The one that got away.

[AnonymBruker]

Hehe, han har ikke sagt at han er komplisert. Det er det jeg som synes. Derfor valgte jeg han bort.

Hvilke verdensdeler er det du reiser over for kjærligheten da?

Anonymous poster hash: 084ac...292

Javel. Men ettersom du beskriver mye frem og tilbake gjennom 15 år hvordan var det så fantastisk da? Du trenger ikke svare men skjønner ikke generelt hvorfor jenter blir obsessed av menn som ikke ville ha de. Mulig din relasjon var annerledes altså.

Anonymous poster hash: 7c779...7c6

[AnonymBruker]

Javel. Men ettersom du beskriver mye frem og tilbake gjennom 15 år hvordan var det så fantastisk da? Du trenger ikke svare men skjønner ikke generelt hvorfor jenter blir obsessed av menn som ikke ville ha de. Mulig din relasjon var annerledes altså.

Anonymous poster hash: 7c779...7c6

Fordi vi var så enormt forelsket.....det trenger ikke å bety at man passer sammen.

Anonymous poster hash: 084ac...292

[AnonymBruker]

Fordi vi var så enormt forelsket.....det trenger ikke å bety at man passer sammen.

Anonymous poster hash: 084ac...292

Ok. Men du høres da også unektelig litt klokere ut enn enkelte andre her i tråden ettersom du har funnet roen med en annen

Anonymous poster hash: 7c779...7c6

[AnonymBruker]

tjaa. jeg holdt litt på med en fyr før sommeren. alt var perfekt egentlig. Deretter flyttet vi til hver vår by, har ikke holdt så mye kontakt etter det. Det var nok det beste, men det var bare så sykt typisk at det skulle være så dårlig timing å møtes på. Alt var så innmari bra hver gang vi var sammen, vi lo og flørta og tulla så mye, kjemien var på topp og alt var bare veldig bra. Men med så mange timer unna hverandre som det er nå, pluss at ikke vi ble godt nok kjent, tror jeg begge tenkte at nei.. det blir for dumt å prøve å satse på noe nå når vi begge skal flytte.

Aner ikke om jeg møter han igjen eller forsåvidt hva han tenkte. Men ååh, han kommer sikkert til å sitte sterkt i minne en lang stund! 

Anonymous poster hash: 8d2a3...884

[AnonymBruker]

Men dine følelser og dine tanker om hva jeg gjør, er ofte ett resultat av hvordan du har det med deg selv. 

 

For jeg har ikke noe behov for å fortelle andre hva som er rett og galt, med det som er rett eller galt for meg som utgangpunkt. Jeg har behov for å fortelle andre at de gjør noe som er galt for dem hvis de holder på med noe som ikke er rett. 

 

Samfunnet har blitt et sted hvor vi higer etter å være på en viss måte, eller føle noe på en viss måte. Vi blir redde fordi vi ikke kanskje har det som forventer av oss, og vi ønsker å være i noe som er rett - for andre.

 

Når man er i kongruens (ja jeg elsker dette ordet) og følger sitt indre kompass vil mange av de tingene som blir tatt opp her inne forsvinne. Når man begynner å lytte til seg selv og hva som føles rett for en selv (kontra hvordan man tror ting skal føles) så får man et helt nytt liv. 

 

Ingen i kongruens har behov for å høre med andre hva de tenker om ditt og datt og om noe de gjør er feil eller rett. De vil kjenne etter i seg selv og dermed få svar for hva som er rett for dem.

 

Derfor mener jeg at det viktigste hver og en kan gjøre er å bli kjent med seg selv og finne ut hva som føles rett for dem. Å være i kongruens gir en trygghet som ekstremt mange her inne har behov for!

 

Det jeg leser er om noe som er lite, skrevet i store pompøse ord. Dette er hvordan du opplever resten av oss og hvordan du opplever deg selv, men på en eller annen måte prøver du å få det til å høres ut som at det du skriver er hvordan jeg opplever meg selv og hvordan resten opplever seg selv - innerst inne trenger vi nemlig hjelp til å havne på riktig spor, i følge deg. Men det er deg selv og din verden du snakker om her, prøv å forhold deg til det, kanskje?

Anonymous poster hash: a6bf5...8e5

[Nettinettet]

 

Det jeg leser er om noe som er lite, skrevet i store pompøse ord. Dette er hvordan du opplever resten av oss og hvordan du opplever deg selv, men på en eller annen måte prøver du å få det til å høres ut som at det du skriver er hvordan jeg opplever meg selv og hvordan resten opplever seg selv - innerst inne trenger vi nemlig hjelp til å havne på riktig spor, i følge deg. Men det er deg selv og din verden du snakker om her, prøv å forhold deg til det, kanskje?

Anonymous poster hash: a6bf5...8e5

 

 

Du leser det jeg skriver med dine øyne og ditt utgangspunkt, Da blir også meningen du tilegner meg deretter. 

 

Jeg mener ingenting om hvordan folk skal være, men jeg har meninger om folk som ønsker endring og som ikke gjøre noe med det. Som går på accord med seg selv og godtar at sånn er det bare, selv om de ikke er lykkelige. 

[AnonymBruker]

Du leser det jeg skriver med dine øyne og ditt utgangspunkt, Da blir også meningen du tilegner meg deretter. 

 

Jeg mener ingenting om hvordan folk skal være, men jeg har meninger om folk som ønsker endring og som ikke gjøre noe med det. Som går på accord med seg selv og godtar at sånn er det bare, selv om de ikke er lykkelige. 

 

Du misforstår igjen og igjen og igjen. At man tenker på noen andre betyr ikke nødvendigvis at man ønsker endring.

Anonymous poster hash: 1e181...a31

[Nettinettet]

 

Fordi vi var så enormt forelsket.....det trenger ikke å bety at man passer sammen.

Anonymous poster hash: 084ac...292

 

 

Nei det gjør det ikke. Forelskelse er en for-fase og en følelse skapt på illusjoner om hva som kan bli hvis man passer sammen. Så lenge dere ikke passet sammen var det jo ikke HAN du var forelsket i, og derfor er det ikke HAN du trenger å tenke på heller.

 

`Å savne å være forelsket og å savne forelskelse er noe helt annet enn å savne noen.