men at man merket at en selv ikke får noe fra de og de menneskene når søsken får. Som voksenperson her hadde det ihvertfall vært naturlig for meg å gi en gave også til det tredje søskenet.

Anonymous poster hash: c8cbb...84b

[spinelli]

 

Er du sikker på at barnet ditt kommer til å bry seg så mye?

 

Anonymous poster hash: c019b...681

 

 

Ja, det svir.

[Jolene]

Ja, det er sårt. Samtidig, barnet ditt er ikke deres barnebarn. Det er ikke alle som ser på den "nye" familien som en del av familien. Jeg har aldri regnet barnet til en i min familie som en del av familien, fordi vi ikke er i slekt. Da får du be din familie om å begrense gaver til hans barn, dermed vil det utjevne seg.

[AnonymBruker]

Vet du, sånn det bare. Du kan ikke forlange flere gaver på vegne av ditt barn, og ditt barn er faktisk ikke de andres barnebarn, tantebarn, søskenbarn o.l  Min familie gir til alle barn som er tilstede, men at det ikke er slik for alle må være greit. Du får heller kompensere med å kjøpe noen smågaver til ditt eget barn, eller la han få hjelpe deg å pakke opp dine. Og dåpsgaver til søsken har jeg aldri hørt om før jeg leste denne tråden (og jeg vanker i et miljø der alle døper barna sine), så det kan du i alle fall ikke bære nag til folk for. 

 

Det kommer nok til å komme flere situasjoner i fremtiden der den ene eller den andres barn blir prioritert, det kan være sommerjobb, referanser, kjennskap og vennskap hos onkel som skaffer deg praksisplass, sponsing fra tante til sertifikat, hjelp til boligkjøp og arv. Du må lære barna at ikke alt er likt, og når ungene har forskjellige foreldre er det slik det blir. En gang kommer det sikkert til å gagne ditt barn mens stebarnet blir satt på sidelinjen. 

Anonymous poster hash: 75932...5c1

[AnonymBruker]

Hmm, dette kommer litt an på om de kjenner ditt barn eller ikke. Jeg har noen nieser, som har fått noen stesøsken i sitt "andre hjem", jeg har aldri møtt dem. Det vil ikke falle meg inn å kjøpe julegaver til disse stesøsknene, de har jo sin familie?

Jeg ville latt mannen min nevne for sin familie at de som kjenner alle barna og ihvertfall er tilstedet på julaften, bør ha en oppmerksomhet til alle tre, også ville jeg kompensert med antall gaver til barnet mitt selv.

Altså: Dine søsken/foreldre osv kjøper til ditt barn, (og gir en oppmerksomhet til stebarn, fordi de finner det naturlig). Men ditt barn har vel en far, som igjen har familie? Kjøper ikke de gaver til ditt barn? Det er jo derfra de "ekstragavene" skulle komme fra? Og stebarnet, det har vel også en mor, med familie. Fra dem kan du ikke forvente noe, kanskje heller ikke til fellesbarn.

 

Anonymous poster hash: dcd48...c0c

[AnonymBruker]

 

Vet du, sånn det bare. Du kan ikke forlange flere gaver på vegne av ditt barn, og ditt barn er faktisk ikke de andres barnebarn, tantebarn, søskenbarn o.l  Min familie gir til alle barn som er tilstede, men at det ikke er slik for alle må være greit. Du får heller kompensere med å kjøpe noen smågaver til ditt eget barn, eller la han få hjelpe deg å pakke opp dine. Og dåpsgaver til søsken har jeg aldri hørt om før jeg leste denne tråden (og jeg vanker i et miljø der alle døper barna sine), så det kan du i alle fall ikke bære nag til folk for. 

 

Det kommer nok til å komme flere situasjoner i fremtiden der den ene eller den andres barn blir prioritert, det kan være sommerjobb, referanser, kjennskap og vennskap hos onkel som skaffer deg praksisplass, sponsing fra tante til sertifikat, hjelp til boligkjøp og arv. Du må lære barna at ikke alt er likt, og når ungene har forskjellige foreldre er det slik det blir. En gang kommer det sikkert til å gagne ditt barn mens stebarnet blir satt på sidelinjen. 

Anonymous poster hash: 75932...5c1

 

 

Du er vel ikke skilsmissebarn som har blitt forskjellsbehandla du

 

Det gjør utrolig vondt, og foreldre burde prøve å få en slutt på det. Punktum!

Anonymous poster hash: ef50c...fa0

[AnonymBruker]

Få din familie til å ikke kjøpe noe som helst til hans barn da, det er det eneste rettferdige når hans familie tydeligvis er så gniene.

Anonymous poster hash: e5ff9...add

[Tanuki]

Såpass tydelig forskjellsbehandling er ikke ok! Du må ta det opp med mannen din og svigers. Om de er litt rause og oppegående mennesker så burde de skjønne at det er vondt for han/hun som blir utelatt og finne en løsning. 

[AnonymBruker]

Det er naivt å tro at et barn etterhvert ikke legger merke til dette, særlig nå som barnet har to søsken. Det handler jo ikke bare om antall gaver, men at man merket at en selv ikke får noe fra de og de menneskene når søsken får. Som voksenperson her hadde det ihvertfall vært naturlig for meg å gi en gave også til det tredje søskenet.

Anonymous poster hash: c8cbb...84b

 

Barnet legger merke til det etter hvert. Så jeg hadde rett i at han per dags dato ikke tenker noe over dette. Da er det bare å fortsette å legge opp til at det ikke er noe han trenger å bli trist over heller, som jeg skrev i forrige innlegg.

 

En gang var jeg og søskenbarna mine hos bestemor. De fikk gaver og ikke jeg (i ettertid vet jeg at de ikke hadde fått gavene sine fra mormor og det hadde jeg, men jeg skjønte ikke det da).

 

Og vet du, jeg ble sur og lei meg, men noen timer etter var det glemt. Da lekte jeg med søskenbarna og de nye lekene.

 

En av hovedgrunnene til at barn blir lei seg over ting og fortsetter å være det er at foreldre lar de være lei seg. Man kan gi litt trøst, men etter en viss tid så må man fortelle barnet hvorfor noe skjer og at slik er det av og til. Dersom man fortsetter å synes synd på barnet og hele tiden skal støtte og trøste, så får man barn som ikke lærer seg å takle vonde følelser. De setter seg fast i den triste følelsen og skjønner ikke hva de skal tenke for å bli glad igjen.

 

Familien til mann har tatt dette valget og dere er nødt å finne en ordning på problemet som gjør livet levelig. Man kan ikke la barnet bli deppet og trist resten av livet pga det, man må lære seg å akseptere at av og til er ting kjipt, men man kan ha det fint og koselig allikevel. Man kan heller ikke alltid forandre andre mennesker, så dette er en fin mulighet til å lære seg, både for deg og barna, at man kan ha det fint uten gaver fra den delen av familien. Jul handler om familie, koselig stunder og hygge, ikke antall pakker under treet.

Anonymous poster hash: c019b...681

[AnonymBruker]

En av hovedgrunnene til at barn blir lei seg over ting og fortsetter å være det er at foreldre lar de være lei seg. Man kan gi litt trøst, men etter en viss tid så må man fortelle barnet hvorfor noe skjer og at slik er det av og til. Dersom man fortsetter å synes synd på barnet og hele tiden skal støtte og trøste, så får man barn som ikke lærer seg å takle vonde følelser. De setter seg fast i den triste følelsen og skjønner ikke hva de skal tenke for å bli glad igjen.

 

Anonymous poster hash: c019b...681

 

 

Kan gi et eksempel på dette:

 

Scenario 1:  Barnet kommer hjem og gråter fordi Per sa han var teit og ikke likte han. Barnet er trist og såret. Mor trøster og gir klem. Barnet fortsetter å være trist over at Per ikke liker han. Begynner å tenke at det er han selv det er noe galt med, utvikler dårlig selvbilde. Setter seg fast i trist tanker.

 

Scenario 2: Barnet kommer hjem og gråter fordi Per sa han var teit og ikke likte han. Mor trøster og gir klem, forklarer at noen mennesker kommer bedre overens enn andre mennesker, og han kan jo leke med Geir og Håvard i stedet. Kanskje Per bare var litt sint. Barnet får tankene over på mer positive og hyggelige ting. Positiv fokus tar bort den negative følelsen og barnet blir bedre i stand til å se løsninger.

Anonymous poster hash: c019b...681