13 åring som vil være mest hos far.

[Gjest Coolaid]

 

Jeg skjønner ikke hvorfor oppdragelse diskuteres her i det hele tatt jeg. Vi har en 13åring her som ønsker fast bosted istedet for delt, og da hos far. Fars oppdragelse er jo god nok til å ha han annenhver uke, hvorfor da ikke hver uke? 

 

Oppdragelsen er jo ikke saken, men om mor kan nekte han å flytte. Jeg håper alle 13åringer får velge selv hvem av foreldrene de vil bo hos når de ikke ønsker delt bosted lenger, begge foreldrene er jo sidestilt og like gode omsorgspersoner hvis man først har valgt 50/50. Ergo ikke noe problem for sønnen å velge den ene av dem. 

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

 

Et utrolig godt poeng. 

[AnonymBruker]

Skjønte ikke helt hva du mente med den setningen?

"...og da ble du lege eller advokat?"

Mobil staving er som det er.

Anonymous poster hash: ee992...3de

[sol87]

Du snakker om hvordan foreldrene oppfører seg. Jeg snakker om et psykologisk behov hos barnet som ikke forandrer seg selv om pappa er en omsorgsperson eller ikke. Det er uavhengig hvor god rollemodell foreldre er. 

 

Du svarer på noe helt annet enn det jeg snakker om. 

 

Jo, jeg forstår at du snakker om det psykologiske behovet, men jeg mener at det ikke holder å tilfredsstille det psykologiske behovet for en mannlig rollemodell alene, det må også være en god rollemodell for å være bra for barnet. 

[AnonymBruker]

saken her er jo hvorvidt 13-åringen skal få velge å bo hos faren bare fordi han ikke stiller krav til guttungen. Skal det være så lettvint? Det beste er jo at han har to foreldre som er enige i hvordan oppdragelsen skal være, men det er svært vanskelig i mange skilsmissehjem. Her hos meg er det mor som har den dårlige oppdragelsen, men far hadde aldri fått ungene på full tid for det. Til det er mor for god til å prate for seg, mens far trenger hjelp til å prate. Ikke en domstol i Norge hadde latt far fått ungene her på heltid fordi mor har oppdratt ungene dårlig.

 

Og det er jo det som er saken til TS, far er ikke god på oppdragelse. Ja, god nok til 50/50, men da har jo mor en viss oversikt enda. (og har desto mer å gjøre de ukene hun har ungene hos seg for å få de på rett kjøl igjen)

 

Jeg støtter TS fullt ut her, hun må ta en alvorsprat med gutten og fortelle han at han ikke kan løpe fra alle forpliktelser og dra til faren når han ikke gidder å stille opp hjemme. Sånn fungerer det bare ikke.

Anonymous poster hash: 01d82...760

[Gjest Coolaid]

Jo, jeg forstår at du snakker om det psykologiske behovet, men jeg mener at det ikke holder å tilfredsstille det psykologiske behovet for en mannlig rollemodell alene, det må også være en god rollemodell for å være bra for barnet. 

Hvor lenge skal vi holde på med dette ? 

 

Min kommentar formidlet følgende: Den viktigste rollemodellen for gutter er far - mens den viktigste rollemodellen for jenter er mor.

 

Det er faktaopplysninger. Så kan du velge å forholde deg til faktaopplysninger eller la være. Du forstår ikke enkeltheten i det. Det er ikke relevant om du syns det er godt nok eller ikke. Det er ikke relevant om et guttebarn bor hos en far som gir tilfredstillende omsorg eller ikke - fortsatt vil den viktigste rollemodellen for en gutt være far. 

[Gjest Kaffelattn]

Hvor lenge skal vi holde på med dette ?

Min kommentar formidlet følgende: Den viktigste rollemodellen for gutter er far - mens den viktigste rollemodellen for jenter er mor.

Det er faktaopplysninger. Så kan du velge å forholde deg til faktaopplysninger eller la være. Du forstår ikke enkeltheten i det. Det er ikke relevant om du syns det er godt nok eller ikke. Det er ikke relevant om et guttebarn bor hos en far som gir tilfredstillende omsorg eller ikke - fortsatt vil den viktigste rollemodellen for en gutt være far.

Jeg er ikke enig i premisset.

Far er ikke for enhver pris automatisk den beste rollemodellen for sin sønn - dersom far ikke er bevisst og god på grensesetting, oppdrager/oppvekst-rollen, far som forbilde-effekten og konsekvenslæring med mer.

Er faren sløv så fortjener sønnen bedre.

[AnonymBruker]

Hvorfor er det alltid slik at mødre er det beste rollemodellene? Uansett? Det er fsktisk ikke slik i realiteten, selv om dere mødre tror det.

Anonymous poster hash: 30b1a...cf0

[Gjest Coolaid]

Jeg er ikke enig i premisset.

Far er ikke for enhver pris automatisk den beste rollemodellen for sin sønn - dersom far ikke er bevisst og god på grensesetting, oppdrager/oppvekst-rollen, far som forbilde-effekten og konsekvenslæring med mer.

Er faren sløv så fortjener sønnen bedre.

Vi snakker ikke om "beste" rollemodellen. Vi snakker om "viktigst" for barns utvikling.... i følge psykologien så er et guttebarns viktigste rollemodell far, mens for jentebarn er det mor. Det har ingenting å gjøre med om ens pappa er en god rollemodell eller ei - det er likegyldig.

 

Siden du ikke er enig, hvilke forskning har du foretatt og hvilke faglitteratur støtter du deg på ? 

[Gjest Kaffelattn]

Vi snakker ikke om "beste" rollemodellen. Vi snakker om "viktigst" for barns utvikling.... i følge psykologien så er et guttebarns viktigste rollemodell far, mens for jentebarn er det mor. Det har ingenting å gjøre med om ens pappa er en god rollemodell eller ei - det er likegyldig.

Siden du ikke er enig, hvilke forskning har du foretatt og hvilke faglitteratur støtter du deg på ?

Jeg vil ikke bestride det du skriver om psykologifaget og hva forskning viser.

Mitt svar var mer myntet på TS og hennes spesielle problemstilling der far fremstilles, i mine øyne, som sløv.

Endret 13. oktober 2015 av Kaffelattn

[Gjest Kaffelattn]

Hvorfor er det alltid slik at mødre er det beste rollemodellene? Uansett? Det er fsktisk ikke slik i realiteten, selv om dere mødre tror det.

Anonymous poster hash: 30b1a...cf0

Mødre er slettes ikke alltid de beste rollemodeller, det er det vel liten tvil om?

[Gjest Coolaid]

Mødre er slettes ikke alltid de beste rollemodeller, det er det vel liten tvil om?

I vår tid er det vel blitt mer almen kjent at både menn og kvinner er like gode omsorgspersoner. I tilfellene hvor en eller begge foreldrene ikke er det,så er vel ikke kjønn utslagsgivende.

[Gjest Kaffelattn]

I vår tid er det vel blitt mer almen kjent at både menn og kvinner er like gode omsorgspersoner. I tilfellene hvor en eller begge foreldrene ikke er det,så er vel ikke kjønn utslagsgivende.

Var dette ment som en kommentar til meg?

Min kommentar (som du siterte) var en kommentar til en gjest som hevdet at det er vanlig å tro at mødre er de beste omsorgspersonene og rollemodellene - hvorpå jeg kommenterte at det slettes ikke behøver være tilfelle.

Så sier du...til meg (?) at kjønn ikke har så mye å si i 2015.

[Gjest Coolaid]

Var dette ment som en kommentar til meg?

Min kommentar (som du siterte) var en kommentar til en gjest som hevdet at det er vanlig å tro at mødre er de beste omsorgspersonene og rollemodellene - hvorpå jeg kommenterte at det slettes ikke behøver være tilfelle.

Så sier du...til meg (?) at kjønn ikke har så mye å si i 2015.

Det var ment som en kommentar til din kommentar. Ja, kjønn har ikke så mye å si. Tradisjonelt sett har vel mor blitt sett på som den primære omsorgspersonen. I dag vet vi at det ikke trenger å være slik.

Endret 13. oktober 2015 av Coolaid

[sol87]

Hvor lenge skal vi holde på med dette ? 

 

Min kommentar formidlet følgende: Den viktigste rollemodellen for gutter er far - mens den viktigste rollemodellen for jenter er mor.

 

Det er faktaopplysninger. Så kan du velge å forholde deg til faktaopplysninger eller la være. Du forstår ikke enkeltheten i det. Det er ikke relevant om du syns det er godt nok eller ikke. Det er ikke relevant om et guttebarn bor hos en far som gir tilfredstillende omsorg eller ikke - fortsatt vil den viktigste rollemodellen for en gutt være far. 

 

Jeg har sagt at jeg HAR skjønt at du sier det, og jeg skjønner HVA du mener. Vi diskuterer to ulike ting, jeg forstår det. At faren er den viktigste rollemodellen for en gutt, er ikke et argument for at gutten nødvendigvis bør bo hos faren, det er mitt poeng. Sånn sett tror jeg ikke vi er spesielt uenige om at faren er den viktigste rollemodellen for en gutt. Så kan du holde deg for god til å fortelle meg hva jeg "forstår" og ikke. Det er en tåpelig hersketeknikk. 

Endret 13. oktober 2015 av sol87

[Kattugla]

Utifra argumentene gutten kommer med, tenker jeg at det handler åpenbart om at han velger minste motstands vei og ønsket om å være hos far styres i stor grad av at han er "sjefen" uten plikter og grenser hos far. For meg spiller det forsåvidt ingen rolle om det er mor eller far; foreldre som hverken klarer å stille krav eller sette grenser for barna, for ikke å snakke om å samarbeide med mor/far, er ikke de som bør ha barnet på heltid. Sannsynligvis ville denne gutten ha godt av å bo mest hos mor.

[Gjest Kaffelattn]

Det var ment som en kommentar til din kommentar. Ja, kjønn har ikke så mye å si. Tradisjonelt sett har vel mor blitt sett på som den primære omsorgspersonen. I dag vet vi at det ikke trenger å være slik.

Så hvis jeg forstår deg riktig:

Jeg sier at kjønn ikke behøver å være så viktig.

Så kommenterer du ved å si nøyaktig det samme.

Ok.

Ellers er jeg enig med Kattugla om at den aktuelle gutten i tråden velger minste motstands vei: den sløve faren.

Endret 14. oktober 2015 av Kaffelattn