Sølvi88 Skrevet 23. september 2015 #1 Skrevet 23. september 2015 Jeg er veldig glad i stebarna mine, og de er veldig glade i meg. Vi bor ikke sammen, men er mye sammen når barna er hos far. Stort sett går dagene i lek og latter. Jeg har ingen barn selv, og har ingen dialog med mor, kun vanlig høflighet. Mor til barna har alltid vært hyggelig, men nå er hun ikke det lenger. Hun blander seg inn i alt vi gjør med barna/uten barna. Om barna vil til besteforeldre ei helg så får de lov til det, så tar vi voksne oss en bytur eller kjøretur osv. Da er mor på hugget med en gang, kjefter oss opp og ned. Sender den ene sinte meldingen etter den andre. Men kun sms. Snoker på facebook om hva vi driver med, bruker dette mot oss. Hun mener vi forsømmer barna. Barna har ytret flere ganger at de vil bo hos far på heltid og ikke vil til mor når hun skal hente. "Stefar er sur hele tiden" og stesøsken som bor hos mor og stefar på heltid tar for stor plass. Nå har barna begynt å være reservert mot meg når mor er i nærheten. Men aldri når mor ikke er der, da er det full galopp. Og jeg lurer på hvorfor det? Stesønn er 11 og stedatter er 6, 50/50 ordning.
AnonymBruker Skrevet 23. september 2015 #2 Skrevet 23. september 2015 Mor har vel sagt et eller annet negativt om deg til barna sine vil jeg tro. Anonymous poster hash: d2657...7a5 1
Gjest Mythic Skrevet 23. september 2015 #3 Skrevet 23. september 2015 Kanskje hun ikke har det så greit med et eller annet, og tar det ut på dere?
AnonymBruker Skrevet 23. september 2015 #4 Skrevet 23. september 2015 Jeg er veldig glad i stebarna mine, og de er veldig glade i meg. Vi bor ikke sammen, men er mye sammen når barna er hos far. Stort sett går dagene i lek og latter. Jeg har ingen barn selv, og har ingen dialog med mor, kun vanlig høflighet. Mor til barna har alltid vært hyggelig, men nå er hun ikke det lenger. Hun blander seg inn i alt vi gjør med barna/uten barna. Om barna vil til besteforeldre ei helg så får de lov til det, så tar vi voksne oss en bytur eller kjøretur osv. Da er mor på hugget med en gang, kjefter oss opp og ned. Sender den ene sinte meldingen etter den andre. Men kun sms. Snoker på facebook om hva vi driver med, bruker dette mot oss. Hun mener vi forsømmer barna. Barna har ytret flere ganger at de vil bo hos far på heltid og ikke vil til mor når hun skal hente. "Stefar er sur hele tiden" og stesøsken som bor hos mor og stefar på heltid tar for stor plass. Nå har barna begynt å være reservert mot meg når mor er i nærheten. Men aldri når mor ikke er der, da er det full galopp. Og jeg lurer på hvorfor det? Stesønn er 11 og stedatter er 6, 50/50 ordning. blokker henne fra facebook så kan hun ikke se hva dere skriver. Anonymous poster hash: 768d2...642
AnonymBruker Skrevet 23. september 2015 #5 Skrevet 23. september 2015 Kan ikke mannen din snakke med henne? Få litt kommunikasjon på hva det er som plager henne, slik at dere kan få et fint og harmonisk samarbeid for barnas skyld. Det skal ikke være sånn at omsorgspersonen kniver og er ufine bare for sporten sin skyld. Ellers ser jeg for meg at hun er sur fordi barna kansje at gitt uttrykk for at de vil dra til pappa ol. Forstår det godt når stefaren er så sur. Her må de voksne skjerpe seg og smile mer og være positive. Det er de voksnes ansvar, sånn er det bare. De får skjerpe seg. Men du ikke begi deg ut på baksnakkingen og kniving selv. Fortsett å vær positiv du, la din mann ta opp problemene. Anonymous poster hash: b08ab...f78
Sølvi88 Skrevet 23. september 2015 Forfatter #6 Skrevet 23. september 2015 blokker henne fra facebook så kan hun ikke se hva dere skriver. Anonymous poster hash: 768d2...642 Gjorde det med en gang jeg fant ut av det.
Sølvi88 Skrevet 23. september 2015 Forfatter #7 Skrevet 23. september 2015 Mor har vel sagt et eller annet negativt om deg til barna sine vil jeg tro. Anonymous poster hash: d2657...7a5 Hun er ei god mor for unga, så jeg har egentlig vondt for å tro det..
Tante-Sofie Skrevet 23. september 2015 #8 Skrevet 23. september 2015 Barn merker veldig fort stemning, så hun trenger ikke ha sagt noe direkte.
AnonymBruker Skrevet 23. september 2015 #9 Skrevet 23. september 2015 Kanskje hun ikke har det så greit med et eller annet, og tar det ut på dere? Ja buhu stakkars dame.. Det er ikke synd i henne. Hun må lære seg å ikke la sine private problemer gå utover andre. Spesielt sine egne barn..!! Anonymous poster hash: 4eba1...959 1
QueenOfTheSidewalk Skrevet 23. september 2015 #10 Skrevet 23. september 2015 Hun har nok merket at barna heller vil bo hos faren og er derfor sur. 1
Sølvi88 Skrevet 23. september 2015 Forfatter #11 Skrevet 23. september 2015 Kan ikke mannen din snakke med henne? Få litt kommunikasjon på hva det er som plager henne, slik at dere kan få et fint og harmonisk samarbeid for barnas skyld. Det skal ikke være sånn at omsorgspersonen kniver og er ufine bare for sporten sin skyld. Ellers ser jeg for meg at hun er sur fordi barna kansje at gitt uttrykk for at de vil dra til pappa ol. Forstår det godt når stefaren er så sur. Her må de voksne skjerpe seg og smile mer og være positive. Det er de voksnes ansvar, sånn er det bare. De får skjerpe seg. Men du ikke begi deg ut på baksnakkingen og kniving selv. Fortsett å vær positiv du, la din mann ta opp problemene. Anonymous poster hash: b08ab...f78 Hun er ganske "sjef" ovenfor ham, hver gang han prøver å legge frem noe for henne så er hun avvisende. "Vi gjør det som jeg sa, fordi det er best". Han lar henne herse med ham, vil ikke lage krangel så han bare sier ok og ja. Jeg har aldri fått inntrykk av at barna har "kjent det" før nå som de har blitt reserverte. Vi har alltid vært venner med mor og stefar pga barna, jeg ha vært i bildet i snart to år. Mor har vært blid så lenge hun har fått vilja, både fra stefar og far. Jeg har ikke ment å lage noe bråk, men når unga vil til besteforeldrene ei helg så ser ikke jeg noe galt i å foreslå en helgetur uten barn, selv om det er barnehelg. Føler at mor er sur fordi hun ikke har "kontroll" over ham lenger. Men jeg vet ikke.. Håper virkelig ikke at hun har sakt noe fælt til barna..
Lou Salome Skrevet 23. september 2015 #12 Skrevet 23. september 2015 Jeg er veldig glad i stebarna mine, og de er veldig glade i meg. Vi bor ikke sammen, men er mye sammen når barna er hos far. Stort sett går dagene i lek og latter. Jeg har ingen barn selv, og har ingen dialog med mor, kun vanlig høflighet. Mor til barna har alltid vært hyggelig, men nå er hun ikke det lenger. Hun blander seg inn i alt vi gjør med barna/uten barna. Om barna vil til besteforeldre ei helg så får de lov til det, så tar vi voksne oss en bytur eller kjøretur osv. Da er mor på hugget med en gang, kjefter oss opp og ned. Sender den ene sinte meldingen etter den andre. Men kun sms. Snoker på facebook om hva vi driver med, bruker dette mot oss. Hun mener vi forsømmer barna. Barna har ytret flere ganger at de vil bo hos far på heltid og ikke vil til mor når hun skal hente. "Stefar er sur hele tiden" og stesøsken som bor hos mor og stefar på heltid tar for stor plass. Nå har barna begynt å være reservert mot meg når mor er i nærheten. Men aldri når mor ikke er der, da er det full galopp. Og jeg lurer på hvorfor det? Stesønn er 11 og stedatter er 6, 50/50 ordning. Eh, mor kjefter, snoker og mener dere forsømmer barna. Barna føler vel ikke for å støtte dere/deg i den konflikten, akkurat når mor er tilstede. Og siden du ser på dem som stebarna dine, selv om du ikke bor sammen med dem, og du tydelig er med på avgjørelser (lar dem dra til besteforeldre osv), er hun vel litt sur på det. Hva vil du egentlig vi skal kommentere på her?
Sølvi88 Skrevet 23. september 2015 Forfatter #13 Skrevet 23. september 2015 Barn merker veldig fort stemning, så hun trenger ikke ha sagt noe direkte. Jeg hilser og smiler som alltid til mor og stefar, de er litt kjølige tilbake, men jeg vil jo ikke tro at barna blir reservert fordi mor sier hei og ikke smiler.. Noe mer har jeg ikke å gjøre med mor og stefar. Smiler og hilser, that's it..
Sølvi88 Skrevet 23. september 2015 Forfatter #14 Skrevet 23. september 2015 Eh, mor kjefter, snoker og mener dere forsømmer barna. Barna føler vel ikke for å støtte dere/deg i den konflikten, akkurat når mor er tilstede. Og siden du ser på dem som stebarna dine, selv om du ikke bor sammen med dem, og du tydelig er med på avgjørelser (lar dem dra til besteforeldre osv), er hun vel litt sur på det. Hva vil du egentlig vi skal kommentere på her? Hvorfor barna er reservert når mor er i nærheten? Det er vel det eneste spørsmålet i innlegget.. Det er da ingen konflikt forran barna, det er meldinger som mor sender far. Med mindre mor har sakt dette til barna så vet ikke barna noen ting, vi har ikke dratt barna inn i kranglene. Det handler IKKE om å få støtte av barna, jeg vil ikke at de skal føle at de må være reservert mot meg forran mor. Og jeg lurer på hva som kan ha forårsaket at det har blitt sånn. Tydelig er med på avgjørelser? Hvilke avgjørelser? De får lov å dra til besteforeldra sine så ofte de vil, det er jo ingen avgjørelse å ta så lenge det passer for far og besteforeldre? Jeg har ingenting med avgjørelser som omhandler barna å gjøre. Les innlegget mitt en gang til.
Sølvi88 Skrevet 23. september 2015 Forfatter #15 Skrevet 23. september 2015 Og til dere som lurer så begynte min stesønn å kalle meg stemor først, da synes jeg det er greit å kalle de stebarn også. Jenta tenkte ikke så mye over det, men ble glad da hun hørte at jeg omtalte henne som stedatter. Da fortsatte jeg med det. Barna fikk tiden de trengte og tok meg inn i varmen. Er ikke det hva alle stemor-hatere her vil da? At barna skal få bestemme?
Sølvi88 Skrevet 23. september 2015 Forfatter #16 Skrevet 23. september 2015 Hun har nok merket at barna heller vil bo hos faren og er derfor sur. Hun hevder iherdig hver eneste gang hun er sur på oss at barna hadde fått det så mye bedre hos henne på fulltid. Far pleier da å si at han tror de har det ganske bra sånn det er nå. Men hun er uenig.
AnonymBruker Skrevet 23. september 2015 #17 Skrevet 23. september 2015 Og til dere som lurer så begynte min stesønn å kalle meg stemor først, da synes jeg det er greit å kalle de stebarn også. Jenta tenkte ikke så mye over det, men ble glad da hun hørte at jeg omtalte henne som stedatter. Da fortsatte jeg med det. Barna fikk tiden de trengte og tok meg inn i varmen. Er ikke det hva alle stemor-hatere her vil da? At barna skal få bestemme? Blås i haterene og ta heller til deg de gode rådene. Du skal også ha litt selvtillit, og stå på ditt med at ditt forslag om en alene helg er ok. For det er det. Mannen din må få seg litt ryggrad og snakke med henne. fortelle at nei, vi hadde planer om å reise vekk og hotellet er bestilt. Beklager det, men sånn var avtalen. om hun innser at hun kan styre livene deres så er det klart hun blir sur når hun ikke lenger får det, men det går seg til med kommunikasjon. Dere er voksne. alle er likeverdige så oppfør dere som likeverdige. Anonymous poster hash: b08ab...f78
AnonymBruker Skrevet 23. september 2015 #18 Skrevet 23. september 2015 Hun hevder iherdig hver eneste gang hun er sur på oss at barna hadde fått det så mye bedre hos henne på fulltid. Far pleier da å si at han tror de har det ganske bra sånn det er nå. Men hun er uenig. Det kan hun hevde, men det betyr ikke at hun har rett. Det er hun og mannen som må kommunisere her. Han må fortelle at ok, hvorfor føler du det? Og så kan han si at han som far ønsker å ha barna sånn og sånn. Feks ta møte med familievernkontoret og snakke ut. De må løse konfliktene sine mellom seg. Anonymous poster hash: b08ab...f78 1
AnonymBruker Skrevet 23. september 2015 #19 Skrevet 23. september 2015 Jeg skjønner ikke hvorfor du involverer deg så voldsomt i dette når du ikke bor sammen med dem engang. Du er ikke stemor. Du er kjæresten til far. Jeg synes ikke det er riktig at du lar barna kalle deg stemor. Du har ingen morsrolle overfor dem. Anonymous poster hash: bacaa...967
Sølvi88 Skrevet 23. september 2015 Forfatter #20 Skrevet 23. september 2015 Blås i haterene og ta heller til deg de gode rådene. Du skal også ha litt selvtillit, og stå på ditt med at ditt forslag om en alene helg er ok. For det er det. Mannen din må få seg litt ryggrad og snakke med henne. fortelle at nei, vi hadde planer om å reise vekk og hotellet er bestilt. Beklager det, men sånn var avtalen. om hun innser at hun kan styre livene deres så er det klart hun blir sur når hun ikke lenger får det, men det går seg til med kommunikasjon. Dere er voksne. alle er likeverdige så oppfør dere som likeverdige. Anonymous poster hash: b08ab...f78 Det er så mange av dem her bare, lett å la seg rive med Jeg vet at barna har det bra så selvtillit har jeg, god samvittighet og. Ja, far må få mer ryggrad men det er enklere sakt enn gjort. Han er utrolig dårlig til å "forsvare" seg eller argumentere for seg mot henne. Hun har underkua ham i så mange år at han er helt ødelagt, det er veldig trist. Men han kommer seg sakte men sikkert oppover. Jeg lar ikke barna eller mor stå i veien for planene jeg legger, litt tilpasninger så går det som regel. Enten barn med på tur eller barnevakt. Jeg føyer meg ikke etter mor, med mindre det er fornuftig. Men når far ikke er så flink til å prate er det ikke så lett å kommunisere med henne. Hun er rett og slett ikke villig til å høre på far. Hun skal bestemme.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå