Barn bestemme samvær?

[AnonymBruker]

Hm, lurer rett og slett på om barnet blir brukt i en "maktkamp" mellom mor og far. Far har ingenting imot å ta imot barnet når det ønsker seg hit, men nå når barnet vil til sin mor igjen, nekter nærmest far barnet å reise..

Anonymous poster hash: ff0b5...506

[ops2]

Snakk om å dra egne konklusjoner..

Var bare noen enkle spørsmål, men enkelte her har fokus på helt andre ting.

Stemor, tante, søster, hvem vet? Jeg hadde fortsatt stilt det samme spørsmålet.

Anonymous poster hash: ff0b5...506

Du er fars nye dame og irriterer deg over at planene du har lagt blir endret.   Og far kjøper mer enn 50% til barnet uten å få igjen fra mor? Penger han kunne brukt på deg og ting dere gjør sammen... som helgeturer uten barn. Skulle en søster eller tante ha interesse av om samværet er 40/60?

[AnonymBruker]

Samme om hun er stemor eller ikke. Jeg er mor og vi har 50/50. Vi har sett den tendensen du beskriver, og bestemt at det skal avtales om man ikke følger normalt samvær. Det vil si at barnet ikke kan reise til meg/til far fordi vi feks er uenige om noe hjemme.

Anonymous poster hash: 20e2d...baf

[Biloba]

Nei, mener ikke at barnet ikke skal være velkomment, men til syvende og sist hvor bra det er for h*n å styre med slike ting selv? Når det skjer endringer stort sett hver uke, må det vel være bedre å endre hele samværsplanen?

TsAnonymous poster hash: ff0b5...506

Det er bra hvis 8-åringen utnytter fleksibiliteten til sitt beste, og fordelingen mellom foreldrene blir noenlunde ivaretatt, og det er ok for foreldrene.

Det er ikke bra hvis han bruker friheten til å komme unna forpliktelser osv.

Her må foreldrene bare vurdere situasjonen fortløpende. Det er også et gode for de fleste voksne å ja en forutsigbar hverdag, og ikke minst at det er avklart til enhver tid hvem som har ansvaret for barnet. Ethvert bytte bør derfor klareres senest når det starter.

[Kattugla]

Jeg tenker at det er greit for alle å ha forutsigbarhet i hverdagen - både barn og voksne. Ikke slik at barnet ikke er velkomment, men at hvis barnet ønsker mer samvær med far/mor den ene uken så avtales det i forveien. Det er litt kjipt i lengden å aldri kunne lage planer fordi man vet aldri om man har barnet eller ikke.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er greit for alle å ha forutsigbarhet i hverdagen - både barn og voksne. Ikke slik at barnet ikke er velkomment, men at hvis barnet ønsker mer samvær med far/mor den ene uken så avtales det i forveien. Det er litt kjipt i lengden å aldri kunne lage planer fordi man vet aldri om man har barnet eller ikke.

Det er jo litt dette her jeg tenker på også, litt kjedelig å planlegge når man aldri vet for sikkert om det blir sånn eller slik.

Synes virkelig foreldrene kunne snakket mer sammen, og ikke "overlatt" ansvaret til 8-åringen..

Ts

Anonymous poster hash: ff0b5...506

[AnonymBruker]

Viss det er slik at barne ønsker mer tid i den ene hjemmet fremfor det andre bør man selvsagt høre etter som forelder. Når det er sagt så skal det innføres en avtale som skal holdes. Barnet kan fly mellom husene i ungdomstida.

Hadde dette vært mitt barn hadde jeg gått for 80/20, da jeg hadde mistenkt at det var ustabiliteten som er problemet ( har ikke tro på 50/50 i utgangspunktet). Hadde da latt barnet bli med å bestemme, og forklart tydelig at både mamma og pappa er like glad i barnet uansett hvor han/hun bor.

Anonymous poster hash: 090ac...941

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig at foreldrene iallfall snakker sammen hvis barnet ønsker å bli lenger. Her ble det mye rart. Far og mor hadde en avtale, og vi la planer etter det. Men når dagen kom for at ungene skulle til mor, kunne hun og ungene snakke sammen på telefon og komme til at joda ungene kunne godt være hos far noen dager til. 
Som regel gikk jo det bra, men av og til hadde vi lagt planer og skulle reise bort for eksempel. Og far måtte si at det ikke gikk akkurat da. Ungene ble lei seg og jeg tror de følte seg avvist. Noe som var vondt å se.
Derfor mener jeg at det er foreldrene som bør snakke sammen og ikke bare gå ut i fra at det er i orden for den andre.
Dette skjedde veldig ofte, mor var veldig ustabil i forhold til å holde avtaler, men fikk det alltid til å se ut som om far var problemet i forhold til ungene.
 

Anonymous poster hash: 3a3f4...1c6

[Sølvi88]

Ja, om det faktisk var foreldrene som snakket sammen. Men I dette tilfelle er det jo 8 åringen som styrer skuta, og jeg syns kanskje det er litt for mye ansvar, om jeg kan skrive det, for et barn?

I dette tilfelle er det nok litt slakkere i strikken hos far mtp oppdragelse o.l, i forhold til mor, så kanskje derfor så attraktivt å være der mer enn hos mor.

Ts

Anonymous poster hash: ff0b5...506

 

 

Hun bør vel holde seg til 50/50 om det er det som er avtalen. Barn er barn og voksne er voksne, de voksne skal avgjøre og tilrettelegge så barne har det best. Barnet vet ikke bestandig hva som er best for sin egen del. De tenker ikke like langsiktig og konsekvent som voksne.

Det går heller ikke bestandig å planlegge så mye om man aldri vet når man har barnet. Og selvfølgelig er det vondt for barnet om de voksne har planlakt noe og barnet dukker opp og kansje må bli kjørt til den andre foreldern fordi barnet rett og slett ikke kan være med på det de voksne har planlakt. Eller om man har planlakt noe og barne drar til den andre foreldern. Et barn trenger faste rammer og noe å forholde seg til. Et barn skal lære å stå på egne bein frem til det blir myndig, høyere alder = mer ansvar og flere valg. Et barn på 8 er etter min mening ganske avhengig av at de voksne fører ann.

[AnonymBruker]

Hun bør vel holde seg til 50/50 om det er det som er avtalen. Barn er barn og voksne er voksne, de voksne skal avgjøre og tilrettelegge så barne har det best. Barnet vet ikke bestandig hva som er best for sin egen del. De tenker ikke like langsiktig og konsekvent som voksne.

Det går heller ikke bestandig å planlegge så mye om man aldri vet når man har barnet. Og selvfølgelig er det vondt for barnet om de voksne har planlakt noe og barnet dukker opp og kansje må bli kjørt til den andre foreldern fordi barnet rett og slett ikke kan være med på det de voksne har planlakt. Eller om man har planlakt noe og barne drar til den andre foreldern. Et barn trenger faste rammer og noe å forholde seg til. Et barn skal lære å stå på egne bein frem til det blir myndig, høyere alder = mer ansvar og flere valg. Et barn på 8 er etter min mening ganske avhengig av at de voksne fører ann.

Det er vel det som er problemet, mangel på voksne som tar føringen. Kan vel ofte tyde på at de ikke tenker på barnets beste, men sitt eget.

Ts

Anonymous poster hash: ff0b5...506

[Sølvi88]

Det er vel det som er problemet, mangel på voksne som tar føringen. Kan vel ofte tyde på at de ikke tenker på barnets beste, men sitt eget.

Ts

Anonymous poster hash: ff0b5...506

Ja jeg er enig med deg, "det er mye enklere å la være å gripe inn".. "Det går jo sånn det er nå.."

 

Det er ikke meningen at det skal være sånn i og med at dere har 50/50, så noe bør gjøres. Men jeg vet ærlig talt ikke hva. Det eneste du kan er vel å prate med far om dette, hjelper ikke det så er det vel sånn han vil ha det/han gidder ikke gjøre noe med det og hva du mener betyr ikke like mye. Men uansett har ikke barnet vondt av å holde seg til 50/50. Hun må bare lære dette. Så du er ikke den slemme stemoren.

[AnonymBruker]

Ja jeg er enig med deg, "det er mye enklere å la være å gripe inn".. "Det går jo sånn det er nå.."

Det er ikke meningen at det skal være sånn i og med at dere har 50/50, så noe bør gjøres. Men jeg vet ærlig talt ikke hva. Det eneste du kan er vel å prate med far om dette, hjelper ikke det så er det vel sånn han vil ha det/han gidder ikke gjøre noe med det og hva du mener betyr ikke like mye. Men uansett har ikke barnet vondt av å holde seg til 50/50. Hun må bare lære dette. Så du er ikke den slemme stemoren.

Det går jo som regel i fars favør, så ikke sikkert han vil gjøre stort med det. Men igjen, det blir jo en veldig uforutsigbar hverdag for alle.. Må nok ta en prat med han.

Ts

Anonymous poster hash: ff0b5...506

[Sølvi88]

Gjør det Lykke til!