BRANNFAKKEL! - Likeverd ved barnefordeling

[Gjest Far til 2]

Jeg oppdaget i dag et foredrag av Sosiolog Arild Brock.

Tema han forsøker å belyse er barnefordeling etter et samlivsbrudd.

Et foredrag jeg synes kvinner bør lytte til og vurdere utifra egne meninger.

Saken har nok en viss helning over mot at fedre ikke blir verdsatt mht omsorg for barn ved et samlivsbrudd. Derfor vil sikkert mange (kansje spesielt en del kvinner) oppfatte fordraget som en brannfakkel.

Innlegget kan imidlertid ikke oppfattes som noe angrep på kvinner generelt, men derimot setter det mange spørsmål rundt måten myndighetene ivaretar barn og fedres verdier, f.eks. mht samvær etter et samlivsbrudd.

For de som har PC med lydkort kan hele innlegget høres på NRK's internett side http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akad...et/4096223.html

Uansett tror jeg det er mange fedre som desverre kjenner seg utrolig godt igen utifra den beskrivelsen Arild Brock har.

Kansje noe å tenke på også for kvinner når samlivsbruddet blir en realitet.

Far til 2

[Gjest Pet]

Jeg mener at små barn bør bo ett sted og ikke to, ihvertfall barn i førskolealder. Mener også at så små barn er sterkest knyttet til mamma og at de derfor bør bo hos henne hvis ikke særlig tungtveiende grunner tilsier noe annet.

[Diaz]

Jeg er av den oppfattelse at barna bør være 5050 hos mor og far. Så sant dette er praktisk gjennomførbart.

De fleste av mine venner som er skilte har nettopp gjennomført dette, og i de fleste tilfeller har det gått kjempebra.

Ikke minst for ungene som har hatt like mye tid både hos far og mor

Tror nok denne løsningen vil bli mer og mer vanlig etterhvert.

[Gjest Far til 2]

Jeg mener at små barn bør bo ett sted og ikke to, ihvertfall barn i førskolealder. Mener også at så små barn er sterkest knyttet til mamma og at de derfor bør bo hos henne hvis ikke særlig tungtveiende grunner tilsier noe annet.

Jeg tror ikke du kan ha hørt hva innlegget dreier seg om Pet.

Bosted etter et samlivsbrudd er bare et av mange tema som blir tatt opp i det foredraget du kan høre på nettet (ref min link).

Derimot er LIKEVÆRD og KONFLIKTER sentrale begreper som blir tatt opp. Også litt om hvordan foredragsholderen mener konfliktnivå kan dempes og hvilke verdier vi gir våre barn mht omsorgsrollen.

Det kan være spennende å lytte i det minste.

Far til 2

[Gjest Pet]

Jeg tror ikke du kan ha hørt hva innlegget dreier seg om Pet.

Far til 2

Å, ja. Så bare at innlegget var fra deg, jeg og da regnet jeg med at det var nok et innlegg om delt omsorg.

[Gjest Anonymous]

Jeg er kvinne, men helt enig i at det bør være likeverd og likebehandling i barnefordelingssaker.

At mor skal ha en naturlig fortrinnsrett etter at barnet er er ferdigammet, synes jeg er diskriminering av farsrollen. Hvis et barn har 2 foreldre som begge har god omsorgsevne for barnet, er det omsorgsevnen og ikke kjønn som bør avgjøre hvem barnet skal bo hos.

Der hvor det er praktisk mulig kan det være fint med delt bosted.

OB

[Gjest Pet]

At mor skal ha en naturlig fortrinnsrett etter at barnet er er ferdigammet, synes jeg er diskriminering av farsrollen.

OB

Synes det er diskriminering av barnet, jeg. Fordi det er en biologisk forskjell på mor og far. Den forskjellen gjør et barn mer knyttet tl sin mor de første leveårene og gjør også mor mer knyttet til barnet. Disse båndene er så viktige for et barns utvikling så de bør man respektere.

[Brunhilde]

Å, ja. Så bare at innlegget var fra deg, jeg og da regnet jeg med at det var nok et innlegg om delt omsorg.

[Gjest Far til 2]

Synes det er diskriminering av barnet, jeg. Fordi det er en biologisk forskjell på mor og far. Den forskjellen gjør et barn mer knyttet tl sin mor de første leveårene og gjør også mor mer knyttet til barnet. Disse båndene er så viktige for et barns utvikling så de bør man respektere.

Det du påstår her oppfatter jeg som ren rasisme av andre kjønn enn ditt eget. En slags "jeg er best, jeg vet best" mht omsorg og andre kunnskap om det annet kjønn.

Det du sier er altså en av tingene kvinner ønsket å fjerne i den likestillingskampen som har pågått i snart 30 år.

Kansje enda en grunn til å høre innlegget på NRK om du har lydkort på maskinen.

http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akad...et/4096223.html

Far til 2

[Dina]

Synes det er diskriminering av barnet, jeg. Fordi det er en biologisk forskjell på mor og far. Den forskjellen gjør et barn mer knyttet tl sin mor de første leveårene og gjør også mor mer knyttet til barnet. Disse båndene er så viktige for et barns utvikling så de bør man respektere.

Unnsyld meg, men nå snakker du tull Pet!!! Hr du erfaring på området, eller bare "synser" du???? Greit nok at mor (som oftest ihvertfall... noen syns jo flaske er greit også...!) ammer barnet de første 10-12 månedene, men etter dette, er far en like god omsorgsperson! Snakk om diskriminering, er liksom mor viktigere enn far? Sorry, men det kan være helt feil. Grunnen til at barnet er mer knyttet til mor de første leveårene, tror jeg, må i så fall være at mor ikke slipper far til!

Jeg ble selv skilt da minstemann var 1 1/2 år (det er 5 år siden nå). Vi praktiserte 50/50 fra dag en, men i starten hadde vi ikke barna en hel uke hos hver av oss. Dette fordi det kan være lenge for et så lite barn å være borte fra en av foreldrene (ikke nødvendigvis mor...)! Da minsten ble ca. 3 år, begynte vi å ha dem en uke av gangen. Nå setter barna utrolig stor pris på ordningen, og de er veldig opptatt av "rettferdighet"...! Altså; at de får være like mye hos begge to, dvs. at om vi bytter en dag, så må vi helst "ta igjen" denne påfølgende uke...! De får se like mye til mamma, som til pappa! De er glade, vi er glade!

[Gjest Tex]

jeg også.

Og som vanlig er det angrep på kvinnene du kommer med.....

[Gjest Far til 2]

Jeg har ikke angrepet noen Tex.

Jeg refererer til et radiointervju i NRK hvor en sosiolog sier noe om hvordan han oppfatter myndighetenes praksis mht rettigheter i barnefordelingssaker.

Hverken han eller jeg sier et vondt ord om kvinner om du lytter til foredraget. Jeg synes du er litt forutinntatt.

Forsøk å hør hva som sies i dette foredraget en gang til.

http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akad...et/4096223.html

Far til 2

[Gjest Tex]

Jeg synes du er litt forutinntatt.

Takk i like måte

[Gjest Far til 2]

Har du virkelig hørt innlegget da ???

Når jeg snakker om forutinntatt snakker jeg om de som mener noe omm hva som sies i foredraget uten å ha hørt det.

Som jeg sier kan det også oppfattes som en brannfakkel i enkelte kvinnemiljøer, men det er IKKE et angrep på kvinner generelt.

Far til 2

[Gjest Mayamor]

Jeg har desverre ikke lydkort - men vil gjerne lytte til det en annen gang.

Her er det to bastioner som står steilt mot hverandre:

Tex +++ mot far til 2 ++...

Slik har det vært i mange diskusjoner som omhandler barn med foreldre som ikke bor sammen.

Jeg er av den mening at det ikke er kjønn som er avgjørende for om en er skikket som omsorgsperson.

Mor har sine verdier - far sine.

Mor er flinkere på noen områder - far på andre.

Stort sett er mor og far like gode/dårlige...

Nå snakker jeg ikke om alkoholiserte/narkomane/syke foreldre.

Heller ikke om tilfeller hvor mor eller far gir blaffen i barnet sitt.

Nå snakker jeg om foreldre flest - hva enn nå det er...

Jeg tror at der far involerer seg sterkt for å få barna mest mulig:

Der er far en ressursperson som er en gode for barnet!

Og kanskje mange kvinner oppfatter det som et nederlag å ikke ha barna boende hos seg...?

Fordi da er det jo virkelig noe galt med henne...

Samfunnet bør endre holdning til mor med samvær.

Og ikke applaudere far med daglig omsorg for en fantastisk far han må være...

Først da tror jeg det er mulig å finne ut barnets beste!

Mayamor

[Varja]

Først må jeg få lykkeønske med at du endelig har fått deg din egen tråd! Det er bedre det når man har noe på hjertet!

Det var et interessant program (hørte på det nå nettopp). Føler meg slett ikke provosert som kvinne av dette. Personlig tror jeg at kvinner og menn kan være like gode omsorgspersoner. Det ser jeg i praksisk. Min man har nå pappaperm (5 måneder) og datteren stortrives. Fra min egen barndom husker jeg faren min som veldig tilstede. Han jobbet faktisk redusert i perioder da jeg var liten, noe som ble sett på som veldig spesielt at en mann gjorde dengang.

Når det er sagt tror jeg at mange kvinner i praksis er bedre omsorgspersoner i hverdagen selvom foreldrene lever sammen. Hvis pappaen bare tar ut pappapermisjonen på 4 uker samtidig med at mor er hjemme, eller ikke tar noe permisjon i det hele tatt :veldigsur: så får han på en måte aldri riktig "eierskap" til prosjektet familie for å bruke et ord fra yrkeslivet. Det blir til at han spør mor til råds om alt fra hva barnet skal ha på seg til hva det skal spise (eller enda verre, mor må mase for å få ham til å gi barnet den ferdiglagede grøten eller bytte en bleie). Det gjelder for far å involvere seg fra begynnelsen, lenge før et samlivsbrudd tror jeg.

Jeg er for likestilling og er egentlig ikke redd for å kalle meg feminist. Jeg har en bra jobb i dag, og det er det to årsaker til tror jeg. Det ene er at kvinner har fått tilgang til høyskoler og universiteter, og det andre er at jeg personlig har utnyttet de mulighetene dette gir til å skaffe meg en god utdanning. At jeg har en god jobb føler jeg at er mitt bittelille bidrag til å drive likestillingen videre. Et "mannsopprør" der hver enkelt forsøker å ta mest mulig del i barnas liv og oppvekst, også i de tilfellene det ikke er samlivsbrudd tror jeg de fleste ville ønske velkommen.

[Varja]

Glemte å si at det var faktisk en ting som provosrete meg litt i programmet. Det var at vold nærmest ble fremstilt som et legitimt maskulint uttrykk for frustrasjon, og at dette ble satt opp som motstykke til såkalt kvinnelig sabotering av samvær. (Men det burde jo provosere alle, uavhengig av kjønn)

[Gjest Far til 2]

Jeg tror flere av mine med- og motdebatanter er inne på sentrale ting i disse diskusjonene.

Pet sier i klartekst at mor er bedre egnet til omsorg enn det far er. Og hun begrunner det med at mødre biologisk (gener) har bedre evnet til å ivareta barnets behov.

Tex og jeg er nok uenig i en del saker vi også. Jeg må imidlertid tilstå at jeg ikke har oppfattet argumentasjonen hennes. Mulig det har noe med måten jeg ordlegger meg på ?

Brunhilde argumenter for sine synspunkter med Smilys og enkelte korte setninger. Heller ikke hun har overbevist meg på bakgrunn av den argumentasjonen hun har lagt frem.

Betty har derimot svært god erfaring med å sette barnet i fokus fremfor "å stå på krava". Hun lar far slippe til noe som tydligvis barnet også har stor glede av, - selv om pappa er en mann ;-). Og hun argumenterer for det.

OB har i realiteten de samme synspunktene som meg og argumenterer på en måte jeg også gjerne skulle gjort.

Dina sitter med tilsvarende erfaring som Betty. Og jeg tilstår gjerne at jeg forstår henne om hun blir irritert. Signaler om at "kvinner gir ikke bør gi fra seg barna til pappa om hun er en god mor" (ref signaler Pet kommer med) kan få de fleste til å bli forbannet. Ikke minst menn som ser en litt annen problemstilling enn enkelte kvinner og ønske om likeverd. Dina og Betty er opptatt av de samme verdier om det kan tilføre barna en bedre hverdag.

Mayamor tar et lite oppgjør med "våre" diskusjoner og gir oss grunn til "å le litt av oss selv". Et viktig bidrag slik at diskusjonene ikke blir "en stor skittentøyvask" hvor alle slenger dritt til alle. Og Mayamor kommer med nye vinklinger som er viktig å ta med i vidre debatt. Men til syvende og sist oppfatter jeg at også hun er for å gi foreldrene et likeverd også mht barn og omsorg.

Varja stiller seg også bak mye av det som kommer frem i foredraget (slik jeg oppfatter henne). Kansje ikke alt, men om hun har den objektive innstillingen jeg oppfatter at hun har, ser også hun (som feminist) at likeverd ikke er en realitet i dag når det kommer til omsorgsituasjonen etter et samlivsbrudd. Det synes for meg som at hun er enig i mye av det som sies i foredraget, men som feminist ønsker hun ikke å bidra for å tilføre endringer ???

Sett under ett, basert på antall svar, antall som har hørt foredraget synes det som om at det er en sterkt økende kvinneandel som ønsker å tilby barna likeverd mellom foreldrene, tiltross for et samlivsbrudd.

Fortsatt er det en liten hard kjerne som ikke ønsker slike endringer.

Hva det vil medføre i fremtiden er vanskelig å tippe på, men det vil ikke forundre meg om vi får et todelt samfunn. En gruppe fedrene som tar ansvar mht egne barn basert på erfaringer fra egen oppvekst, og en gruppe som fraskriver seg alt ansvar fordi de gjennom oppveksten har fått signaler om at de ikke har samme verdien som den andre forelderen.

Så får det være opptil hver enkelt foreldrepar å bestemme hvilke verdier en vil at egne barn skal ha i voksen alder.

Far til 2

[Varja]

Varja stiller seg også bak mye av det som kommer frem i foredraget (slik jeg oppfatter henne). Kansje ikke alt, men om hun har den objektive innstillingen jeg oppfatter at hun har, ser også hun (som feminist) at likeverd ikke er en realitet i dag når det kommer til omsorgsituasjonen etter et samlivsbrudd. Det synes for meg som at hun er enig i mye av det som sies i foredraget, men som feminist ønsker hun ikke å bidra for å tilføre endringer ???

Far til 2

Hva i allverden mener du med at jeg ikke vil bidra for å tilføre endringer? Jeg har jo stilt meg 100% bak min manns ønske om å ta hele 5 måneder av svangerskapspermisjonen. For å være ærlig måtte det mye overtalelse til før han til slutt innså at det var en god ide og i det hele tatt gikk med på en slik ordning.

Vet ikke helt hva mer du forventer? Jeg kan da vel ikke drive mannskamp heller, det er jo dere menn selv som må ta i et tak for å få en viktigere rolle i hjemmet. Når jeg hører argumentasjon - kvinnene lar ikke mannen slippe til på hjemmebane - el. liknende som manssrolleutvalget, er det vel kjører, så blir jeg ganske oppgitt. Ikke nok med at vi har kjempet oss inn i yrkeslivet og samfunnet utenfor hjemmet, jammen skal vi få ansvaret for at mannen ikke tar sin del av ansvaret hjemme også! Vis meg den mor som ikke ville bli overlykkelig om mannen tok oppvasken når det trengtes og sørget for at klær og utstyr til barnehagen var klart til neste morgen (det er også en viktig del av omsorgsrollen). Finnes kanskje noen kvinner som ikke ønsker at mannen skal blande seg, men jeg kjenner ingen som er sånn hvertfall.

Jeg ønsker ikke på noen måte å bidra til at noe menneske føler seg undertrykt eller satt i bås på grunn av sitt kjønn på noe område. Det tror jeg heller ikke jeg gjør.

[Gjest Far til 2]

Temperament har du Varja. Det er ikke nødvendigvis en ulempe :-) .

Om jeg har misforstått deg samtidig som jeg har ordlagt meg litt klønete er jeg den første til å be om unskyldning. Men det er desverre ikke til å unngå at det kan bli enkelte misforståelser fra tid til annen i et medie som dette :-) .

Når det gjelder dette med "å slippe mannen til hjemme" er jeg litt uenig med deg. Både jeg og andre menn har opplevd dette. Ikke nødvendigvis at vi ikke får lov å gjøre noe. Men kansje den evige kritikken om at vi gjør ting feil (altså på en annen måte en mor) kan oppfattes som det samme budskapet. Å kritisere mannen for at en vaskemaskin har gjort en "dårlig" jobb er vanskelig. Men det er nok av eksempler på at vi "har lagt klærne på feil plass i skapet", "valgt feil sko til barnet", "valgt feil klær en dag det er sol eller er overskyet", gitt lite variert mat (samme mat som i går), etc, etc.

Jeg beskriver med andre ord ikke situasjoner vi nektes å ta del i arbeidet, men kansje en mer generell kritikk over å gjøre ting på ulik måte. Resultatet er uansett veldig likt. (Så fikk jeg kastet ut enda en brannfakkel ),

Som nevnt tidligere er det sansynlig at jeg misforstod noe av det du skrev. Og sansynligvis er du ikke så uenig som du oppfattet meg. Og om dere noen gang skulle oppleve et samlivsbrudd vil du forhåpentligvis se at fars verdier er like viktige for barnet som dine verdier. Derfor vil jeg unngå å diskutere småting som skaper mer konflikt enn enighet om disse sakene.

Far til 2

PS!

Godt at far så at han hadde en viktig jobb å gjøre som omsorgsperson mens barnet fortsatt var lite. Det vil sansynligvis være med på å gi barnet og far en sterkere tilknytning til hverandre ettersom tiden går. Og det blir vanskeligere for far å trekke seg bort under oppveksten.